Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  12 854
Halla Freakers! Jeg er en ung mann som har drevet med forskjellige rusmidler, jeg begynnte i 14års alderen med weed, da var det morro,avslappende,spennende og jeg fikk en god euforisk følelse.
Et år senere begynnte jeg med molly og psykedelika som lsd og shrooms. Så gikk det over til xanax,rivo og speed noen år etter.
Jeg drev vel med speed og benzo i et år tilsammen, så etter å ha vært våken noen dager for mye av speeden, så havna jeg i en tung psykose, hallusinasjoner,vrangforestillinger,masse paranoia, benzo abstinenser som panikkanfall. Dette varte vel i 2uker og jeg ble innlagt på psykiatri i to uker. Men hovedpoenget mitt med tråden er dette, de få gangene jeg har røyka etter psykosen, så har det vært en jævlig opplevelse, veldig grov panikkanfall under nesten hele weed rusen altså 2-3 timer + masse unødvendig paranoia. Jeg bare lå i senga i 2-3 timer og hadde panikkanfall og hele kroppen rista og hjertet var hoppa nesten oppi halsen. Jeg syns det er trist fordi jeg hadde masse gode opplevelser med weed før psykosen. Så jeg lurer på om noen har samme erfaring eller noen tips! Takk
Alge faen!
Alge's Avatar
tips? ja legg alle rusmidler på hylla i mange år. Om du vil prøve deg igjen med weed etter det så begynn med bitte små korn i en røyk.
Jeg har samme erfaring til en viss grad, får skyhøy puls og hjertet er i ferd med å sprenge eller bare slutte å slå. Like overrasket at jeg overlever hver gang. Kan ofte røyke uproblematisk med litt alkohol innabords, har hørt mange som må bruke benzo for å få en grei opplevelse med røykings etter de har utviklet panikkangst under rusen. Usunn vei å gå..

Mitt tips? Slutt =)
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
Administrator
Jeg sluttet også å like weed med årene, og egentlig cannabis generelt, med visse sjeldne unntak. Det er ikke noe jeg er trist for. Før syntes jeg livet var bedre med cannabis, nå synes jeg det er bedre uten. Da er jeg bare glad for å velge det alternativet som er best for meg. Jeg har hatt min andel moro med den planten, men akkurat som med andre relasjoner i livet, så kan det nå et metningspunkt. Ingen vits å dvele ved det. Bedre å være glad for de positive effektene man kan oppleve når man gir slipp på en slik tilknytning.
Har ikke opplevd psykose slik som du, men opplevde selv at det kom en dag hvor røykings kun påførte angst og negative tanker.

For min del handlet det om at jeg hadde røyka meg inn i en haug med problemer. Inkasso, arbeidsledighet, mangel på rutine og problemer med å opprettholde relasjoner.

Piller og tjall er helt fantastiske verktøy hvis du vil lukke øya for problemene som stadig hoper seg opp. Det er jo selvsagt ikke sånn at folk våkner en dag og finner ut at dette er noe de vil, men hvis du først har brukt tjall og/eller piller for å overdøve et problem, så kan det bli vanskelig å skulle takle motgang uten å i det minste vurdere lindring med rus.

Nå er det jo sånn med tjall at man blir innrøyka etter en stund, og for min del er det kun mulig å lure seg sjøl da jeg har nådd dette punktet. Har jeg ikke røyka på noen uker, så kan jeg være helt sikker på at neste bønne vil hente frem alle problemer jeg evt har gjemt bort i mellomtiden. Det kommer ofte ikke frem på en konkret måte heller. Det kan eksempelvis være at jeg får en forferdelig angst som jeg ikke klarer å finne opphavet til, eller at selvbildet mitt blir skremmende dårlig.

Jeg har vært gjennom det opplegget her maaange ganger. Nå er jeg på en pause igjen, en pause som etter planen skal vare frem til jeg har fått fiksa dritten min. Jeg VET at en eventuell bønne før dette kun vil gi meg en kjip opplevelse, men hvis jeg holder røykinga gående i noen dager så forsvinner stort sett den verste angsten og de verste tankene. En lettvint men også destruktiv løsning. Når det kommer til rus og psykiske vansker, så er alltid de beste valgene også de vanskeligste.

Hvilket valg tenker du og ta?
Sist endret av subscribe; 1 uke siden kl. 00:25.
Trådstarter
3 1
Sitat av subscribe Vis innlegg
Har ikke opplevd psykose slik som du, men opplevde selv at det kom en dag hvor røykings kun påførte angst og negative tanker.

For min del handlet det om at jeg hadde røyka meg inn i en haug med problemer. Inkasso, arbeidsledighet, mangel på rutine og problemer med å opprettholde relasjoner.

Piller og tjall er helt fantastiske verktøy hvis du vil lukke øya for problemene som stadig hoper seg opp. Det er jo selvsagt ikke sånn at folk våkner en dag og finner ut at dette er noe de vil, men hvis du først har brukt tjall og/eller piller for å overdøve et problem, så kan det bli vanskelig å skulle takle motgang uten å i det minste vurdere lindring med rus.

Nå er det jo sånn med tjall at man blir innrøyka etter en stund, og for min del er det kun mulig å lure seg sjøl da jeg har nådd dette punktet. Har jeg ikke røyka på noen uker, så kan jeg være helt sikker på at neste bønne vil hente frem alle problemer jeg evt har gjemt bort i mellomtiden. Det kommer ofte ikke frem på en konkret måte heller. Det kan eksempelvis være at jeg får en forferdelig angst som jeg ikke klarer å finne opphavet til, eller at selvbildet mitt blir skremmende dårlig.

Jeg har vært gjennom det opplegget her maaange ganger. Nå er jeg på en pause igjen, en pause som etter planen skal vare frem til jeg har fått fiksa dritten min. Jeg VET at en eventuell bønne før dette kun vil gi meg en kjip opplevelse, men hvis jeg holder røykinga gående i noen dager så forsvinner stort sett den verste angsten og de verste tankene. En lettvint men også destruktiv løsning. Når det kommer til rus og psykiske vansker, så er alltid de beste valgene også de vanskeligste.

Hvilket valg tenker du og ta?
Vis hele sitatet...
Jeg har vært clean fra piller over et år nå, tenker å fortsette sånn, jeg tenker at jeg også skal bare legge hasjen på hylla også. Jeg gidder ikke å gå den veien igjen med piller for å takle livet bedre. Jeg har kuttet ut alle venner fra rusmiljøet og det blir jævlig ensomt til tider. Derfor jeg savner weeden og det sosiale rundt det. Men jeg gidder ikke å gjøre det mer. Det er ikke noe vits for meg å røyke når det bare blir en jævlig opplevelse hver gang. Og jeg er fortsatt ung og har en del ting å få på plass etter å ha kasta bort noen år i ungdomstida til rus
Sist endret av Fuxurious; 1 uke siden kl. 00:40.
Jeg har ikke opplevd noe psykose, men går likevel igjennom noe veldig lignende. Som subscribe skriver, så datt jeg ut av mange av mine rutiner, isolerte meg, sluttet å være i aktivitet, ikke noe jobb eller skole og jeg bestilte altfor mye pizza haha. Hverdagen var kaos rett og slett. Jeg fortsatte å røyke til tross for alt dette og gradvis så ble høyene mine verre. Jeg opplevde kramper i føttene til å begynne med og litt generell angst.

Det tippa helt over etter at jeg tok 2C-B sammen med weed. 2C-B trippen var ikke noe særlig å skryte av. Jeg kjeda meg, var litt anspent og følte ikke at jeg fikk den effekten jeg ville ha. Så jeg røyka litt weed i håp om at det kom til å få meg til et godt stadie som jeg har opplevd gang på gang tidligere. Det jeg ikke tenkte igjennom var hvordan livet mitt hadde blitt og hvordan rus påvirket meg negativt pga situasjonen der og da. Jeg fikk mitt aller første panikk anfall og trødde rett og slett at jeg hadde et hjerte infarkt. Det varte i 6 timer med kramper i hele kroppen og en stikkende følelse i hjertet som om noen hadde stukket meg med en kniv.

Det påvirket meg ikke så mye i etterkant heldigvis så jeg la det hele under teppet. Livet fortsatte som vanlig og alt var bra. Så hvorfor ikke ta litt LSD 2 uker senere og heller droppe weeden helt? Det samme skjedde igjen, bare mye mer intenst og med en varighet på hele 20 timer før jeg falt sammen av utmattelse. Etter dette, så hadde jeg daglige panikk anfall og var redd for at jeg kom til å dø når som helst. Fikk til og med panikk anfall når jeg sov og hadde helt forferdelig mareritt.

Heldigvis så ga panikk anfallene seg etterhvert men det tok rundt et halvt år før de sluttet å komme. Jeg prøvde også å røyke iløpet av det halv året men det var ikke noe gøy så den ideen droppa jeg fort. Fikk bare angst og anfall. Jeg prøvde igjen når den verste angsten hadde gitt seg når jeg var edru, bare i mindre doser. Angsten var der fortsatt men den var tolererbar. Den kom hardt tilbake om jeg tok for mye da.

Det som har funket for meg er å rett og slett fortsette å røyke i små doser sånn at hjernen forstår at det ikke er noe å være redd for. Det har funket det men angsten er ikke helt borte. Jeg tenker også til meg selv at det kanskje ikke er det lureste å jobbe seg inn igjen heller, hvertfall ikke enda. Som subscribe også sa, så føler jeg at det ville vært ganske destruktivt å fortsette å røyke når det er så mange uløste problemer i livet mitt.

Dine opplevelser på psykadeliske rusmidler kommer alltid til å gjenspeile ditt edru liv. Har du angst, så kan du banne på at alt fra weed til LSD kommer til å forsterke det til ekstreme grader. Den eneste måten du kan løse det på er å ta en ordentlig good look på hvordan livet ditt er og fikse det du ikke liker med det. Du kan kanskje røyke deg inn i det igjen uten å fikse noe som helst men jeg ville gjetta at det er en veldig midlertidig løsning. Så lenge problemene er der, så er det alltid en sjanse for at du får en veldig dårlig opplevelse på rus.
Sist endret av Raging Vlad; 1 uke siden kl. 00:54.
Samme greia det går i her. Har ikke lenger kontakt med røykenettverket. Det er jævlig krevende å skaffe streite venner, som i tillegg skal være givende å omgåes. For en som har sittet bortgjemt i hasjtåka i mange år, vil det gjerne virke totalt døft å gjøre "normale" ting som cafébesøk. Det aller meste kan faktisk være kjedelig i forhold, slik er det i det minste for meg og mange jeg kjenner.

En overgang til et liv uten daglig røyking er krevende og sjeldent gjort over natta. Det er ikke uten grunn at trening er en aktivitet som alltid foreslås til folk på vei ut av rus. I tillegg til helsegevinsten er det også en fantastisk mulighet til å treffe andre folk.

Hvis du er arbeidsfør(men uten jobb eller skoleplass), så er det bare en ting å gjøre. Økonomisk trygghet er viktig, men enda mer grunnleggende er det å ha en grunn til å stå opp om morgen, samt å føle at man bidrar til noe.

Det innlegget her utviklet seg til å ta med flere problemer som du ikke har nevnt. Hvis du er i jobb eller trener aktivt, så kan du bare se borti fra det. Snakket vel kanskje mer til meg selv enn til deg
Sist endret av subscribe; 1 uke siden kl. 01:03.
Trådstarter
3 1
Sitat av subscribe Vis innlegg
Samme greia det går i her. Har ikke lenger kontakt med røykenettverket. Det er jævlig krevende å skaffe streite venner, som i tillegg skal være givende å omgåes. For en som har sittet bortgjemt i hasjtåka i mange år, vil det gjerne virke totalt døft å gjøre "normale" ting som cafébesøk. Det aller meste kan faktisk være kjedelig i forhold, slik er det i det minste for meg og mange jeg kjenner.

En overgang til et liv uten daglig røyking er krevende og sjeldent gjort over natta. Det er ikke uten grunn at trening er en aktivitet som alltid foreslås til folk på vei ut av rus. I tillegg til helsegevinsten er det også en fantastisk mulighet til å treffe andre folk.

Hvis du er arbeidsfør(men uten jobb eller skoleplass), så er det bare en ting å gjøre. Økonomisk trygghet er viktig, men enda mer grunnleggende er det å ha en grunn til å stå opp om morgen, samt å føle at man bidrar til noe.

Det innlegget her utviklet seg til å ta med flere problemer som du ikke har nevnt. Hvis du er i jobb eller trener aktivt, så kan du bare se borti fra det. Snakket vel kanskje mer til meg selv enn til deg
Vis hele sitatet...
Ja det er det! Normale ting som cafebesøk og dra på kino med gutta, alt det virker så kjedelig. Jeg trener ikke regelmessig men har abonnement på treningssenter, har bare vært lat i det siste haha jeg jobber ikke fortiden og går heller ikke på skole. Jeg tenker at felles interesser er det som former vennskap og før var det rusen for meg og gutta, og nå som jeg ikke ruser meg lenger så må jeg bare finne meg noe nytt. Sliter med sosial angst og, må nok bare få ræva ut og møte folk og prøve ut nye ting ellers kommer jeg ikke noen vei i livet.
Sluttet etter 10 år med daglig røyking, var mye deprimert og smålig paranoid. Har holdt meg vekk fra hasj over 1 år nå.

Det som hjalp meg var å finne nye hobbyer, klatring og paragliding. Da får eg en liten rus i form av ekstremsport og det er også store miljø der det er lett å komme i kontakt med folk.

Det er rart hvor fort man knytter seg til andre som har samme hobby å lidenskap.

Er som regel ikke de mest A4 personene som holder på med ekstremsport heller
Anonym bruker
"Overrasket Lindorm"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har til dags dato ALDRI hatt en positiv opplevelse på hasj, ser ikke va folk ser i det. Så sløv at jeg ikke orker å lene meg forover for å drikke en slurk cola en gang. Og andre ganger angst.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har til dags dato ALDRI hatt en positiv opplevelse på hasj, ser ikke va folk ser i det. Så sløv at jeg ikke orker å lene meg forover for å drikke en slurk cola en gang. Og andre ganger angst.
Vis hele sitatet...
Prøv noen ganger til, så skal du se at du kommer over kneika! Den første agurken i analen er aldri deilig den heller

Ikke noe dvele med, som Mentalmelt sier.
Anonym bruker
"Rik Svin"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Samme erfaring, måtte slutte helt. Savner mye hygge fjern men det veier ikke opp for de jævlige psykosene og vrangforestillingene