Sitat av
optimus111
Er ingen lege, men har jobbet med ioniserende stråling de siste 10+ årene. Kildene jeg jobber med er hovedsaklig bestrålt naturlig uran og medfølgende isotoper. Så jeg er meget klar over den potensielle skaden. Tror nok du må opp i noe mer enn en ert og for å komme ned på sekund nivå. Men føler det sporer av igjen.
Du tror.
Problemet er at radioaktivitet er komplisert, og at stoffenes konsentrasjoner og halveringstider kan variere med mange størrelsesordner, noe som kan gi radikalt forskjellige scenarier. Det som er gyldig i din arbeidshverdag er ikke nødvendigvis gyldig hos andre. Du sier du jobber med transuraner og påfølkgende datternuklider. Da snakker vi om halveringstider fra noen dager og opp til mange hundre tusen år. Da skal du ha ganske store mengder på samme sted før du får stråledoser av betydning, det er jeg helt enig i. Men hva med det som skjer inni reaktoren da? Desintegrasjonskjedene til fisjonsproduktene kan være temmelig spenstige saker! Så spenstig at i tar steget over i en helt annen verden hva strålevern angår, og det vet du godt.
Så, la meg bevise at du kan lage en radioemitter på størrelse med en ert som gir en dødelig stråledose i løpet av sekunder. Vi kan for eksempel ta utgangspunkt en veldig velkjent og mye brukt isotop fra sykehusene:
18F. Her er ingen kompliserte desintegrasjonskjeder å forholde seg til; den henfaller til
18O hovedsaklig ved å emittere et positron på 0.6MeV som igjen gir to gammakvant på 0.511MeV ved anihilasjon (i tillegg har vi omlag 3% EC ved 1.6MeV, men la oss holde det enkelt). Det er hverken særlig kort halveringstid eller spesielt kraftig stråling til betaemmisjon å være. La oss binde det radioaktive fluoridet til lithium. Saltet LiF har en tetthet på 2.64g/cm^3. Med
18F får vi en molar masse på 24.9g/mol, noe som igjen gir oss ca. 0.1mol fluoridioner per kubikkcentimeter. La oss for enkelhetens skyld si at erta vår har et volum på en kvart kubikkcentimeter, så har vi et førtiendedels mol
18F å forholde oss til. Aktiviteten til denne kilden blir da halvannen exabequerel. Jeg skal ærlig innrømme at dette er slike tall som jeg har problemer med å oversette til medisinsk relevans, men jeg tror vi kan enes om at dette er i FUCK NO!-territoriet? Til sammenligning kan jeg nevne at en vanlig produksjonssyklotron klarer neppe å levere mer enn 150-250GBq per target før du når metningspunktet, så det å faktisk lage til en slik er ville bli en utfordring, men mulig. Dagsproduksjonen tiltenkt et gjennomsnittelig norsk PET-senter er imidlertid mer enn nok til å være farlig, og på saltform som over snakker vi da om en førti-femti nanogram. Det er ikke de helt store mengdene, men det er altså mer enn nok til at man bør utvise forsiktighet. For de som jobber med isotoper som veldig kort halveringstid - sekunder og ned - så er også nanogram ofte utenkelig store mengder. Det eneste verneutstyret du derimot trenger for å flytte en klump utarma uran på tredve kilo er vel egentlig vernesko; aktiviteten er nesten ubetydelig.
Dette er kanskje lkett å betrakte som en avsporing. Men jeg anser det likevel som relevant. Du påberoper deg en ekspertise fordi du jobber med radioaktivitet, men også du går tydeligvis i surr når du må forholde deg til flere tall av ulike størrelsesordner. Det er imidlertid hele cruxet ved el-overfølsomhet. Både når det kommer til feltstyrker og energi og alt det der, men også når vi ser på statistikken. Du henger deg for eksempel opp i vagheter som at hvorvidt det eksisterer en statistisk signifikant økning i kreftfaren eller ei ikke er utvetydig tilbakevist. Men det er for alle praktiske formål nitpicking over ubetydelige detaljer. Igjen, la oss ta et enkelt eksempel med fine og rudne tall. Anta at det eksisterer en kreftform som rammer en person av to hundre tusen årlig. Anta videre at du utfører handlinger som dobler sjansene dine for å få denne kreftformen. Vel, da er sjansen din én til hundre tusen, da. Statistisk signifikant, ja. Av betydning for hvorvidt du bør endre adferdsmønster eller ikke? Ikke i min bok, i alle fall. Så, hvis vi tar utgangspunkt i absolutt worst case fra de overnevnte studiene, hva snakker vi om da? Ti ekstra mennesker i året? Mindre?