Hei Freaks!

Jeg har valgt å bli rusfri og er på utkikk etter generelle tips/erfaring
samt litterære kilder som kan hjelpe meg å takle den virkeligheten jeg vil møte hvis(feil) NÅR all dritten er ute av systemet.

Jeg tenker mest på bøker / filmer som omhandler temaene:
- mental styrke
- endring av negative tankemønstre
- hjelp til selvhjelp etc.
- meditering


Jeg trenger ikke forslag til aktiviteter å fylle tiden med fordi jeg har allerede alt for mye å gjøre.

Hvis du vil vite mer så kan du lese videre.


Jeg har full jobb, hus, kone og en sønn på 3 år pluss at jeg eier ett firma som jeg drifter selv på kveldstid.
Problemet er at alt dette egentlig bare er ett luftslott jeg har bygget rundt mitt eget rusmisbruk ( for det meste alkohol og amfetamin).

Jeg har på en måte vært på fjelltur, IKKE hørt på erfarne fjellfolk, rota rundt i tåka i snart 15 år.(jeg er nå i begynnelsen av 30 åra)
Nylig ble jeg løftet opp av tåka under en 2-cb tur og står nå på toppen og ser ned i tåkeheimen. Jeg ser bilder av meg og sønnen min som henger på veggen hos mine foreldre hvor jeg er rusa på samtlige bilder - inkludert den dagen han ble født.

Jeg vil ikke at sønn min skal vokse opp og huske pappaen sin som en egoistisk alkoholisert narkis som ikke engang klarte å bli 40 år gammel. Derfor har jeg valgt å slutte. Jeg skal ned fra fjellheimen for alltid og tar all den hjelpen jeg kan få - inkludert kart og kompass ( nok metaforer nå )

Forrige torsdag startet jeg på antabus i samråd med min fastlege og i går gikk jeg tom for amfetamin. Jeg er livredd for hva som venter meg de neste ukene - månedene - årene men det finnes ingen alternativ.

Hvis du har lest så langt har du fått med deg min aller siste speed monolog.

Jeg setter pris på alle tips jeg kan få.

Det som er den store og ofte eneste motivasjonen, er familien. Tenk på dem hver gang du føler en trang til å ruse deg.

Det er bra at du har mye å gjøre, det gir mindre tid til å kjenne på savnet etter rusen.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vær tålmodig, 15 år med rus og flukt fra følelser er ikke fikset på et par måneder, na\aa er og noe som passer for noen.
Antabus funker for noen, ta deg et par runder b12 og begynn å tren hvis du har tid, det er med på å rette opp i den kjemiske ubalansen i topplokket ditt.
Kosthold er og veldig undervurdert, spis sunt og variert, få i deg vitaminer og riktige fettsyrer.

Trening-lagsport- ekstremsport er en løsning jeg ha sett funke for mange, da får man kicket sitt pluss mestringsfølelse, mye bedre en rus i mitt tilfelle ihvertfall.

Tenk som så ; De er såpass heldig at de har legio med muligheter ;

Gjør det selv-ish - i samråd med lege. Mange har funnet ut at utvidede urinprøver kan være en hindrende faktor i å ruse seg på ny (jeg turte ikke røke tjall når jeg fikk Temgesic som sub-nedtrapping av legen, var redd jeg ville miste Temgesicen om jeg hadde fått positive utslag gjentatte ganger.

Som nevnt over ; Familie. De kan være utroige støttespillere sålenge du forteller de sannheten-ish. (Man måå ikke si til svigers at man har injisert Heroin i sin fortid bare fordi man kan - en kan si at "jeg har hatt en trøblete fortid, og snublet etpar ganger" - hvis De har sprukket)

Å pynte litt på sannheten er bare bra, rusen, miljøet, de følelsene når man når sin personlige bunn - de er fryktelige. Og slikt trenger ikke svigermor, eller svigerlillesøstrene mine/dine å høre om.
Rusen er vel og bra den, og alt som følger med ; Ikke like bra

Lege var vi innom, De har antabus for alkoholen, og la meg spørre ; Er de av typen selv-diagnostisert ADHD-person, eller liker De bare amf ? Førstnevnte, isåfall skulle det være noenlunde greit å få substutisjon ; Ritalin/Conserta/Equasym, eller Metamine (5mg ren deksamfetamin) - de "verste" tilfellene av bokstaver, OG de som får enorme bivirkninger på de førstnevnte, får før eller senere tilbud om Metamine og/eller Lisdeksamfetamin.
Dette var _kun_ hvis De vil ha det fra legen istedet (substitusjon), hvitmale bruket - evt. få det ned på kontrollert nivå før en evt. trapper ned rolig.

Lege kan også få Dem inn i lavterskeltilbud på den lokale Voksenpsykiatriske institusjonen (kommunepsykiatri er etter min erfaring mindre formell og firkantede enn Vop som bonus, de kan hjelpe en med praktiske greier i tillegg til å ha noen å snakke med.)
Pluss enkle ting som å sjekke at kroppen din har det den trenger av vitaminer&mineraler - at alt er vel med kroppen, fikses det som fikses kan.


Finally, last resort ; Rehab.
Alle som ruser seg nok til at det dominerer hverdagen har før eller siden tenkt tanken om å legge seg inn, men det er noe med å miste bestekameraten sin, rusen - frivillig, som etter min mening gjør at folk venter for lenge med å legge seg inn.

Nå skriver jeg litt generelt her, og litt til trådstarter - det virka ikke som TS hang på gatene og pantet flasker akkurat Som vil si at man prøver lavterskel-tilbud/familie/yoga/trening - ALT annet enn rehab før man tenker videre.
Ikke fordi rehab ikke er bra, bevares - det er bare det enorme stigmaet som følger med....

ALLE vet det, alle lurer på om en blir å sprekke, alle behandler en rart/unnvikende/ekstra kjærlig. Og hvis TS har det de på Sigma Nord kaller en "fasade å opprettholde" (not my words btw) så anbefaler jeg alt annet enn rehab til å begynne med.
Min erfaring, tror ikke den dekker hele Norge, hehe, men noe jeg har observert på de 3 offentlige, og den _ene_ private behandlingen jeg var på ; De offentlige mener så utrolig vel, men kjenner ikke de følelsene, det suget, de stormene som kommer når man er på, av, oppe, nede - uten.....

På de 3 offentlige, så var det fullt opp av det jeg kaller "sosionom-troll" (velmenende faktisk) - som har utrolig mye teoretisk kunnskap, og et hjerte av gull, men ; Det nytter lite når en sitter å skriker mens en river seg i håret og er på tur å skrive seg ut fordi en ikke er kompatibel med de som jobber der...

Da var Sigma Nord utrolig mye bedre, 12-trinn og "hjernevask" hele veien, og likevel ; Det fungerer, for etter 10 år i "miljøet"/rusen, så trenger man en kraftig skrubb oppe i hodet
Anyway, de som jobbet der var 90% tidligere rusavhengige - og de VISSTE hva man snakket om når man fortalte hvordan man hadde det. Prinsipielt forskjellig også (virket det som) ; De offentlige var mest opptatt av at man kom til å overleve, og forventet ingen deltakelse når det var snakk om "behandling" - da var det mer intenst på Sigma å snakke om følselsene sine blant 25 andre totalt fremmede rusavhengige flere ganger om dagen.....

Og jeg beklager for evt. skriveleifer og setningsefeil da jeg er på tur ut døra, og koffeinmonologen min er på tur å avsluttes

Lykke til - dette får De til

Dette her er veldig nært opp mot det kognitiv terapi har som mål. Nå har jeg ingen erfaring med å bruke kognitiv terapi mot avhengihet, men har brukt det mye for angst og depresjon. Kort fortalt går det ut på gjøre seg selv mer oppmerksom på hvilke tanker du har og hvor de stammer fra. Har desverre ingen konkret bok å anbefale, men jeg tenker at hvis du søker litt rundt etter bøker om kognitiv terapi så finner du nok en laget for oss lekfolk som kanskje kan gi deg litt innsikt. Cognitive behaioural therapy er uttrykket på engelsk hvis du sliter med å finne noe på norsk

meditasjon: hvis du har netflix se "awake", den handler om en yogi. hvis du synes filmen/dokumentaren er bra så burde du lese "en yogis selvbiografi". han er mitt idol og han hjelper meg daglig, sinnssykt (friskt) inspirerende sjel

Russel brand sin bok "revolution" er en grei lesning/audiobook, som har vært gjennom rus problematikk. Passer kanskje ikke det inlegget her

Få konen din til å dosere Antabus til deg, det er til stor hjelp. Jeg gikk på ca 2-3 bokser før jeg hadde vilje nok til å holde meg totalt edru. Og aldri unn deg en øl, dette vil bare eskalere.


Amf vet jeg ikke.

Se på Jeg mot Meg på NRK.
Det ga meg mye.

For min del var det å klare å fortså og gjenkjenne mine automatiske tankemønstre. Alle tankene mine var så utomatisert at jeg visste nesten ikke hva jeg selv holdt på med. Men når jeg tillot meg å kjenne på mine vonde følelser,hvilken tanke og følelse som fikk meg til å ha lyst til å ruse meg, da klarte jeg å snu. Ikke handle på første tanke! Sett deg ned, tenk på hvorfor du vil ruse deg, tenk kosekvenser.

Dette har hjulpet meg til å være rusfri i 3 år nå.

Sykt stort av deg. Jeg ønsker deg masse hell og lykke med dette! Les deg opp på "Basic brain chemestry" så vil du kunne kjenne på enkelte følelser og forstå hva som skaper det, koble det til slutten og motivere deg med at det gir seg snart. Som sagt lykke til, familien er det viktigste

Hei! Flott at du manner deg opp! Har vært der selv med 3 barn, hus og jobb. Av bøker vil jeg anbefale "in the realm of hungry ghosts" av Gabor Matè. Leste at 2c-b gav deg denne innsikten (eller gav ditt indre, rom til å vise deg det). For meg var det psilocybin/sopp. Ser ikke på psilocybin som narkotika. Bruker det fremdeles noen ganger i året som et hjelpemiddel for å forstå meg selv og eksistensen.
Lykke til videre!

Ps: Ikke straff deg selv om du sprekker. Finn tilbake til verdiene du verdsetter og begynn på nytt. Vi vil alltid møte motstand.

Hei folkens! Takk for mange fine svar! Det har tatt mye lengre tid for meg å svare enn det jeg hadde planlagt fordi jeg rett og slett ikke har klart å huske hvilken epost jeg hadde laget kontoen med. (blir mange eposter etterhvert) Som takk for mange svar vil jeg oppdater litt om dagens situasjon..

Det som skjedde var at jeg begynte på antabus 7.Juli og jeg slutta meg amfetamin alkohol hasj og dataspilling. Dette var i starten av ferien min så jeg fikk en utrolig deilig ferie sammen med kone og barn. Jeg sluttet til og med med nicotin ( røyk og oliver twist) - noe som jeg fortsatt klarer og holde til en hvis grad. Det som gikk opp for meg etter 40-50 dager rusfri er at jeg klarer meg fint - helt til jeg tar en joint og får lyst på nicotin. Jeg ble lovet en ruskonsulent som aldri ringte og ting balla seg på. Det skal nevnes at jeg har hatt god tilgang til syre (2c-b) og 50 dager gir mye perspektiv så jeg gikk til legen og krevde utredning for ADD.

Status nå er at jeg venter på utredning - har gitt bort 2-cb'n og håper ruskonsulenten holder meg i skinnet til jeg får utredningen.

Konklusjon: Det jeg fikk uta av denne "slutten " er at jeg 99% sikkert har ADD og at jeg skal på utredning - før den tid må jeg bare prøve å holde meg i skinnet ( jeg har fortsatt ikke smakt amfetamin )

Veldig spent på dette med add.
Er det diagnosen som er grunnen til rusmisbruket, eller er symptomene på add et resultat av rusmisbruket.

Sitter litt i samme båt....