Hei. Har lest på forumet her i mange år uten og kommentere, lage en bruker eller noen form for kontakt. Ser her at mange har vært i like situasjoner som meg selv om historien min er unik, så har det gått bra med dere. Håpet mitt er at jeg en dag skal få tilbake det jeg har hatt og livet jeg har hatt. Jeg trenger en plass å skrive noe ned, men vil forbli anonym. Noen historier blir veldig personlige samtidig som jeg må skjule noen detaljer i fare for å bli avslørt.

Lang historie kort, jeg er en taper i midten av 20 årene som har vært på bunn i ca ett år. Har herjet rundt med rus de siste 6 årene til forskjellig grad. Det er enklere å si at jeg har prøvd stort sett alt bortsett fra heroin og andre injeksjoner enn å nevne alt jeg har prøvd. Jeg gikk fra å ha røykt 2 gang tidligere i mitt liv til å ha prøvd xanax, molly, LSD, sopp, DMT, ritalin, hasj, dabs, cola, speed, salvia, percs, steroider osv i løpet av 4 mnd når jeg flyttet til utlandet.

Jeg bodde og studerte på samme plass i mange år. Ting gikk jævlig bra. Hadde fet jobb, plugga grønt til gutta, fikk alle de fineste damene, penger var aldri et problem. Morningen startet alltid med bongen, før det var en 2 timers tur på gymmen hver dag. En normal uke bestod av 10-20 drinker 4-5dager i uken, steroider hver tredje/fjerde dag, 30g grønt i uka og alt etter hvilken helg det var enten cola, molly, lsd, sopp som kunne bli blandet på kryss og tvers alt ettersom hvem som var der og hva settingen var. Primært ble det cola og grønt. Masse cola og grønt. Dette var helt normalt i min sirkel, og alle vennene mine var velstående og kunne enkelt finansiere sitt rusmisbruk som varierte fra grad til grad på alle mine kamerater. Noen var verre, andre mye mildere. Jeg var ekstrem men ikke den verste.

Til tross mitt heftige program, så gikk ting veldig bra. Fikk toppkarakterer på skolen, damer var som sagt aldri noe problem. Var også topptrent, ute hver kveld det skjedde noe, hadde alltid penger. Det var rett og slett for enkelt. Levde på en ekstrem rosa sky der jeg i mange år var kongen på haugen før mother reality sparka meg midt i trynet da jeg flyttet hjem til norge etter endte studier. Fikk en enorm nedtur da jeg kom hjem, lo bare i senga å røykte. Eneste jeg klarte var å dra på en jobb som ikke var relatert til studiene mine men var enkel og ok betalt. Ellers var jeg i et bjørnehi i 3 mnder. Tilslutt får jeg et jobbtilbud i samme land men annen by der jeg har bodd i utlandet. Det er relevant for det jeg har studert, stor by med mye muligheter. Livet smiler igjen. Tar opp et forbrukslån, drar over dit et par uker før jeg skal begynne jobben. Ting skjærer seg med jobben. Sjefen som har gitt meg tilbudet skal slutte, men forsikrer meg om at en annen person i firmaet skal være min sjef og jeg får kontaktinfoen hans. Tenker ikke noe mere over det, kontrakten er jo signert, visum er i orden. Ting ordner seg. Vel, ting ordner seg ikke, jeg får ikke kontakt med firmaet plutselig og jeg som person gidder ikke å jakte noen som ikke vil ha meg. Gidder ikke ringe firmaet flere ganger, gidder ikke møte opp der å spørre hva skjer? Jeg gir faen, jeg er han veltrente karn igjen full av røyk og cola dette ordner seg. Ender da opp på et hotellrom på 120kvm i 1,5mnd som i begynnelsen starter bra. Jeg har en viss disiplin, jeg søker jobb, jeg får noen telefonintervjuer til jobber som kunne vært så jævlig bra. Merk kunne vært. Så mange ganger har jeg vært på målstreken, for så å bli tofots takla på målstreken. Pengene minsker for hver dag, jeg har et heftig blandingsbruk av cola og marijuana som de aller fleste hadde kjent på lommeboka. En dag bestod som regel av en eightball med cola og marijuana 24/7. Tilslutt går mine lånte penger ut, og det er på tide å komme seg på et fly hjem til påske mens man enda har råd.

Den noiaen jeg hadde på flyet hjem til Norge kan ikke beskrives. Kommer hjem og flytter inn hos foreldrene mine, forteller ikke så mye om hva som skjedde. De har ingen anelse forresten på hva jeg har holdt på med i alle år. Ingen peiling. Uansett, jeg ligger bare i sengen i et par uker før en tidligere arb giver har fått høre at jeg er hjemme igjen og trenger meg. Jobben er bra. Det er en respektert arbeidsgiver i byen som har en halvrelevant jobb til meg. Ting ordner seg en stund, jeg røyker fortsatt hver dag, primært om kvelden for å sove og drar gjerne ut en dag i uken og en sjelden gang blacker man ut på molly eller cola men som sagt sjeldent. Har et rykte nå og må passe på. Norge er ikke som utlandet, det er mye mindre her og folk følger med. Og det går forsåvidt bra en periode, det er veldig få som vet hva jeg holder på med. Klarer og finansiere misbruket og begynner å betale ned studielån samt pengene som ble brent på den koselige ferien min. Sommern kommer og jeg har ferie. Stikker til Amster, blåser av 30-40 tusen på et par uker. Har jo vært flink gutt i noen mnd, må jo belønne meg selv litt. Ting tar av, kommer hjem igjen og starter livredning på både økonomi og rykte. Karrer meg gjennom jobben i noen mnd til før jeg får en ny stilling, bedre betalt og enda mere relevant. Er på en skikkelig high nå. Savnet etter sterkere rus kommer. Ting blir brukt her og. Cola, xanax osv. Klarer å holde det til helgene og vekk fra jobb. Drar på helgeturer hit og dit og vaser vekk masse penger på tull. Men holder det unna hjem. Ting blir veldig tåkete og masse skjer samtidig i livet. Krise etter krise dukker opp. Alt går til helvete. Mister jobben, har kjørt meg enda mere i søla økonomisk. Misbruket fortsetter og eskalerer for å dynke ned følelser. Dette foregår i mndsvis før det en dag er nok. Tar meg sånn høvelig sammen, fikser meg en ok jobb igjen og holder meg kun til røyk faktisk og en fest i ny og ne. Angsten er ankommet så sosiale happenings foregår ikke før man har fått i seg noen drammer allerede.

Historien ender egentlig der før vi faktisk kommer hit idag. I mndsvis har jeg bare overlevd. Jobbet en del, røykt masse, og drukket en del når jeg føler for det. All rotet jeg har skapt i mange år har ikke blitt rettet opp og økonomiske problemer tårner seg. Jeg skjønner tilslutt at jeg har et problem. Jeg røyker alt for mye. Har jo ikke vært problem å stoppe før, kunne jo lett ta et par mnd pause. Det funker ikke lengre. Klarer ikke. Ting er for tøft ellers. Vil bare være fjern 24/7 bortsett fra når jeg jobber og røyke vekk følelser. Drite i det, tar det i neste uke. Men prøver man en dag nyktern, jo da ligger man å kaldsvetter hele natta. Ingen big deal tenker jeg, og det er jo ikke det når alt annet er bra i livet. Men det er umulig nå kjennes det ut som. Er også blitt feit, har null sjangs på damer og selvtilliten kjørt i bakken. Husleia er 6 dager sein, 0 kroner på konto og skylder kompiser penger. Men jeg skal faen ikke gi opp. I dag skjer det. Jeg skal ta tak i ting. Først skal jeg ringe familie, få lånt penger, få vekk de nære og kjære jeg har lånt og spint rundt en gang for alle. Jeg skal redusere bruket mitt kraftig, jeg tror det er umulig å slutte nå sånn som jeg har det men jeg skal redusere det til at jeg fungerer normalt før jeg slutter en lang periode. Kan aldri love noen at jeg aldri skal røyke igjen men jeg skal ha en lang stopp å fikse ting. Problemet er hvor starter jeg bortsett fra økonomien? Det skal jeg klarer å svelge stoltheten, trikse og mikse en siste gang så der er jeg ikke super bekymra. Men hvordan tar jeg tak i de andre problemene mine? Vil bruke dette som en dagbok for å sette ord på følelsene mine videre, og holde meg selv ansvarlig her. Driter egentlig i om noen leser men for alt det er verd hjalp det å få ting ned. Dette er første gang jeg har skrevet det meste som har skjedd. Og bare det i seg selv var godt.

Wow

Wow er forøvrig responsen foreldrene mine hadde da de fikk høre 1/10 ca av dette.

Fantastisk at du avslutter med at du faen ikke skal gi opp. Det er motiverende, hvor det er vilje er det håp. Hvor du skal starte utenom økonomien, må du nesten finne utav selv, men å endre holdninger og verdier i livet er jo selvsagt et must, noe det ser ut som du har åpnet deg for allerede. Alt endrer seg ikke over natten, men man tar det steg for steg, og ser ofte endringene best når man sammenligner hvordan livet og du selv var for et år siden, mot det som er da.

Lykke til på veien fremover!

Takk Vennlig Lodde, setter stor pris på positiv respons og støtte fra noen som ikke kjenner meg. Har tydeligvis hatt en stålvilje til å ruse meg i mange år og få ting til å gå rundt, må ta den viljen nå og bruke den til å snu livet rundt. Min første respons etter å skrive dette var selvfølgelig å hitte bongen. På en måte er det fint å være stein. Av og til får jeg bare en reality check etter et trekk. Så mye dritt som har skjedd i det siste så innser jeg en ting og det er at jeg må slutte å syns synd på meg selv. Shit happens, har vært en drittsekk selv og mest sannsynligvis fått en god dose karma som var forfalt for lenge siden med renter. Bare jeg som har rota meg oppi det her, kun meg selv som kan fikse. Men responser fra personer som Vennlig Lodde er virkelig motiverende, igjen takk!

Kjekt å høre mann! Heier på deg Gjerne oppdater oss her inne underveis

Lurer på om noen har erfaringer med NA? Både gode og dårlige.

Jeg har gått på en haug NA og AA møter. Det som er bra med det er felleskapet du møter på sånne møter, og for mange vil det være motiverende nok å se en haug folk fortelle om hvordan de kom seg ut av større problemer enn dine. Det negative, etter min mening, er 12-trinnsmodellen og alt det religiøse og kultaktige snakket. Det er et religiøst program for tilfriskning fra avhengighet som ble formulert på trettitallet, og det er ikke noe for alle. Jeg heier på deg, jeg har sittet i kirkekjellere fulle av fremmede narkiser over hele verden, og hørt tusen historier om hvordan værre skjebner enn din egen kom seg på rett kjøl igjen.

Takker Greater Apeness, tror du det har noe for seg å prøve et møte der i morgen? Tenker bare why not, det jeg egentlig vil ha ut av det er å ta steget til at jeg klarer face to face å prate om mitt misbruk til noen. Ingen som vet for eksempel alt som står i denne tråden men noen som vet en del. Du er sikkert lik meg, bereist kar som har møtt flere triste sjeler som det har gått enda verre med. Takker for all støtte, og uansett hvem du er så tror jeg på at det går bedre med seg selv hvis man virkelig ønsker andre godt uten noe form for agenda. Derfor håper jeg uka blir bra og alt ordner seg uansett!

1. Søke behandling har jeg tenkt til. Samtidig vil jeg ikke ha masse greier brettet ut i en helsejournal. Tenker det er mange former for behandling men tenker for eksempel at jeg ikke er ute nok til å gå på avrusning o.l? Er så mye å velge og ikke nødvendigvis et standard svar.
2. Har jobb men jobber skift så lange friperioder. Holder meg nyktern da siden det er offshore men kommer hjem å bare chiller max til jeg må jobbe igjen. Lyst til å studere videre, men har ikke råd dessverre de neste årene tror jeg.

Takker for støtte, lurer kanskje på om avrusning hadde vært noe. Problemet er liten plass, noen som har erfaring med avrusning i utlandet?

Skader ikke å gå på et møte. Det er en fin anledning til å øve på å snakke ut om problemene sine i et anonymt forum. Men jeg vil gi deg en liten advarsel. Det er noen som blir Frelst av NA/AA, og som utvikler et uheldig forhold til både organisasjonen og sin egen avhengighet. Slike grupper er også et sted hvor enkelte typer mennesker jakter sårbare ofre. Men du slår meg som en med godt hue, en som vil se hva i NA han kan bruke, og hva som er nonsens.

Det høres ut som bønna er verst, den kan for mange slås med å klare å holde ut fks 4-6 dager, og så er trikset bare å ikke begynne igjen.
Men for meg fks var bønna en så stor del av min identitet, barndom og mine politiske synspunkt, at jeg måtte ta et avrusingsopphold en gang for å få tatt meg en pause. Jeg spilte sjakk og bordtennis innendørs i to uker, klarte å holde meg rusfri i lang tid etterpå, og har greid å holde meg langt mer oppegående i ettertid. Ikke helt rusfri, men jeg har de rutinene og reglene som jeg trenger.

Jeg tenker du er motivert og villig til å gjøre ting nå, så det er nå du må handle. Følg nøye med på deg selv og hvordan du bruker tiden fremover, hvis du merker du tror du lurer deg selv til at det går bedre enn det egentlig gjør, så tenk på denne tråden og hva slags følelser som ledet opp til at du postet den. Og ta et hardt grep. Det er så mye tid og sorg som kan spares med å handle resolutt følelsmessig, prøve å verne seg selv.

Er bare litt redd for at man blir bundet opp mot dem etter en gang. Tankegangen min er å dra dit engang i morgen, no strings attached, respektere møte deres og være der så lenge møtet varer og jeg føler meg ok. Er det for mye frelsing og generelt sketchye folk med dårlige agendaer (Sier dette uten at jeg kjenner noen som har vært på et NA møte før) så holder jeg meg unna. Får jeg noe ut av det, kult da drar jeg igjen. Men hvordan fungerer det egentlig, er det stereotypisk hei jeg heter Ola å har røkt bønna i 6 år hver dag så går vi til neste mann slik alle tror eller fungerer det annerledes?

Bønna er verst ja, forsåvidt enkelt å holde seg unna i mndsvis når jeg er på jobb men vanskelig når man kommer hjem, fått en del penger og ingenting fornuftig å bruke dagen på. Har vel lurt meg selv det siste året og sagt det går bedre, og joda er i en bedre plass i dag enn for 1 år siden men mye demoner som enda må taes tak i her. Tenker også på å flytte vekk fra barndomsplassen til en større by der jeg ikke har mange men få venner som har stabilt liv med jobb og ikke ruser seg.

De pengene må du sette til side, du kommer til å trenge dem desverre.

Når det gjelder tankene om å flytte, så støtter jeg de 100% kjære mann.

Det er veldig mange som får snudd skuta på den måten. Det gjorde jeg også.

Gikk fra å være arbeidsløs mornings til å bli arbeidende nattings. Fant en flott dame som vil holde ut med meg,
nå lever jeg et mye mer ordnet, voksent og meningsfullt liv enn da jeg røyka, tok cola og drakk hver dag
med venner som likte det samme. Man blir lei av det, fordi det føles tomt og påtatt å drive med det i lengden.

Flytta fra Løkka til Finnmark og har knapt angret én dag, hår i ræva og på brøstet får du også av sprengkulden her

Tenker det kanskje er best for å komme meg vekk fra miljøet her. Tror faktisk jeg skulle tving megselv rusfri uten avrusning hvis jeg flytta vekk fra de få barndomskompisene jeg har igjen her som også sitter dypt begravd over bongen. Hehe tenker nok litt motsatt av deg, er selv fra Nord-Norge, tenker å komme meg til et større områder der det ikke er så jævlig kaldt. Etter å ha bodd her i ca 18 år i en taper by uten dagslys hele vintern med få relevante jobber for meg utdanningsmessig er det nok på tide å bare komme seg vekk. MeaculpaUIO, hvordan endte du opp i Finnmark? snurra du bare globusen og endte opp der? Haha. Det som er flott med jobben min er at jeg kan bo hvor som helst i Norge da den er offshore. Negative med den er at jeg har lange friperioder der jeg bare klør meg på ballene og røyker. Tror jeg kan få kontroll på det hvis jeg beveger meg, begynner å trene igjen og kommer i et sosial miljø. Må bare fylle dagene med nok aktiviteter under friperiode fra jobb som ikke er rusrelatert.

Veldig gjenkjennbar historie, og et vanlig mønster for alle som havner utpå, selvom de ikke svir av så mye penger på det eller innser problemet de har selv.

Kult at du deler og vil lage en dagbok. Har trua på det kan hjelpe mange og ikke minst deg selv!

Vel, nå har du vært på berg-og-dal-banen mange ganger. Fått erfart at det ikke er verdt det å sette seg i vogna igjen, selvom turen der og da kan være fet som faen.

Har levd som deg, kongen på haugen, luksus, damer, status. Men baksiden av medaljen var psykiske problemer, fysisk forfall av rusbruken, farlige fiender, paranoia, psykose, utstøtt av familien og mange venner. De vennene som ville ha med meg å gjøre var der kun for dopen og festinga, statusen og flashinga, innerst inne like selvdestruktive tapere som meg selv. Jeg var en drittsekk men allikevel godt likt av alle smiskerne. In the long run skjønte jeg at de menneskene ikke betydde en dritt. Alle ga en faen i hva som egentlig var best for meg. De ga faen i seg selv også sånn sett, men hadde man bråk var det bare hjelp med mer bråk som avla mer bråk og fiender, og hadde man nedtur etter festinga var det bare piller og mer dop man fikk råd om som hjelp.
Forfallt man utseendemessig var det steroider det gikk i, som fucka psyken og humøret enda mer.

Nå i dag syns jeg det er helt sjukt å skade seg selv på den måten. At mange ikke ser det sjæl og tror det er fett. Festen stopper og da ligger man å griner over hvor jævlig man har det, og veien ut er uinspirerende når ingen gidder å ansette en som i alle andres øyne enn rus og partymiljø/krimineltmiljø folka ser på som en boms.

Sånn sett er du ganske velsigna som får jobbtilbud og det burde prioriteres. Svelge noen kameler å ha en annen sjef enn seg sjæl.

Second er det helt avgjørende å kutte ut folka og miljøet. Jeg satt viggo i et øde lite hus i to år gjennom min prosess for å få et normalt og godt liv. Drakk hver dag det første året men har begynt å få det ganske greit nå ned jobb og et par nye kamerater fra jobb. Det er ikke så nerd å spille sjakk over en flaske vin om fredagen med normale folk som ikke tar dop allikevel. Det er ganske digg å ikke ligge hjemme med absistenser, digg å ikke være redd for purken, digg å ikke spille på en fuckings konge fasade mens man egentlig er en fake taper. Har vært i fengsel opp mot ti ganger. Fuck som jeg har kasta bort livet, mens jeg trodde det var livet.

Jeg har ikke kontakt med noen av de gamle nettverket lenger, fått bra utbytte av både NA og AA. Fått helt andre verdier i livet enn penger og sus og rus som innerst inne ikke betyr en dritt.

Som rusfri og normalisert ser jeg godt hvor fucka de jeg var som er. Forrige jul fikk jeg facebook-call fra en gammel tjommi, rusa , høy og drita. Full av piller. Når jeg etter en liten stund med jatting sa at det ikke var noe fett å høre han så rusa, skryte av hvordan han nettopp hadde banka en kar, og knulla en dame som var minst like rusa som han (jeg hørte hun snøvle som en knekt narkis på høytaler i samtalen) så begynte han å true meg og spørre om jeg ville ha problemer, hvor jeg var så han kunne komme å banke meg osv. Ja da fikk jeg det i fleisen hvor ukontrollert, urasjonell og idiot man er med den livsstilen, skjønner godt hvorfor mange kutta kontakt med meg og, og hvorfor jeg fikk så mange fiender når man oppfører seg sånn. Værste var at vi følte oss så damn fete uansett.
Skikkelig lowlife.

Spora litt ut nå på å svare deg, men hvertfall kan jeg fortelle at det som holder fokuset mitt er at jeg vil få tilbake eks dama mi en dag (en streit dame som holdt meg rusfri et år og var det beste året i mitt liv som inspirerte meg til å få andre verdier) , få barn og familie, gjøre familien min stolt av meg istedet for skuffa og foraktende ovenfor meg. Og det å ha et liv uten psykisk ustabiliten, lav selvfølelse og nedturer. For å oppnå disse tingene vet jeg at jeg er på rett vei, selvom det noen ganger føler kjedelig og A4 ut. Kjedelig og A4 er ikke så værst allikevel.
Jeg har fortsatt selvdestruktive tendenser i blandt men takler det ved å gjøre noe normalt med de nye kompisene jeg har fått, har ikke prata mye om fortida med dem, men det er uvurdelig å ha venner man bare kan lage mat med og føle seg heldig over å kunne kose seg med uten rus. På sommern er vi ofte ute med båt og går jeg inn på en bar nå så er det som å hoppe ned i et synkehull eller gå inn i et spøkelseshus. Jeg liker det ikke engang og blir trist på andres vegne over det.

Du er fortsatt i din beste alder så skift kursen mens du enda ikke har kasta bort altfor mange år på dette her eller fått permanent skade i form av psykose, fengsel eller grov vold.
Slutt å hør på rap og unngå alt som minner deg om det livet og som glorifiserer det livet. Musikk hjernevasker og det fins teorier på at det kun er rapmusikken om drugs, guns and hoes som pushes mainstream fordi myndighetene tjener på at den svarte kulturen ødelegger livene sine sånn. Og at i en tid hvor flere og flere masser er revolusjonære og vil legge om systemet så tjener de på at ungdom fucker huet sitt på drugs og heller drar på party enn å være med på revolusjonen. Om det stemmer får man reflektere over individuelt, jeg skal ikke si mer om det. Men det som hvertfall stemmer er at om alle lokerne tar seg sammen vil det bli større konkurranse og mindre kontroll for de som styrer.

Jeg endra meg ikke før i 30 åra og hater meg sjæl for at jeg ikke gjorde det før. Du klarer hvis du vil, men det viktigste er å endre holdning, verdier og miljø. Innse at masse damer ikke betyr en dritt når det er damer som ikke egentlig har det bra selv og som lar seg henge på hvem som helst som kan gi de noen drinker og litt mdma så de føler seg bedre, og ikke en dame som kan lære deg å vokse innvendig. Penger betyr ikke en dritt når de forsvinner like kjapt som de kom. Rusen er ikke verdt det for en opptur men enda heftigere nedtur og potensielt permanente skader.

Som du sier, er bare deg som har fått deg inn i det og bare deg som kan få deg ut av det men du burde absolutt ha profesjonelle hjelpere med deg. Istedet for å syntes synd på seg selv så vær stolt over styrken det er å søke hjelp og vende livet til en bedre framtid.
Steg 1 er å erkjenne problemet ovenfor seg selv.
Steg 2 søke hjelp og støtte fra de som vil ditt beste, familie, hjelpeapparatet. Ikke rusvenner og partyvenner.
Steg 3 kutte ut alt og alle du assosierer med rus, også vaner du har som gir deg lyst til å ringe tjommi å ta en fest. Sysselsett deg med andre ting.
4. Si ja til arbeid og hold på jobben. Knytt nye vennskap. Unngå å snakke om rus eller det gamle livet ditt. Tenk at nå skal du sende vekk sjelen til han taperen du har vært, og fylle deg med en annen og mer verdig Deg. En indre transformasjon du aldri kommer til å angre på.

Lykke til på ferden og jeg sender ut et lys og håp til universet om at du klarer det og ikke blir villedet mer av mørket.

Words of wisdom Overtalt Geit. Har heldigvis ikke blitt tatt for noe alvorlig. Noe små fillegreier på rullebladet men ingenting alvorlig. Har derimot begått alvorlige lovbrudd tidligere relatert til dop som jeg ikke vil gå inn på her i fare for å både avsløre identitet samt innrømme alvorlige lovbrudd. Heldigvis ikke gjort noe av dette i Norge eller blitt tatt og på en måte lagt fra meg den delen av livet, som er positivt. Hadde mange giftige druggis kompiser i utlandet, og har forsåvidt kun det igjen nå her jeg bor. Digger det Geit nevner om det kjedelige liv, kanskje det ikke er så ille å bare chille med edrue kompiser, spise noe mat og se en film. Helt ærlig mange år siden jeg har gjort det med en kompis uten en femmer bønne. Høres ut som du har vært gjennom mye selv og er en klok mann, takker for gode ord og krysser fingrene for at ting går i en stabil stødig oppoverbakke for deg!

Det er også vanligere med rusmisbruk i offshoreyrket, fantes studier eller forskning på det ifht alkoholisme tidligere.
Masse penger utbetalt og 3 uker fri? Må jo bli galskap for de fleste single menn, etter å ha jobbet innesperret på båt eller plattform.
Jobba et år på Kielferga, da hadde jeg det litt sånn.

Jeg endte opp 2t fra alta - det kan være flere steder.

En ting er ganske så sikkert, hvis det ikke skjer noe helt spesielt, så vil det å ha null ting å gjøre og masse røykekompiser i nærheten til slutt bli uutholdelig.. særlig når man har penger og jobb. Men det livet der... la deg selv nå bli lei av det. Det er jo ikke såååååå gøy.
Det kan jo ikke erstatte ALT annet i livet, egentlig. Finn et nytt mål.. lær deg et nytt språk.. dra på ferie til et nytt land.. lær deg å surfe eller å dykke...

dyrk sopp for faen

Hehe sikkert vært til kai der du bor, hvertfall veldig nært! Jobber på båt, har lengre enn 3 uker fri og lengre jobb enn 3 uker også da. Vet at jobben min kanskje ikke er det sunneste yrke og kan tilrettelegge for en dårlig livsstil men drømmen min er helt ærlig å komme meg til utlandet igjen etter en stund. Skjønner at jeg har mye greier å ta tak i her hjemme, men håper at kanskje om et år kan jeg fortsatt ha samme jobb eller bedre, men når jeg ha friperiode og har lite gjeld bare stikke å bo en annen plass enn den triste lille byen jeg bor i og de trasige sjelene som er her. Ontopic meaculpaUIO, sikkert svidd av tett på en million på reise de siste 6 årene. Gjort jævlig mye sinnsykt som du sikkert skjønner. Vært stortsett overalt og har mange goder minner selv om 90% av de har noe med rus å gjøre. Opplevelser jeg ikke vil være foruten. Alle de forskjellige nasjonalitetene av kvinner som jeg har vært så heldig å få besøke nedentil, alle de kule folk som finns rundt omkring i verden som gir seg litt faen og ikke har noen særlig agenda mot noen. Spesielt i Indonesia lærte jeg mye. Var der i to uker etter full pupp med diverse fra på både legen og dårlige kompiser. Dro langt faen ut i jungeln der med en kul dame og kun røykte og dykka i 2 uker. Dritfett og hjalp litt på, men mest sannsynlig penger jeg ikke skulle brukt selv om det kanskje var den billigste "impuls" turen jeg noen gang har vært på. Der møtte jeg diverse backpackers og dykkehippies. Blei selv avhengig av dykking og røykte masse og dykka i to uke. Folka rundt var megachill, ikke noe mas, ikke noe stress, ingen klokke. Bare god mat, bush weed, fint vær, bønnerop på muslimsk 5 ganger om dagen og life is "bagus" (betyr godt/bra) som de sier der. Møtte fryktelig mye nye folk som bare var vennlige stoners i fra all verdens slags alder, nasjonaliteter og selvfølgelig historie. Dårlig og impulsivt å dra dit, men faen det var good times.

På et NA-møte trenger man ikke si noen ting. De fører ikke manntall, og det er ingen krav til oppmøte. Hvis du ber om det kan du bli hooket opp med en "sponsor", en med mer erfaring enn deg som du kan ha kontakt med og som gir deg råd når det er akkutt. Men alt er frivillig og det er over når du sier det er over. På større steder kan man gå på forskjellige typer møter og finne et som passer deg. I NA vil de fortelle deg at om du ikke slutter helt å ruse deg så vil det ende opp i fengsel, institusjon eller graven. Dette er jeg ikke enig i. Jeg gikk fra å ha svært problematisk misbruk, via mange år nykter, til å ha et tolererbart bruk av rusmidler. Finnmark og soppdyrking er også en mulig aveny å utforske som jeg støtter 100%.

Okei høres definitivt ut som noe jeg må sjekke. Er også uenig i at rus fører til mye uendelighet. Er vel bare griseheldig som ikke har fått svær bot eller en skikkelig runde fengsel. Den dagen idag er det umulig, eneste de kan ta meg for er brukerdose og det er min minste bekymring idag. Tror også man kan ha et helt fint forhold til marijuana og leve et normalt liv, men ikke på den måten jeg bruker det på nå. Har helt sikkert brukt det for å overprestere i mange år. Fyllesyk? No problem finn frem bongen. Ikke lyst å spise kylling & ris for 4 måltid på rad? Ingen problem, bongen. Lysten er ekstremt liten for å ha forelesning om filosofi i 3 timer? Du gjettet riktig, finn frem bongen. Vet av uendelig med mennesker som kan kose seg med en joint på fest i ny og ne og det er hele historien.

Finnmark og soppdyrking høres mere og mere aktuelt for en nysgjerrig kar som meg. Men først vil jeg ta tak i rusproblemet. Dere som har erfaring, anbefaler dere rehab vekk fra hjemplassen? Tenker det for min egen del. Liten by og lite miljø, samt komme seg vekk og ut av leiligheta i noen uker.

Først av alt , masse lykke til !

Det er en ting man må ta utgangspunkt i raskt : Hva ønsker du og hva er realistisk. Det er tre måter å gå videre på når du har dette klart.
1. Slutte med alt , for alltid.
2. Ta kontroll over bruk, i stedet for bruk uten kontroll
3. Total dominering

Uavhengig av hvordan det høres så er punkt nr 1 det enkleste av variantene.
Selv er jeg på rute mot punkt nr 3, men jeg kan love deg at dette er tøft, og mange er rett og slett ikke disponert for å håndtere det å være i besittelse av rusmidler og kunne la det ligge i uker/måneder. Jeg er ikke disponert for å klare å la en sjokolade ligge i fred én dag en gang, andre kan fint ha et barskap og godteskuffer med alskens gleder. Dette ligger sterkt forankret i genetikk og disiplin, men fy faen så kapabel hjernen er, det må du vite. Man må bare finne metodene og trigge riktig svitch

HELSE - ØKONOMI - RELASJONER/SOSIALT

se for deg disse tre som ett triangel hvor brist i en av de tre kantene automatisk vil påvirke de to andre, uten unntak. Jeg antar at du har, la oss kalle det rødt lys, i en eller flere av de. Det er ganske typisk for alle som har kjørt seg i grusen.
Selv begynte jeg med helse. Fjellturer, løping og styrke, i den rekkefølgen. Er du totalt fordervet så start med gåturer. Lange!
Når dette var innarbeidet kom også energien til å lage bedre mat. Ikke før. En ting om gangen. Skyndte seg sakte
Fordelen med fjellturer hvis du har den slags natur er at det okkuperer mye tid og det er golden.

Ikke vær fornøyd før du har grønt lys i alle de tre punktene. Jeg er snart på 4. året og jobber fortsatt for å etablere stabilitet og varig endring.
Har du noenlunde bra nivå på ett av disse vil jeg anbefale deg på det aller sterkeste å bruke det for alt det er verdt , til å rette på de to andre. I såfall har du ett bedre utgangspunkt enn mange

Det jeg hadde fra toppen av hodet , spør gjerne evt skriv pm om det du vil ha mer spesifikt på detaljnivå fra det som fungerte for meg i oppstarten.

NB vær forsiktig med å utbrodere om forhenværende liv til helsenorge, hvis ikke dette er høyst nødvendig. Har du en venn eller familiemedlem eller kanskje forumet her, du kan fortelle alt til så prøv så godt det la seg gjøre å holde dørene åpne hva medisiner angår, til senere i livet.

Igjen masse lykke til.

Hva menes med alternativ 3? At man har rusmidler hjemme over lengre tid men ikke rører de? Høres ikke helt aktuelt for meg men muligens slutte nå for en veldig lang stund så får vi se etterhvert om jeg kan ha et normalt forhold til rus.

Her snakker du mye visdom. Har vel fått meg noen fine brister i alle tre tenker jeg og har så vidt lappet de sammen. Har sporadisk trening nå i ny og ne men ikke i nærheten av det som var før. Spiser også kun dritt, har selvfølgelig masse kunnskap om både trening og kosthold og vet så mye bedre men likevel, life is life.

Hva menes her? Burde jeg for eksempel brette ut noe lignende som står over her eller er det for langt? Klar over at det ikke er alt man skal si, samtidig så vil jeg bare bli behandlet for rusproblemer en gang i livet. Jeg vil bare forsøke en gang å bli ferdig med det, derfor vil jeg samtidig gi nok info men ikke noe som kan skade meg senere i livet.

Utover det, tusen takk for gode ord Pickaboo, du er en klok og positiv person. Ønsker deg alt vel selv!

NA har de strengeste oppfatningene av avhengighet og rusfrihet som begreper, men de har også best statistikk på å holde folk rusfrie når de først har kommet seg dit. Det er ikke noe opplegg for de som ønsker å fortsette å bruke. Jeg hadde oppsøkt NA hvis jeg hadde alvorlig avhengighet og var klar til å slutte med rusen helt, slik oppfatter jeg ikke TS helt i dag. Han har begynt prosessen med å tenke på hvor alvorlige vanene hans er og hvordan livet hans bør være. Han må ta noen avgjørelser, fks om han egentlig er så innarbeidet i rusen at han må ha fri fra jobben for å ha en lang nok periode i avrusing, om han kan slippe unna med fks å ta 2 uker uten noenting, og så føle seg mye bedre.

Det gir enormt mye mestringsfølelse å være i stand til å nyktre etter lang tid med daglig bruk. Men så kommer kjedsomheten, for hva er vitsen med å være nykter for å sitte på sofaen? Straight for ingenting? Så kommer fantasiløsheten, man mangler trening i å velge aktiviter for seg selv som ikke er hedonisme, chilling og andre ruskontekster.

Misforstå meg rett, tror jeg trenger å være totalt rusfri i en lang periode. Problemet er at jeg har kuttet ut masse, men har den ene lille greia igjen som virker å få meg "normal" for tiden oppi alt kaoset. Det er et problem fordi det er en flukt fra hverdagen og tror rett og slett jeg må være edru for å tørre å ta tak i økonomi osv. Men, om jeg aldri blir å ta meg en joint igjen? Neppe. Har jo selvfølgelig en indre liten stoner i meg som har lyst å ta seg en jonas på en lørdagskveld med gutta etter en heftig runde på byen og det er greit. Så lenge det skjer av og til. MEN, i mitt vedkommende må jeg unngå slike scenarioer i lang tid for å få kontroll over rusen før jeg i det hele tatt skal vurdere å bruke det igjen som en liten ting i ny og ne. Kjenner jeg meg selv rett så blir det også å skje, samtidig som jeg har viljestyrke nok til å være rusfri i lang tid en eller annen plass gjemt.

Du har også helt rett, trenger andre sunne aktiviteter enn å surfe youtube etter Joey Diaz videoer med kaffen i handa, røde øyner og en bong som ikke står i ro mens man er helt tåkete. Anser megselv intelligent og er forsåvidt i et yrke og har hobbyer der det ikke akkurat blir anvendt så mye. Kanskje noe til ettertanke.

Jeg har ikke kuttet nattingsen totalt jeg heller. MIn holdning er at hvis en mann som jobber og ikke plager noen, ikke har rett på nattingsen, så er den norske drømmen bare tull. Hverken stat eller kjerring har noe å gjøre med det, det er en del av pakka mi ferdig snakket.
Men å bruke cannabis for å døyve følelser eller gi seg selv et friminutt, er ikke akkurat noen god metode i lengden.
Man må ha både selvrespekt - og selvkritikk. Og man bør droppe mornings. De aller fleste har ikke godt av den.

Punkt 3 krever en omlegging av hele strukturen i tankemønster og sikkert også andre faktorer. Mener da at det er et nivå der man har godsaker liggende i hus eller like ved, og alikevel behersker bruk til sjeldene anledninger. Det spiller også inn om du er av typen som "binger" i dagesvis og pause, eller om du kjører på hver dag f.eks i ditt tilfelle med kola. Om du ikke klarer å slutte når det står på, og du kjenner abstinenser ved avbrudd,kjører all in og ut, osv så er du kanskje best tjent med å gå for nr 1. Henger du med ?
Nr 2 er forøvrig slik at man ruser seg f.eks 4-5 ganger ila ett år, der man maks kjører ett dobbeltdøgn de få gangene, og ellers lever et velbalansert normalt liv med jobb og hobby og sosialt. Det var mitt utgangspunkt og ønske når jeg iverksatte. Det krever mye og det er bare å regne med å feile underveis. Erkjenne problemene og eie de.

Det med helsevesenet er et toegget sverd. Er du heldig kan du få en terapeut/psykolog som gir seg nå faen i historikk og nåtid og bare vil ditt beste for fremtiden osv. Er du uheldig blir du svartelistet fra all medisin som du kan tenke deg, i uoverskuelig fremtid, dersom du nevner å ha ruset deg for rusens skyld (ja det er innlysende at alle gjør, men å si det kan få brutale konsekvenser). Lister du opp hva du har vært borti , antas det at du har vært avhengig av hvert og ett. Det er et massivt problem på landsbasis for det hinder folk som burde snakke ut om ting, med profesjonelle. De har taushetsplikt både leger og psykologer, men den er ganske irrelevant hvis personen du prater med tenker at du er en fare for barna dine (samværsrett), i trafikken (førerkort) og/eller andre ting.

Det er en ting du selv må vurdere. Hva har du å tape , hva er du villig til å ofre. For å dra til psykolog å fortelle 60-70 % er, i mine øyne, bortkastet tid for alle. Linker inn en post angående temaet, håper det er greit.

https://freak.no/forum/showthread.php?t=311715

Nok en gang : skyndte seg sakte. Det tar lengre tid å reparere enn å ødelegge

Absolutt, tror vi har et veldig likt synsfelt på rusmidler. Morningsen er definitivt oppskrytt og en måte å tåke vekk hele dagen. Har prøvd å kutte ned litt der jeg bare røyker om morningen og kvelden, slutte ut den sosinga midt på dagen. Så er vel planen etterhvert å drite i morningsen og for så å kutte nattingsen hvertfall en god periode.

Skjønner hva du mener, tror vel kanskje punkt 1 er mere aktuelt for meg til ting har ordna seg slik at punkt 2 ikke er end of the world lengre... Ganske interessant tematikk du linker til. Visste ikke at det var så enkelt å komme på galsiden av staten. Så hvis jeg nå drar til onkel nav og sier at jeg har et blandingsmisbruk som har vart i mange år men vil bli nyktern, så får jeg mest sannsynlig sykepenger samt mister lappen i ett år og den hjelpa jeg trenger?

Du er ingen taper - tapere facer ikke shitten sin på denne måten <3

Jeg har ikke lest svarene her en gang, og jeg veeet det at det er flere som tror på deg her inne
Har selv karret meg opp fra bunnen, veien var jævla lang - har enda langt igjen, men jeg er på god tur.

Og dét er du også siden du har innrømt shitten ovenfor deg selv og oss her inne =)

Takker for gode ord og støtte. Godt å høre at det går bra med deg og at andre har kommet ut av gjørma. Når jeg ser på meg selv for 5 år siden eller egentlig ett år siden så er jeg en taper. Sosiale nettverket har krympet, sitter hjemme og gamer ett eller annet og tar en fest i ny og ne mens jeg sipper på bongen. Det er helt greit og dømmer ingen med en slik livstil, mange som dette passer fint for. Men når du har reist verden, opplevd masse og hatt det meste så vil man tilbake dit bare uten rus som faktor. Har vel forsåvidt ikke gjort en dritt idag annet enn å røyke. Det er faktisk nå når jeg røyker at jeg kjenner på de vonde følelsene. Det er nå jeg får lyst å ta en telefon til foreldrene og snakke om ting. Det er nå jeg gidder å skrive her istede for å ligge på sofaen under et pledd der tankene bare raser uorganisert. Hasj er virkelig både en forbannelse og medisin. Det gjør så jævlig mye positivt og hadde neppe klart alt jeg har klart uten, men det må da være en måte å kunne fungere normalt på uten bønna. Har vel skjønt at avrusning er på tide, og at fastlegen blir ringt i morgen. Samtidig føler jeg for å bare fortelle hvem jeg er. Som sagt ingen har hørt alt jeg har gjort, ingen vet alt mange vet noe. Men identitetsmessig trenger jeg bare å forklare alt det syke jeg har gjort til en person som gidder å høre på. Vil se reaksjonen til en normal person der jeg forteller om dagene der jeg kunne gå på en vill kolasnurr en hel helg blanda med alko og marijuana der jeg kunne ha sex med 2-3 andre jenter + kjæresten senere på kvelden, sloss flere ganger som tøffingen jeg var samtidig som vi blåste av sekssifret beløp på bord, drikke, VIP og selvfølgelig damer og narkotika. Vil rett og slett bare se hvordan en normal person takler en sånn historie og hva de har å si til noe sånt. Har dessverre flere slike, mange av de ganske traumatiske i minne enda. Skriver ikke dette for å poengtere hvor tøff jeg er eller oppfordrer til slik adferd. Man blir jævlig stilig etter en lang stund med kokainbruk tror man hvertfall selv, helt til du skjønner at du bare er en helt latterlig kis. Men, jeg føler for å få pratet om det å bli ferdig med det. Gjør man det for eksempel på avrusning? Er det trygt å si noe sånt på avrusning? Jeg vil jo egentlig prate om det, fordi det handler om atferden min og jeg må kanskje finne ut på hvorfor jeg holder på slikt. Hadde noen hatt erfaring her så hadde det vært nydelig å få høre om!

Jeg forstår veldig godt at du føler for å legge kortene på bordet. Det jeg ikke forstår er at du skal fortelle det til Nav og legen. Nav gir seg vel flatt faen og legen er vel nesten bundet til å ta affære hvis du legger ut om bruken. Vondt for å se at det blir noe annet enn ukentlig pisseprøve 6 mnd med jevne stikkprøver, som et beste scenario.
Hvis du leste noen av trådene i linken så overrasker det at du likevel virker overbevist om at å fortelle , skal hjelpe. Hvis du gjør det så håper jeg at du ikke blir en ny strek i den kjipe statistikken. Skal du på død og liv prate ut, så få henvisning til psykolog. Du er oppegående, har selvinnsikt og viser ydmykhet. Dette bør en ok psykolog oppfatte. Gi det et par timer før du brenner av om drugs, så slepper du muligens unna konsekvenser

Er hverken i kontakt med NAV av noe slag eller har vært det men har en ok fastlege. Men hvis jeg skal få tilbud om avrusning for eksempel, hvordan skal du argumentere til det bortsett fra å forklare et omfattende misbruk av rus?

Hey! Jeg har lest hovedinnlegget, men bare skumma igjennom resten. Noe av det første som slo meg er følgende spørsmål: hvilken funksjon utover gøy har rus for deg? Flykter du ifra følelser f.eks? Kjeder du deg? For egen del sleit jeg fryktelig selv med å godta det jeg følte selv, og det lager fort en mengde problemer i eget liv. Jeg beit meg merke i at rusbruken eskalerte etter noen kriser, det er jo sånn sett ganske typisk.

Ellers vil jeg anbefale psykolog på det varmeste, du kan sikkert ta deg sammen å bli rusfri om du flytter en stund. Problemet er bare at man finner det man leitet etter ofte, og du har jo først og fremst tatt symptomet på det egentlige problemet. Du virker å være motivert for å ta tak i ting, og det er et godt utgangspunkt. Vær dog obs på at det er du som må gjøre jobben, de er bare veiledere i den prosessen. Avhengig av hva problemet er, så kan det fort ta litt tid. Håper det ordner seg for deg! slitsomt når det er sånn

Er du åpen for innleggelse så forandrer det mye. Det blir fort et hav av muligheter, og hjelp. Vet at gratis tannbehandling er en del av pakka.

Hva det fører til av restriksjoner og / eller direkte konsekvenser,om noe, i etterkant kunne vært interessant å få avdekket av noen med erfaring her inne.

Måtte du ha beste hell i prosessen videre. Kult om du oppdaterer tråden med jevne mellomrom !

med din historikk ville jeg ikke blandet nætti med alko etter byen, det er en veldig kraftig blandings rus og kan fort få snøballen til å rulle feil vei igjen..! når det er sagt har jeg puffa i 10år og det føles utrolig deilig å stoppe

Det er det, når du har puffa i 17 år så gir du ikke opp så mye. La oss være ærlige.. De gode følelsene og spenningen er borte for lengst.. selvfølgelig blir man, er man, fortsatt påvirket. Men selv dopdjevelen på skulderen mister litt av sin overbevisningskraft 1018 gangen man innser at det bor mer i en mann enn å sitte hjemme og røyke hasj foran dataen. Det er jævla digg, men det er også fort eskapisme, infantilt.. boomers var ikke noe bedre menn de hadde ihvertfall mye økonomisk selvstendighet, og de satt ikke inne på fredagskvelden og var incel.. (offtopic=)