"The rhythms of life are played out through engagements with stone, wood, water, earth, and sky; through the rotations of the sun, moon, and stars; through experiences of the wind, rain, snow, and heat; and by movements across the land, up hills, down valleys, over streams, through woods, and along trackways tramped by ancestors real and imagined.”
-Timothy Darvill

Timothy Darvill påstod at historie ikke eksisterer. Det eneste som eksisterer er biografi*. Altså landskap, organisk og uorganisk, kollektive kunnskaper og misforståelser. Han poengterer det gjennom analyse av det engelske monumentet i dag kjent som Stonehenge. Den historiske forståelsen av steinene har skiftet fra århundre til århundre, og forklaringene har vært ekstremt varierende. Det som trekker dem sammen er at de er knyttet til fortiden og nåtiden, til samfunnet og individet; og de er dermed alle feilaktige med hensyn til alt annet enn nettopp seg selv.

Dette var jævlig intetsigende, vil du kanskje tenke. Ved dypere undersøking forstår man at den britiske arkeologen her er inne på noe essensielt ved alt liv – og dermed også selve ideen bak samfunnet vårt. Skolene vi går på forteller oss om historie, samfunn og natur som adskilte blokker. Som om verden er strukturert etter mekanisme premisser, som om historie uten samfunnsforståelse gir mening, og som om samfunnsforståelse uten naturforståelse (biotisk og abiotisk) skulle kunne gi oss svar. Ingen av disse sakene atskilt gir rom for forståelse, det er kun ved syntesen man beveger seg inn på interessante områder, det er kun ved biografi.

Hva har dette med meg å gjøre? Det har alt og ingenting med deg å gjøre. Du er en del av samfunnet, du er en del av biosfæren. Men din forståelse av virkeligheten rundt deg, er alt annet enn individuell og subjektiv.

Vi ble alle født inn i denne verden med blanke ark. Mens kroppen og hjernen din utviklet seg fra embryoet, ble de helt fra begynnelsen formet av dine omgivelser – gener aktiveres, nervebindinger dannes – og bare noen år ut i utviklingen står ekteskapet av dine foreldres genetiske arv klart, med en up-to-date virkelighetsforståelse som fremste våpen for suksess.

Vår biologiske ætt har gjort alt «den» kan for å danne et så fleksibelt skall og handlingssenter som mulig – mennesket kan overleve som alt fra jeger til bonde til Wall Street-spekulant. Men noen eller noe må alltid fortelle deg hva du skal gjøre, og hvorfor du skal gjøre det. Uten sosial tradisjon fungerer ikke mennesket. Dette fenomenet, som på den ene siden har gitt en grobunn for kaste- og klassesystemet, arbeidsdeling, monarkiske blodslinjer og, mer abstrakt og dratt, nasjonalismen, staten og kapitalismen, har på den andre siden gjort menneskelig eksistens mulig.

Virkelighetsoppfattelsen vår er altså et direkte resultat av hva vi blir fortalt og føler at den skal være. Det vestlige individet er unektelig også en konsekvens av dette. I andre kulturer har tolkningen av virkeligheten manifestert seg i fundamentalt forskjellige filosofier. Men gjenspeiler individualismen vår virkelighet? Hvordan kan en ideologi, som utvikles og utspilles i sosialt samspill, basere seg på individualisme? Hmong-folket forteller oss om sjelesykluser på 12 måneder, ikke så altfor ulikt vår egen oppfattelse av bevissthetsendringen ritualisert ved bursdagsfeiringer («Hvordan er det å være 18?», «Ah, det føles som om jeg fortsatt er 20…»). Poenget mitt er at individorienteringen tenkt tilknyttet vår kultur (altså tanken om en fundamental sjelelig kontinuitet og selvstendighet fra fødsel til død) ikke nødvendigvis er legitim i forhold til vår faktiske oppfatning og tolkning av virkeligheten. Vårt system er dog basert på dens legitimitet for å kunne legitimere seg selv (kapitalisme uten individualisme imploderer), og derfor vil den også konstant generere propaganda for å opprettholde illusjonen om det selvstendige individet. Allikevel spiller det sosiale livet en enorm rolle i alle mennesker (det er som nevnt tidligere på grunn av sosial tradisjon, menneskelig virkelighet (kultur) eksisterer), og ensomme sjeler omkommer ofte.

Individualismen er så surrealistisk (virkeligheten – samfunnet – er en kollektiv konstruksjon) og destruktiv at den best preserveres som filosofi ved å konstruere en kultur hvor den ikke reflekteres over - personlighets- og utseendefokusering, fordummende media, idealiseringen av meningsløse kjendiser og høyrepolitisk propaganda (du er din egen lykkes smed). Den kollektive virkeligheten som individene allikevel eksisterer innenfor, skaper et behov for følelsen av sosialt felleskap. Dette blir kanalisert mot falske ikoner som nasjonen, fotballag, subkulturelle helter osv. osv., fremfor faktisk kollektive samfunn. For å wrappe poenget mitt opp; individualisme som filosofi er et resultat av et mekanisk og feilaktig virkelighetsbilde, et verdensbilde basert på oppdeling av virkeligheten i blokker, menneskene selv inkludert. Individualisme som system (kapitalisme) er selvdestruerende, både sosialt og fysisk.

*Et kriterium for Darvills bruk av begrepet blir hans forståelse av landskap og geologiske formasjoner som en levende gjenstand.

Alt sammen henger alt sammen, og kapitalismen er ødeleggende som du sier. Virkeligheten består ikke av oppstykkete blokker, men alt henger sammen, det har du helt rett i. På universitetet burde økonomer studere realfag, og realfagsfolk økonomi. Men kapitalismen fungerer ikke i det hele tatt, vi som srkiver her nå kommer til å ha en ganske så annen livssituasjon om 10 år.

Kan du forklare hvordan kapitalismen er selvdestruerende fysisk og psykisk?

Kapitalisme har løftet folk ut av fattigdom over hele verden.

Kapitalisme har også skapt et større skille mellom fattige og rike, skapt større muligheter for grådighet, utnyttelse og korrupsjon, og har åpnet for lobbyisme, som igjen har direkte globale konsekvenser.

Jeg tror du forveksler med USA. I et ekte kapitalistisk system fins det verken korrupsjon eller lobbyister fordi politikere har veldig liten makt.

Nå er vel også store deler av den kapitalistiske verden sentrert rundt USA på et vis. De fleste store firmaer har en eller annen finger der borte, og i flere land som er i en mellomfase fra U-land til I-land er dette godt utbredt. Flere afrikanske, sør-amerikanske og asiatiske land kan falle seg inn her.

Kan du prøve å beskrive kapitalisme uten å google det? Jeg er veldig nysgjerrig på hva du tror det er.

Jada jada, fritt marked for private aktører uten mye eller noe fiksfakseri med statlig innblanding (idyllisk sett). Men jeg lurer kanskje på om vi snakker litt rundt hverandre, om man snakker om internasjonal kapitalisme, eller noe mer... Lokalt. Er tross alt noe forskjell på Coca Cola og nærkiosken. Jeg mener i hvertfall at på internasjonalt nivå, når "de store guttene i gata" skal begynne å leke, kan det gå røft for seg.

Du har to kuer, staten tar begge og gir deg melken du trenger?

Det er vel kommunisme. Kapitalisme vil vel være mer som at du har en ku, selger melka fra begge, setter verdien av alle tre i aksjer, og når de fire kyrne er blitt verdt fem kyr, selger du med overskuddet av seks.

Eller man selger kua for å kjøpe melk

Kapitalisme er basert på eskalerende vekst. For å sitere CrimethInc; Capitalism is a pyramid scheme. Dette, når man ikke klarer å koordinere hva man gjør og hvorfor man gjør det, ender til slutt i destruksjonen av jordslige ressurser. Den økologiske og klimatiske krisa sammen med peak oil-problematikk illustrerer dette.

Psykisk var hva jeg prøvde å vektlegge i første innlegget mitt. Det blir abstrakt og vanskelig, men jeg kan prøve å konkretisere det ytterlig. Kapitalisme er basert på en filosofi, som alle andre styresett (føydalismen er basert på religion, absoluttismen på en slags sekulær religion sentrert rundt ekstrem elitisme, parliamentarismen på nasjonalisme og kapitalisme på individualisme, gjerne i en slags merkelig symbiose med nasjonalisme (to fundamentale motsetninger, men det får så være)). Denne filosofien er, etter mitt syn, ikke sunn for menneskesinnet, da den forteller oss at vi er noe vi fundamentalt ikke kan relatere til. Vi er ikke individer. Ikke på den måten individualismen forteller oss, i hvert fall.


Jasså? Fra hva da? Fra kolonialismen og slaveri? I noen områder har faktisk fattigdommen gått opp siden kolonialismen, good job!

Kapitalismen er ikke en reddende engel, den er i bunn og grunn basert på undertrykking.

PS: Til alle dere som snakker om "ekte kapitalisme", osv. Hvor har dere dette fra? Hvorfor skulle "ekte kapitalisme" funke så jævlig bra? Hvordan skulle man koordinert noe som helst? Hvordan skulle man hindret destruksjon av jordens ressurser? Hvordan skulle man garantert at arbeiderne var delaktige i arbeidsprosessene, følte eierskap til resultatet og levde under gode standarder? Ser dere ikke at kapitalisme akkumulerer makt? I Norge mottar 0,1% av befolkningen (5000 mennesker) 52% av kapitalinntektene!* At det skulle vært mer egalitært i et "rent kapitalistisk" samfunn, ser jeg absolutt ingen grunn til.

*Dvs: inntekt fra eierskap over produksjonsmidler: aksjeutbytte, m.m.
Kilde: FAFO: “Rikdom på nye veier II” (www.fafo.no/pub/rapp/10014/index.htm). 2004."

Løgn. Store nok selskaper klarer fint å være korrupte og ødelegge de kaptialistiske spillereglene.

Mer balansert og nesten rettferdig.

Klassisk eksempel av en bastant mening uten fundament i virkeligheten.
I de aller aller aller fleste tilfeller har økt andel økonomisk frihet og "kapitalisme" redusert forskjeller verden over og samtidig bidratt til høyere levealder. Vi ser også hundrevis av milloner komme ut av fattigdom som et resultat av en ekstrem forandring mot en mer markedsstyrt økonomi.
Legg gjerne også merke til hvordan inntektsfordelingen i Kina har drastisk forbedret seg etter hvert som landet har lagt fra seg gamle planøkonomiske tanker og innført mer og mer markedsøkonomi.

Jeg har ikke tenkt å spre ut tomme påstander, men la tall fra FN tale for seg selv:
http://www.ted.com/talks/hans_roslin...ever_seen.html

Enda mer: http://www.ted.com/talks/hans_roslin...n_poverty.html

Ja, vi hjelper en del ut fra fattigdom, men kapitalisme og økonomisk jakt er jo grunnen til at landene er fattige og destabiliserte i utgangspunktet. Fra de spanske conquistadorene, det britiske og andre lands imperier og kolonier til den moderne "kampen for demokrati" med olje som den egentlige grunnen. Vi voldtar dem, for så å "hjelpe" dem til å bli "U-land", som vi kan profittere på. At vi hjelper dem nå er å rydde opp i rot og lidelser vi har laget selv.

tull og vas.

tror du virkelig afrika og f.eks deler av midtøsten hadde vært vestlige (i form av økonomi og velstand) om man historisk sett ikke hadde hatt uærlige kriger eller kapitalistisk jag?

det er så vanvittig kvalmt å sitte å lese tekster skrevet av hvite vestlige søkkrike (i forhold) som prøver å ytre hvordan kapitalismen har ødelagt verden vi bor i.

kom tilbake når du opplever at din mor eller far dør grunnet en knekt fot, lungebetennelse eller andre ting som kapitalismen har bidratt med å skaffe forståelse og derfor metoder for å helbrede.

hva med det at du kan dra til butikken for å handle alt du trenger for å overleve, og vel så det? rent vann, melk, brød, kjøtt.. alt servert på fat..

om man virkelig hater kapitalisme kan man liksågreit dra ut i skogen uten våpen og klær, og begynne livet sitt på nytt uten inflytelse av den forferdelige kapitalismens knyttede hånd.

ikke? tenkte meg det.

Jeg skjønner synet ditt når du har det vestlige som ideal, og ser på våre verdier, holdninger og kulturelle særpreg som overlegne alle andre. Jeg har hørt det før, kapitalister som sier at vi hjalp indianerne og at det tross alt var godt for dem at vi blandet oss inn i deres affærer. Det er en holdning som gjør meg kvalm, se hva det har ført til. Mange plasser i verden hadde nok hatt det best uten den vestlige landeplage, med deres kulturer, tradisjoner og verdier.

og da mener du vi skal gå hvor mange år tilbake i tid for å tilfredsstille ditt hat mot kapitalisme? 100 år? 200? 500? skal vi kvitte oss med alt av teknologi? det er trossalt at produkt av kapitalismen.

det er og den eneste grunnen til at du har muligheten til å ytre meningene dine her på forumet, den eneste grunnen til at vi har medisiner som fungerer istedetfor urter, ritualer og å be til gudene.

igjen, når den du elsker mest på jord ligger på sykehuset med en ellers dødelig sykdom full av smerte du sannsynligvis aldri har opplevd selv, og deretter blir kurert med moderne medisin og teknologi, da kan du komme tilbake og klage på kapitalismen og hvor ille den er.

eller er du så sterk i din overbevisning at du kanskje ikke hadde ønsket at personen skulle overleve? han/hun skulle heller dødd, ettersom den forferdelige kapitalismen er årsaken til at han/hun kan helbredes?

Masse stråmenn her, men greit, jeg ser jo at du er opprørt. Frykten og flauheten over å gå tilbake skyldes utelukkende vår borgerlige oppdragelse med vår forestilling om utvikling og lineær tid. Igjen, alt det du beskriver er ting vi har kjært og ser på som nødvendig fordi vi ser det fra et vestlig, moderne ståsted. Vi har jo et fullstendig annerledes forhold til livet, døden og verden enn i tidligere kulturer og samfunn.

Det er jo heller ingen grunn til at vi ikke hadde kunnet utvikle vår teknologi på en annen måte enn den kapitalistiske, som fører masse negativt med seg. Jeg sier ikke nødvendigvis at vi skal gå tilbake, menneskene har forandret seg, men vi bør ihvertfall rette oss mot et mere humant og kjærlig menneske- og livssyn.

Uansett politisk system (Demokrati eller diktatur) , uansett økonomisk system (Kapitalisme eller kommunisme) og uansett blanding av de to:
demokrati + kommunisme
demokrati + diktatur
diktatur + kommunisme
diktatur + kapitalisme

er det alltid toppene i samfunnet som stikker av med godene og folk flest med pliktene.

Et typisk eksempel er Sovjet hvor de revolusjonære fort fant ut de kunne ikke likvidere alle med høyere utdannelse fordi samfunnet trengte deres kunnskaper. Dette førte til at de tidligere toppene under tsaren også ble kommunisttoppene med privilegiene i samfunnet.

Og tilsvarende i Kina hvor det var partitoppene som ble de nye giga rike bedriftseierne da Maos sosialistiske økonomi ble kastet på skraphaugen til fordel for en primitiv, men effektiv rovdyrkapitalisme.

Og videre i USA med 1%-samfunnet allerede en realitet og Europa/Canada/Australia/Japan på full fart mot det.


Så idag har den kapitalistiske økonomien erobret hele verden. Den bygger på evig og aksellerende vekst (= øket forbruk + øket forurensing) både som drivkraft og som medisin mot kriser og dårlige tider.

Problemet er imidlertid uendelig vekst helt enkelt er umulig på en klode av endelig størrelse.
Allerede i dag er situasjonen ikke-bærekraftig fordi menneskeheten forbruker mer ressurser
enn naturen klarer å gjenskape og forurenser mer enn naturen klarer å uskadeliggjøre.
Så kan du tenke deg situasjonen når de 50-70% av verdens befolkning som i dag er lutfattige
og bruker/forurenser tilnærmet null sammenlignet med nordmenn, får vår levestandard.


Fakta er dette krever 3-5 nye kloder for å være bærekraftig!

Menneskeslekten reiser med andre ord på første klasse rett utfor stupet uten at det er politisk mulig
å hindre katastrofen.

Dette er også et moderne fenomen. "Frihet under ansvar" er bare tull, og det er bare idag vi har dette synet, hvor vi har en ansvarsløs og -fri herskende klasse. Frihet er det motsatte av ansvar, og den med makten er (burde og var) altså den mest ufri av alle. Det religiøse hierarki var et vanningssystem i menneskemasseørkenen. Dette var det opprinnelige klassesamfunn, da vann alltid løper fra et høyere sted.

Alle de utprøvde alternativene til kapitalisme forutsetter en nærmest allmektig stat. Selve idéen om å fordele goder på noen annen måte enn fri kapitalisme innebærer bruk av vold. Hvis målet er å unnslippe undertrykkelse er ikke det noe bedre.

Det er ikke sant. De marxist-leninistiske eller sosial-demokratiske alternativene til kapitalismen bygger på samme organisatoriske strukturer, jeg snakker om anarkosyndikalisme, eller anarko-kommunisme.

Statlig styring er fint og greit, saa lenge staten er aerlig og demokratiet er fungerende. Problemet er land som ikka har hatt, ikke har, og sikkert ikke vil ha aerlige politikere, det er ganske mange land som er slik, om ikke de fleste. Naar staten har mye makt og politikerne er korrupte er det vanskelig aa faa en god fordelig av ressursene. Hvis man i stedet gir staten lite makt og heller har like rettigheter for alle, med ytringsfrihet, fagforeningsfrihet, osv. vil folket etterhvert kunne forhandle seg til rettigheter og bedre loenn, etterhvert bygge seg opp kapital og lage mer ressurser.

Med bare korrupte politikere og deres venner som har makt, har folket lite rettigheter og ressursene blir skjevt fordelt. Hvordan kan man fordele ressursene mer rettferdig i korrupte land, utenom kapitalisme?

Anarkosyndikalisme fungerer ikke i praksis. Det er et altfor sårbart system.

Fra hvor drar du den slutningen? Sårbart har det vært pga. eksterne supermakter, ikke pga. interne forhold. Blir litt som å si at parlamentarismen og demokratiet er altfor sårbart; se på hva som skjedde med Chile. Når man snakker om moderne historie, snakker man om en kort tidsperiode. Anarkosyndikalisme har blitt satt ut i spill et begrenset antall ganger, og de gangene det har skjedd, har fagforeningene bak vært nasjonale, uten den ideelle internasjonale organisasjonen. Forsøkene har som regel vært desperate, freidige og naive. I Spania var det nærme, men ikke nok. Generelt har forholdene ikke vært til stede, men det kan de selvsagt bli i fremtiden - det handler bare om hvor sterk(e) organisasjonen(e) er. Anarkosyndikalisme trenger ikke være noe mer sårbart enn hva som helst annet, man kan fint opprettholde et forsvar av samfunnet. Gjennom en internasjonal organisasjon kan man dyrke internasjonal solidaritet.

Hva skulle tilsi det? Bare overgangen til det post-kapitalistiske samfunnet er godt nok organisert og planlagt, er det ingen ting som tilsier at man ikke skulle kunne gjennomføre det i en del av verden, selv om resten fortsatt opererte utifra et annet system. Man må belage seg for fiendligheter, så forsvaret måtte fortsatt vært operativt. Hvis solidariteten var bred nok internasjonalt til at et evt. angrep fra en supermakt ville blitt fordømt og selvdrevenhet var sikret, er scenarioet i hvert fall plausibelt. (hvis man ikke driver med folkemord (som Nord-Korea), er det vanskelig for det internasjonale samfunnet å fordømme revolusjonen).

Argument nr. 2.: Ja, selvsagt vil det være en risikofaktor. Men det er pga. den problematikken man i det hele tatt teoretiserer rundt alternative samfunnsstrukturer: for å forhindre dette. I dag oppmuntrer man nærmest til det...

Menneskelig natur er udefinerbar.

Man vinner ikke kriger ved å fordømme motstanderen. Det anarkosyndikalistiske samfunnet ville ikke hatt evnen til å sette sanksjoner bak det.

Nei, men man legitimerer kriger ved å fordømme motstanderen. Har aldri påstått noe annet. Sanksjoner bak hva? Krigen?

Hvorfor ville det anarkosyndikalistiske samfunnet være så ekstremt handlingslammet? Den største trusselen er politisk isolering, noe man må ta i betraktning, men det bør ikke (og har ikke) hindre(t) konstruksjonen av en syndikalistisk organisasjon.

Økonomiske aksjoner innad mot seg selv? Fra utsiden og inn? Jeg skjønner ikke argumentet. Mener du at verdenssamfunnet ikke kunne satt igang økonomiske sanksjoner mot det post-kapitalistiske, eller at det post-kapitalistiske ikke kunne sanksjonert mot omverden?

Hvorfor kunne de ikke forsvare seg? Fordi de var politisk isolerte fra omverden.