Jeg hadde i hvert fall store depresjoner da jeg var tidlig i tenårene. Fant ut etterhvert at det hadde mye med kosthold å gjøre. I stedet for sunn matpakke hjemmefra ble det boller og is-te i lunsjen som de solgte på ungdomsskolen. Etter skolen var det på rema og kjøpe cola. Hjem og koke hvit pasta med ketchup. Da jeg ble bevisst på kosthold og lærte meg å lage mat i 16års alderen, gikk det så ekstremt mye bedre.

I tillegg lever vi i et veldig kunstig og tilgjort samfunn. Det er mye forvirring.
Hvorfor er vi her på jorda? I Norge handler det ikke om å overleve lengre.
Kampen for mat, varme og solide hus, som knøt oss sammen som mennesker tidligere er erstattet av kampen om finest kropp, beste klær og raskeste bil.

Det er fort å falle utenfor, og da er veien til depresjon kort. Har du såkalt ressurssvake foreldre er det vanskelig å skaffe ok leilighet og klare studier med lave studielån. Mugne leiligheter kan utløse depresjon, det er bevist.
Fordømmelsen fra samfunnet er hard om du sliter. Arbeidslivet er vanskelig å komme seg inn i etter å ha vært utenfor en stund. Det meste av arbeid krever spesialisering, flotte ord i søknader, utadvent personlighet og sosiale evner for å bli akseptert. De som er unge oppfatter alt dette, og bekymringer oppstår.

Vi trenger kloke, snille og flinke voksne som kan fungere som rådgivere for ungdommer som ikke helt vet hvor de skal gjøre av seg.
Som har livserfaring og evner til å se de sterke sidene hos hver enkelt.
Vi trenger systemer som gjør at også de mindre "flinke" og "sosialt tilpassede" får en ok jobb/praksisplass/plass på skole. For eksempel at arbeidsgivere ble betalt for å ta i mot folk med psykiske problemer. Det er bruk for alle mennesker, og vi mennesker trenger å føle oss nyttige og få ros for noe.
Konkurransesamfunnet sliter folk ut heller enn å bygge oss opp.

- Hvorfor blir debut alderen for psykiske lidelser stadig lavere? Drugs er vel den største masseødeleggelsen innen psykisk helse.

- Hvem skal ta skylden for denne negative utviklingen? Menneskeheten selv.

- Hva kan man gjøre for å stoppe, eller bedre det? Det skal vel litt til for å stoppe det, men det finnes mange tiltak for psykisk helse i dag.

Hadde alle mennesker vært ekstremt attraktive, kvinnene lignet kim kardashian, mennene don draper og brad pitt, så tror jeg ikke du hadde hatt psykiske problemer. Realtalk.

Virkelig?

Hvis alle hadde sett ut som brad pitt, tenk deg hvor mange egoistiske svin fler det hadde vært? Tror neppe psykiske problemer hadde forsvunnet ved å gi alle et bra utseene.

Det forandrer heller ikke faktum som Kusetjuv nevnte over. Cannabisen hadde ikke forsvunnet.
Forskjeller rent økonomisk hadde heller ikke forsvunnet. Folk hadde fortsatt vært like opptatt av å ha ting.

For ikke å snakke om sex........

Jeg vil si at det er nettopp derfor vi trenger å regulere stoffet, slik at vi i større grad kan ha kontroll over hvem som får kjøpe. Når jeg var 15 var det ihvertfall mye lettere å få tak i hasj en alkohol!

Snakker du om å legalisere nå ?

Indeed, når jeg var 14 var det ca. umulig å skaffe alkohol fordi vi i kompisgjengen kjente veldig få som var gamle nok til å kjøpe pils, men bønne derimot, da var det bare å ringe en fyr så hadde vi stashet i lomma etter 5 min. Ser også stadig flere unge i nærområdet med blodsprengte øyne og sløve fjes, så det vil nok fortsette slik fram til det blir regulert.

Kjenner meg igjen her, spiste mye usunn og næringsfattig mat før, samt at jeg slet endel med angst og depresjoner. Men for litt over et halvt år siden begynte jeg å snu om kostholdet til å spise mer skikkelig mat (kylling, grovt brød, frukt, ubehandlet kjøtt etc.) og begynte med trening 4 ganger i uka. Etter dette så forsvant de psykiske plagene mine så og si helt, har selvfølgelig gode og dårlige dager, men hverdagslivet er iallefall mer enn utholdelig.

Uansett så tyder dette på at mange psykiske plager er knyttet til generelt dårlig livsstil blant de unge og det forbrukersamfunnet vi lever i.

Hasj er ikke lettere å skaffe enn alkohol. Hvis vi tenker på majoriteten av ungdommer, så nei det bare skjer ikke.

Man trenger nødvendigvis ikke å være en fæl person selv om man ser bra ut. De fleste menneskelige egenskaper er spredt som en bellkurve. Det betyr at fol flest vil se ok ut, noen vil være veldig pene, og noen vil være veldig stygge. Det samme gjelder personlighet, noen er rene helgener, noen er veldig slemme, de fleste en god blanding. Og den fordelingen henger ikke sammen med utseende.

Jeg tror utseende har mye og si. Mennesket er laget for å reprodusere seg, og sex er en veldig viktig del av livet. Jeg vet om mange stygge personer som er veldig deprimerte på grunn av utseendet sitt, men de er helt normale personer ellers. Og utseende er ikke noe man kan endre.

Ellers vil jeg si at det kapitalistiske samfunnet vi lever i er veldig skadelig for den psykiske helsen til folk. Via reklame foreks blir folk bombadert med alt mulig. Det er et veldig fokus på at man skal leve et perfekt liv, siden alle de basiske behovene er dekket. Folk sulter ikke ihjel lenger, og vi har alle muligheter åpne for oss i Norge, da blir man på en måte en taper hvis man ikke benytter seg av dem. Alkohol og rusmidler er også et stort problem, men hvorfor bruker folk dem? Mange greier jo ikke og snakke med fremmede folk uten å være ekstremt rusa. Noen av de lykkeligste personene jeg kjenner er alle pene, og pene dumme mennesker er de lykkeligste. Det verste må være og være smart, men stygg. Da har du oppskriften på depresjon.

Så hadde alle sett godt ut, jeg tror du hadde forebygget mye depresjon da. Men ville hatt økonomisk ulikhet også videre, men jeg tror den hadde vært mye lettere og bære.

Tja iallefall en god del skyld. Selv om vi alle vet at tv-serier ikke er ekte, portretterer dem fortsatt virkeligheten, noe som i lengden vil påvirke og lure ungdommer til å tro at det er sånn virkeligheten også er. Selv er jeg ungdom og elsker The Big Bang Theory, men jeg merker at til og med den type uskyldige komedie serier kan påvirke meg. Man bytter ut seg selv for å bli mer lik dem i serien. Både moraler og verdier påvirkes indirekte. Med ungdommer mener jeg egentlig her mennesker som ikke har funnet sin "identitet" og suger til seg all informasjon uten å stille seg kritisk.

En annen ting er reality-show. Nå ser ikke jeg Paradise Hotel selv, men ... noe sier meg at både moralene og verdiene som går igjen der ikke forebygger psykiske lidelser.

utvikling i teknologien har i bunn og grunn skylden for alt. Medier, sosiale medier, utvikling i medisin(melanotan, anabole steroider, slankeprodukter). Jeg for min del syntes ungdom ser altfor mye på tv, de lærer deretter også altfor mye. Paradise hotel(o.l) er skadelig, ungdom som ennå ikke har lært og tenke selv, blir påvirket av slik fremstilling. Det er ikke oppførselen blandt deltagerne i utgangspunktet som er skadelig, det er hvordan media velger og fremstille de. Dersom det foregår sex, kan du banne på at det er med i sendingen. Dersom noen for en gangs skyld skulle si noe intellektuellt, blir det ikke tatt med, målgruppen vil aldri forstå det.

Jeg tror ikke medier og tv-serier som paradise hotel er den avgjørende faktoren her. Problemet er at det ligger i menneskers natur å fryse ut og mobbe andre om det gir dem bedre status. Om folk oppfører seg ordentlig mot hverandre tror jeg ingen vil få nevneverdige problemer av å se pene folk være drita og pule på TV.

Dette er bare tull. Unnskyld språket.

Men hvis cannabis skapte psykiske lidelser ville vi sedd en økning i psykiske lidelser som samsvarte med økningen av bruken av cannabis. Dette har ikke skjedd.

Det eneste jeg kjenner til er at røyking kan utløse latente sykdommer. Økt forbruk av cannabis kan derfor føre til at sykdommen utvikler seg tidligere. Men i et perspektiv på over en generasjon burde ikke dette ha noe å si for det totale antallet da de fleste ville utviklet sykdommen på et senere tidspunkt uansett.

Jeg mener derimot ikke at man skal overse faren cannabisbruk kan medføre for psyken. Til det er det rett og slett for lite forskning. Men det du sier stemmer bare ikke.

Nåja du, for folk flest er det mye lettere. Jeg trudde det var vanskelig å få tak i når jeg begynte, og så fikk jeg plutselig en liten finger innenfor cannabismiljøet i byen. Det er bra sykt hvor mange som faktisk røyker, og hvor utbredt det er. Men selvfølgelig, det er ikke en butikk som står et sted, den forflytter seg og varene vet man aldri hva er. Man kan ikke regne med stabilitet, men til gjengjeld er det ingen grenser på hvem som får kjøpt.

Det er igrunn ikke så rart at psykiske lidelser er så relevant atm, ungdommen beveger seg såvidt iløpet av dagen, vi drikker å spiser stort sett det vi vill og stor tilgang til internettet gjør det lille sosiale vi har til et rart og kunstig forhold. Blir et nytt lag av sosial kommunikasjon som kompliserer ganske mye. (facebook, twitter, skype)

- Hvorfor blir debut alderen for psykiske lidelser stadig lavere? Rusmidler er hvertfall en av hovedgrunnene som er nevnt over her ett par ganger.
Fokus på kropp, slanking og ha den perfekte formen kan lett fremkalle diverse psykiske lidelser hos jenter og gutter, spiseforstyrrelser osv. Bare se på reklamene på TV'en, stappfult av tynne modeller som er solbrune og veldig veldig pene skapninger. Hvem vil ikke være som de? '
Skjønnhetstips/slanking på blogger, som unge jenter kanskje også gutter leser, som kan være helseskadelig.

- Hvem skal ta skylden for denne negative utviklingen? Som nevnt over, er det noen å "legge" skylden på. At alt skal virke så sabela bra på utsiden, men samme f**n hva som skjer på innsiden (kan det virke som, i enkelte tilfeller)

- Hva kan man gjøre for å stoppe, eller bedre det? Blir veldig vanskelig med tanke på reklame, skjønnhets idoler, blogger o.l. Rusmidler burde kontrolleres og få aldersgrense. Det at det er ulovelig stopper ikke flyten og hvem som bruker og kjøper. Men det gjør heller ikke legalisering da en som f.eks er 18 kan kjøpe med seg til en som er yngre. Så hvor mye bedre det ville blitt aner jeg ikke :P Vil si at det er akkurat like enkelt å skaffe seg noe å røyke på, som det er å gå i butikken og kjøpe seg alkohol. Kan bli litt surr, hvis dealeren ikke har og man må ringe rundt osv, men hvis alt er i rute så er det akkurat like lett. Utrolig hvor mange som ruser seg på alternative stoffer!


- Hvorfor er materielle goder, bra utseene og mye penger blitt noe man streber så hardt etter? Dette henger vel igjen helt fra 1960 tallet, materialismen satt inn for fult. Da var det om å gjøre å ha bedre hus, bil, tv, støvsuger, gressklipper, postkasse +++ enn naboen. Og det har vel smittet over på andre generasjoner. Det er alltid noen som har en bedre mobil i en venne gjeng, alltid noen som har noe den andre ikke har, som den andre vil ha. Alltid noen som har bedre kropp/utseende som andre vil ha, og sånn går det inn i evigheten. Whats the point? I dont know.

Jeg skjønner hva du mener. Men er ikke helt enig i at fordelingen av personligheter ikke henger sammen med utseene.
Alle mennesker er egoistiske til en viss grad, noen mye, andre lite. Hvis man har et bra utseene er det større sansynlighet for at man dyrker seg selv i større grad enn en som ser direkte stygg ut. Så derfor mener jeg at hvis hele verden hadde sett ufattelig bra ut ville matt hatt et mye større antall selvsentrerte møkkafolk.

Utseene var noe man ikke kunne endre. Med dagens teknologi har man flere muligheter enn noen gang til forandre sitt ytre. Ganske synd med tanke på hvilke bivirkninger og konsekvenser det kan føre med seg..


Veldig mange som røyker opplever en tilstedeværelse av paranoia, selv når man ikke røyker, andre får problemer blant annet med sosial angst. Som du selv sier kan cannabis trigge sjulte sykdommer, bare det er jo et argumet for at man ikke burde legalisere det.

Hoida! Jaja, får vel øke tallet ytterligere jeg da.

Jeg snakker om å legelisere for å kunne regulere!

På enhver ungdomsskole i enhver by av en viss størrelse vil det være noen som røyker hasj. Jeg kjenner ingen som ikke har gått på skole med noen som steiner.

Vell, det er ikke det. Skal du ha cannabis, møter du en fyr, og får produktet om du har penger. Ingen aldersgrenser, ingen åpningstider. Jeg og stort sett alle jeg kjenner kan skaffe på timen, og i den kategorien er det flere under atten som ikke får kjøpt alkohol.

Aldri tenkt på at det har noe å gjøre med miljøet du er i?

Jeg er ikke i noe spesielt miljø. Jeg har noen få venner i flere av miljøene her, men er ikke inni miljøet, om det gir noe mening.

Men om alle som røyker er med i det miljøet, så strekker det seg til alle kanter. En i hver klasse på VGS, en dude på jobben din osv. Miljø eller ikke, det er latterlig lett å få tak i.

Jeg er ikke uenig i at det er lett å få tak i, men lettere enn akohol får jeg ikke til å stemme. Det var ikke mangel på hasj der jeg vokste opp, men det var fortsatt mye lettere å få tak i alkohol. Spesielt i en ung alder (8.klasse ungdomsskolen).

Det kan jo selvfølgelig være forskjell på steder, men jeg tror fortsatt at for majoriteten så er det lettere å få tak i alkohol enn hasj.

Creds til trådstarter, topic av stor interesse hvor det nok finnes utallige årsaker. Siste tiåret har det vært en enorm utvikling av hvor opptatt folk er av utsened, klær, status o.l. Kan vel knapt slå på tven en kveld i ukedagene uten å se en kjip kis med klippekort på solstudio og en veltrent kropp. Klart dette blir noe ungdom streber etter og som gjør noe med selvbildet dems. Nordmenn er vel ikke akkurat kjent for sin åpenhet om egne problemer siden vi liker å tegne et bilde av det perfekte liv. Ser for meg ungdom som vokser opp idag har særs vanskelig for å fortelle andre om en evt. depresjon, og derfor aldri vil få noe form for hjelp før det har gått fra å være en dårlig periode til å bli et psykisk problem. Når man vokser opp med alle de mulighetene de fleste norske ungdom har idag så blir det jo og stilt større forventninger, og de fleste føler nok at man må innfri, et press det nok ikke alltid er like lett å bære. Kunne nok ramset opp mine teorier til langt på natt, men det største problemet rundt dette i mine øyner er at det tar nok altfor lang tid før ungdom kommer i en situasjon hvor han/hun får avdekket problemet, og får hjelp.

Scroller man litt nedover for å lese hva folk tenker om saken så går det ikke mangen innlegg før legalisering av cannabis kjøret er igang. Innom 1-2 ganger i måneden og jeg tror med stor sikkerhet at hver gang har det vært opptil flere tråder gåendes om det samme - Er det ikke på tide å bli smålei snart? Greit nok at rusmiddel spiller en rolle i utviklingen og derav relevant, tviler dog veldig sterkt på den legale statusen til cannabis spiller en stor rolle i hvorfor dette problemet øker i Norge.At tilgangen på cannabis kontra alkohol er noe banebrytende og engasjerende å ta opp om og om igjen i denne sammenheng tror jeg ikke man skal bekymre seg for mye om heller. Nå ligger Norge i tilleg meget lavt på statistikk over unge brukere av cannabis. Så tror kanskje, bare kanskje at man for en befriende gang kan slippe å dedikere dagen sin til å angripe/forsvare det mildt sagt lite interesserende og givendes temaet cannabis/legalisering. (Hvertfall lite interessant og engasjerende under denne tråden....)

Sier som sagt ikke at rusmiddel ikke spiller en viktig rolle - Man hører stadig om enda yngre mennesker som tilhører tunge narkomane miljøer, noe som bare er trist. Årsakene er nok mange og langt fra alle kan koblest til depresjoner/psyke, men jeg føler det igjen går på at hjelpen kommer når personer gjerne har gått med depresjoner/psykiske lidelser altfor lenge. Man har hvertfall en viktig og særs vanskelig oppgave å løse der.

Det er 10-20% av ungdommer i Norge som har prøvd det. Antallet fastrøykere er minst dobbelt så lavt. Selvom det teknisk sett er like lett å få tak i er det ikke det i praksis. En som ikke er i miljøet fra før, altså 95% av befolkningen, verken tørr eller føler for å gå bort til en utlending på jernbanetorget å kjøpe hasj.

Vi lever i et moderne samfunn, og det det har skjedd en økning i psykiske problemer. Da spesielt depresjon og stresspåførte lidelser. Min teori? Vel, i takt med den økte levestandaren har folk flest fått høyere forventninger til både seg selv og andre. Dette fører selvfølgelig til mye frustrasjon, skuffelse og så videre. Jeg personlig er av den oppfatning av at utdanningssystemet i veldig mange land kommer til kort på dette planet. Lærere og foreldre har behov for opplæring i å oppdage problemer, og å bruke ulike teknikker for å løse dem. Jeg syns at det skulle bli lagt mer vekt på intellektuell utvikling, læringsteorier og anvendelse av den, moralsk utdanning, oppmuntring til selvstendighet, lære å ta ansvar, selvtillitstrening og annet.

Det hevdes at minst en fjerdepart av oss har ulike former for emosjonelle vansker gjennom livet. Mange av disse følelsesmessige ubalansene henger tett sammen med angstfenomener av ulike slag. Noen er dominerende og stadig tilbakevendende. Da særlig angst for nærhet, angst for avhengighet, angst for avvising og så videre. Individer opplever angst når selvbildet er truet. Og vårt selvbilde er altså et sosialt produkt. Det vil si, et resultat av tilbakemeldinger fra andre, og opplevelser som har vært gode eller vonde. Å bli akseptert, eller avvist. De som påvirker oss mest er spesielt de voksne menneskene rundt oss. Gjerne da foreldre, besteforeldre, lærere og så videre. I et tidlig stadie fester det seg grunnholdninger om at "jeg er bra nok! Og det er de andre også" for eksempel. Et begynnende positivt selvbilde er med andre ord et pluss.
Dessverre kan tidligere livserfaringer føre til andre grunnholdninger som "Sukk, jeg er ikke flink nok, jeg er ikke noe tess. Alle andre er bedre enn meg!", og slikt. Dette kommer gjerne av mye avvising, isolasjon og nedvurderinger.

Har egentlig tusen ting å skrive om akkurat dette emnet. Men jeg får heller skrible ned litt mer senere.

Jeg synes det er rart at folk ikke nevner utseende mer eksplisitt når det gjelder psykisk helse. De fleste jeg kjenner som er virkelig deprimerte, er også veldig uheldige med utssendet. Jeg tror at noen ting kan man bare ikke endre med engang, folk velger jo ikke foreldrene sine.

Altså, Sammen med angst og alkoholmisbruk er depresjon den hyppigste av alle psykiske lidelser. Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på at depresjon er den enkeltdiagnosen som forårsaker flest tapte friske leveår i den vestlige delen av verden. Jeg har flere statisikker på dette om det er nødvendig. However, poenget er at til tross for disse menneskene i ditt nettverk kanskje ikke er så heldige med skapeverket, er det litt usannsynlig at såppas mange mennesker ser ut som burugler. Jeg har selv vært deprimert (det faller inn under PTSD), og hittil har jeg aldri hørt noen omtale meg som en mindre begavet gråmus. Alt er ikke så svart/hvitt. Det gjelder å tenke litt nyansert.

Dette er sprøyt. Det vil da IKKE bli vanskeligere for unge mennesker å få tak i hasj dersom det blir legalistert. Tror man noe annet mangler man evnen til å tenke rasjonelt.

Nevrologen Robert Sopalsky påviste at det å befinne seg nederst i et hierarki er svært skadelig for frontallappene. Kroppsform og kardiovaskulær balanse er også utsatt.

Men det spørs jo hvordan vi definerer utseende da. Av dagens moderne samfunn kan det jo virke som det er vanlig å se ut som skuespillere eller modeller, men det er jo ikke tilfelle. Folk flest er gjennomsnittlige, men i forhold til idealet vi blir bombadert med, så vil jeg si at et gjennomsnittlig utseende ikke er tilstrekkelig, gjennomsnittlig er stygt på en måte. Og man trenger ikke å være kjedlig og lite morsom, selv om man er stygg, og jeg tror at intelligente folk, oftere er mer deprimerte enn mindre intelligente.

Da vil jeg, av ren nysgjerrighet, ha en nærmere definisjon på hva dere anser som "vakkert". Gjerne da også hva som er gjennomsnittlig og som du sier "stygt på en måte".

Det man skal huske på er at det er ikke gull alt som glimrer!

Vi mennesker er på en måte bare dyr, og vi vi har som alle andre dyr, et ønske om å reprodusere. At folk er "vakre" er bare et signal på at disse personene har gener som er fordelaktige når det gjelder å reprodusere seg. Menn foreksempel opplever en følelse som er sammenlignbar med bruk av narkotika, når de ser "vakre" kvinner, og jo vakrere de er,jo sterkere er den følelsen. Eksempler på folk med bra gener vil være mange kjendiser og skuespillere I hollywood. Vi vet instinktivt hva som er "vakkert" vi er programmert sånn fra naturen av, men folk flest har ikke "perfekte" gener, vi er ganske normale. Og med hva som er gjennomsnittlig mener jeg med folk en ser hver dag. Hivs man tar seg en tur på butikken, sitter på bussen, er i klasserommet, tar en tur på byen, eller går på treningssenteret, vil man se at folk flest, ser helt normale ut. De ser ikke ut som hollywoodstjerner. Men ifølge media kan det virke som alle skal se sånn ut, og det må være ganske hardt for vanlige folk. Jon hamm og christina hendricks, to skuespillere fra Tv-serien madmen, er eksempler på hva alle vil kalle "vakre", ingen vil si at de er stygge.

Nei, det er derfor pornografi er full av stygge, feite jenter, som har masse penger, en god utdannelse, og skikkelig bra personlighet!

Miljøet har alt og si. Gode omgivelser = god psyke

hollywoodstjerner blir omtrent malt med krigsmaling før de skal ut på settet, bildene blir redigert til det nærmest umenneskelige, de tar seg råd til plastiske operasjoner og så videre. Hvis folk blir deprimert fordi de ikke ser slik ut er det noe galt med logikken deres.

har trigga / forverret OCD av weeden. angrer.....

Hollywoodstjerner blir brukt som rollemodeller for unge mennesker, og de lar seg lett påvirke av det, uten at det nødvendigvis er noe feil med logikken deres. En jente på 12 år som dag ut og dag inn leser blader hvor jentene ser umenneskelig bra ut, og ser filmer hvor jentene ser minst like bra ut, blir ubevisst påvirket automatisk. Reklame på tv og internett påvirker. Og man blir så klart påvirket av dem som er rundt også.

Hvis noen med stor innflytelse på deg sa til deg hver dag fra du ble 12 år til du fylte 18 år at du må veie så og så mye, se sånn og sånn ut, kle deg sånn og sånn, ville det sansynligvis påvirket deg.