Først og fremst, dette er ikke ment som en spydig eller nedvergende debatt for å fremme noen av mine meninger/utsagn. Jeg tar ikke noe særlig standpunkt her, kun på grunnlag av at jeg er svært uvitende og forstående om temaet selv. Alt jeg vil oppnå er kunnskap og informasjon rundt samfunnsdebatten.
Jeg sliter litt med å forstå helheten i andres tanker rundt hvordan samfunnet burde vært satt sammen.
Kan starte med å mimre om ønsket fra Rødt som ville innføre 1.5 million i makslønn. Hvordan mener de da at næringslivet skal utvikles? Dere som er sosialister eller generelt mot de store lønningene og bonuser der ute.
Hvordan mener dere at enkelt personer da skal motiveres til det å jobbe rumpa av seg, bidra til mange tusen arbeidsplasser og alt av goder for samfunnet som det fører med seg?
Hvordan mener dere selv at to personer som går ut fra vgs samtidig skal ta forskjellige avgjørelser angående utdanning eller jobb. Hvorfor skal en person ta en lege utdannelse på flere år, mens han egentlig kunne gått rett i en jobb hvor han tjener like godt allerede 5 år før legeutdannelsen er ferdig. Jobber etter evne og tar etter behov.
Samfunnet kunne vel ikke gått rundt om samtlige kun skulle motiveres etter indre motivasjon og lyst?
Når man ser hvilke summer Olav Thon bidrar med i skatt til sin kommune. Hvorfor klager de som da nyter av disse skattepengene? Forståelsen om å klage på livet som arbeidsledig/ufør kan jeg handle med, men sliter med å forstå hvordan de kan klage på de "rike og grådige" ? Uten de rikes skattepenger hadde de vel ikke kunne nyte gratis de små/gode velferdene de får av staten.
Ønsker bare å høre litt om hvordan dere da mener samfunnet skal gå rundt? Vi har jo mange eksempler på andre land hvor samfunnet styres ganske annerledes enn i Norge. Problemene rundt sykdom/ufør og arbeidsledighet i USA er vel så vidt meg bekjent, enorme. Andre land med mer sosialistisk vinkling på samfunnet, er vel ikke like godt utviklet? Norge som sosialdemokrati er vel et veldig godt bevis på et velutviklet samfunn ? Eller tar jeg helt feil ?
Selv kommer jeg fra en helt vanlig middelklasses familie fra Østlandet. Vokst opp med søster og helt normal inntekt på mor og far. Husker selv fra jeg var yngre, det eneste jeg skulle bli når jeg var stor var "RIK". Hva betyr det vel idag? Ikke særlig mye. Selvfølgelig skulle jeg, som sikkert mange andre, ofte ønske far var styrtrik og jeg kunne få det jeg ville, når jeg ville. Ser jeg tilbake på livet til nå( er selv bare 22), ser jeg veldig godt hvordan samfunnet tok av eksempelvis far når han ble alvorlig syk noen år tilbake. Hvordan han kunne avstå fra å jobbe, det å delta i samfunnet, til å gjøre null komma null i nesten 1,5 år. Og samtidig få penger for det!!
Jeg, som student og ganske ny innenfor samfunnsinteressen, ville anta at Norge har oppnådd svært god utvikling av "det gode samfunn". Som uvitende, uinteressert og kanskje naiv, trodde jeg alle rundt meg tenkte det samme. Dette har jeg også tatt for gitt i de 22 årene jeg har levd. Frem til nå.
Når jeg da går i Oslo og ser blant annet Blitzere, begynner tankene å gå om hvordan de kan mene som de gjør? Jeg vet svært lite om Blitzere og deres meninger. De er i hovedsak sosialister og kommunister, hovedgrunn venstreradikale.
Alt i alt kan slike debatter bli satt ganske på spissen. Selv stemmer jeg ikke ved valg fordi jeg vet for lite om dagens politikk der jeg har fått inntrykk av alle partiene er for like!? Inntrykket om at de er mer ute etter å ta hverandre (ref. FRP).
Vi er alle forskjellige, vi må alle tåle at andre har andre meninger enn våre egne. Hvordan kan da noen mene at velferden og godene for alle ville blitt bedre ved et mer sosialistisk samfunn. De siste mnd har jeg lært meg mye om hva sosialisme/kommunisme handler om. Jeg har fortsatt problemer med å forstå hvordan personer mener disse ideologiene vil skape et bedre samfunn ?
Jeg sliter litt med å forstå helheten i andres tanker rundt hvordan samfunnet burde vært satt sammen.
Kan starte med å mimre om ønsket fra Rødt som ville innføre 1.5 million i makslønn. Hvordan mener de da at næringslivet skal utvikles? Dere som er sosialister eller generelt mot de store lønningene og bonuser der ute.
Hvordan mener dere at enkelt personer da skal motiveres til det å jobbe rumpa av seg, bidra til mange tusen arbeidsplasser og alt av goder for samfunnet som det fører med seg?
Hvordan mener dere selv at to personer som går ut fra vgs samtidig skal ta forskjellige avgjørelser angående utdanning eller jobb. Hvorfor skal en person ta en lege utdannelse på flere år, mens han egentlig kunne gått rett i en jobb hvor han tjener like godt allerede 5 år før legeutdannelsen er ferdig. Jobber etter evne og tar etter behov.
Samfunnet kunne vel ikke gått rundt om samtlige kun skulle motiveres etter indre motivasjon og lyst?
Når man ser hvilke summer Olav Thon bidrar med i skatt til sin kommune. Hvorfor klager de som da nyter av disse skattepengene? Forståelsen om å klage på livet som arbeidsledig/ufør kan jeg handle med, men sliter med å forstå hvordan de kan klage på de "rike og grådige" ? Uten de rikes skattepenger hadde de vel ikke kunne nyte gratis de små/gode velferdene de får av staten.
Ønsker bare å høre litt om hvordan dere da mener samfunnet skal gå rundt? Vi har jo mange eksempler på andre land hvor samfunnet styres ganske annerledes enn i Norge. Problemene rundt sykdom/ufør og arbeidsledighet i USA er vel så vidt meg bekjent, enorme. Andre land med mer sosialistisk vinkling på samfunnet, er vel ikke like godt utviklet? Norge som sosialdemokrati er vel et veldig godt bevis på et velutviklet samfunn ? Eller tar jeg helt feil ?
Selv kommer jeg fra en helt vanlig middelklasses familie fra Østlandet. Vokst opp med søster og helt normal inntekt på mor og far. Husker selv fra jeg var yngre, det eneste jeg skulle bli når jeg var stor var "RIK". Hva betyr det vel idag? Ikke særlig mye. Selvfølgelig skulle jeg, som sikkert mange andre, ofte ønske far var styrtrik og jeg kunne få det jeg ville, når jeg ville. Ser jeg tilbake på livet til nå( er selv bare 22), ser jeg veldig godt hvordan samfunnet tok av eksempelvis far når han ble alvorlig syk noen år tilbake. Hvordan han kunne avstå fra å jobbe, det å delta i samfunnet, til å gjøre null komma null i nesten 1,5 år. Og samtidig få penger for det!!
Jeg, som student og ganske ny innenfor samfunnsinteressen, ville anta at Norge har oppnådd svært god utvikling av "det gode samfunn". Som uvitende, uinteressert og kanskje naiv, trodde jeg alle rundt meg tenkte det samme. Dette har jeg også tatt for gitt i de 22 årene jeg har levd. Frem til nå.
Når jeg da går i Oslo og ser blant annet Blitzere, begynner tankene å gå om hvordan de kan mene som de gjør? Jeg vet svært lite om Blitzere og deres meninger. De er i hovedsak sosialister og kommunister, hovedgrunn venstreradikale.
Alt i alt kan slike debatter bli satt ganske på spissen. Selv stemmer jeg ikke ved valg fordi jeg vet for lite om dagens politikk der jeg har fått inntrykk av alle partiene er for like!? Inntrykket om at de er mer ute etter å ta hverandre (ref. FRP).
Vi er alle forskjellige, vi må alle tåle at andre har andre meninger enn våre egne. Hvordan kan da noen mene at velferden og godene for alle ville blitt bedre ved et mer sosialistisk samfunn. De siste mnd har jeg lært meg mye om hva sosialisme/kommunisme handler om. Jeg har fortsatt problemer med å forstå hvordan personer mener disse ideologiene vil skape et bedre samfunn ?