Nå som jeg har sett litt på OL, og gjort meg noen tanker angående arroganse, selvopptatthet, skryting etc. Er det bare jeg som synes å høre på slik er drit pinlig? For det første, så kan jeg ikke forstå hvorfor noen skulle være så jævlig keen på å fortelle om seg selv. For det andre, det må da være et fåtall som i hele tatt bryr seg om å høre på sånt.

Nå tenker jeg ikke nødvendigvis på OL deltakerne, men veldig generelt.
Møtte en amerikansk familie i sommer, og de skrøt hemningsløst over familien sin, til folk de faen aldri har møtt før...

Hvor latterlig er det ikke når noen skryter på seg ditt og datt, også klarer de ikke å prestere.

Bare sånn innenfor OL, jeg forstår at disse folka muligens bruker arroganse for å fremme psyken, og de har et lite crew rundt seg som skrytt dem blinde. Men jeg syns det rett og slett blir kleint å høre på. Feks han Ingebrigtsen fra Sandnes som løper 1500 meter. Han imponerer stort, og har kanskje litt lov å være en smule cocky, men hva skjer med snev av ydmykhet?

Beklager hvis dette er rotete, men jeg ønsker å vite hva dere synes om arroganse, cockyness, selvsentralisme og andre relevante "personligheter."

Når det kommer til OL har jeg ikke noe i mot det. Hva er vitsen med å være best når du ikke får lov til å si det? Hva skal de si? "Neei jeg er bare blandt de 5 best i verden i det jeg driver med, men er ikke så flink, jeg hadde bare flaks" ....

Når det kommer til vanlige dødelige kan de gå og henge seg, hater folk som er unødvendig opptatt av å skryte av noe som ikke er verdt å skryte av utenom å tilsynelatende øke sin egen selvfølelse og trykke andre ned.

klart! jeg ser jo at det ol utøverne har en større grunn til å være arrogant, men jeg kan ikke si at jeg synes det er mindre ekkelt å høre på.

Her er det vel litt janteloven. Altså, jeg er ikke glad i alle som skryter hinsides. Men når det kommer til OL, om du er Usain Bolt og setter olympisk rekord og tar ditt tredje gull har du lov til å skryte litt. Men joa, å ta helt av er plagsomt. Og generelt folk som skryter av ting de ikke fortjener, hate it.

Hos idrettsutøver, politikere og andre sentrale handlings mennesker så mener jeg personlig at arroganse og cockyness er et MUST.

Når det gjelder seg imellom til Ola og Kari Nordmann så finner jeg det forkastelig.

Årsaken til at jeg mener det er et must for idrettsutøver, politikere og andre sentrale handlings mennesker er at dette er mennesker under ekstremt press, mer press enn hva du, naboen din, trådskriver eller jeg noen gang kan fatte å begripe. (med mindre du blir en av de overnevnte)

Hva hadde de vært uten litt arroganse? Det er "show" med litt arroganse blant utøverne, det hører med til totalpakken på det vi ser på. Hva hadde boksing og Ufc vært uten litt arroganse? Spør du meg, kjedelig. Ta Northug, Northug-show. Han skaper bare liv og røre på en positiv måte. Konkurrentene svarer ofte med samme mynt. Gjør det bare mer spennende for oss som ser på.

Regner med de fleste av utøverne viser liten arroganse på privaten, de er bare mennesker som meg og deg. Arrogante mennesker finner du overalt, det ligger i personligheten. Klyser, men heldigvis så er de i fåtall.

Godt å se at det ikke er bare jeg som virkelig ser det slik.

Men se på hvordan håndballjentene har blitt behandlet i media, hadde dette vært glasskuler hadde de vært knust lenge før kampen. Men på privaten er de som oss andre, trenger noen til å slå inn varene dems i kassa på butikken, ta imot billetten dems når de skal reise, tømmesøpla og få levert posten sin.

Men det finnes bøttelass av de som er arrogante av ren natur, de er for det meste uspiselige!

Har du noen gang holdt på med idrett på høyt nivå?

- Gitt at du kom med til OL, du er en av favorittene til å vinne en helt tilfeldig gren. Tror du at du er mentalt sterkest når du sier til media og deg selv at "Tja, det er veldig mange flinke her, jeg får gjøre mitt beste, men jeg tror ikke at jeg vinner" ?

Da har du jo ikke nubbsjangs, du må VITE at du er best, og si til deg selv hele tiden at du er den beste. Hvorfor konkurrere hvis du ikke tror du er god?

I idrett er "cockyness" et must som nevnt tidligere, ellers er det bare kvalmt.

Hvis det er meg du sikter til, så kan jeg muligens si at jeg holdt på med idrett i et semihøyt nivå, og ja, jeg måtte gire meg opp, men for faen, jeg gikk ikke å snakka om det til alle andre.

Mulig jeg glemte å nevne det, folk som Usain Bolt, Northug og andre, ja de har en god grunn til å være kjepphøy, men i tillegg så leverer de. Feks, Olav Tufte ( eller en annen roer, husker ikke helt) som kommer med at de blir overrasket hvis de ikke kjemper om medalje snakk, også kommer de ikke i nærheten av å klare det. Det er pinlig!!

Hvis man er verdens raskeste mann så skulle det bare mangle hvis han ikke var selvsikker. Nå elsker jeg personligheten til Insane Bolt, og synes han driver show og god pr, som f.eks når han tar sin kjente pose eller jogger i mål. Men når det kommer til små sossete fjortisser som tror de er gode fordi den rike faren deres kjøper det dyreste utstyret og får høre hver dag at de er best, da blir jeg sur..