Hva vet egentlig du om dette?
Var du selv en sårbar kvinne da du var 25? OK, men det sier ingenting om andre. Husk at denne innvendingen kan brukes om det aktuelle scenariet i denne tråden hvis, og bare hvis, absolutt alle kvinner på 25 er så såpass sårbare. Det er jo opplagt galt. Jeg kunne for eksempel nevne at da hun var 25 år gammel hadde Annie Londonderry nettopp syklet rundt hele jorden på en velociped, kun utstyrt med et sett tørre klær og en revolver. Eller at Ljudmila Pavlitjenko egenhendig hadde skutt over tre hundre tyske soldater før hun fylte 30. Men det blir for dumt å skulle argumentere på dette nivået. Enten mener du at absolutt alle medlemmer av et helt demografisk segment er ekstraordinært sårbare, eller så mener du det ikke. Hvis du mener det hadde det vært fint om du kunne begrunne påstanden din. Hvis ikke bør du trekke den.

Men la oss legge dette litt til side, og se på problemstillingen fra et litt mer abstrakt nivå. Du vet absolutt ingenting om de involverte personene annet enn deres kjønn og alder. På bakgrunn av dette trekker du likevel slutninger fordi du mener å ha kunnskap om generelle egenskaper - et argument som altså er verdiløst all den tid vi har med individer å gjøre, men la gå. Det snurrige er imidlertid at disse generelle trendene du mener å observere begrunnes med anekdoter. Du mener å ha observert noen konkrete enkelttilfeller, derfor utleder du en generell tendens, og så bruker du denne for å rettferdiggjøre en konklusjon i et enkelttilfelle du ikke vet noe om. Denne argumentasjonen er utilstrekkelig.

Sett i et større perspektiv synes jeg du har mange problematiske holdninger. En av dem har jeg allerede kommentert; din vilje til å trekke grunnløse slutninger. Men jeg synes også det er forstemmende at du mener ord er uten betydning. Selvfølgelig har det noe å si om du kaller en person for 'kvinne' eller 'jente'! Eller, hvis du mener det er greit å kalle en kvinne på 25 for 'jente', hva da med en på 85? Hva med 'jentunge' eller 'bitch' ville det være greit? Hvorfor, hvorfor ikke? Mest alvorlig er det imidlertid at du er så patroniserende. Ville du likt det hvis jeg forsøkte å beskytte deg fordi jeg selv mente du ikke klarte det på egenhånd? Eller ville du blitt fornærma? Det er mulig du mener det vel, men når du insinuerer at voksne kvinner ikke er i stand til å passe på seg selv og ta kloke valg, så undergraver du deres selvbestemmelsesrett. I det øyemed er det forøvrig pussig at du trekker inn manglende erfaring, for hvordan skal man ifølge deg bli et erfarent og voksent menneske hvis man ikke skal få mulighet til å opptre som et?

Alt i alt synes jeg du uttrykker deg motsigende og nedsettende og jeg vil oppfordre deg til å rett å slett ikke mene så mye om hva andre gjør før du er sikker på at du har en god forståelse av hva som foregår.

Jente er vel å strekke det langt? Hun er kvinne. En voksen kvinne. Ikke et barn og ikke en jente. Vi skal ikke mange tiårene tilbake før det var helt vanlig for kvinner på 25 å være godt gifte og alt ha mange barn. Nå omtaler flere her denne kvinnen på 25 år som om hun var en naiv skolepike som vil bli utnyttet på det groveste av en sexgal kar i midtlivskrise. Det finner jeg merkelig.

Det er ganske drøye greier det du kommer med, at damer som finner en eldre mann ofte er psykiatriske pasienter som trenger behandling og hjelp fordi oppveksten dems har knekt dem fullstendig. Hvor kommer alle de greiene om "daddy issues" fra?

Dette er ikke lille lolita og den gamle grisen. Det er kjærlighet mellom 2 voksne mennesker som trives sammen. Hvorfor skal du og jeg mene så veldig mye om valget de har tatt? Vi skal jo ikke leve dems liv.



Men her ligger jo problemet. Du VET jo ikke om jenta har problemer. Du antar at hun blir utnyttet. Men det har jo ikke fremkommet noe i tråden som tilsier at hun er verken evneveik, tilbakestående, psykisk syk eller på andre måter ute av stand til å ivareta egne interresser og ta selvstendige og velresonerte avgjørelser.

Jeg velger å se på dette som et helt vanlig forhold siden det ikke har kommet frem opplysninger som tilsier noe annet. Alt vi vet er at det er en viss aldersforskjell. Og for meg så er alder et tall når det er frivillig samkvem mellom 2 voksne mennesker.

Du trenger ikke å tillegge meg en hel haug med meninger og beskyldninger for ting jeg aldri har skrevet. Jeg har ikke snakket om at noen nødvdendigvis er psykisk syke men at det er mange der ute som kunne hatt mer nytte av litt hjelp og veilledning i følelser og relasjoner enn å gå inn i forhold som ikke nødvendigvis fører noe godt med seg det er å hjelpe folk, ikke dømme de.

Jeg har ikke antatt en dritt om dette tilfellet, jeg skrev generelt fordi jeg ikke vet noe som helst om denne spesifikke saken og de involverte.


Og hva er nå greia med å være så hårsår for å omtale unge kvinner som jenter? Seriøst, jeg er passert førti og bryr meg katta om jeg blir dett på eller omtalt som gutt eller mann. Ser faktisk på meg selv mer som gutt, ironisk at dere mener jeg er så macho når jeg er alt anna enn akkurat det.

Helt ok. Alder er en konstruert hindring ift. følelser.

Jeg er selv 40+ og har hatt mange forhold med kvinner på 20-27. Det som kan være greit å være klar på er om ønsker barn eller ikke når man er mann over 40. Har hatt forhold med ei på 23 som begynte å snakke om at hun ville ha barn og da fant jeg ut at det var best å avslutte forholdet. Viktig å ikke kaste bort hennes tid om hun vil ha barn og du er ferdig med barn.

Mange kvinner rundt 25 er meget modne og vil ha det veldig godt med en mann på 40+. Det samme med mannen.

Skal si du har et positivt kvinnesyn.

Newsflash: Når man knuller en person på 25 så knuller man ikke på et barn, selv om man har sett vedkommende vokse opp. 25-åringer er ikke barn.

Merkelig fokus på det seksuelle her. Et forhold handler jo først og fremst om følelser, nærhet, støtte og medmenneskelighet. Eller to mennesker som finner hverandre og noe de trenger i livet sitt uavhengig av en kunstig aldersbarriere.

Samt ift. "ja men du bare utnytter hvis han/hun er deppa eller er i en vanskelig livsfase". Hvis en 40+ og en 20+ kan gi hverandre støtte, medmenneskelighet, varme i en periode hvor dette er akkurat det de trenger, hvorfor skal man snakke stygt om disse?

Personlig skulle jeg ønske flere faktisk gjorde dette fremfor å la en umenneskelig kulturarv sette kunstige hindringer for det vi mennesker først og fremst handler om, kjærlighet og medmenneskelighet.

"Vi liker hverandre veldig godt... jeg tror jeg ville fått det så bra sammen med denne mannen selv om han er 15 år yngre enn meg. Men andre vil dømme meg, se på meg som en cougar eller gris".

Jeg har selv blitt avvist av en kvinne som jeg beundret i lang tid og til slutt tok motet til meg å kontakte. Hun var 12 år eldre men jeg var dypt betatt og vi hadde fantastiske samtaler. Så en dag kuttet hun kontakte fordi hun var redd for hva andre ville tenke.

Er det et slikt kaldt og avvisende samfunn vi ønsker?

Ingenting? At det andre kjønnet driver med det samme, har vel ikke så veldig mye å si.

Jeg skjønte iallefall hva han mente, og det er litt unødvendig å sammenligne 2 saker som ikke har så mye med hverandre å gjøre.

Selvsagt. Jeg ser ikke noe galt i at disse guttene gir sex/nærhet mot at de får et mye bedre liv (de får høyere levestandard, lever mye tryggere, osv.).

Ekteskap for kjærlighetens skyld er jo flott det, men ekteskap av praktiske årsaker er og har alltid vært veldig vanlig rundt i verden. Også i Norge en gang i tiden. Hvorfor man gifter seg får være ens egen sak så lenge det er frivillig.

Kan du forklare hvordan disse fattige og desperate blir utnyttet? De blir utnyttet fordi de får sjansen til å leve et mye bedre liv?