Hei, alle, jeg er helt ny her og kommer til dere som et siste forsøk på og henvende meg til noen ang hjelp/muligheter og hvilke alternativer jeg har igjen.
Jeg er som sagt 23 år gammel, har 1 runde på pissings som 15åring og 2 eller 3 "dommer" for besittelse og røying av hasj på rullebladed, siste var når jeg var 18 (5 år siden). Jeg har ingen utdanning utover grunnskole, og lite arbeidserfaring. jeg har EKSTREMT dårlige tenner delevis pga neglekt og delevis pga at jeg rett og slett er, og har vært fattig store deler av livet (vi vet alle hvor dyrt tannlege er)
per dags dato er jeg registrert hos NAV, og har levert pris overslag, fra tannlegen min, for få dekket kostnadene, da de ligger på nesten 30 000Kr, noe jeg så absolutt ikke har råd til og dekke selv. smerten gjør det vanskelig/umulig for meg og fungere i jobb, og derfor sølte jeg livsopphold i mellom tiden, til søknaden om tannlege støtte er behandlet og jeg kan finne jobb på egenhånd, men Nav.. Byråkrater og usympatiske som de er, har innført "aktivitetskrav", som betyr at jeg må jobbe(i vaktmestergruppa 8-15 hver dag for 6500kr i mnd, altså 46Kr timen. jeg ser også for meg hva slags sosial dumping plass det er, og hva slags folk jeg kommer til og måtte forholde meg til narkomane og alkoholikere) for og ha krav på penger mens jeg venter på penger som skal få meg ut i jobb, ja.. totalt ulogisk og selvmotsigende.. jeg vet.
jeg har jobbet på lager gjennom Jobzone, men "gå opp" der etter ca 1,5 år da jeg skjønnte at det ikke var noe fremtid for meg der, eller i lagerjobb generellt.. jeg har jobbet anlegg, men ble sparket da jeg begynnte og merke uregelmessigheter i utbetalinger av lønninger satt opp i mot timer jobbet (for familie så jeg får meg ikke til og gå til sak)
jeg har gjentatte ganger prøvd og få orden på livet mitt, men narkotika/lite erfaring/utdanning får meg ikke langt i arbeidslivet og alderen min gjør skole vanskelig (var hos oppfølgings tjenesten, og fortalte om situasjonen min, og hu lo rett og slett av meg og fortalte at jeg er for gammel men jeg kan prøve meg på voksen opplæring når jeg er 25 (om 2 år!!)
det virker som alt håp er ute, men jeg er fortsatt bare 23.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre hvor jeg skal hendvende meg og jeg mister stadig mer og mer troen på dette "Verdens beste land og bo i" og den såkalte "velferds staten" vi lever i.
noen som er i samme situasjon? noen som har råd eller hva som helst? på dette tidspunktet er desperat en underdrivelse. jeg vil opp og frem i livet, men er redd den sjansen har gått ifra meg allerede som ung.
Jeg er som sagt 23 år gammel, har 1 runde på pissings som 15åring og 2 eller 3 "dommer" for besittelse og røying av hasj på rullebladed, siste var når jeg var 18 (5 år siden). Jeg har ingen utdanning utover grunnskole, og lite arbeidserfaring. jeg har EKSTREMT dårlige tenner delevis pga neglekt og delevis pga at jeg rett og slett er, og har vært fattig store deler av livet (vi vet alle hvor dyrt tannlege er)
per dags dato er jeg registrert hos NAV, og har levert pris overslag, fra tannlegen min, for få dekket kostnadene, da de ligger på nesten 30 000Kr, noe jeg så absolutt ikke har råd til og dekke selv. smerten gjør det vanskelig/umulig for meg og fungere i jobb, og derfor sølte jeg livsopphold i mellom tiden, til søknaden om tannlege støtte er behandlet og jeg kan finne jobb på egenhånd, men Nav.. Byråkrater og usympatiske som de er, har innført "aktivitetskrav", som betyr at jeg må jobbe(i vaktmestergruppa 8-15 hver dag for 6500kr i mnd, altså 46Kr timen. jeg ser også for meg hva slags sosial dumping plass det er, og hva slags folk jeg kommer til og måtte forholde meg til narkomane og alkoholikere) for og ha krav på penger mens jeg venter på penger som skal få meg ut i jobb, ja.. totalt ulogisk og selvmotsigende.. jeg vet.
jeg har jobbet på lager gjennom Jobzone, men "gå opp" der etter ca 1,5 år da jeg skjønnte at det ikke var noe fremtid for meg der, eller i lagerjobb generellt.. jeg har jobbet anlegg, men ble sparket da jeg begynnte og merke uregelmessigheter i utbetalinger av lønninger satt opp i mot timer jobbet (for familie så jeg får meg ikke til og gå til sak)
jeg har gjentatte ganger prøvd og få orden på livet mitt, men narkotika/lite erfaring/utdanning får meg ikke langt i arbeidslivet og alderen min gjør skole vanskelig (var hos oppfølgings tjenesten, og fortalte om situasjonen min, og hu lo rett og slett av meg og fortalte at jeg er for gammel men jeg kan prøve meg på voksen opplæring når jeg er 25 (om 2 år!!)
det virker som alt håp er ute, men jeg er fortsatt bare 23.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre hvor jeg skal hendvende meg og jeg mister stadig mer og mer troen på dette "Verdens beste land og bo i" og den såkalte "velferds staten" vi lever i.
noen som er i samme situasjon? noen som har råd eller hva som helst? på dette tidspunktet er desperat en underdrivelse. jeg vil opp og frem i livet, men er redd den sjansen har gått ifra meg allerede som ung.