Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 1658
Benzo blir nesten alltid omtalt negativt og nesten alltid er det historia om hvor brutal avhengigheten er og den samme gamle regla om at det er «mye mer avhengighetsskapende enn heroin».

Finnes det noen som derimot har fått et objektivt bedre (ikke subjektivt ) liv med hyppig benzo-bruk? Snakker da helst om fast bruk og daglig bruk. Gjerne historier om folk med lammende angst som gjør at benzo gjør POSITIVE ting som å holde deg i fast jobb, får deg på trening, får deg ut på jakt/tur i fjellet osv. ikke for å ruse seg og se på TV

Får du det i så fall av lege eller må du skaffe selv? Er det i så fall blåresept med flere reiterasjoner eller må du spørre pent og pyntelig om fornyelse av resept hele tiden?

Det ville derfor vært interessant å høre om det finnes noen som helst gladhistorier hvor benzo har fått deg i 100% jobb osv og gjort positive endringer i livet.
Det finnes svært få, om ingen solskinnshistorier om fast benzobruk, folk som kvalifiserer til f, eks vival på resept er stort sett så ødelagt at fast jobb og fjellturer er utelukket uansett hva de hiver i seg
Psykedelisk bakverk
Ble nesten målløs nå - ikke bare er jeg i likhet med deg en vaffel, men du beskriver meg og mitt forhold til benzo på en prikk.

Sitter for øyeblikket på telefon så skal fatte meg i korthet..

Har lenge, nærmest så langt jeg kan huske slitt med angst og tidvis depresjoner (som jeg har funnet ut av at i hovedsak grunner i angsten). Har en lang historie med rus, som antakeligvis har utviklet seg ekstra sterkt på grunn av friheten jeg følte av å kjenne noe av angsten slippe nærmest samme hva slags substans jeg har inntatt, også benzo. Tidligere brukte jeg det som rus i kombinasjon med alkohol, røykings, amfetamin eller kokain.

I nyere tid derimot bestemte jeg meg for å prøve det ut som det er ment for å brukes, nemlig mot angst (diazepam i dette tilfellet). Jeg vil ikke glorifisere det, men jeg kan ikke legge skjul på at det nærmest har snudd livet mitt på hodet - i positiv forstand. Presterer bedre enn noengang på jobb, endelig kommet meg tilbake til treningsrutiner og fungerer generelt bedre på alle plan. At det var angsten som holdt meg så mye tilbake hadde jeg aldri forestilt meg, selvom jeg visste at det var i veien for at jeg skulle fungere optimalt. Skal også sies at jeg har ikke hatt noe spesielt kraftig angst til vanlig, men den har nok blitt nokså forsterket av hyppig rusbruk over lengre periode.

Blitt anskaffet ulovlig, da jeg har prøvd med angstdempende gitt av lege, som kun førte til «zombiemodus» og selvmordstanker.

Beklager om dette ble et rotete innlegg, men jeg kommer gjerne tilbake med mer om ønskelig.

Edit: er forøvrig nå i en nedtrappingsfase med kun noen dager igjen før jeg skal prøve meg på livet uten hjelp fra substanser.. gruer meg, men samtidig aldri sett mer positivt på fremtiden
Sist endret av FlyvendeVaffel; 28. februar 2019 kl. 18:04.
Jeg kan garantere at de historiene ikke finnes, og hvis det er noen som hevder det, så kom tilbake om et par år og se hvordan det går da. Det finnes sikkert mennesker i dette landet som bruker benzodiazepiner daglig og har livet nogenlunde på stell, men om selve rusbruken tilfører mer godt en vondt har jeg mine tvil om. Dessuten er det begrenset hvor lenge man kan gå rundt ruset før dagliglivet begynner å falle sammen. Nå snakker jeg bare ikke om konsekvensene av selve rusbruken. Etterhvert kommer også pengebruken til å bli et problem, slike piller kan fort bli rimelig dyre om man skal ha et par hver dag. Forøvrig kan også hemmeligholdet og løgner overfor familie og venner fort bli et problem. Det å kjøre bil bli fort også ganske komplisert om man ønsker å holde samvittigheten ren.

Kort sagt er det et ganske massivt hinder av problemer enn møter om man skal ruse seg daglig, for disse problemstillingene kommer alltid.

Om man bruker benzodiazepiner i samråd med en lege, med formodning at han er skikket til jobben, blir det jo en helt annen sak.
Jeg er lever et liv med en viss livskvalitet pga jeg bruker benzo fast. Har dessverre ingen lykkehistorie å komme med.
Du må fast til lege for å fornye resept(hvis du har en seriøs lege). Hvis du ikke trenger disse pillene for å overleve, så ikke lek med tanken engang, det er mitt råd.
At benzodiazepiner kan forbedre livskvaliteten til en person en god stund er jeg helt sikker på, men problemet er at benzoer ikke kurerer psykiske lidelser, dem bare dekker over symptomene. Om du velger å bruke benzo som en fast greie mot f.eks angst så kommer du til å bygge en toleranse som ikke ligner grisen til slutt, samt en enorm avhengighet. På ett tidspunkt så vil ikke medisinene fungere som dem en gang gjorde og om du prøver å trappe ned eller slutte så kommer angsten tilbake mye større å sterkere enn før. Du risikerer med andre ord å sitte igjen med mye større og flere problemer enn du startet med. Og jeg ser også for meg at om du ikke får medisinene fra legen så kan dette bli veldig dyrt også, særlig når toleransen har fått bygd seg litt opp.

Det er nok en god grunn for at det ikke er flere glans historier ute å går om langvarig bruk av disse stoffene. Det kan sikkert fungere fint i noen år også går det bare nedover. Stoffene kan dog være ett fint verktøy til å komme seg forbi de verste periodene og det at du vet du har dem tilgjengelig kan fungere som en psykisk sikkerhet, om brukt riktig og muligens sammen med terapi så er disse stoffene veldig fine. Med det er nok en god grunn for at de sjeldent blir skrevet ut til langvarig bruk.
Sist endret av Alge; 28. februar 2019 kl. 18:46.
Takk for mange fine og forskjellige svar!

Jeg får sobril ved behov, og det gjør at jeg klarer å jobbe 100%. Har hatt slitt med til tider alvorlig angst halve livet mitt, og ser snart ikke en annen utvei enn benzo. Gått i terapi årevis og går også på høy dose SSRI og betablokker mot angst. Ingenting hjelper bortsett fra sobril. Ssrien får meg til å føle meg som et vandrende skjellett som aldri er glad og aldri er lei meg. Er vanligvis en følsom type, men nå vet jeg ikke hva å være rørt er lengre..

Har prøvd alt av behandling, eneste som mangler er vel å teste antipsyk, men da blir man som en dopet apekatt i syden på skuldra til en brent turist.

Vil gjerne høre litt mer om din historie, @flyvendevaffel , rart at oss vafler skulle ha det så likt.

Om det skulle være tvil: mener selvsagt ikke å konstant gå rundt ruset, på langt nær. Mener akkurat der hvor man holder angsten på avstand. Og selvsagt bare ved behov, man kan klare litt bekymring hjemme foran tvn, men panikkangst på jobb er noe helt annet.. For å komme ut i jobb, trening osv.

Tror dere leger e snillere med sobril enn feks lyrica i disse dager? Noen med erfaring av xanor depot? Brukes de korrekt er de så å si uten misbrukspotensiale
Sist endret av Vaffelfjern; 28. februar 2019 kl. 21:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Nei
Nå har jeg flere slektninger fra gamle tanter til avdøde bestemødre som fikk enten vival, eller sobril på resept. "De ser da ut til og klare seg". Uansett er problemet med benzo at det som nevnt over bare dekker over problemene. Det er helt nydelig i begynnelsen, men man blir svært fort imun hvor pillene ikke virker i det hele tatt og må høye doseringene. Min erfaring er at benzo fremkaller angst som ikke er der av det som normalt skal være. Det fucker fullstendig med hjernens naturlige kjemi. "Skal det brukes fornuftig", må man vite at halveringstiden ofte går over flere dager på samtlige benzo preparater. Når kroppen ikke er vant med benzo kan man f.eks føle seg skikkeliig utvhilt og avslappet de 2 første dagene etter en valium. Den 3 dagen våger man ikke gå ut av huset. Dette intensiveres jo mer man blir imun, og man ender opp med at man ikke våger og gå på butikken før 10 valium er innabords. Så blir man notprisk helt idiot, uten og merke det selv. Derfor burde leger som vet hva de driver med veksle mellom benzo preparater når de gir det til en passient som absolutt trenger det, og det burde bare være under svært traumatiske omstendigheter. Det er nok og et bedre missbruker valg en alkoholavhengighet så sant man ikke blander, og for de som må avende seg. Det beste alternativet ville nok vært om preparater som kratom ble legalisert. Det tar både smerter og angst uten samme alvorlithetsgrad når det kommer til avhengighet.
Sist endret av pipestilk; 1. mars 2019 kl. 08:05.
"spør for en venn"
kmsc's Avatar
Du får dem ikke på blå resept nei. Det er jo anbefalt å bruke disse i en kort periode, spesielt om det er snakk om daglig bruk, jeg vet ikke hvorfor såpass mange får problemer med denne gruppen av medikamenter, men jeg tror det er en kombinasjon av dårlig disiplin og at man kan få for mange resepter. Jeg kjenner veldig mange av familie, venner, kolleger etc som har gått på et benzodiazepin over en kortere periode, det er det som er vanligst, og ikke uvanlig.

Det blir jo fort gjort at man svarer på en subjektiv måte når du spør enkeltbrukere på et forum. Jeg brukte disse preparatene i en periode på 10-12år, og det var for meg problemfritt å slutte. Til tross for at det hadde gått i høye doser, over en god stund. Jeg var vel sikkert bare heldig.

Det er jo ingen medikamenter som kurerer psykisk lidelse? Antidepressiva eller psykotika holder jo bare hjernen "i sjakk" ved å endre kjemien, hva skjer da man slutter på disse medikamentene? Det samme gjelder disse benzoene, noen kan få det til å høres ut som om angsten blir mye verre når man skal slutte, har man blitt avhengig så er jo dette kun en abstinens-reaksjon, og ikke en evigvarende forverret angst.
Klare du TS og se hvor dette bære hen? Du driver allerede å lager unnskyldninger til å bruke en slik rusmiddel, skal ikke komme med moralpreken men bare en advarsel. Det du har beskrevet til nå har ikke vært behandling men bruk av rus mot normale følelser, behandling vil være feks: Gå mot frykten men ha safezones / sikkerhetsnett. Du ønsker å benytte benzo på daglig basis som et livsstil.

Vær forsiktig.
Har vært benzo avhengig å jeg kan ikke komme på én eneste positiv ting med det. Å slutte er helt jævli, abstinenser som føles helt jævli. Å få et normalt forhold til benzo etterpå er vanskelig, jeg trenger det til flyturer osv. Men når jeg får en boks me 20 piller så varer de som regel ikke lengere en 2 dager.
De er til å bli brukt i en kortere periode mens man går til terapi for å få fjernet hele grunnen til at du bruker de. Det å velge å stå på dem fast kommer til å medføre en enorm toleranse, da du etter en viss tid blir tilvant dosen din og du er akkurat like håpløs som du var før du begynte på benzo, bare at du nå spiser 3 tabletter om dagen. Veldig mange opplever at et ''slør'' de ikke visste de hadde blir fjernet når de slutter med benzo, og at de får det bedre når de har kommet av det igjen.

Det blir litt som å få sterke smertestillende av tannlegen før du får timen din, men velger å heller stå på de smertestillende medisinene og aldri trekke tanna.

Det er kanskje ikke en helt perfekt sammenlikning, men den illustrerer poenget godt.
"spør for en venn"
kmsc's Avatar
Jeg ser poenget ditt, sånn er det nok i en del tilfeller. Jeg mener disse medisinene likevel kan brukes fornuftig, det finnes flere typer angst som krever sin egen behandling, men også mange fobier, som selvsagt er en angstlidelse i seg selv, her mener jeg bzd kan være en god støttespiller til å komme over denne fobien.

Hvorfor i allverden skal det norske helsevesen beholde denne gruppen medikamenter, når de utelukkende, alltid har et så dårlig og kritisk utfall som de fleste her inne mener? De har blitt utskrevet siden 60-tallet, det er lenge nok til å komme frem til en konklusjon om å få det fjærnet eller avregistrert, men det har ikke skjedd, og det er ingenting som antyder at det er planen heller.

Er man ute etter solskinnshistorier om benzoer er dette helt feil forum
Sitat av kmsc Vis innlegg

Hvorfor i allverden skal det norske helsevesen beholde denne gruppen medikamenter, når de utelukkende, alltid har et så dårlig og kritisk utfall som de fleste her inne mener? De har blitt utskrevet siden 60-tallet, det er lenge nok til å komme frem til en konklusjon om å få det fjærnet eller avregistrert, men det har ikke skjedd, og det er ingenting som antyder at det er planen heller.
Vis hele sitatet...
Det er enda flere triste historier med opiater, ønsker du også at disse skal fjernes/avregistreres? Kanskje bare tillate opiater på sykehus?
Vi blir regulert nok som det er syntes jeg.
"spør for en venn"
kmsc's Avatar
Sitat av englestøv Vis innlegg
Det er enda flere triste historier med opiater, ønsker du også at disse skal fjernes/avregistreres? Kanskje bare tillate opiater på sykehus?
Vi blir regulert nok som det er syntes jeg.
Vis hele sitatet...
Du har fullstendig misforstått poenget mitt her, spørsmålet var hvorfor legemiddelverket ikke har avreg/fjernet disse preparatene, om konsekvens utelukkende hadde vært det mange her inne beskriver. Bruker du disse for rus så er det jo klart at det vil gå dårlig, spesielt om man finner på å selvmedisinere.

Og når vi snakker om det, er det langt flere triste og forferdelige historier relatert til opiat/oider i sin medisinske form?
Sitat av kmsc Vis innlegg
Hvorfor i allverden skal det norske helsevesen beholde denne gruppen medikamenter, når de utelukkende, alltid har et så dårlig og kritisk utfall som de fleste her inne mener?
Vis hele sitatet...
Hvem her inne sier at disse medikamentene alltid fører til ett kritisk utfall da? Vi snakker om ett regelmessig langtids bruk her inne, og det har som regle ett kritisk utfall.
Anonym bruker
"Forbauset Kvitnos"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Div. angstdiagnoser her. 3 x 5 mg diazepam daglig har redusert alkohol- og sigarettforbruket mitt til en fjerdedel, gjør meg mer rolig/konsentrert og jeg kommer meg oftere ut blant folk. Tar riktignok heller store doser en gang innimellom sånn at jeg blir tvunget til å trappe ned i andre perioder. Spiser jeg tre om dagen som foreskrevet reduseres effekten fort, men den forsvinner ikke helt. Abstinensene ved bråseponering opplever jeg som ganske milde, men de varer en stund (1+ uke). Er i sosioøkonomisk limbo for øyeblikket (NAV-systemet) og i denne situasjonen har de fungert ypperlig i 16 mnd. så langt. Ser fram til å slutte når ting er mer stabilt og tror ikke det skal bli noe særlig problem. De jeg kjenner som har stått på benzo i årevis har verken lov til å ha sertifikat eller spesielt høy IQ. Merker selv at jeg blir litt glemsk, og det fucker nok med nevrokjemien din ganske hardt over lengre tid.
"spør for en venn"
kmsc's Avatar
Sitat av Alge Vis innlegg
Hvem her inne sier at disse medikamentene alltid fører til ett kritisk utfall da? Vi snakker om ett regelmessig langtids bruk her inne, og det har som regle ett kritisk utfall.
Vis hele sitatet...
Ganske nøyaktig alle sammen, jeg er vel en slags motpol. Greit nok, har man gjort som de fleste her inne, å dosert selv, i høye doser med hva enn det skal være, er vel rivo og xanor som er kanskje mest problematisk. Og en dag bestemmer man seg for å slutte. Hadde dette vært administrert av en lege eller psykiater vil jeg i de fleste tilfeller få en plan for å trappe dette ned.

Leste en artikkel om en nordmann som skulle til spania, han spiste vel 1000 valium i måneden, men likevel for et sjokk det var for han at, jøss, dette hadde noen ettervirkinger etter mange år, når han bråstoppet.

Man vet vel godt hva man selv har trøkket i seg tenker jeg, men når konsekvens av det faktisk oppstår, så har jo alle andre enn deg selv skyld i det. Jeg ser ikke noe spesifikt problem av å stå på bzd lengre, så lenge man faktisk får en oppfølging.
Sitat av kmsc Vis innlegg
Ganske nøyaktig alle sammen, jeg er vel en slags motpol.
Vis hele sitatet...
Haha? Alle sammen?? Ser ikke en person som hevder at dette er medisiner som alltid har ett kritisk utfall.. Du får lese svarene en gang til tror jeg. Folk sier at langvarig bruk av disse medikamentene er problematisk... Jeg sier jo til og med selv at dette er fine medikamenter om brukt riktig. Tror nesten ikke du har lest første posten ferdig engang
Samme som flertallet, NEI.

Benzopreperater er et bra hjelpemiddel i akutte situasjoner. Men i det lange løp, vil du få det vanskeligere enn du har det nå. Såklart, det finnes alltid en eller annen solskinnshistorie der ute - men den tror jeg er skrevet med en god del småfikse modifikasjoner. Benzo er ment å brukes under avtale med lege og med en tidsplan. Det er et hjelpemiddel, ikke en kur som kurerer gruff. Med mindre du er uber privilegert og med umenneskelige evner, så må du gjøre jobben selv! -ingen andre som kan gjøre den for deg.

Det starter med ærlighet og aksept. Men i og med at du driver å romantiserer benzopreperater, sier det meg at du ikke har fått godt nok utbytte av disse terapi samtalene dine. Jeg ble selv satt på diverse medikamenter etter et par hendelser. Gikk rundt følelsesløs med ingen glede eller sorg i hverdagen. Benzo med SSRI og betablokkere var verktøy jeg brukte under behandling med en fantastisk terapeut. Jeg var klar over farene ang. benzo, så jeg fulgte planen "fullstendig" (med ett unntak, hadde en planlagt kveld med maks kos). Jeg fikk utskrevet 3 resepter med sobril men brukte kun 1.

Nå, tre år etter. Står jeg på mine egne ben. Ingen quickfix aka piller, ssri eller betablokkere. Angsten min dukker opp av og til, men nå klarer jeg å takle den på andre måter. Jeg har fremdeles lovlig tilgang til sobril, men å bruke det igjen blir nok det siste jeg gjør.
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
får xanor av legen. Det har gjort meg mer tålmodig og komfortabel rundt folk. Roet ned nazi-tendenser jeg fikk av SSRIene.
Jeg HATET å gå på butikken\senteret eller noe sted egentlig. Nå ser jeg frem til det, og kan tusle rolig rundt fordi jeg holder de irrasjonelle fobiene unna. Tror ikke eller driter i at alle følger med på hva jeg driver med, som var noe av problemet før.
Jeg er fortsatt ganske usosial, surrer rundt i min egen verden og går med musikk i ørene, men jeg føler meg ikke som et mislykka utskudd som er til bry og ikke hører til blandt "vanlige folk" når jeg er ute.

Har ikke merka så mye negative effekter bortsett fra at jeg prøver å uttrykke meg ved å bruke en større del av ordforrådet, som gjør at jeg somler litt fordi jeg ofte tenker på engelsk. Og litt "oversharing" og munndiare til tider. Ingen blackouts, kleptomani eller voldelige tendenser, selv om jeg blander det med alkohol.

Tror mange av skrekkhistoriene kommer fra folk som har misbrukt det lenge eller gått på enorme doser, for så å gå cold turkey. Har prøvd å trappe litt ned innimellom og følt på det. Det er definitivt en seriøs greie, men sålenge man har et godt program for å trappe ned sakte så burde det gå bra. Syntes det burde skilles mellom godkjent medisinsk bruk og de som bruker mest mulig for å ruse seg. Syntes ikke rusen er så jævlig spennende egentlig, selv om jeg eksperimenterer nå og da. Er mye annet som er bedre og mindre vanedannende å ruse seg på hvis det er målet.
Så foreløbig har det vært bare positivt for min del, men kan ikke utelukke jeg må spise hatten min når jeg eventuellt må slutte
Sist endret av Bothrops; 3. mars 2019 kl. 01:07.