Hallohallo.
Lurer på hva folk tenker om det å trippe for mye, altså trippe flere ganger i måneden... sånn type annenhver helg eller hver helg opplegg.

Alle steder jeg leser så står det at det er fysisk harmløst å innta stoffer som lsd og sopp. Spør fordi jeg er gradvis nysgjerrig for egen bruk og hva andre opplever rundt dette.

Føler selv et behov for å trippe etter en 2ukers tid med hverdag. Ville aldri trippet under feil omstendigheter da.

Er det greit å trippe ofte, så sant man har ordnet opp i obligasjoner og lignende?

Det er greit at det ikke er noen fysiske faresoner, men du bør lese deg litt opp på de psykiske farene. Det er nemlig et hav av disse - Spesielt med et slikt trippe-mønster.

Kommer an på person til person, men er ikke til å anbefale uansett. Spiste selv sopp/LSD nesten hver eneste helg over en lengre periode for noen år tilbake og for min del var det ikke problematisk men det er helt klart ikke like "mystisk" og "spektakulært" når man gjør det så ofte, mister mye av sjarmen og magien i det.

Er nok også en større risiko for at du kommer til å oppleve bivirkninger som depersonalisering og kanskje hppd, selvfølgelig bare synsing fra min side men selv følte jeg meg ganske "borte" etter å ha trippet veldig mye, som om man er på ett annet plan enn alle andre.

Tror det er fort gjort å havne utenfor samfunnet da. HPPD risiko øker betraktelig.

Tenkte jeg skulle sette meg litt ordentlig og ekstra inn i dette. Har forøvrig ikke opplevd noe psykiske bivirkninger etter tripping 2-3 ganger i måneden siden oktober-ish. Heller det motsatte. Har opplevd å føle meg bedre enn noen gang, men at motivasjonen og lidenskapen min har "shiftet" seg litt over på det jeg interesserer meg mest i, og mindre enn noen gang i det jeg ikke bryr meg om. Kanskje blitt mer bipolar sånn sett.

Har lest på andre internasjonale forumer at folk også forklarer dette med at "mystikken" går litt bort. Har selv trippet en god del og en del av det som får meg til å trippe er nettopp "mystikken" og viben som kommer. Har merket litt på det du sier, men det har ført til at jeg har et behov for sterkere opplevelser. Sånn... at jeg høyner LSD doseringen fra 200ug til 400ug. og at jeg søker etter sterkere psykedeliske stoffer (satt meg litt inn i å få nn-DMT og 5-MeO-DMT).


Tror nok at det jeg frykter mest er at jeg skal trippe slik jeg gjør nå (har ikke fått noe form for negativ effekt siden jeg startet, holdt på 6mnder ca. nå) og virkelig gå på en smell i form av en altfor overveldende trip eller noe sånt... Har lest at de aller fleste kommer seg positivt ut av det til slutt da...

Det kan godt hende. Det er veldig vagt akkurat det da. Har sett et par poster her og der på HPPD... og mye av det, virker for meg, som kommer av at folk kanskje ikke er klar for opplevelsen da? Kan godt være jeg tar feil, er fundamentalt redd for at noe skulle skjære seg siden psykedelika fortsatt er et ganske ukjent område, vitenskapelig sett.

Dette med at magien forsvinner. Har følt litt på det, men ikke veldig sterkt. Har fortsatt god grunn til å fortsette, tenker jeg da.

Kan du si noe om når du tripper nå da? Har "magien" kommet tilbake etter en god pause, eller er det slik at den permanent har blitt lindret?

Du er fremdles en nybegynner som venter på din første skjellsettende opplevelse hvor du kommer i kontakt med noe svært merkelig og svært virkelig. Den erfaringen vil komme etterhvert som du dykker dypere og høyner doseringen.

Psykedelikabruk vil før eller senere begrense seg selv. Med unntak av LSD - som kan være mulig å lære seg å styre og der det i noen få tilfeller av direkte misbruk uten nødvendigvis samme respekt som plantepsykedelika før eller senere vil gi.

Følger meg veldig enig med det du sier her. Kan vel være at jeg frykter jeg må bruke veldig mye før den opplevelsen kommer, det var litt derfor jeg lagde tråden også. Frykten for at det vil gå dårlig, selv om alle sier (og jeg tildels er enig i) at det skal gå fint.

Har hatt ganske så "mind-shattering" tripper så langt. Men føler fortsatt trangen for å gå enda lengre. Har begynt å vurdere å få tak i DMT og store doser sopp. Forhåpentligvis så vil det kunne ta det hakket lengre.

Hei!
Hva er det du leter etter som du mener psykedelika kan gi deg? Har du noen faktiske ideer om hva du ønsker å oppnå, eller er det en måte å legitimere rusoppnåelsen ved å kamuflere den bak alskens diverse "potensial" det snakkes om. Du skriver også om behovet for sterkere opplevelser. Jeg som mangeårig rusbruker leser det som behovet for sterkere rusfølelse. Jeg får følelsen av at du ved å omtale det som opplevelser legitimerer forbruket ditt ovenfor deg selv.


Kan du forsøke si litt om hva du opplever å interessere deg mer/mindre for? Er disse interessene viktige for livet ditt, eller er fokuset flyttet over til mindre viktige men mer fornøyelige sysler å drive med?

Jeg vet ikke helt om du er enig med seg selv hva du egentlig vil. Du føler ett mer tilstedeværende behov for sterkere og mer intense psykedeliske tripper, samtidig som du er bevisst over en stadig økende mangel av ønsket effekt. Du vet at du må ha noen kjedeligere helger fremover en liten stund, og jeg lurer derfor på hvilke intensiver som likevel veier såpass tungt at du utsetter den trippen du ønsker deg til fordel for en tripp uten magien du lengter etter. Desto flere utsettelser, desto lengre må du være helt uten. Hvorfor vente?


Det fremstår ovenfor meg at du ikke er helt selvbevisst farelampene som blinker. En kan være som nærmest fanget i livets buffet, så man glemmer seg selv midt oppi ett sammensurium av alt man skal ha lært og forstått. Misforstå ikke, jeg påstår ikke psykedelika ikke kan gjøre positive oppdagelser. Men vær ærlig med deg selv, ellers kommer tvilsomt ett slikt forbruk å ende godt. Vær ærlig med deg selv og tenk litt på hvorfor det er viktig å gjøre disse tingene, og hvorfor det må gjøres i ett slikt tempo.

Ta vare på deg selv.

Ikke noe om eller men... Det er ikke en sjanse du burde ta. Har gjort denne feilen selv, med permanente spor som resultat, og sett flere kompiser miste evnen til å fungere som oppegående mennesker i et normalt samfunn. Å fly for mye mellom to virkeligheter gjør det vanskelig å finne ordentlig bakkekontakt, og selv om det selvfølgelig er massevis av mennesker som gjør dette uten problemer, er mitt svar rett og slett nei.

La deg selv få tid til å bearbeide turen. Dette gjør hver tur mer spesiell og kan planlegges nøyere. Dette er ikke noe som haster. Hva som er "lang nok" tid er det nesten bare deg selv som kan svare på, men tenker generelt at den gang i måneden er innafor.

Jeg har holdt på med intensiv psykedelikabruk de siste 3-4 årene. Da er det snakk om annenhver uke, grunnet toleranse. Venter 14 dager for å nullstille den. Det har for det meste dreid seg om sopp, men også en del LSD, DMT og 2C-B.

Som Raging Vlad sier, så får man en del interessante tanker og perspektiver. Jeg vil ikke si at det har vært negativt, heller tvert imot. Det kan høres nokså fjernt ut, men jeg føler at jeg har fått en sterk lenke til "det guddommelige" for lack of a better word. Amplifisert intuisjon og mønstergjenkjenning (spesiell bevisthet over koblinger mellom livshendelser og en forsterket evne til å hente budskap ut av dem), meget bra kalibrert moralkompass og dyp forståelse av seg selv er noen av de positive virkninger. Psykedelika har også hjulpet meg å løse en del problemstillinger som skapte betydelig uro i meg, som f.eks. død og meningsløshet.

Men det har også vært vanskelig å relatere seg til andre (med unntak av enkelte andre psykonauter), spesielt i starten av "karrieren" da jeg følte meg nokså overveldet av "unearned wisdom" og enda lærte meg å integrere opplevelsene på en sunn måte. I etterkant føler jeg at jeg har blitt velsignet av en ekstra dimensjon i livet, som mange aldri kommer i kontakt med, og som er en uendelig kilde til kunnskap og utrolige opplevelser. En annen ting er at sopp har en tendens til å ta deg dypere og behandle deg mer nådeløst dess mer erfaring man får med dem, så jeg føler meg nød til å være mer på vakt og ta set & setting ekstra seriøst, samt ro ned bruken betraktelig.

Overall vil jeg konkludere med at i mitt tilfelle har psykedelika vært en berikende faktor i livet. Så lenge man ikke er utsatt for psykoser, sørger for å integrere opplevelsene på en sunn måte, ikke sluker alt man får servert i visjonene som ubestridelig sannhet (selvom det føles slik der og da) og føler seg klar (på et bra sted i livet), så er man good to go. Man må nok heller ikke utelukke at noen skruer starter å løsne selv hos de friskeste individer etter langvarig og intensiv bruk, men det er brukeren nød til å passe på selv og se det ann.

Du er et resultat av dine handlinger. Turer du mye vil du bli mer av den tura personligheten. Til hvilken grad og på hvilken måte vil være usikkert. Kanskje du heller skal ta å oppleve noe de helgene istedenfor? Ta deg en tur i skogen alene? Det er mystisk og spennende synes jeg. Mutters alene med tankene og mørket. En liten å fyre opp kan bidra til stemningen.

Føler for å sitere Pheromone fra en annen tråd.
Folk har forskjellige meninger angående hvor grensen går. Jeg mener at less is more når det kommer til psykedelika, men og rusmidler generelt. Jeg kom fram til denne konklusjonen på min første og siste trip. Livet edru er en trip i seg selv, husk å opplev det før det plutselig er over.

Jeg har også kjørt ganske hardt i mange år nå, aner ikke hvor mange turer jeg er oppe i, men det er mange. Nå bruker jeg riktignok ikke annet enn psykedelika heller og sånn har det vært lenge. Jeg har bestemt meg for å kaste inn håndkleet, da det ikke gir meg noe nå lenger. Heller gjøre det mer spesielt igjen med gitte anledninger kanskje hver andre eller tredje måned.

Det er sant som det sies at om man tripper mye og tett så vil man etterhvert bli litt mer virklighetsfjærn og "spaca" det er vel også en grunn for meg til å ikke trå så hard på gassen fremover. Jeg legger merke til, kjenner igjen denne tankegangen, at tanker expander og går litt i en slags loop. Synet mitt er også endret. Er på uke 3 nå, og merker en bedring, da jeg føler meg litt mer jordnær. Den personen som kanskje skjønner det sist, at man er endret er nok deg selv. Et halvt år er ikke lenge Ts, vil råde deg til å prøve holde det til spesielle anledninger

Så klart! Det er helt klart ikke noe negativt med flyttingen av fokuset. Går fortsatt på skole, og jeg har i etterkant av psykedelikaen innsett hva jeg vil gjøre her i livet. Derfor, så fokuserer jeg mest på fag og hobbyer som er knyttet til den utdanningen jeg vil ta (bl.a. kjøpt en del bøker på egenhånd knyttet til fag, leser disse). Men, jeg har også falt av lasset når det kommer til fag som jeg mislikte før trippinga. I tillegg har jeg kastet inn håndkle når det kommer til venner jeg egentlig mislikte, og interesser/hobbyer jeg ikke var fullt interessert i. Klarer fortsatt å få greie nok karakterer, men motivasjon for tingene jeg mislikte har dødd helt.


Takker for alle svar. Har lest gjennom det dere har sagt og det har fått meg til å tenke litt.

Det er flere grunner til at jeg føler at behov for å trippe videre. Hovedsakelig fordi det er spennende og jeg liker den tilstanden der jeg er mer bevisst over egne handlinger, meg selv og omverdenen. I tillegg så synes jeg det er lettere å skulle akseptere de negative aspektene rundt mitt eget og andres liv når jeg er på en trip. Har tenkt litt i etterkant, og jeg har for det meste bare brukte psykedelika av den "syntetiske" versjonen. Det har gått for det meste i LSD og 2c-b, med et par mdma turer. Og jeg føler at under disse tilstandene, så får jeg meget med informasjon og det er lettere å skulle akseptere og gå igjennom det som kommer opp. Men, på samme tid føler jeg at det kan gå enda lengre. Blir mer bevisst over meg selv og hvordan jeg skal takle ulike ting, men det henger litt etter... akkurat som at jeg ikke kommer til det punktet der jeg kan gi slipp helt og ta til meg informasjonen. Jeg føler jeg har for mye kontroll, slik at det tar bort ifra den informasjonen og innsiktene jeg får. Altså, at siden jeg har så mye kontroll, vil jeg ikke helt vite hva jeg skal gjøre med det som blir presentert for meg.

Har derfor bestemt meg for å ta en god pause, for så å få tak i sopp og se om det fungerer bedre. Har hørt at det er mer "ukontrollerbart" sånn sett. Har også bestemt meg for å holde det til så lite som jeg føler er nødvendig.

Jeg tror jeg forstår hva du mener. Det høres ut som du trenger å ta deg en pause, og når du først skal ta deg en tur (spesielt med sopp), sørg for å ikke ha noe som veier over deg, vær på et bra sted i livet med så få bekymringer som mulig, flott dagsform og trygg sted der du kan "dø" uten å risikere å bli forstyrret. Det er vanskelig og skummelt å gi slipp når egodøden inntreffer, spesielt første gang og særlig på sopp pga større grad av forvirrelse. Vær forberedt på det, forsøk å "banke inn" i hodet ditt i forkant at du ikke kommer til å dø fysisk.