Hei! Jeg skal forsøke å skrive så enkelt som mulig, men samtidig så detaljert som mulig, kanskje dere forstår meg.

Det er ei jente jeg prater med på snapchat og instagram(ikke venner på facebook enda). Hun er fra skopje i Makedonia(jeg er fra Kosovo), vi er begge albanere.

Det begynte i august 2016,jeg flyttet til Oslo for å studere(hun her bor også i oslo).

En dag så følger jeg hun på instagram, hun følger meg tilbake. Plutselig noen dager etter finner hun meg på snapchat som er mitt navn+etternavn i ett.

Greit nok, vi chatter for en liten periode og det går helt greit. Hun hadde veldig lyst til å møtes, men jeg var denne perioden litt usikker og ikke så veldig keen, dette var pga jeg hadde gjort det slutt med ei annen rett før og nettopp flyttet til ny by og begynt på master osv osv og hadde mye å tenke på, så jeg holdt meg egentlig bare til chatten. Det som var litt stusselig her var at hun holdt en del info tilbake følte jeg, slik som f.eks hvor hun jobber osv osv. Dette er jo forsåvidt greit, man skal jo ikke egentlig ikke dele for mye info over nettet med noen man aldri har møtt før, men er det ikke rart at hun ville møtes og sånt men info om seg selv holder hun skjult?

Men whatever, hun her var stadig keen på å møtes osv, men det var fortsatt ikke aktuelt og følte meg ikke klar enda.

Det som da skjedde noen uker etterpå (september/oktober 2016) var at hun slutta å svare på snaps og sånt, og vipps en dag så blokka hu meg på både snapchat og instagram. Gjorde jeg noe dumt her?

Sikkert var grunnen fordi hun tok som et signal at jeg ikke ville møte ho, så tenkte ho vel at hu måtte slette meg for å glemme meg..fair enough.


Så går det en god stund, og jeg glemmer henne også. Men, så etter nyttår, rundt februar, mars, april osv osv.. Så begynner hun å komme inn i drømmene mine om nettene.. Og dette var mange syke drømmer som at familien hennes var ute etter å drepe meg osv osv(orker ikke å gå inn i detalj)

Det som da skjedde var at jeg fikk en slags dårlig følelse og samvittighet da jeg ikke ga denne jenta en fair sjans til å date meg og sånt(hun er jo veldig pen osv, men som jeg nevnte i starten, jeg var ikke klar osv.)

Det som da skjer er at i forrige måned (ca. 25 juni 2017), så finner jeg snapchat navnet hennes. Dette skjer ved at jeg først fant snapen til kusina hennes, la henne til og spurte deretter om snappen hennes igjen, og denne fikk jeg uten noe problem(er det ikke rart?)

jeg legger henne så til med en annen snapchat bruker da det ikke gikk ann å legge til fra min(siden hun hadde blokket meg)

Vi fikk kontakt og jeg beklaget ovenfor hennes hvis jeg hadde gjort noe dumt, hun sa det var greit og at jeg ikke hadde gjort noe galt.

Fair enough, så prater vi i 2-3 dager, og jeg ber henne ut på date, hun ble veldig glad og vi møttes onsdag 28 juni.

Daten var helt ok den, dagen etter reiste jeg tilbake til birkeland(hvor mine foreldre bor), og vi ble enige om å fortsette å møtes etter ferien

Etterhvert har hun lagt meg til på instagram og den gamle snapchaten igjen og vi har fortsatt kontakt den dag i dag.

En del av meg liker henne godt og vil forsette å møte henne etter ferien, men så sier den ene delen av meg at jeg burde avslutte dette så fort som mulig fordi jeg roter meg bort i noe grusomt(får blant annet flash backs fra drømmene)

Hvorfor får jeg dette? For det første så føler jeg at for hver gang jeg prater med henne på snapchat, så er det akkurat som om det er en annen person jeg snakker med for hver gang. Dette ser jeg på snappene hvor noen ganger sender hun selfies av seg selv, mens andre ganger så sender hun snaps med svart bakgrunn og bare tekst(er jeg alt for paranoid?)

Det er ikke bare dette, jeg føler at ting hun gjør og sier fra dag til dag ikke henger på geip eller sammen.

Blant annet har hun fortalt meg at hun er 100 prosent albaner, greit nok. Her om dagen gikk jeg igjennom facebooken hennes(vi er ikke venner på face enda), og plutselig ser jeg på noen kommentarer på bilder at hun også prater tyrkisk, dette er noe hun ikke har fortalt meg? hvorfor?

Hun reiste på ferie til skopje for 2 uker siden, og hun ville gjerne at jeg også skulle ta turen ned. Etter noen dager tenkte jeg meg om og bare sa til meg selv "hvorfor ikke?" og bestilte en flybilett selv(reiser nå først kommende mandag), nå begynner jeg å lure på om dette var et godt valg av meg..Men whatever, hun ble veldig glad og sa at hun gleder seg veldig. Etter noen dager pratet jeg med henne igjen og spurte om hun kunne møte meg på flyplassen og da skrev hun "ja hvis du vil" igjen får jeg den følelsen som om at det er noen andre som plutselig skriver for henne..

Dette er bare få av flere ting som ikke gir mening. En kompis sa til meg :"ja hun kan jo ikke blotlegge seg for info via snapchat, hva tenker du med?" og jeg er helt enig med kompisen min, men hvorfor vil hun så gjerne at jeg skal komme hjem til ho, reise ned til henne på ferie osv osv mens hun er redd for å dele litt info om henne selv? Gir ikke mening.

Som sagt, jeg liker henne veldig godt og vil se hvor dette fører hen, men samtidig er det en liten del av meg som sier at jeg burde passe meg veldig.

Kompisen min sier at jeg burde ta dette opp med henne, men er redd for at jeg kan tråkke på feil sted og at hun kanskje blir ukomfortabel med dette, så derfor har jeg ikke gjort det enda.

Spørsmålet er, hva er det værste som kan skje i denne saken? Er det bare jeg som er alt for paraoid her, eller er det faktisk noe muffens som foregår?

Jeg har selv lært gjennom livet at magefølelsen min har veldig ofte rett. Selv med minimalt med info. Om Det er underbevisstheten som plukker opp signaler/info som bevisstheten ikke får med seg...

Og jeg har selv erfart advarsler gjennom drømmer som på senere tidspunkt blir realitet....

Så det er ikke bare meg som har opplevd lignende altså? det er godt å vite!

Men spørsmålet jeg sitter igjen med er jo liksom hva det værste er som kan skje..

haha ja d var det forrige gang jeg hadde lignende opplevelser som blir beskrevet over. Jeg trosset magefølelsen min og drømmene mine. Og endte opp med den værste opplevelsen/tidsperioden jeg har hatt til nå i mitt liv.

Det jeg har lært er at jeg kommer aldri til å trosse så sterke magefølelser å drømmer igjen....

Kan jeg få spørre hva som var ille? Ble du frastjålet? fikk du hjuling? ble dopet ned?

Nei desverre verre enn som så.... Var ganske lik beskrivelse som over. Ble tiltrukket av en av det motsatte kjønn bevisstheten min ville ha mer mens underbevisstheten min SKREK FARE FARE FARE!!! Høres gjerne dumt ut men var faktisk slik det var.

Endte opp å tilbringe for mye tid med en demon i forkledning. Nå er den siste setningen ment mest metoforisk. Men viss det fins demoner så ble jeg nettop kjent med en slik person. Og jeg kan med hånden på hjerte si det er ikke alle som kommer helskinnet fra et slikt møte....

Ut ifra hva du har fortalt så har du ingen grunn til å frykte henne. Når det er snakk om ubetinget frykt og trekking av vage konklusjoner slik som her kalles det paranoia.

Jeg sier ikke at du er psykotisk, men tankene du har kan peke litt i den retningen. Det er kanskje lurt å dra til en psykolog og fortelle om fryktene dine. Kanskje du kan få et bedre svar av psykolog på om du er paranoid, eller om du har en rasjonell frykt.

Ja, jeg er en person som alltid har vært "redd for å binde meg", med andre ord, så har jeg aldri vært i ett forhold med enn 3 måneder, men jeg tror ikke dette har noe i denne casen å gjøre.

Kanskje du har rett her, men hvorfor har det ikke vært slik med andre jenter da? Tingen her er jo at jeg føler hun holder ting skjult for meg..

Jeg har aldri hatt sånne drømmer om nettene om noen andre jenter enn kun ho her..

To ting:
1. Som flere sier: magefølelsen er ikke ufeilbar, men veldig ofte lur å lytte til.
2. Den Skopje turen høres ut som en av de turene som enten ender opp med å være forferdelig eller en opplevelse for livet. Kanskje en "dum" sjanse å ta, men historier om morsomme ting man har gjort starter veldig sjeldent med 'jeg satt hjemme og var snusfornuftig en dag'.

Greit, det er kanskje litt rart at hun skriver/snakker tyrkisk, men om hun hadde hatt dårlige intensjoner, hva får hun ut av å skjule at hun eventuelt er halvt tyrkisk?
I mine øyne er det en minimal sjanse for at dette er noe ille, og som sagt ovenfor, er du nok bare paranoid.

Så klart får hun ingenting ut av at hun kan ett ekstra språk, men det er bare måten hun holder ting skjult for meg som får meg til å lure..

Men når det er sagt, så har jeg ikke dårlig magefølelse eller noe, er bare at jeg skal være litt obs på

Jeg tror veldig på den varsko-murrende magefølelsen, den er et instinkt som har bodd i oss mennesker og dyr siden tidenes morgen, men også tenker jeg at magefølelsen er et resultat av ting underbevisstheten fanger opp, altså info som vi bevisst ikke har tilgang til i øyeblikket. Jeg har brent meg så sinnsykt mange ganger på å ikke lytte til den gjennom årene, og hvorfor jge ikke har lyttet er fordi magefølelsen gjerne ikke harmonerer med logisk tenkning eller andre følelser.
Eks: Hadde en kollega i utlandet, utvekslet mye skriftlig dialog med ham i minst et år, følte jeg kjente ham godt og syntes han virket fantastisk, altså, likte han veldig, veldig godt. Så skulle han en gang til Norge i annet ærend og lurte på om jeg ville møtes, noe jeg seff ville sånn umiddelbart. Men så begynte denne varsku-murrende magefølelsen å rive inni meg "OBS OBS FARE FARE", så jeg droppet avtalen vår, sendte melding om at noe var dukket opp og at jeg ikke kom. Han ble skuffet og jeg fikk dårlig samvittighet, og logikken kranglet med argumenter mot magefølelsen og vant frem til vi lagde en ny avtale. Når jeg var sammen med ham, hygget jeg meg kjempemye, jeg virkelig storkoste meg, men når jeg senere skulle møte ham igjen, så dukket den samme ekle magefølelsen opp på nytt. Jeg hadde i din motsetning, ingenting å sette fingeren på. Long story short, jeg lærte meg at logikken aldri igjen skal få snakke bort magefølelsen, for et mer sinnsykt og farlig menneske har jeg aldri vært borti..

Det må da også føyes med, at jeg er glad og takknemlig for denne leksen og ville aldri vært foruten, for det har gitt meg enormt mye lærdom som jeg har tatt med meg videre

Nå er jeg altså tilbake fra turen, og må si at magefølelsen min er mye bedre nå enn for blant annet 3 uker siden Ting som jeg har lurt på har jeg nå fått svar på. Svaret er så enkelt som at hun foretrekker å snakke og fortelle ting der og da fremfor gjennom nettet

Nå skal vi fortsette å date hverandre så for vi se hvor dette ender, men den vonde magefølelsen jeg hadde er definitivt borte, så for vi se om dette er bra eller ikke.

Heisann! Nå har jeg datet denne jenta en stund, vi holder litt på.(vi kysset for første gang forrige gang, kanskje dette har gjort henne usikker?), og det har stort sett vært koselig. Men den vonde magefølelsen som jeg har referert til tidligere, den er der fortsatt, og blitt litt værre nå..

Vi ble enige om at vi skulle treffes idag og date. Igår var hun og spilte fotball kamp(ja hun spiller fotball faktisk i øverste nivå), og hun fikk en liten vondt hodeskade.

Men hun skriver fortsatt på meldinger om at hun savner meg og at hun gleder meg til å se meg idag(hun skrev igår).

Idag så skriver hun at hun føler seg veldig dårlig og ikke er i form pga hodeskaden ifjor, og hun vil ikke at jeg skal se henne i denne tilstanden og sender hjerter
bla bla bla.

Greit nok, og det skjønner jeg, og jeg sier til henne at vi tar dette en annen dag, og hun lover å gjøre det godt sier hun.

Men igjen, så føler jeg at det er noe som skurrer her, magefølelsen som jeg har nevnt i forrige tråd angående dette forsvinner ikke.


Er hun utro? Nei, 100 % garantert ikke.
Liker hun meg? Ja, hun liker meg veldig godt.
Er hun fortsatt usikker på noe? Ja, det kan være.

Men igjen så føler jeg at det er noe hun skjuler, akkurat som om det er noe "hun vil beskytte meg mot", og den følelsen fikk jeg igjen nå idag. Er hun
redd for at jeg skal finne ut noe som gjør at jeg vil gjøre det slutt med henne? Jeg vet ikke.

Jeg har forsøkt å "stalke" henne litt, men dette er vanskelig ettersom hun er ei jente som ikke er så fan av sosiale medier og ikke sitter ofte.

Alt jeg vet er at denne følelsen tar knekken på meg, men problemet er at jeg liker henne veldig godt.

Er jeg paranoid? Jeg føler jeg går inn i en mørk skog med uvente om hva som skjer..