Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  20 3975
For litt over en måned siden ble det slutt mellom meg og kjæresten min, vi ville ikke gjøre det slutt, men sånn livssituasjonen vår var fant vi at dette var det beste for oss begge.
Og jeg tok det utrolig tungt, og når jeg var på mitt verste begynte det å skje ting i rundt med.. Min bror ble innlagt for forsøk på selvmord, og ligger enda innlagt. Samme uke blir min far banket i utlandet og kommer hjem til Norge, etter noen dager havner han på sykehuset med hjerneblødning. Han ligger nå på sykehuset og har mistet alt av tale og forstår relativt lite. Legene vil ikke gjøre et inngrep før de ser hvordan det går. (Forståelig om det kan leges av seg selv).

Dette er nå 2 uker siden det hendte, og jeg har slitt veldig med nattesøvn og jeg klarer ikke få i meg mat.. Ligger nå på rundt 65kg. Veide rundt 90.. (Må også sies at jeg har endret kostholdet mitt for noen mnd. siden så jeg har ikke mistet 25kg på 2 uker, men det at jeg ikke har spist siste 2 ukene hjelper på det også.

Men i går sa det stopp for meg, jeg blir ringt opp av eksen min. Hun forteller meg da at hun har blitt dopet ned på fest og voldtatt. Og det er da det klikker for meg, jeg kjenner et sinne jeg aldri har følt på før. Og jeg følte jeg bare ville drepe.

Så nå sitter jeg her, hodet mitt har gått i fult kjør de siste 2 ukene, og nå som det bare skjer enda mer vet jeg ikke om jeg faktisk klarer dette her mer. Jeg trenger hjelp, jeg har ikke noe selvmordstanker. Men nå merker jeg at jeg er så brutt ned at jeg ikke klarer å tenke klart, jeg har ikke noe mulighet for å komme meg til noe fastlege da jeg har fastlege der jeg bodde føre.

Hvordan skal jeg komme meg igjennom alt det her på en gang uten at jeg selv knekker sammen. For det er ikke mye som skal til nå for at jeg snart ikke orker mer.
Bytt fastlege (det går veldig fort og er enkelt å gjøre) så ringer du legekontoret det gjelder og sier at du har byttet fastlege til *navn* som jobber hos dere, men at du trenger en legetime snarest, så ordner de det HELT sikkert for deg. Tipper at om du får litt hjelp tilå sove en periode så vil sikkert bare det hjelpe enormt, men du trenger å snakke med en lege

Høres forjævlig ut med så mye på en gang, ikke rart det har knekt deg, ingen skam i å få hjelp til å få rettet seg opp igjen!
Har disse tingene noe sammenheng med hverandre eller er det bare tilfeldig og uflaks at de har hendt på "samme tid"? for hvis det kun er tilfeldig så har du hatt uflaks og kommer nok til å klare å børste dette av deg. Husk at selv når det ser som mørkest ut, så finnes det alltid et lys i enden av tunnelen! lykke til kompis dette klarer du
Fastlege bytter du her: https://helsenorge.no/min-helse/bytte-fastlege?
På legelisten.no kan du lese anmeldelser hvis du vil finne en som virker grei å prate med.

Legen kan henvise deg til psykolog, kanskje er en god samtale med legen også nok. Ofte er der bare å sortere tanker som skal til, ikke så rart det har toppet seg litt for deg i den situasjonen du er i. Lykke til!
Sitat av EpicSnusBox Vis innlegg
Bytt fastlege (det går veldig fort og er enkelt å gjøre) så ringer du legekontoret det gjelder og sier at du har byttet fastlege til *navn* som jobber hos dere, men at du trenger en legetime snarest, så ordner de det HELT sikkert for deg. Tipper at om du får litt hjelp tilå sove en periode så vil sikkert bare det hjelpe enormt, men du trenger å snakke med en lege

Høres forjævlig ut med så mye på en gang, ikke rart det har knekt deg, ingen skam i å få hjelp til å få rettet seg opp igjen!
Vis hele sitatet...
har sett litt på den siden, får tildelt ny fastlege ved ny mnd start..
Men jeg skal gjøre det, så får jeg ringe å si at jeg behøver å snakke med noen ganske så fort
Har skaffe meg litt sobril til i kveld så skal jeg se hva legen kan hjelpe meg med..

Sitat av cplpro Vis innlegg
Har disse tingene noe sammenheng med hverandre eller er det bare tilfeldig og uflaks at de har hendt på "samme tid"? for hvis det kun er tilfeldig så har du hatt uflaks og kommer nok til å klare å børste dette av deg. Husk at selv når det ser som mørkest ut, så finnes det alltid et lys i enden av tunnelen! lykke til kompis dette klarer du
Vis hele sitatet...
Tusen takk! De tingene som har hendt har ingen sammenheng, jeg har bare veldig uflaks..
Jeg prøver å tenke minst mulig på det som skjer i rundt meg når jeg er på jobb, men å komme hjem til en tom leilighet for seg selv blir litt tungt til tider..
Takk for svar

Sitat av entropi Vis innlegg
Fastlege bytter du her: https://helsenorge.no/min-helse/bytte-fastlege?
På legelisten.no kan du lese anmeldelser hvis du vil finne en som virker grei å prate med.

Legen kan henvise deg til psykolog, kanskje er en god samtale med legen også nok. Ofte er der bare å sortere tanker som skal til, ikke så rart det har toppet seg litt for deg i den situasjonen du er i. Lykke til!
Vis hele sitatet...
Tror en god samtale vil hjelpe meg veldig mye, har ingen å snakke med nå..
Takk for svar
Selv om fastlegen er langt unna så kan du ringe han. For meg så virker det som du trenger hjelp raskt, og en vanlig henvisning kan ta opp i mot fire måneder. Fortell legen hva du har fortalt oss.
Du kan også ringe legevakten og be om å snakke med psykiatrisk legevakt. Som andre har nevnt, det å snakke med noen kan hjelpe mye

http://psykiskhelse.no/trenger-du-hjelp
Sist endret av caperno; 15. november 2016 kl. 13:01.
Lytt til caperno, det er vise ord ham kom med. Du kan også forsøke å kontakte ambulerende team ved DPS og forklare situasjonen. Dette må du ta tak i nå, det er ikke noe du kan gå å slite med på egenhånd.
Sitat av caperno Vis innlegg
Selv om fastlegen er langt unna så kan du ringe han. For meg så virker det som du trenger hjelp raskt, og en vanlig henvisning kan ta opp i mot fire måneder. Fortell legen hva du har fortalt oss.
Du kan også ringe legevakten og be om å snakke med psykiatrisk legevakt. Som andre har nevnt, det å snakke med noen kan hjelpe mye

http://psykiskhelse.no/trenger-du-hjelp
Vis hele sitatet...
Beklager sent svar, men ble en veldig hektisk dag på jobb..
Ja jeg skal oppsøke noe å snakke med, men bare det å kunne skrive det her inne på forumet hjelper meg veldig mye.

Men det som skremmer meg mest er det sinne jeg opplevde i går kveld.. Jeg er en person som maks 1-2 ganger i året blir sint.. Og da er det over på et blunk..

Setter veldig pris på at dere tar dere tid til å svare å kommer med råd
Sist endret av Mr.Oxford; 15. november 2016 kl. 16:00.
Tror du vil ha mye igjen for å ta litt vare på din eks nå også, om dere er i nærheten av hverandre. Hun er nok litt redd og sårbar og du er hennes nærmeste, og vice versa. Finnes mye trøst for dere begge.



For å få snakket ut kan man som nevnt ringe, er flere callsenter med utdannede likepersoner som er fantastisk å prate med når ting presser på.
Du kan faktisk også kontakte prestetjenesten. Og de tar kontakt med psykiatritjenesten i kommunen, eller om de oppfatter det som akutt så kan de ordne slik at en ambulanse henter deg og du kommer på døgnavdeling på utredning. Det er styrke å be om hjelp. Og langt flere skulle gjort akkurat det langt tidligere. Er altfor enkelt å tro at dette fikser man, det løser seg nok. Og plutselig så er man så langt nede at det kan ta måneder i terapi før en merker fremgang, eller i verste fall år.
ArbeidsledigProletar
Sitat av frtoretang Vis innlegg
Du kan faktisk også kontakte prestetjenesten. Og de tar kontakt med psykiatritjenesten i kommunen, eller om de oppfatter det som akutt så kan de ordne slik at en ambulanse henter deg og du kommer på døgnavdeling på utredning. Det er styrke å be om hjelp. Og langt flere skulle gjort akkurat det langt tidligere. Er altfor enkelt å tro at dette fikser man, det løser seg nok. Og plutselig så er man så langt nede at det kan ta måneder i terapi før en merker fremgang, eller i verste fall år.
Vis hele sitatet...
Dette er så uendelig sant. Stor respekt til alle de som sliter, men likevel knekker bobla og ber om hjelp.

Er veldig mange som sitter i ei boble som kan være fornektelse, stolthet eller bare angst for å be om hjelp eller framtiden etter man har spurt om hjelp. Husk, det er alltid noen rundt en som også blir lettet om du vil deg selv det beste!
Sitat av Mozzie Vis innlegg
Tror du vil ha mye igjen for å ta litt vare på din eks nå også, om dere er i nærheten av hverandre. Hun er nok litt redd og sårbar og du er hennes nærmeste, og vice versa. Finnes mye trøst for dere begge.
For å få snakket ut kan man som nevnt ringe, er flere callsenter med utdannede likepersoner som er fantastisk å prate med når ting presser på.
Vis hele sitatet...
Det har du helt rett i, og det gjør jeg også. Vi snakket mange timer i går kveld, og om oss 2. Men vi begge var enige om at sånn som det er nå så kan vi ikke være sammen..
Men uansett hvor vondt det er å ha kontakt med henne, så skal jeg være her for henne uansett. For hun fortjener virkelig ikke dette! det er det heller ingen som gjør..


Sitat av frtoretang Vis innlegg
Du kan faktisk også kontakte prestetjenesten. Og de tar kontakt med psykiatritjenesten i kommunen, eller om de oppfatter det som akutt så kan de ordne slik at en ambulanse henter deg og du kommer på døgnavdeling på utredning. Det er styrke å be om hjelp. Og langt flere skulle gjort akkurat det langt tidligere. Er altfor enkelt å tro at dette fikser man, det løser seg nok. Og plutselig så er man så langt nede at det kan ta måneder i terapi før en merker fremgang, eller i verste fall år.
Vis hele sitatet...
Jeg skal se søke litt informasjon om akkurat dette, for å se om det er et tilbud her jeg bor. Jeg vil gjerne snakke med noen om det, sånn at jeg ikke synker dypere.. Jeg er dypt nok nå føler jeg...

Sitat av Batabusa Vis innlegg
Dette er så uendelig sant. Stor respekt til alle de som sliter, men likevel knekker bobla og ber om hjelp.

Er veldig mange som sitter i ei boble som kan være fornektelse, stolthet eller bare angst for å be om hjelp eller framtiden etter man har spurt om hjelp. Husk, det er alltid noen rundt en som også blir lettet om du vil deg selv det beste!
Vis hele sitatet...
I går ble det for mye for meg, og jeg innså at jeg faktisk ikke klarer å komme meg igjennom det her selv.. Hadde jeg bare hatt en god kompis å snakke med så hadde det hjulpet så utrolig mye..
Hei! Det var mye som skjer rundt deg. Lei for å høre/lese om det. Du har ikke kontroll over eksterne faktorer som omverdenen kun deg selv. Når følelsene blir sterke burde du ha en måte å få blåst ut på. Kanskje du finner trygghet i gode rutiner med spising og gå tur / trene? Det hjelper nok på hvordan du føler deg og får opp appetitten din. Når følelsene blir for sterke så distraher deg selv med å gjøre noe for å fjerne fokuset som blir intenst der og da. Vær en god støtte for eksen din og vær en god bror for bror din og. De trenger en støtte som du kan være hvis du tillater deg selv å være det.
Mine beste ønsker
Vh
Hjelm1
Sitat av Hjelm1 Vis innlegg
Hei! Det var mye som skjer rundt deg. Lei for å høre/lese om det. Du har ikke kontroll over eksterne faktorer som omverdenen kun deg selv. Når følelsene blir sterke burde du ha en måte å få blåst ut på. Kanskje du finner trygghet i gode rutiner med spising og gå tur / trene? Det hjelper nok på hvordan du føler deg og får opp appetitten din. Når følelsene blir for sterke så distraher deg selv med å gjøre noe for å fjerne fokuset som blir intenst der og da. Vær en god støtte for eksen din og vær en god bror for bror din og. De trenger en støtte som du kan være hvis du tillater deg selv å være det.
Mine beste ønsker
Vh
Hjelm1
Vis hele sitatet...
Du har rett i at jeg ikke kan styre det som skjer i rundt meg, men jeg kan styre hvordan jeg forholder meg til det som skjer i rundt meg.. Og Ja jeg kommer til å være der for de som trenger meg 100% *
Men jeg må også klare å tenke på meg selv, og kanskje jeg skal finne på noe som distanserer meg fra det som skjer i rundt..

Tusen takk alle for gode svar
Mange gode råd her! Kom deg gjerne ut i naturen. Lån deg gjerne en hund eller annet dyr til selskap. Still opp for de som trenger hjelp, det hjelper både deg og de. Og viktigst av alt; finn noen å snakke ut med, enten det er kjæresten, broren din, en venn. Gjerne på telefon, bare vedkommende har tid og mulighet til å lytte.
Har du ingen nær ringer du f.eks. Mental Helse eller Kirkens SOS. Her finnes mange som er gode å snakke med. Å snakke ut hjelper utrolig mye mer enn en kunne tenkt seg på forhånd, ikke minst hjelper prosessen med fortelle til noen på ens egen evne til å samle tankene og få kontroll.

Lykke til, du er sterkere enn du tror!!!
Sitat av SuperT Vis innlegg
Mange gode råd her! Kom deg gjerne ut i naturen. Lån deg gjerne en hund eller annet dyr til selskap. Still opp for de som trenger hjelp, det hjelper både deg og de. Og viktigst av alt; finn noen å snakke ut med, enten det er kjæresten, broren din, en venn. Gjerne på telefon, bare vedkommende har tid og mulighet til å lytte.
Har du ingen nær ringer du f.eks. Mental Helse eller Kirkens SOS. Her finnes mange som er gode å snakke med. Å snakke ut hjelper utrolig mye mer enn en kunne tenkt seg på forhånd, ikke minst hjelper prosessen med fortelle til noen på ens egen evne til å samle tankene og få kontroll.

Lykke til, du er sterkere enn du tror!!!
Vis hele sitatet...
Ja tar inn det du sier, og ja jeg skal gjøre mest mulig jeg kan for å holde både meg selv og hjernen i sjakk til en hver tid..
Har ingen nære jeg kan ringe å snakke med, men merker bare det å skrive her med dere nå gir meg en lettelse.. Det er godt å få det kjenner jeg..

Men burde jeg tenke over det at jeg ble så sint som jeg ble i går?
For jeg vet hvem fyren er nå, og jeg er faktisk redd for hva jeg kommer til å gjøre.. Og grunnen til det er at jeg har utrolig mange i familien min som har opplevd overgrep.. Som min bror som følge av det som hendte for mange år siden nå prøvde å ta livet sitt, min far, søster, onkel og søskenbarn.. Så jeg vet hvor mye en sånn handling ødelegger et annet menneske.. Og jeg vet jeg ville drept i går om jeg hadde sjansen.. For er du idiot til ødelegge livet til noen andre på den måten fortjener du ikke leve..
Om du gjerne vil snakke ut om det, kan vi godt chatte sammen. Stå på!
Hei alle sammen, jeg vil skrive en liten takk til dere som har sendt Pm og skrevet her inne. Dere har alle kommet med veldig gode råd, og jeg har fulgt opp noen av rådene deres. Jeg fikk byttet fastlege til der jeg bor nå, og kom inn til time i går. Jeg fikk snakket med han en times tid, og jeg åpnet meg helt. Og det var så godt å få snakket ut om det som hadde hendt. Han kunne fortelle meg at de reaksjonene jeg hadde på ting er naturlig, og at jeg heller ikke burde være redd for at sinnet mitt ble så kraftig som det ble..
Han fikk skrevet ut vallergan av legen. Etter en veldig god natt søvn så merker jeg hvor godt det gjorde meg å få snakket ut om ting i går, jeg kan ikke huske sist jeg var så glad en morgen, og det er så godt å ha et smil om munnen og glede seg til å komme på jobb.

Jeg føler nå at denne samtalen hjalp utrolig mye, og det at jeg fikk skrevet ut sovemedisin gjorde meg utrolig godt da jeg sleit utrolig med å få sove.
Jeg har en oppfølgingtime neste onsdag, så får se hvordan ting blir frem til da. Men nå er jeg innstilt på å tenke på meg selv i helgen, og bare ha det artig.

Nok en gang, tusen takk for all hjelp! Dette beviser bare hvor bra det er å ha et sånt forum!
Og ikke minst dere som tar dere tid til å hjelpe en helt ukjent!
Tøff du er. Stå på, ikke la det knekke deg !
Sitat av Mr.Oxford Vis innlegg
Men burde jeg tenke over det at jeg ble så sint som jeg ble i går?
For jeg vet hvem fyren er nå, og jeg er faktisk redd for hva jeg kommer til å gjøre.. Og grunnen til det er at jeg har utrolig mange i familien min som har opplevd overgrep.. Som min bror som følge av det som hendte for mange år siden nå prøvde å ta livet sitt, min far, søster, onkel og søskenbarn.. Så jeg vet hvor mye en sånn handling ødelegger et annet menneske.. Og jeg vet jeg ville drept i går om jeg hadde sjansen.. For er du idiot til ødelegge livet til noen andre på den måten fortjener du ikke leve..
Vis hele sitatet...
Dette er noe av den vanskeligste, og kanskje mest problematiske reaksjonen mennesker får av slike opplevelser. Jeg snakker da om hevnlyst.

Helt siden jeg var liten har jeg alltid følt at det var min rett til å ta hevn over noe jeg opplevde som urettferdig. I senere tid har jeg mimret tilbake, og kan i grunn aldri huske at det har gitt meg noe annet enn mer hat, både ovenfor meg selv og personen jeg hevnet meg på samt uendelige rasjonaliseringer for hvorfor jeg gjorde det rette.

Voldtekt, drap og lignende overgrep avler en hevnlyst jeg garantert aldri har følt på selv, men jeg kan relatere til den grunnleggende emosjonen.

Det kan være en god øvelse i å vente med å reagere på noe slikt til følelsene har minsket i intensitet da de kan gjøre deg blind i øyeblikket.

Prøv så å tenk rasjonelt. Vil hevn fjerne det som har skjedd? Nei. Vil hevn tilføre noe som helst positivt? For andre enn deg selv, mest sannsynlig nei.
Sitat av Gelémannen Vis innlegg
Dette er noe av den vanskeligste, og kanskje mest problematiske reaksjonen mennesker får av slike opplevelser. Jeg snakker da om hevnlyst.

Helt siden jeg var liten har jeg alltid følt at det var min rett til å ta hevn over noe jeg opplevde som urettferdig. I senere tid har jeg mimret tilbake, og kan i grunn aldri huske at det har gitt meg noe annet enn mer hat, både ovenfor meg selv og personen jeg hevnet meg på samt uendelige rasjonaliseringer for hvorfor jeg gjorde det rette.

Voldtekt, drap og lignende overgrep avler en hevnlyst jeg garantert aldri har følt på selv, men jeg kan relatere til den grunnleggende emosjonen.

Det kan være en god øvelse i å vente med å reagere på noe slikt til følelsene har minsket i intensitet da de kan gjøre deg blind i øyeblikket.

Prøv så å tenk rasjonelt. Vil hevn fjerne det som har skjedd? Nei. Vil hevn tilføre noe som helst positivt? For andre enn deg selv, mest sannsynlig nei.
Vis hele sitatet...
Takk for at du deler din erfaring med meg, jeg er en person som aldri blir sint, hater ingen og ser nesten alltid det beste i noen.. Veldig negativt til tider da folk kan dolke meg i ryggen.. Men jeg har lært av det, og nå som jeg har latt det gått litt tid så ser jeg selv at å hevne meg ikke er løsningen, og at det vil bare påføre meg mer vondt..
Men ja, det er en veldig skummel sinnstilstand jeg havnet i den kvelden. Og som tidligere sagt så vet jeg ikke hva jeg ville gjort om jeg hadde sett personen..