For nøyaktig fem år siden knakk jeg ryggen på jobb.
For nøyaktig fem år siden startet min avhengighet til smertestillende i form av tramadol.

Jeg ble operert i år.
Litt mer enn fire år etter ulykken. Det jeg sitter igjen med nå er bedre fysikk, ny jobb etter høyskoleutdanning som jeg tok mens jeg var sykemeldt og under AAP. Ikke minst et fantastisk jag etter smertestillende som trumfer alt.
Hvor begynner jeg og hva gjør jeg for å bli kvitt denne avhengigheten?
Jeg har snakket med fastlegen om nedtrapping som ikke fungerte. Jeg har kuttet cold turkey hvor min kone nærmest ba meg om å begynne på smertestillende igjen.
Ingenting funker, jeg klarer ikke å "stå i det".

Jeg vil slutte og vet jeg bør det, men det har jeg innsett at jeg mestrer dårlig. Jeg er avhengig, jeg er narkoman.

Jeg må finne en dag, et neste steg for å mestre dette. Men når er det og hva er det? Fem år med avhengighet må ta slutt, jeg vil skilles nå!

Innleggelse?

Hvor? Har du steder å anbefale? Har tenkt på det flere ganger, eneste innvendinger jeg har er familie og jobb. Hvordan stiller de seg til det? Ikke at du kan vite noe om familien min men mtp arbeidsgiver?

Psykolog?

Psykologen jeg går til snakker generelt bare om avhengighet og hvor vanskelig samt individuelt det er. Ikke noe om at dette må vi ta tak i og ordne for deg. For det er jo jeg som må ordne det, men er for svak til å stå det ut.

Jeg er i omtrent eksakt samme situasjon som deg. Har brukt i 5 år. Rundt 40 stk (50mg) i uken. Hvilke doser er du på?. Driver faktisk sammen med lege å trapper ned nå. Har gått en måned nå på 4 stk om dagen, nå skal jeg ha 3 om dagen i 2 måneder. Sakte nedtrapping men det er noe forbanna dritt forde. Blir litt sånn små dårlig hele tida og har konstant lyst til å kaste innpå 2 om gangen. Men bedre det en å slutte cold turkey

Mitt eneste tips er vel å la samboer ha pillene. Selv får jeg min daglige dose hver morgen også har hun dem i veska på jobb. Har jeg kontroll på de selv så går det til helvete.

Det første jeg ville spurt meg selv om er hvilke abstinenssymptomer du opplever som verst?
Du kan jo alltids få valium av legen for angsten og kvalmestillende for kvalmen. Evt. Så kan jo man også forsøke med noe antidepressiva for å motvirke depresjonen du måtte oppleve.
Kanskje evt. Lyrica kunne vært verdt et forsøk?

Det skal være mulig at du kan hente ut dagsdoser med medisin på legekontoret.

Kan bli mye kjipe situasjoner ovenfor samboer, skal du la henne få forvalte '' dopet'' ditt. Eventuelt hente ut for noen dager - en uke i slengen.

Mener ikke å gi inntrykk av at jeg mener det bare er å få en god psykolog også er det i orden, men råder deg til å ta opp det du sier her med psykologen, og om det ikke hjelper bytte, evt. bytte med en gang. En viktig del av behandlingen er forholdet dere imellom, og om du ikke synes det funker så vil du få mer ut av å gå i behandling hos en du trives med.

Avhengighet er alltid en kompleks problemstilling, og forsåvidt et godt eksempel på at skillet mellom kropp og "sjel" ikka alltid er like skarpt.

Hvis avhengighet bare hadde vært et spørsmål om såkalt fysisk avhengighet, altså følelsen som sitter igjen etter at kroppen har bygget opp toleranse og det å ikke tilføre den virkestoff påvirker homeostasen negativt. Veldig enkelt forklart bygges toleranse fordi kroppen begynner å produsere stoffer som begrenser virkningen av stoffet man benytter, for å opprettholde homeostase, til slutt er tilførsel blitt en så integrert del av homeostasen at stoffene som motvirker virkestoffet oppstår uansett, og når du da ikke tilfører virkestoffet oppstår abstinenser.
Men abstinenser varer mye lengre enn det denne prosessen tilsier. Å innta et stoff som påvirker psyken, være det rusmidler eller smertestillende, er også en psykologisk prosess, en vane om du vil, og det er denne delen av avhengigheten jeg mener TS kan få hjelp med hos en psykolog. Psykologen er på ingen måte en erstatning for den hjelpen en lege kan gi, men et tilskudd.
Leger er eksperter på medisin, ikke atferd. De har defintivt en rolle å spill i for eksempel en nedtrappingsplan, men her er det mer enn kroppens fungering som må endres.

I tillegg kan en psykolog hjelpe de som lider av kroniske smerter ved å lære dem mestringsteknikker osv. integrering av mindfullness i kognitiv terapi ble gjort med nettopp dette for øyet.

Til slutt må jeg nevne at psykolog er en nokså vid tittel, og det er ikke gitt at en hver som tilbyr psykoterapi er utdannet til å jobbe med de problemene jeg nevner her, men jeg antar at hvis man forklarer situasjonen til legen så vil han kunne henvise til en som kan hjelpe med nettopp det TS sliter med.

Skremmende og lese. Skulle vært mye mere hjelp og få etter å ha tygga smertestillende. Tror det er fryktelig mange i samme situasjon som deg. Kan ikke hjelpe deg med noen tips men ønsker deg lykke til.

Ver så snill og aldrig rot deg borti lyrica.det stoffet er nesten like ille å komme av som tramadol,og du hekter deg ganske ille på bare en måneds tid.

Spør legen etter orfiril mot uroen,og catapresan mot kriblingene.Jeg dro veldig god nytte av disse medikamentene da jeg kuttet buprenorfin.

Truxal er også en medisin som kan hjelpe deg over de verste kneikene.spesielt med tanke på søvn før du har stabilisert deg på ny dose.

Når det kommer til benzo preparater,ville jeg vert ytterst forsiktig.Vist du blander visse benzo preparater med opioider,får du plutselig en ruseffekt som du får vansker med å gji slipp på.

Lykke til videre

Stå på!!det værste er over etter en ukes tid.

Husk at hver gang du prøver å slutte,blir det verre neste gang vist du sprekker.

Imponert hvis du klarer å la være å hente i morgen når du har resepten klar. Der har jeg selv gått på en smell mange ganger etter 2-5 dager uten. Hadde nok selv ringt legen og fått han til å trekke tilbake resepten hvis jeg skulle brå sluttet .