Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 2206
Case: Kvinne løy om voldtekt, personen som "voldtok" dama fikk 4 års fengsel. Det ble funnet nye beviser og personen ble frifunnet.

Han må betale 150' erstatning til kvinnen.

Hvorfor?



Link: https://www.nettavisen.no/nyheter/in...423510510.html
Sist endret av VitoScaletta; 5. juli 2018 kl. 19:28.
"Til tross for at flertallet i lagmannsretten mente at vilkårene for straffskyld var til stede, ble mannen frikjent. Den nye straffeprosessloven krever at for å kunne straffe, må minst fem av sju dommere stemmer for."

A technicality.. Flertallet mente jo at mannen hadde gjort noe galt.
Sitat av VitoScaletta Vis innlegg
Case: Kvinne løy om voldtekt, personen som "voldtok" dama fikk 4 års fengsel. Det ble funnet nye beviser og personen ble frifunnet.

Han må betale 150' erstatning til kvinnen.

Hvorfor?



Link: https://www.nettavisen.no/nyheter/in...423510510.html
Vis hele sitatet...
Fordi strafferett og privatrett har ulike beviskrav. I en straffesak skal retten avgjøre om tiltalte skal straffes for en forbrytelse. Da er beviskravet "over enhver rimelig tvil" - tenk 99.9% sikker. De opererer selvsagt ikke med slike prosentsatser: Jeg prøver bare å gi deg noen mentale knagger å henge tankene på. Erstatningssaker er imidlertid et privatrettslig anliggende. Der er beviskravet enkel sannsynlighetsovervekt - tenk 51%, med samme forbehold som før. Dersom det er, tja, 75% sannsynlighet for at du har begått forbrytelsen? Da er det ikke nok til å få deg dømt til fengselsstraff, men det er mer enn nok til å få deg dømt til å betale offeret erstatning. Det virker kanskje litt kontraintuitivt, men jeg vet ikke helt hvordan man skulle løse det på en elegant måte heller. I Skottland opererer de faktisk med tre utfall i straffesaker; "guilty", "innocent" og "Not proven". Det er kanskje litt klarere, men jeg vet ikke om fordelene veier opp for ulempene i den store sammenhengen.
Sist endret av Myoxocephalus; 5. juli 2018 kl. 21:28.
Myoxocephalus oppsummerer det vel ganske greit her.

Et godt eksempel er saken med Birgitte Tengs. Fetter ble frifunnet, men allikevel dømt til å betale erstatning.
Sitat av Bankmann1 Vis innlegg
Myoxocephalus oppsummerer det vel ganske greit her.

Et godt eksempel er saken med Birgitte Tengs. Fetter ble frifunnet, men allikevel dømt til å betale erstatning.
Vis hele sitatet...
Dette eksemplet husker jeg også. Husker det ble en del furore i denne saken, akkurat på grunn av dette her med styrken av diverse bevis. Noe "mannen i gata" deriblant meg ikke hadde kjennskap om. Noe som forsåvidt ikke er så rart.
Takk, Myoxocephalus dog folk har blitt dømt "over enhver rimelig tvil" men aldri begått lovbruddet.
Sitat av VitoScaletta Vis innlegg
Takk, Myoxocephalus dog folk har blitt dømt "over enhver rimelig tvil" men aldri begått lovbruddet.
Vis hele sitatet...
Jo, helt klart. Men da har personer i rettsapparatet ofte gjort noen grove feil. Ellers så har "gjerningsmannen" vært på feil sted til feil tidspunkt. Rettssystemet er ikke feilfritt. Du kan heller ikke få det feilfritt. Men min oppfattelse er, at en prøver på mange måter å få det mest mulig feilfritt.
Dersom vi ser vekk fra jussen og skille mellom straffesak og sivilsaker: vil en som blir idømt erstatning i en slik sak noensinne få en opplevelse av egentlig frikjennelse? Eller: vil den personen oppleve seg som frikjent og ses på som frikjent etter en erstatning?
Sist endret av reklame; 5. juli 2018 kl. 20:15.
Sitat av reklame Vis innlegg
Dersom vi ser vekk fra jussen og skille mellom straffesak og sivilsaker: vil en som blir idømt erstatning i en slik sak noensinne få en opplevelse av egentlig frikjennelse? Eller: vil den personen oppleve seg som frikjent og ses på som frikjent etter en erstatning?
Vis hele sitatet...
Ja det er jo et godt spørsmål. Om du må betale erstatning for noe du ikke gjort så vil det slik jeg ser det føles nærmest som et overgrep. Og for en som havner i en slik sak vil jeg tro at de ikke føler seg frikjent. Ja de slapp soning, men de er likevel dømt til å betale erstatning. Dette har jeg personlig aldri skjønt skal være mulig. Min tanke er at om en person er frikjent så bør vel frifinnelsen være absolutt og ikke slik det ble i Tengs saken?

Og hva gjør det for folks oppfatning av skyld i slike saker? Tror nok det blir langt enklere å tenke "ingen røk uten ild" om en person dømmes til å betale erstatning selv om frifinnelse har skjedd.

I den saken som linkes til så er det jo ennå mer underlig at det ble slik. SMS var godt nok bevis for at det ikke hadde skjedd en forbrytelse, men bevisene gode nok for frifinnelse var ikke gode nok når det kom til erstatning.

Er det slik det bør være i jussens verden? Bør det være mulig å få erstatning fra en som er frifunnet for å ha begått en kriminell handling? Det er greit nok at beviskravene er forskjellige i strafferett og privatrett, men kanskje burde det ikke være mulig å ta ut sivilt søksmål mot en som er strafferettslig frifunnet? For hva annet enn straff er det å måtte betale erstatning på 150.000?
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
Administrator
Bare å google "frikjent må betale erstatning", så ser man hvor vanlig dette er ved sedelighetssaker. Det er en praksis som har vært mye kritisert, men som er godt etablert i høyesterett gjennom mange år.

En avhandling om temaet for de over middels interesserte:
https://www.duo.uio.no/bitstream/han...pdf?sequence=1
Ja jeg vet jo at dette er vanlig, men at det er vanlig gjør det vel ikke mer korrekt? Jeg finner at det i beste fall undergraver tilliten til hele rettsapparatet. Tenk på de som havner i sånn situasjon. Frikjent for kriminalitet. Likevel dømt til å betale erstatning. Og ser en på summene som skal betales så kan jo slikt faktisk gjøre at frikjente ender opp som gjeldsslave og mister både bolig og bil. Og på toppen kommer bonusen med at folk lettere vil tro at "det må ha skjedd noe" siden det ble dømt erstatning.

Nei dette kjennes helt feil ut for meg.

mentalmelt ble litt for lang å lese nå så jeg leste innledning og konklusjon. Konklusjonen var vel ikke overraskende når en tenker at oppgaven er skrevet av jusstudenter. De har jo en annen tilnærming til både tolkning og en dypere forståelse enn hva vi vanlige folk har.

Fra oppgaven;
Når det gjelder det sivile beviskravet er det generelle utgangspunktet sannsynlighetsovervekt. I
saker som omhandler forhold av graverende art skjerpes dette kravet til klar sannsynlighetsovervekt.
Dette er et lavere beviskrav enn det som praktiseres med i straffesaker, men noe høyere
enn vanlig sannsynlighetsovervekt.
Vis hele sitatet...
Det er jo nettopp dette som er årsaken til at vi vanlig dødelige synes det er merkelig at det å bli frikjent ikke nødvendigvis betyr fri for skyld i jussens forstand.

Jeg skulle nok heller sett at frifinnelse i strafferetten vil lagt saken død. Jeg ser at gjengs oppfatning i fagmiljøet er at slik vi gjør idag er den beste måten, men må si at det for meg føles helt feil. En frifinnelse burde være nettopp det. Frifinnelse. Og da kunne den som ble frifunnet gått med rak rygg uten å føle at andre tenker de er skyldige.

Mer fra oppgaven.
Ved å innføre likeretningsprinsippet ville utfallet av straffesaken være avgjørende for det sivile
krav, slik som ved straffeprosessloven av 1887 eller den danske ordningen. Dersom tiltalte blir
frifunnet i straffesaken vil det sivile krav falle bort. Og motsatt, dersom tiltalte blir domfelt i straffesaken vil det sivile krav også bli avgjort i samme retning. Dette ville kanskje vært en
løsning som ville være lettere for ikke-jurister å forstå, enten er man skyldig eller så er man
ikke skyldig. Det ville også vært mindre belastende for tiltalte i de situasjoner hvor han ble
frifunnet i straffesaken, og erstatningskravet ikke lengre ville være aktuelt.
Vis hele sitatet...
Sist endret av random67489; 6. juli 2018 kl. 01:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
Administrator
Sitat av random67489 Vis innlegg
Ja jeg vet jo at dette er vanlig, men at det er vanlig gjør det vel ikke mer korrekt?
Vis hele sitatet...
Det var ikke ment som et argument. =) Jeg har ikke noe problem med å forstå prinsippet med at vi har forskjellige beviskrav i strafferett og sivile saker, men jeg er enig i at det strider med rettsfølelsen. Det blir som om landets dømmende makt konkluderer med at du er litt skyldig. Problemet er at det veldig ofte kun er ord mot ord i sivile saker. Spesielt gjelder dette for sedelighetsforbrytelser, og i enda større grad ved overgrep mot barn. Ved å følge de strenge beviskravene for strafferett, så ville mange voldtektsofre i praksis ha null sjanse for å få noen oppreisning. Praksisen blir en trade-off mellom rettsikkerheten til saksøker og saksøkte, i saksøkers favør. Det er uunngåelig at det noen ganger vil slå feil ut, men argumentet er at man vil få riktig dom i brorparten av sakene. Uten å fire på beviskravene ville mange ofre i praksis være rettsløse, og alvorlige forbrytelser vil med stor sikkerhet kunne gå helt ustraffet hen. Det er jo heller ikke en veldig god ordning.
Sitat av random67489 Vis innlegg
Og ser en på summene som skal betales så kan jo slikt faktisk gjøre at frikjente ender opp som gjeldsslave og mister både bolig og bil.
Vis hele sitatet...
Summene er vel ikke så store ? F.eks den litt kjente Hemsedalsaken ble 3 stk dømt til å betale 300 000 til sammen. Fetteren til Birgitte Tengs ble opprinnelig dømt til 100 000.
Synes erstatnings summene i Norge er latterlig lave igrunn, i hvertfall om sei skal virke avskrekkende.
Ja det kommer nok helt an på hvem du spør. Om du spør han som ble frikjent pga sms og likevel ble dømt til å betale 150 000 i erstatning for en kriminell handling han ble frifunnet for å tenker jeg han synes summen er veldig høy.