Hello friends

Mitt første ordentlige innlegg her..
Men jeg har vært flittig leser på forumet til og fra i noen år. Utrolig mye bra kunnskap her inne og jeg bruker freak som oppslagsverk ganske ofte

Jeg kan si litt om meg selv først. Jeg er i midten av tredveåra, oppegående, ressurssterk mann med hus, hage og generelt ting på stell.

Jeg har egentlig alltid vært en velfungerende semistoner. Alltid fått til det jeg har hatt lyst til på tross av at jeg liker en j på slutten av dagen.. Har heller ikke hatt noe problem med å legge det fra meg hvis jeg har villet eller måttet..

Jeg har testet stort sett alt av vanlige partydrugs uten at det har gitt meg noe særlig.. Samme egentlig med alkohol, er jo godt med en øl eller noen glass vin, men å være full er ikke noe mål for min del..

Uansett, det var litt background..
Nå over til det jeg egentlig ønsker innspill på.

Det siste året har jeg eksperimentert litt med psykedelika. I forkant har jeg selvfølgelig lest masse her inne, på erowid og andre nettsteder, i tillegg har jeg også lest en del bøker om emnet.
Jeg har hatt noen emmaturer, en sopptur, en 2c-btur og røflig ti syretripper. Det er dette med syra jeg egentlig lurer litt på..

Jeg har hatt noen turer i rolige og kontrollerte situasjoner både med venner og alene, har da tatt mellom 200 og 300ug. Jeg har også hatt noen byturer på syre, men har da tatt rundt 150ug. Veldig fint og givende begge deler synes jeg..

Men nå for noen uker siden skulle en kompis og jeg ta syre hos han. Kona var bortreist..

Jeg bestemte meg da for å øke på litt så jeg tok 420 og han tok 280. Vi satt eller lå stort sett i stua hans og ute på terrassen. Prata skit og hørte på musikk, men på et tidspunkt gikk kompisen for å ordne med et eller annet. Jeg vet ikke hva. Uansett så ble jeg jo da sittende alene. Vi hadde Hinkstep på anlegget og chrome casten viste albumcoveret på tv-en. En eller annen geometrisk figur.. jeg ble sittende å stirre på figuren, men etter hvert lot jeg bare øynene slappe av sånn at alt bare ble mer og mer uklart, men det som skjedde etter det er det jeg lurer på om noen andre har opplevd. Plutselig begynte sakte ting å bli klarere igjen selv om jeg kunne kjenne at øynene mine fremdeles var helt slappe og når alt ble klart igjen var det som om jeg hadde kommet til en annen dimensjon, altså rommet var det samme, men alt hadde skiftet farge og var bare, for meg, i typiske syrefarger, metallisk rosa, grønt og blått og det føltes som om jeg kunne kunne se med det "tredje øyet" det føltes også som om bevisstheten min var kommet enda ett nivå opp. Jeg testet dette flere ganger ved å begynne å fokusere med øynene igjen så kom jeg tilbake til "virkeligheten" igjen.. etter å ha prøvd det noen ganger så kom kompisen tilbake og vi begynte å snakke om noe annet og jeg glemte det litt.

Noen som har opplevd noe lignende?

Til helgen så er jeg alene og har muligheten til å ta en ny tur..

Jeg har 700ug liggende å vurderer å ta alt og prøve å gå enda dypere..

Takk, takk hvis du tok deg tid til å lese alt sammen. Håper at noen har noen innspill eller kommentarer

Det blir litt av en opptrapping fra 420 til 700 mikrogram, du må omså forberede deg på å "dø".

Det er iallfall ikke uvanlig at større doser fører til dypere opplevelser. Hvorvidt teknikken med å fokusere med øynene er noen nøkkel tipper jeg er tilfeldig, men virker å fungere som en "teknikk" for deg.

Ellers har du enten syre som er svakere en angitt dose, eller du er noe resistent mot virkningen. Å dra på byen på 150mcg og ha det gøy høres for meg uforståelig ut. Og å chille og snakke shit på 400mcg høres også ganske rart ut i mine øyne (les. Såpass store doser at å prate vettugt er nær umulig).

Husk dobling i dose kan føles som firdeobling av effekt. Med doser på 700mcg så må du være forberedt på å gi slipp på ALT.

Skal ikke uttale meg om syre da jeg aldri har prøvd det, men jeg har flere ganger på sopptur opplevd å "sovne" i den virkelige verden for samtidig å våkne i en annen, på en måte. For meg kunne det ligne litt på det du beskrev.

Sist nå lå jeg å skulle Dark room trippe, men gardinene var ikke tykke nok så jeg fikk noe lys på rommet. Så jeg begravde øyne i henda mine med dyna, da jeg trykte hende mot øyelokka snudde alt seg og henda blei istede fjerna fra øyne mine og jeg kunne se et helt annet bilde en taket i rommet jeg lå i. Vet ikke om det er noe som skjer når man edger på Heroic dose for jeg har ikke gått helt dit ennå, men det føltes som om jeg så en annen dimensjon av mitt personlige perspektiv til virkelighet.

Mobilen min har opplevd det du snakker om på både syre og meskalin. Akkurat det du forteller om og slappe av i øynene og leke 'med den andre siden' og deretter kunne fokusere med øynene og 'komme tilbake' igjen er noe mobilen min opplever på meskalin. Det er ikke alltid dette oppnås på syre tho. Og de gangene på syre det har vært opplevd, så har det vært sammen med mdma. Da er det akkurat som om man ristes/rives ut av denne siden og inn i den psykadeliske værden der alt er neon-metallisk og syrete. Man har som regel ikke valg i sistnevnte. Fokusering for og komme tilbake funker ikke. Man må ri ut stormen.

Jeg hadde tatt syre 7-8ganger før i doser 350ug. Feildoserte engang jeg skulle ta 600ug og endre opp med å ta hele 1000ug.det var siste gangen min.

Havnet i en badtrip der jeg ikke fikk puste, lå å higet etter pusten, prøvde å komme meg i bilen for å ta live mitt senere. Hele turen varte i 30timer og gikk heldigvis bra. Men det var bare flaks som gjorde at jeg unngikk å ta live mitt. Er ikke rusavhengig eller psykisk syk. og lever et vanlig liv idag. følte jeg hadde 100% kontroll på syra frem til da. Og i trippen føltes det ut som om det hadde gått flere mnd med intense smerter i hodet.

Poenget er at du ikke trenger og tøye grensene, det kan fort gå galt med ekstreme doser. Jeg fikk ikke my ‘innsikt’ ut av den turen da jeg verken skjønte språk eller tanker i hode mitt, det var som om hjærnen min var en spinnende grøt.

Sleit også med å lande helt fra turen, det tok over 1år før jeg følte verden og fargene rundt meg var normale igjenn.

Du var ikke inne på tanken å ringe ambulanse eller noe først? Og en ting som jeg synes er interessant, hvorfor føler noen en trang til å ta livet sitt mens man enda er rusa, hvorfor ikke vente til rusen avtar når man vet at den trangen først oppsto etter man begynte å trippe? Kan jo selvfølgelig hende at man er litt suicidal fra før og at syren forsterker det. De som har det sånn burde nok ikke prøve LSD eller være veldig forsiktig.

Hvilke erfaringer har du med Psykedelika?

På heroiske doser opp i mot 1000UG, så er ikke verden så "svart/hvitt" som at man bare er "rusa".

Husker selv på en langt mindre dose flein, at jeg ikke hadde snøring på hvorfor jeg var så fucka som jeg var.
Brukte timesvis på å resonnere meg tilbake i tid, for å finne ut hva i helvette det var som foregikk.
Klarte etterhvert å erindre at jeg hadde inntatt flein, men dette føltes ut som månedsvis tilbake i tid.

På 1000UG, så er det slettes ikke sikkert at vedkommende visste hva en ambulanse var. Og dersom han skulle vite hva en ambulanse var, så kan jeg garantere deg at vedkommende ville hatt store utfordringer med å vite hva en telefon er, hvordan denne fungerer og til slutt klare å manøvrere seg på telefonen til å ringe 113.

Heldigvis er det ikke mange som får en stor trang til å ta livet sitt. Selv ikke på heroiske doser.
Uansett, dersom man har planer om å hoppe i det, så bør du være veldig klar over hva du holder på med. Du bør være ekstremt sikker på egen psyke, dagsform, setting etc, og man bør planlegge trippen nøye. En tripsitter er et must på så store doser.

For min egen del, så skriver jeg en "jukselapp" på forhånd, som jeg legger på et godt synlig sted, hvor jeg skriver ned hva jeg har inntatt, og når jeg inntok dette.

Nå har jeg aldri bevegd meg opp i doser på 1000UG, og regner med at mest sannsynlig så ville jeg ikke vært i stand til å lese lappen.

Nei jeg var aldri suicidal før trippen, nyter og leve og aksepterer at livet går opp og ned. Jeg klarte ikke ringe ambulanse, eller vite hva ord eller tanker var engang. Jeg så ikke lenger verden som jeg levde i. Grunnet egodød så virker det logisk å ta livet sitt, da ingenting i verden her betyr noe lenger. For ditt ego blir borte. Hjelper lite hvem du er, med sånne doser hvis det først går galt.

Har lenge tenkt til å skrive en taport om denne trippen, den kommer en om ikke lenge

Jeg opplevde også det samme som deg på flein, og det var helt sykt. Jeg hadde glemt for lengst at jeg var trippa og alt gikk i en evigvarende loop på rundt 20-30 sekunder. Hele konseptet med tid var fullstendig fraværende og jeg husker jeg tenkte at nå må jeg bare dø for å få en slutt på dette. For man har ikke mye å leve for når man er fanget i en loop for alltid. Heldigvis merket kompisen min etter hvert at jeg var helt på bærtur og fikk minnet meg på at vi hadde spist flein.

Jeg husker jeg ble helt sjokkert og spurte "Hva? Har VI spist fleinsopp? I dag altså?". Slik hadde vi det gående en god stund helt til jeg sakte men sikkert fikk litt mer styring på trippen.

Jeg har tatt syre sikkert 30+ ganger i mitt liv, men har aldri vært så mindfucked som jeg har blitt av fleinsopp. Det varierer sikkert fra person til person, men fleinsopp er jeg ferdig med. Det er rett og slett altfor mye sirkus

Var loopen av språklig art, altså tenking i språket, eller noe annet?

Jeg har en mistanke om at deres opplevelser har mye med forhold til psykedelika å gjøre. Helt i starten av psykedelika-karrieren min opplevde jeg en svært heftig trip i en meget upassende setting. Det endte opp med at jeg også så på selvmord som den eneste løsningen, men fant heldigvis ingen redskaper å gjennomføre det med. På dette tidspunktet var jeg grønn og arrogant, samt enda uten innsikt om hvor alvorlig og utenom det vanlige psykedelika faktisk er, noe som straffet seg kraftig.

Denne trippen endret mitt syn på sopp, jeg startet å ta mye mer hensyn til set og setting, samt så på sopp (og senere annet psykedelika) som noe nærmest "hellig" og med egen bevissthet. Jeg lærte også å stole på at ingenting virkelig farlig kommer til å skje med meg fordi jeg har tillit til substansen og utviser nødvendig respekt (uten noe ritualistisk/religiøs viss vass). Jeg har hatt mange titalls kraftige turer på litt av hvert siden, og endte aldri opp på samme stedet som da jeg ble håpløst fanget av opplevelsen uten en vei ut.

Jeg fikk derimot smakt på en hyperslap for ett halvt år siden, men det er frykten av en helt annen form.

Jeg heller litt i samme retning som Stray_Wanderer.

Psykedelika er seriøse saker. Selv om du ikke merker det med en gang så endrer det deg, og ikke nødvendig vis bare på en bedre måte.

Viktig å ta seg god tid. Selv synes jeg det å trippe en gang i måneden høres ut som om det er ganske mye. Hvis du har noe mål om å «lære noe» (hva nå enn det skal bety) så trenger du god tid til å integrere de erfaringene du samler deg, og det tror jeg ikke du har når du tripper så ofte. Er bare et velment råd, mange måter å forholde seg til disse stoffene og jeg mener ikke å sitte på «den riktige» måten. Bare vær forsiktig, når det først går galt kan det gå fryktelig galt.

Forøvrig er det nok riktig som flere sier at enten er dere spesielt lite sensitive, eller så får dere mindre doser enn dere tror.

Har du noen eksempler på hvordan det har endret deg? Eller hva du har lært? Synes ofte folk er så vage på å spesifisere hva de faktisk har fått igjen/lært av psykedelika, noe jeg også kan forstå da det er noe helt annet enn alle andre opplevelser man har i livet.

Klarer heller ikke selv å sette fingeren på om jeg har lært noe eller ikke. Men merker jeg har blitt mye mer interessert i universet og eksistensen generelt. Jeg har alltid vært ateist og tror fortsatt ikke på noen gud, men nå tenker jeg mye mer på hvor mystisk universet er og underes stadig over hva som startet hele dette sirkuset. Jeg ser mye på videoer om kvantefysikk og den slags, og synes verden har blitt mer spennende sånn sett.

Og jeg har nok blitt mer ydmyk til å innse at vi mennesker sannsynligvis aldri vil få svaret på hvorfor vi er her. Og jeg tror verken en astrofysiker eller en som har inntatt 1200ug LSD vil finne svaret 100%. Men igjen så kan jeg ta feil. Kort oppsummert har jeg blitt mer interessert i universets/verdens mysterier enn mitt eget "kjedelige" liv. Men dette kan selvsagt også variere fra dag til da, slik det gjør med mennesker generelt

Største endringen er vel en større interesse for psykedelika hehe

Ellers har jeg inntrykk av at det har gjort meg mer åpen for erfaringer: mer nysgjerrig og mer aksepterende for andre. Mindre sint og mer godtagende, kanskje bitte litt mer sympatisk.
Jeg har blitt mer opptatt av å fokusere på færre ting, ikke la meg distrahere av ting som jeg til slutt innser ikke var så viktig.

Personlig prøver jeg å gjøre hver trip til en enestående og unik erfaring, og for meg betyr det blant annet at jeg unngår å gjøre det for ofte.

Skal sies at jeg ikke har trippet så veldig mye, og definitivt ikke på så voldsomme doser som andre i tråden her.

Det er mange som claimer 300ug og høyere og jeg har lest mange reviews fra folk som har sendt inn lapper de har handlet til bl.a Energy control som er et firma i Spania hvor de analyserer lapper og andre drugs for å verifisere kvaliteten. I mange tilfeller er det et stort sprik av hva selger sier og hva som er det reelle tallet. Det kan derfor hende at du tror du har tatt 400ug tidligere også kanskje det egentlig bare har vært 200. Jeg ville vært forsiktig med antall lapper du spiser plutselig så kommer du til et sted i hodet ditt du aldri hadde trodd var mulig og alt blir snudd opp ned. Vær forsiktig. Er også smart å ha noen til å se til deg og se at du ikke gjør noe du angrer på.

Ja, du har nok rett. Har ikke så mye erfaring med psykedelika og er relativt ny til det. Meste jeg har tatt er 400ug og tror ikke jeg skal prøve mer enn det heller. God idé det med jukselapp.