Min situasjon:
Jeg hadde en veldig god barndom. Var en sunn ungdom som spilte fotball og drev med forskjellige typer sport. Gode karakterer, og med en IQ over normalen. Jeg har hatt et godt forhold til familien min, og har mange venner. En helt "vanlig" gutt.

I en alder av 14 fikk jeg min første spritflaske og begynte å gå på fest. Jeg ville eksperimentere. Unge og dumme som vi var, prøvde vi også å inhalere løsemiddel for å få en 2 minutters rus. Både jeg og mine venner skjønte at konsekvensene kunne bli store dersom vi gjorde dette for ofte, så vi sluttet blankt. Likevel hadde verden mye mer å by på som jeg kunne utforske. For noen år siden prøvde jeg hasj for første gang. I tiden etter prøvde jeg det flere ganger, med jevne mellomrom. Men bare en gang i blant når alle faktorer som gjorde omgivelsene trygge var til stedet. Det var viktig at ingen fikk vite dette, og dersom foreldrene mine fikk vite det ville jeg ha skuffet dem stort. Etterhvert ble det bare oftere og oftere. Fra en sjelden gang i blant, til ihvertfall et par ganger i måneden. Dette utviklet seg, og det ble en helgegreie. Slik var det i noen år. Det siste året har ting forandret seg mye. Fra å røyke med venner i helgene, til å kjøpe inn min egen hasj som jeg røykte på kveldene alene. Hver dag.

Det siste året har det tatt av. Jeg ble kjent med personer som drev med sterkere stoffer, og det var liksom "helt greit" at de rundt meg tok seg en strek. Dette var noe jeg hadde sett på som "NARKOTIKA!!!" og har vært helt uakseptabelt for meg. Jeg ville aldri havne i et milø med folk som brukte narkotika. Jeg er ganske sliten og lei nå, og i dag er jeg HELT på bunn. Skal prøve å komme til poenget så kjapt som mulig, men har så mye på hjertet, og en vond klump inni meg som ikke vil forsvinne.

Rivotril, Valium, Amfetamin, Kokain, LSD, Extacy, GBL og sopp er ting jeg de siste månedene har eksperimentert med. Det startet med rivotril og valium på gøy. Deretter kom amfetamin og kokain inni bildet. Jeg ble tilbudt dette på fest, og var dum nok til å takke ja. Dette ble også en helgegreie. Kokain og speed nesten hver helg i tillegg til alkoholen og hasjen. Extacy var også noe jeg bare "MÅTTE" prøve, og prøvde det noen ganger mer enn jeg burde. Jeg har også prøvd både LSD og sopp bare for å eksperimentere. Jeg vil poengtere at jeg ikke er avhengig av noen av disse stoffene, men sitter med et stort anger inni meg. Hvorfor måtte jeg ty til slike stoffer? Det kommer som regel ingenting godt ut av slike stoffer. En ting jeg har sett på som rock bottom, er GBL og GHB. Dette er altså, parallelt med Heroin de tingene jeg virkelig ser ned på. Jeg HATER meg selv for å ha prøvd GBL. GBL prøvde jeg nemlig nå veldig nylig. Påvirket av kokain, sprit og valium, ble dømmekraften deretter. Dagen i dag har ikke bare vært den verste hangoveren ever, men også den verste dagen med meg selv.

Noe av det verste, er ryktet jeg har fått på meg, og vennene jeg har mistet grunnet rusbruken min. Dette er ting jeg ikke klarer å fikse, Ihvertfall ikke på kort sikt. Jeg ønsker så gjerne å bevise at jeg ikke er en svak person som tyr til sterke stoffer og forsvarer dem.

Rusbruken og alle tankene rundt dette har gjort at jeg ikke lenger har den indre roen jeg en gang hadde. Jeg har alltid hatt et godt forhold til jenter, men skuffer dem hver gang. Jeg klarer ikke tenke rasjonelt, og dersom jeg kommer til et stadie der "noe mer" holder på å skje, vrir jeg meg unna. Dersom ryktet skal beskrive meg med få ord; rus, player, douchebag Dette er ikke meg!!

Jeg har nå bestemt meg for å slutte med alt dette drittet. Likevel er jeg fortsatt en ødelagt person innvendig. Alle tankene, og omdømme mitt er fortsatt slik det var. Hva skal jeg gjøre? Hva kan jeg egentlig gjøre..? Og hvordan kan humøret mitt falle på plass igjen...? Trenger litt hjelp her, jeg er ikke psykotisk, så ikke ork å nevn noe psykolog eller noe i den duren.

Takk for at du leste, det var godt å få det ut. Håper noen har erfaringer med dette som vil hjelpe meg.

Når du skriver at "rus har ødelagt meg" har du jo innrømt tap allerede.
Du må tenke at "rus har IKKe ødelagt meg", stå på vær sterk. Fuck ryktet og hva de andre sier, hva syntes du? Hvilke faktiske konsekvenser har dette fått? ikke rykter og spekulasjoner, men faktiske konsekvenser. Slik som du skriver virker det som om det er noen andre som har overbevist deg om at du er et vrak
Du har et sted å bo, ingen avhengighet og ingen store skader. Move the fuck on bro, du er ikke knekt ennå.

Rykte er ikke noe det er så mye man kan gjøre med, men får du livet ditt på stell ender fort andre opp med et annet inntrykk av deg.. men det handler også om å droppe litt av identiteten din.. å bli litt A4.. men vil du få livet ditt på stell er det virkelig bare å gjøre det. Begynn med fotball igjen, slutt med rus, ta skolen rimelig seriøst og begynn å leve annerledes.. det er litt stress, men det får være som det er.

Unnskyldninger og alt annet piss ville jeg i stor grad droppa, selv om det finnes ganger det er riktig og nødvendig. De aller fleste er mye mer interessert i hva du gjør og hvordan du oppfører deg... og ellers, du høres ut som skoleeksempelet på en som virkelig bør holde seg unna rusmiddel og det er ikke dumt at du har fått den erfaringen nå.. noen har virkelig ikke psyken til å takle det.

Kan jeg få lov å anbefale en låt til motivasjon? Har alltid tenkt at jeg ville ha hørt på denne dersom jeg hadde hatt et rusproblem og ville ut av tåken! Oslo Ess - Alt Jeg Trenger

"Mandag er en deilig dag for fugler som er fri, krysser breddegrader nordover, ser striper fly forbi.
Jeg har fumlet rundt i mørket men jeg har funnet veien ut, og jeg skal aldri tilbake dit igjen"

Kjenner meg til dels igjen i det du skriver. Har selv (miss)brukt alt fra hasj til heroin 5 år, men har den siste tiden virkelig tatt tak i meg selv og klart å kutte forbruket til en brøkdel av hva det var.

I likhet med deg har jeg aldri slitt med en konkret avhengighet, utenom et drøyt halvår der jeg brukte amfetamin hver dag. Men dette er faktisk noe jeg i ettertid forstår at ikke har vært utelukkende positivt. Uten å være avhengig av et konkret stoff klarer en fint å rettferdiggjøre og bagatellisere sitt eget missbruk,og som kjent er det umulig å gjøre noe med et problem du ikke anerkjenner. Men det virker som om du har kommet veldig godt på vei og har selvinnsikten du trenger for å komme deg videre.

Også i likhet med deg så var det faktisk det å stå i fare for å miste gode, straighte venner som ble tungen på vektstkålen. Samtidig har jeg sett at alle de andre som kjører på på samme måte uten unntak ender opp med å ødelegge livet sitt. Enda jeg har hatt en langt over gjennomsnittlig evne til å kombinere det å være et fungerende menneske med en tilstand av nærmest kronisk ruspåvirkning så vet jeg innerst inne at dette kun er å utsette det uungåelige. For la det ikke være noen tvil - INGEN klarer et så omfattende missbruk over mange år uten å bli preget i negativ rettning. Nesten alle narkomane har en gang følt seg som unntaket til regelen, og før man forstår hvor feil dette er lurer man seg selv nærmere og nærmere helvete.

Det er bare å bestemme seg for å kutte drastisk ned, men samtidig ikke åpne hardere enn det du tror du klarer. Det harde er bare de første ukene, og resultatene kommer fortere enn du tror. Plutselig har du det bedre med deg selv, familien din har det bedre med deg og de gammle vennene dine merker fortere enn du tror de positive forandringene. Så fort hjulet har begynt å rulle er hver dag der du får positiv feedback på din nye livsstil en liten seier, samtidig som at det frister mindre og midnre å ruse seg. Nå er det sånn at med en gang jeg tar en liner jeg ikke på forhånd hadde bestemt meg for å ta så ødelegges all godfølelse med avsky for egen svakhet, og en trenger ikke lenger å bruke selvkontroll for å si nei. Det skjer helt av seg selv.

Dette er mine erfaringer, og jeg har etter alt å dømme hatt et langt mer omfattende missbruk enn deg både mtp mengde og tidsrom. Med andre ord - det er laaaangt ifra for sent, og det er langt ifra uoverkommelig. Så lenge du mener det du skriver så har du alt du trenger for å være et nytt menneske innen nyåret.

Det er som de andre sier: Du er inne på riktige tanker.

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Lykke til, fremtiden din ser ikke annet enn positiv ut!

Husk TS, man trenger ikke være psykotisk for å ta nytte av en psykolog. Og selv om du ikke ønsker å legge deg inn, så finnes det noe som heter 10 dager på avgiftning. Dette kan være 10 lærerike dager.

Hilsen tørrlagt alkoholiker/amfetaminmisbruker.

EDIT: Innså ikke at jeg svarte på en gammel tråd, i det jeg satt med nye tråder i faner også. Jeg beklager virkelig.