Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  167 79588
Jeg vet at HPPD (Hallucinogen Persisting Perception Disorder) har vært diskutert før i andre tråder, men såvidt jeg vet finnes det ingen tråder som spesifikt omhandler dette enda, så jeg tenkte jeg skulle lage en.

Jeg fikk HPPD 1-2. januar 1998, etter en lang natt med mye speed og hasj. Dog er jeg veldig sikker på at mine noe overdrevne trippevaner, og da spesielt tre distinkte LSD-tripper det siste halve året var den egentlige årsaken. Speeden bare utløste tilstanden.

Dette blir veeeldig langt (inneholder tre tripprapporter i tillegg til HPPD-rapport), men jeg håper noen vil ha interesse av det, og personlig finner jeg det terapautisk å skrive om dette (derav tripprapportene), så here goes (bare skipp denne delen og gå til neste post du vil rett til selve HPPD-delen):

Bakgrunn-trippene

Jeg hadde spist syre i gjennomsnitt en gang i uka det siste halve året. Det gikk vel to uker uten på det lengste, og det hendte også at det ble tre tripper på en uke. De tre siste gangene gikk det over styr.

Tripp 1

Den første gangen ting ikke gikk som planlagt hadde jeg og en kamerat sittet og trippet godt og heftig på 200 mikrograms Miraculix hele natten, jeg hadde kastet ut familien for helgen og hadde huset for meg selv. Når vi begynte å ane at vi nok snart kom til å lande fikk kameraten min det for seg at han ville dra og møte noen andre venner av oss, noe jeg ikke ville fordi jeg var sliten og ville ha senga i nærheten når jeg landa. Så jeg fulgte ham til togstasjonen, sa hadet og gikk hjem igjen. Jeg husker at jeg på vei hjem lo godt av noen fiktive mennesker i hodet mitt som hadde prøvd syre og fått mye mer enn de hadde drømt om (frampek)

[center]http://img130.imageshack.us/img130/7352/miraculix5nv.jpg[/center]

Vel hjemme tenkte jeg at jeg skulle roe helt ned, og gjorde det dummeste man kan gjøre hvis man sikter mot å komme ned. Jeg dempet belysningen, satt på noe psytrance, røyka en joint og la meg ned på sofaen med lukkede øyne. I løpet av et kvarter var jeg mer tura enn jeg hadde vært noen gang, sterk level 4-tripp.

En uke tidligere hadde en kamerat av meg tura helt over, sterk sterk level 5, og en kamerat og jeg måtte passe på ham og holde ham nede i seks timer mens han var Gud og den eneste i universet.

Dette husket jeg godt nå, og skjønte faktisk at dette var i ferd med å skje med meg også. Det var sannsynligvis dette som "reddet" meg. Jeg var allerede altfor tura til å gå bort til telefonen og ringe kameraten min som bodde nedi gata. Jeg tenkte på kameraten min som hadde tura over, og klarte å overbevise meg selv om at trippen hans var god, om enn altfor heftig.

Jeg eksperimenterte med å holde øynene igjen og åpne dem, slå av og på lyset osv. Ingenting hjalp, selvfølgelig. Til slutt var trippen så heftig at hele veggen veltet ned og smeltet sammen med gulvet, jeg kunne fortsatt fjernt skimte ting som bordet mitt, TV'en osv, men de var nå bare deler av et psykedelisk "avtrykk" i synsfeltet mitt, en psykedelisk smørje som bare ble heftigere og heftigere.

Det var nå jeg bestemte meg for å lukke øynene for godt og la det stå til. Jeg hadde en liten kattunge på denne tiden som beroliget meg veldig. Den lå oppå dyna jeg hadde over meg og mòl, og den siste tingen jeg husker av verdslige ting var at i enden av den ene tentakkelen min var det noe mykt som het "katt", som durte og var bra for meg.

Nå oppsto tre lilla søyler som fylte hele synsfeltet mitt, og roterte i forskjellige retninger med en masse rare utvekster som vokste og krympet og forandret form hele tiden. Det ble heftigere og heftigere, og de siste ordene jeg kan huske som gikk gjennom hodet mitt var "essensen av pur eksistens", og "L... S... D..." om og om igjen. Jasså, så det var dette som var ordentlig syretripp.

[center]http://img465.imageshack.us/img465/8837/vasreli1xt.jpg[/center]

Jeg smeltet nå sammen med guddommen, jeg var alt og ingenting på en gang. Det var egentlig en veldig ydmyk opplevelse, jeg følte at jeg på en måtte aller nådigst hadde fått tillatelse til å bli med på Guds virken i universet.. Jeg var bare en prikk som fløy i lysets hastighet gjennom et univers av fantastiske hallusinasjoner, jeg gjennomsyret alt og var "kraften".

Jeg lå på sofaen min og ristet heftig i rundt fire timer før jeg kom på at det var noe som het øyne, og at jeg hadde lukket dem en gang for mange evigheter siden. Jeg åpnet dem, og registrerte med lettelse at jeg var tilbake i normal/svak level 4-tripp, noe som nesten fortonet seg som nykter tilstand i forhold til det jeg nettopp hadde opplevd.

Resten av trippen satt jeg bare og klappet katten min med et slitent smil, og var uendelig glad for at ting gikk som de gikk. Dette var på ingen måte en badtrip, selv om den var så heftig at jeg til tider var vettskremt og "visste" at jeg aldri ville komme ned (for ikke å snakke om at jeg til slutt ikke en gang visste hva et menneske, eller Jorden var).

Relevans til HPPD: I dagene etter denne trippen hadde jeg veldig sterke og tydlige "tv-prikker" (som jeg kaller dem, de hvite prikkene du ser når du lukker øynene, og som også er der hele tiden når øynene er åpne, man legger bare ikke noe særlig merke til dem), og de kastet seg rundt akkurat som syrehallisene hadde gjort dagen før. De snodde seg rundt fysiske objekter og oppførte seg akkurat som objektene hadde gjort hvis jeg hadde vært på syretripp. Denne tilstanden avtok dog etter noen dager, og var mer eller mindre borte etter et par uker.


Tripp 2

Denne gangen spiste jeg såvidt jeg husker Fat Freddy's Cat (en mildere bit enn Miraculixen, uten at det lot til å gjøre noen forskjell) og nok en gang sammen med den samme kameraten, samt to til, en god venn og en bekjent av dem. Vi hadde funnet ut at det gikk an å snike seg inn på et innendørs golfsenter på Skøyen, som er i tre etasjer med en såkalt driving range (hvor du slår mot et lerret). Dvs. det var lov å være der, men ikke etter kl. 22:00, så vi holdt oss i ro i et rom i tredje etasje mens de siste golf-folka dro.

[center]http://img130.imageshack.us/img130/5920/fatfreddyscat6fr.jpg[/center]

Vi hadde spist bitene våre en halvtimes tid før vi ankom senteret, og var vel en time på vei når de siste menneskene forlot bygningen. Vi hadde ingen musikk, og det var ingen bilder på veggene, og vegger, tak og gulv var ensfarget grå. Dette er den eneste gangen jeg har spist syre uten en eller annen form for audio- og/eller -visuell stimuli.

Så her var det ikke noe særlig snakk om å se på bilder og få dem til å bli andre ting, alle mønstere og lignende vi så var kun laget av våre egne hjerner, og lot i mitt tilfelle til å være henholdvis inngravert og "utgravert" på veggene, fylt inn med mønstrede gråtoner og etterhvert farger.

Etter noen timer hadde vi kommet skikkelig opp, og nærmet oss level 4 med stormskritt. Det ble en litt beklemt stemning da han fyren jeg ikke kjente spurte om det var greit at han lo litt av meg. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, så jeg sa ja, og han satt og lo en stund. Både jeg og mine to venner syns dette var teit og rart, men vi var allerede for tura til å diskutere det.

Trippen ble grimmere og grimmere, vi satt der med slukket lys uten musikk, og det var også litt kaldt i lokalet. Det ble etterhvert til at vi satt og tok på lydene som bilene utenfor laget, og jeg skjønte at vi var bortenfor "the point of no return" da jeg spurte om noen hadde noe jeg kunne bruke som askebeger. "Jeg tror vi er forbi det stadiet nå", svarte vennen min, til ville latterkick fra alle sammen.

Heretter klarte vi ikke snakke ordentlig lenger, og moret / oppholdt oss med å lage dyrelyder og sånne ting isteden.

Selv om dette heller ikke var en badtrip, var det veldig grimt til tider, og særlig morsom var den egentlig ikke. Utrolig spesiell må jeg si. Uansett, til slutt finner de andre ut at de er godt på vei ned, noe jeg ikke er. De bestemmer seg for å dra hjem, og mine venners bekjente skulle kjøre. Til å begynne med nekta jeg å sette meg inn i bilen, jeg kunne ikke skjønne hvordan noen kunne kjøre i denne tilstanden (jeg skjønte egentlig ikke hva nykter tilstand var lenger, og trodde hele verden var på tur). Men omsider lot jeg meg overtale, og så festlige ting som at bilen og veien under sprakk opp så jeg kunne se inn til jordens indre osv. Skikkelig tur med andre ord.

Etter å ha kjørt mine to venner hjem, la vi kursen mot mitt hjemsted, og jeg fikk et lite sjokk på motorveien da sjåføren plutselig ser ned på girspaken og pedalene og sa: "Oi, nå begynner jeg å ikke huske disse tingene igjen" (haha). Dog var det falsk alarm, og han kjørte meg til en kamerat av meg, siden jeg var engstelig og ikke torde å trippe alene. Klokka var vel nå 6-7 om morgenen på en lørdag, og kameraten min var ikke akkurat glad for å bli vekket av bank på vinduet. Men når han skjønte situasjonen stilte han selvsagt opp, og satt og pratet med meg og foret hodet mitt med gøyale tanker, spilte deilig psykedelisk musikk, ja, rett og slett passet på meg sånn det skal gjøres.

For å korte av litt: Vi satt der vel i rundt 7-8 timer, og selv om jeg etterhvert merket at hallusinasjonene ble færre og mindre heftig slapp aldri trippen tak i hodet mitt. Men til slutt var jeg kjempesliten, og følte meg slapp og nede nok til å gå hjem og legge meg. Jeg fikk 7-8 vallergan av kameraten min som jeg spiste, og ikke lenge etterpå sovna jeg. Trippen varte i overkant av 18 timer.

Relevans til HPPD:

Også denne gangen hang noe igjen, de samme "tv-prikkene" som sist, men nå begynte jeg også å trippe mildt på hasj, og jeg følte meg generelt rar en stund. Dette varte helt til den siste trippen, som jeg allerede har skrevet om i en annen tråd, men for å få det inn i sammenhengen kommer den samme rapporten her:

Tripp 3 (allerde postet i "Badtrips på LSD\Sopp?"-tråden)

Det nærmeste jeg har kommet badtrip var når jeg og et par kamerater spiste en kvart Fat Freddy's Cat hver, bare for å få litt funkis. De to jeg spiste sammen med hadde aldri gjort det før, og for å sette i gang noen kule og morsomme tankeprosesser hos dem satt jeg og fortalte gøyale historier om mine tidligere tripper.

Dette hørte fattern gjennom døra inn til leiligheten min fra huset som alltid var låst. Han gikk da rundt huset , låste opp og gikk inn hoveddøra, sto og rista av sinne og kasta ut venna mine. Så måtte jeg bruke tjue minutter på å overbevise ham om at jeg ikke hadde tatt noe, og at jeg ikke var "på kjøret". Dette skjedde vel ca. en halvtime etter at bitene var spist.

Når jeg omsider fikk kasta ham på dør kom tankene, og jeg merka at jeg begynte å bli tura veldig fort, og dette var mye sterkere enn jeg vanligvis ville fått av en ussel kvart bit. Jeg prøvde å ringe vennene som ble kasta ut, men fikk ikke noe svar. Så jeg ringte en venninne av meg som hadde en del trippeerfaring, hun var på bowlinga i Sandvika sammen med noen streite venner. Men jeg måtte komme meg ut, og hun var det eneste valget, så jeg gikk ut og dro bortover til bussholdeplassen.

Der røyka jeg, lur som jeg var, en joint, og når en gammel mann sykla forbi meg på andre siden av veien og kastet et uinteressert blikk på meg, ble jeg overbevist om at han hadde lukta at det var noe rart med rullingsen jeg røyka fra andre siden av veien, og ville ringe snuten når han kom hjem. Jeg klarte heldigvis å slå dette fra meg, og fast forward to bowlinga: Der var det discobowling med drittmusikk og fulle mennesker. Jeg prøvde å bare synke ned i en stol og gli mest mulig inn i omgivelsene, men jeg ble stadig tynt av fulle kjipinger som lurte på hvorfor jeg så så sur ut, og i tillegg klarte en venninne av venninnen min, som hadde fått beskjed om å være "snill" mot meg, å begynne å diskutere badtrippen til kameraten hennes som hun hadde bevitnet en gang.

Hadde som sagt bare spist en kvart bit, så jeg ble heldigvis ikke så¨utrolig tura, men sjokket tidligere på kvelden, samt muligens de siste trippene, gjorde at den virket minst like sterkt som en god halv en. Egoet tok av, og jeg brukte all min energi de neste åtte timene på å ikke bade..

Til slutt fikk jeg kontakt med vennene mine igjen, og de hadde spist en kvart en til hver i mellomtiden.. Vi dro hjem til meg igjen utpå natta og hørte på psytrance så lavt som mulig. Alt endte bra, men jeg var sinnssykt sliten etterpå, og dette var faktisk siste gangen jeg spiste syre.

Relevans til HPPD:

Dette var som sagt min siste syretripp, men jeg visste det ikke da. Igjen ble de tidligere nevnte bivirkningene forsterket, men på ca. tre ukers tid forsvant det helt. Det var da nyttårsaften 97/98 kom:


Speed-trippen

Noen kloke hoder har sagt at man ikke skal blande hasj og amfetamin for mye, og andre kloke hoder har sagt at det ikke er spesielt sunt for hodet å sitte oppe på speed i lang tid. Begge deler ble gjort til gangs her.

Jeg var på en nyttårsfest hos en kamerat, stort sett med streite fulle mennesker. Jeg hadde med meg en femmer av den beste hasjen jeg hadde hatt på år og dag, og kom i kontakt med et par gutter som hadde noe sinnssyk speed. Det ble til at vi tok linje på linje og røyka joint på joint hele natta, uten at jeg merket noe annet enn at jeg var deilig rusa.

[center]http://img236.imageshack.us/img236/6610/speed8ms.jpg[/center]

Det var neste morgen når jeg skulle hjem at jeg oppdaget det: Det var en syretur ute. Alle plantene var vendt mot meg og hadde "ansikter" / "personligheter". Det var akkurat som en syretripp ca. 2-2 1/2 timer etter inntak. Milde morphe-halliser, alt så annerledes ut, og planter og trær spesielt var veldig 3D og forandret struktur hele tiden.

Jeg hadde nok snortet mer enn godt var den natten, og hadde ikke sjans til å få sove, så jeg dro ned til kameraten som tidligere passet på meg, og hang hos ham hele dagen. Hallisene ble ikke mindre sterke, men jeg slo meg til ro med at de ville forsvinne etter en god natts søvn. Jeg spiste noen sovepiller og fikk til slutt sove.
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
HPPD

2. Januar 1998 våknet jeg i sengen min. Noe var galt. Hva som var galt klarte jeg ikke sette fingeren min på, men noe var det definitivt. Men jeg ristet det av meg, tok en dusj og kledde på meg. Jeg hadde en vanvittig rar følelse, og så at noe var galt rundt meg uten at jeg helt skjønte hva.

Etter noen timer gikk jeg opp trappen for å spise på mine foreldres kjøkken, og når jeg så ut vinduet skjønte jeg endelig hva som var galt. Alle plantene i hagen var påfallende tredimensjonale, akkurat som på en gryende syretur. Ting var riktig nok ikke så heftige som da jeg gikk ut fra festen etter nyttårsaften, men det var veldig påfallende og umulig å ikke legge merke til.

Utover kvelden gikk det mer og mer opp for meg hvor omfattende forandringene som hadde funnet sted egentlig var. Jeg hadde en psykedelisk plakat på rommet mitt som jeg hadde pleid å bruke som "tripp-meter" for å måle hvor tura jeg var. Denne plakaten beveget heftig på seg, og det var antydninger til morphe-halliser inne i bildet. Jeg kikket opp i planketaket, og så at alle plankene pulserte sakte. De vokste og krympet med flere centimeter hver gang, og etterhvert merket jeg også at rommet pustet, og at dørkarmene bulte og trakk seg sammen. I tillegg oppsto det kaleidoskopiske mønstere på det ensfargede gulvteppet mitt.

Dette var utrolig skremmende. Jeg hadde hørt om såkalt evighetstripp, og trodde nå dette hadde skjedd med meg. Men jeg kunne jo ikke bare freake ut, rive av meg klærne, løpe ut i gatene og synge Maria-hymner, for jeg skjønte jo at dette var i mitt eget hode og ikke av denne verden. Etterhvert fikk jeg sove igjen.

Neste morgen syns jeg det virket som om synsforstyrrelsene hadde blitt svakere, nesten borte. Jeg løp opp og så ut i hagen, men der var plantene fortsatt ganske trippy. Inne var det dog ikke så ille, så jeg spiste og satt meg på rommet og hørte på musikk. Men min nye tilstand ville på ingen måte slippe taket, og jeg merket til min forskrekkelse at virkningen ble heftigere og heftigere utover kvelden, og til slutt var det sånn som dagen før.

Jeg fant etter noen dager ut at forstyrrelsene alltid var svakest rett etter søvn, og tiltok i styrke hele dagen og kvelden fram til jeg sovnet.

[center]http://img220.imageshack.us/img220/7206/kineticeffect6sj.jpg[/center]

Jeg hadde også utrolig mange syke drømmer på denne tiden, og de fleste av dem omhandlet evighetstripp, flashbacks og sånne koselige syre-relaterte ting. Jeg hadde for vane å drømme at jeg våknet opp og hadde fått et hei-dundrandes flashback, at jeg skulle se på klokka mi og bare ble dratt ned i klokken og inn i mørket til et trippeunivers, at jeg hadde havna på en full-on evighetstripp, osv osv. Det var tider da jeg ikke klarte helt å skille mellom drøm og virkelighet, selv i våken tilstand, og jeg måtte bokstavelig talt klype meg selv noen ganger for å forsikre meg om at jeg var våken denne gangen. En drøm i en drøm i en drøm (osv) var ikke uvanlig.

Hasjrøyking i denne tilstanden ga en virkning omtrent som en halv god syrebit, altså ikke ego-takeoff, men ordentlige morphe-halliser (husker blandt annet at jeg så et høyt grantre som ble til en 30 meter høy roterende metallpigg med mindre pigger stikkende ut, andre planter som ble til gigantiske symboler, osv). Det endte med at jeg la hasjen på hylla i noen måneder, de ble rett og slett for heftig, da jeg fikk mer enn nok psykedelia inn med sansene hele dagen.

De tre første månedene gikk jeg omtrent ikke utendørs annet enn til skolen. Jeg hadde heldigvis noen erfarne venner på skolen, som fungerte som terapauter i friminuttene etter skoletimer med boblende gulvbelegg, bokstaver og linjer som pulserte, flyttet på seg og skiftet farge, utflytende menneskeansikter osv.

I denne tiden var enhver liten gåtur en kjempeopplevelse, hele verden var som et nasjonalromantisk maleri, alt var pent og forskjønnet og perfekt, men fryktelig skremmende også, siden jeg visste den ikke egentlig så sånn ut.

Jeg brukte omtrent 98% av tiden min til å tenke tripp: simulere tripp, tenke på hvordan det og det hadde blitt opplevd på tripp, gjentagelse og videreutvikling av gamle trippetanker jeg hadde fragmenter av i underbevisstheten, osv osv. Jeg satt stort sett hjemme og så på veggen, og manet fram forskjellige hallusinasjoner fra forskjellige overflater og ting, og tenkte dystre tanker om tvangstrøyer og hvite frakker.

[center]http://img367.imageshack.us/img367/4858/illusionb4so.jpg[/center]

Etter rundt tre-fire måneder innså jeg dog at det ikke ble heftigere. Det var mer enn heftig nok, men det ble iallefall ikke sterkere, og hadde jeg klart meg i over 100 dager skulle jeg nok klare meg videre også. I tillegg hadde jeg så smått lært meg å nyte tilstanden min, spesielt når jeg hørte på musikk. Det gikk opp og ned med følelsene mine ang. min nye virkelighet, men jeg klarte ihvertfall å fokusere på det positive innimellom, og tilogmed få noe givende ut av det.

Etter et års tid flyttet jeg inn i et falleferdig hus sammen med en kamerat av meg, og mine foreldre kunne ikke presse meg på skolen lenger. Dette gikk selvsagt utover oppmøtet (jeg ville jo egentlig ikke gå ut), og jeg var der mindre og mindre, og fikk dårligere resultater Jeg kunne jo ikke lese lenger heller siden linjene og bokstavene beveget seg så mye, noe som ikke hjalp. Til slutt tok læreren min tak i meg og tynte meg til å fortelle hva som lå bak. Hun tok det pent, men krevde at jeg kontaktet PUT (Psykiatrisk ungdomsteam, som jobber utelukkende med rusproblemer). Det gjorde jeg, og tok samtidig både CT-scan, EKG og det som er av slike tester. Alt var dog normalt, så det ble meg og psykiateren min som måtte fikse det.

Psykiateren var en voksen dame, og egentlig veldig kul. Hun kunne ikke gi meg noen forklaring på hva som hadde skjedd fysisk, og heller ingen kjapp løsning, men hun kunne fortelle meg at hun hadde snakket med mange som hadde opplevd lignende ting, og hva som hadde funket for dem. Dette hjalp meg veldig, for det som egentlig var aller verst med tilstanden min var at jeg følte meg utrolig ensom. Ingen forsto hvordan jeg hadde det, jeg var liksom "den eneste".

På denne tiden var diagnosen HPPD veldig ny, og PUT hadde ikke hørt om den. De hadde ikke noe navn på hva som hadde skjedd med meg, og kunne egnelig ikke forklare noen ting. Jeg tror jeg hadde hatt stor hjelp av å bli diagnostisert og få et navn og en fast definisjon på "psykosen" min, som jeg kalte den. Uansett, jeg fortsatte å gå til PUT en stund, men ga det opp til slutt fordi jeg følte jeg ikke fikk noe særlig mer ut av det.

Jeg vil si at det tok omtrent tre år før ting begynte å dale litt. Tilstanden var fortsatt den samme, men jeg hadde nå blitt så vant til den at jeg stort sett ikke la merke til den, annet enn under gåturer ute, og etter hasjrøyking selvsagt. Etter tre år merket jeg at ting hadde begynt å tone bittelitt ned, men prosessen var laang og tok minst tre år til.

Så seks år etter at alt startet, følte jeg at jeg hadde kommet helt inn i denne verden igjen. Forstyrrelsene er faktisk ikke heeelt borte, men er så bagatellmessige at jeg ikke legger merke til dem med mindre jeg konsentrerer meg om å mane dem fram. Det hender enda at jeg får trippy vision på speednedtur eller i hasjrus, men det er bare gøy, og det er der aldri neste morgen.


Tanker

Jeg har egentlig vært veldig heldig. For det første er det mange som får mye verre og mer langvarige versjoner av HPPD enn det jeg fikk, det finnes folk som trippet på 60-tallet og har HPPD enda. Det er vel disse som har gitt opphavet til evighetstripp-myten.

Og for det andre klarte jeg nesten alltid å holde motet oppe, og ikke minst, faktisk nyte tilstanden fra tid til annen. Det var ikke bare synet som var påvirket, det var hørselen og muskkfølelsen også. Jeg kunne bruke HPPD'en til å leve meg inn i musikk på en helt annen måte enn vanlige nyktre dødelige kunne. Jeg fikk også forsterket film- og kunstopplevelser, ja, alt ble rett og slett forsterket og intensivert, på godt og ondt.

Selv om det som skjedde med meg per definisjon er en "disorder", er jeg nesten glad for at det skjedde. Jeg sier nesten, for selv om jeg har fått oppleve ting de fleste mennesker ikke kan tenke seg, og fått et unikt innblikk i både min egen psyke og psykedeliaens verden, frarøvet også denne tiden meg mye bra "vanlig" ungdomsliv, som damer, hobbyer, og andre interesser enn tripping. Uansett, skjedd er skjedd, og jeg føler nå at jeg går styrket ut av det, og har et åpent sinn og empati som jeg nok aldri kunne utviklet "på egenhånd".

Er det noen andre her som har opplevd å få HPPD? Kom gjerne med egne erfaringer. Og skulle det være noen spørsmål eller kommentarer er det selvsagt bare å skrike ut.

HPPD Online

PS. Ja, vet dette ble uhorvelig langt, og det er sikkert mange som ikke gidder eller orker å lese igjennom. Det har jeg full forståelse for, beklager lengden. Men jeg følte jeg måtte ta med alt for å gi et eksempel på hvordan HPPD kan oppstå.

Jeg kan også legge til at selv om jeg spiste forskjellie biter av forskjellig styrke, ble hver eneste tripp heftigere (totalt sett, med unntak av gudetrippen) enn den forrige. Jeg tror jeg i utgangspunktet har et svakt psykisk forsvar mot sånne bivirkninger. Jeg har også blitt "fucka" av både speed og ecstasy i sin tid..
med fruktkjøtt.
Tias's Avatar
Crew
Damn. Veldig interessant lesning mxyzptlk, thanks for sharing. Hvordan er det, har følt noe overbærende trang til å spise LSD igjen i det siste?
Up is the new down
SilverKhan's Avatar
Interessant lesning indeed... skal lese nøyere imorra (uten slkohol ibloet.. eller ja, mindre ihvertfall)

Men jeg får litt følelsesen at vi virkelig trenger et apparat som tar seg av de som får slike problemer, istedenfor "the war on drugs" og nulltoleransen som herjer idag...

lykke til videre
Utrolig bra at du skriver dette, bra lesning for de av oss som lurer på LSD...
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
Sitat av Tias
Damn. Veldig interessant lesning mxyzptlk, thanks for sharing. Hvordan er det, har følt noe overbærende trang til å spise LSD igjen i det siste?
Vis hele sitatet...
Hehe, nei egentlig ikke. Jeg har syslet litt med tanken på å prøve et av 2C-stoffene, som vel er omtrent det eneste jeg ikke har prøvd, iallefall av generelt tilgjenglige stoffer i Norge..

Jeg kunne godt tenkt meg å trippe på noe som gir heftige visuals men ikke noe særlig mindfuck.. For sinnet mitt kommer etter uansett, det kan garanteres.

Jeg tok en del ecstasy rundt tusenårsskiftet, og da pleide jeg å få bonus-tur under nedturen, med ganske bra synsforstyrrelser og psykedelisk flyt.

Uansett, jeg føler jeg på en måte har tatt kvota mi, jeg ser ikke helt bort ifra at jeg spiser noen sopp eller en liten bit en dag, men da skal jeg ha sikkerhet i form av nok dop til å spise meg i bakken..
Intressant lesning det her, har lurt litt på det der med "evighets tripp" går jo ganske mange myter om det osv. Men veldig bra skrevet, mye av det høres nesten skremmende ut Men ble du liksom "vandt" med hallisene etter bruk? Har jeg missforstått teksten litt eller hadde du halliser ganske lenge etter en tripp?

Offtopic: Den synsbedrag greia var ekkel
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
Ja, jeg hadde ettervirkninger i form av synsforstyrrelser (det de flesate kaller halliser) og andre sansebedrag (kunne f.eks. høre mennerskers stemmer bli filtrert på samme måte som en 303 (gammel techno-synth) med resonans og cutoff etter å ha hørt lenge nok på psytrance), og følgelig også da forvridde tankemønstere osv. i seks år, og det tok som sagt tre år før ting så smått begynte å trekke seg tilbake..

Den illusjonen der oppe , spesielt den grønne, gjør en ikke så verst jobb med å forklare hvordan hverdagen fortonet seg, alt var omtrent sånn.. Bare at det beveget seg litt mer "trippete".

Men når alt dette er sagt så kan jeg ikke påberope meg å ha blitt hardt rammet. Ta en titt på forumet på HPPD Online, der finner du bl.a. folk som har hatt det konstant, og kraftigere enn meg, siden 60- og 70-tallet..

Sitat av HPPD Online
"Weird patterns of swirling neon-green jelly vibrate and move inside the window of my computer monitor. Funny thing is, they aren't part of a weird psychedelic screen saver. I know this for sure, because when I look away at the walls they have this neon presence too. Not only do I see this, but the afterimage of my computer monitor is present there as well and it follows my eyes around with bright yellow horizontal bars which must have come from the blue edges of my web site's colors. I look back at the monitor and the beige plastic starts turning pink and the letters on the keys of my keyboard begin bleeding orange halos. My monitor, (strike that) my entire room is edging back and forth. The clothes that are exposed in the open closet are swaying back and forth. Adding to this visual chorus is a layer of static and a visual imprint of the path my arm took on it's way to edit this web site."

- David Stephen Kozin, Administrator.
Vis hele sitatet...
Sist endret av xtapolapocetl; 19. mars 2006 kl. 00:14. Grunn: la til quote-tags
Utrolig bra innlegg mxyzptlk og utrolig interesangt. Jeg viste ikke att den myten virkelig eksisterte. Har foresten prøvd både miraculix og fat freddys cat og masse annet, men har aldri vært borti det du beskriver. Tror jeg har vært heldig.
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
Takk. Nja, det er vel heller jeg som har vært uheldig (eller ansvarsløs, burde mulgens skjønt at jeg ikke hadde psyken til å trippe så ofte som jeg gjorde). Av alle de jeg kjenner som er eller har vært syrehoder har noe lignende kun skjedd med én av dem, han fikk ikke så mye halliser som meg, men det ble heftig nok og han måtte slutte helt med hasj (og hallusinogener selvfølgelig).

Jeg tror at de aller fleste tilfeller av HPPD kan forebygges ved å høre på seg selv og roe ned når det trengs. Og skulle noe skje, som etter de tre syretrippene mine, vil det kanskje være en god idé å ta en lengre pause, istedenfor å bare vente til det har gått halvveis over og gyve på'n igjen.

Når det er sagt har vel egentlig ingen noen gang klart å høre litt på dem som har mer peiling enn en selv, det virker som det ligger i menneskets natur å måtte drite seg ut på egenhånd før man innser alvoret og hva som må gjøres..
Kjempe interessant. Kongefete historier og bra skrevet.
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å svare på et av Bombers spørsmål:

Sitat av Bomber
IMen ble du liksom "vandt" med hallisene etter bruk?
Vis hele sitatet...
Ikke etter LSD-bruk nei, hvis det var det du mente. Jeg ble først vant til dem etter minst et par år med halliser 24/7, iallefall innnendørs og i bymiljøer. Ute i naturen og i områder hvor det var mange hager og trær osv. slutta de aldri helt å være påfallende, inntil en vår da de plutselig ikke kom som de pleide.

Måten jeg opplevde hallisene på forandret seg nemlig alltid med årstidene; når jeg endelig hadde vendt meg til sommerens grønne bladprakt, kom høsten med sine gul- og rødfarger, nedfall osv, og jeg måtte begynne på nytt igjen. Vinteren var nesten verst, snøen ble til.. tja, med snødekke på bakke og trær så det ikke ut som Jorden for å si det sånn.

Men så ble ting sakte svakere over en treårsperiode, og så var det plutselig ikke noen overgang et år.. Og siden det har jeg vel egentlig ansett meg som "ferdig" med saken. Det er en sannhet med modifikasjoner, men til alle praktiske formål så er jeg vel ferdig.

... I motsetning til mange. En kamerat av meg har spist syre én gang, og han bor fortsatt på en institusjon (han har ikke HPPD "per se" da, men er fucka nok for det). Og her: En sjel på HPPD Online-forumet har følgende signatur:

22 YEARS OF HPPD, 24/7-SINCE I WAS EIGHTEEN YEARS OLD-ALWAYS INTERESTED IN ANY INFO AVAILIBLE
Vis hele sitatet...
Følgelig har han dette å si til en forumfersking:

1 hit of blotter acid-completely changed my life-first couple years, only way I survived was drinking like a fish right around the clock to keep the constant "I'm freaking out/losing my mind" panic feeling at bay. still have good days and bad, but i cope, and you can too!! there are other "old-timers" here on the board, ie Brad and Nick71 (although I do feel free to speak for both Brad and Nick when I say "oldtimers my ass, chicks dig middle aged men who are actively hallucinating!")-
Vis hele sitatet...
mxyzptlk: Meget bra skrevet.

Jeg må innrømme at jeg er litt overasket over at du fortsatt tar noen form for rusmidler i det hele tatt, men det er ditt valg, og hvis du føler deg "trygg", så tviler jeg på at tilstanden din vil vende tilbake til slik den var (full on HPPD). '

Hvis du ønser et stoff som gir halliser med lite mindfuck burde vel meskalin være ideelt? Jeg har ingen egen erfaring med det, men etter hva jeg har hørt er det (i moderate doser) mest visuelt, mindre mentalt enn både sopp og syre. Heroiske doser vil nok imidlertid propellere hvem som helst inn i et annet univers Men, du har kanskje erfaring med meskalin fra før?
Veldig interresant å lese. Kan ikke ha vært spesielt morro å ha halliser i såpass lang tid..
2c-e kan gi deg noe fantastiske visuals, og gir praktisk talt INGEN mindfuck, ikke som jeg eller noen av mine venner merket hvertfall.. men fy faen a det FUNKER!! beste 2c jeg har tatt hittil, men nå har jeg kun prøvd 2c-i da. Er meget hypp på å prøve 2c-t-2 eller 2c-t-7 jeg.

EDIT: Sorry Tias, klarte på en merkelig måte ikke å legge merke til at du nevnte 2c-e, selv om jeg mener å huske at jeg leste innlegget ditt.. anyway..
Sist endret av Dodecha; 24. desember 2007 kl. 00:38. Grunn: Omsetning
Har alltid lurt på hva HPPD innebærer. Hørte om det for lenge siden, men interressant å få vite det av en som har hatt det.
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
Sitat av felix_poker
mxyzptlk: Meget bra skrevet.

Jeg må innrømme at jeg er litt overasket over at du fortsatt tar noen form for rusmidler i det hele tatt, men det er ditt valg, og hvis du føler deg "trygg", så tviler jeg på at tilstanden din vil vende tilbake til slik den var (full on HPPD). '
Vis hele sitatet...
Vel, jeg ble faktisk fucka på både speed og e'er etter hverandre mens jeg fortsatt hadde HPPD, og det å være fucka av e er mange ganger verre med tanke på angst og tvangstanker og sånn. Jeg så på HPPD'en som en snill psykose, mens e-genererte disorders er bare slemme. Da jeg kom over e-problemene og "bare" hadde HPPD igjen var det nesten som å komme hjem. Og når HPPD'en til slutt slapp taket, var det faktisk litt vemodig samtidig som det var veldig deilig og lettende. Det var jo en "gammel venn" jeg hadde levd med konstant i over seks år.

Når det er sagt er det rapportert om folk som har kommet helt ut av HPPD, bare for å få det igjen full-on senere, ikke nødvendigvis pga. rus, men f.eks. en sjokkerende opplevelse. Dette er et valg jeg har tatt. Jeg er for glad i dop til å bare si helt stopp. Men jeg gjør et poeng av å begrense meg, etter mange års erfaring med kjemikalier har jeg en ganske god forståelse av hva og hvor mye jeg tåler og ikke tåler.

Hvis du ønser et stoff som gir halliser med lite mindfuck burde vel meskalin være ideelt? Jeg har ingen egen erfaring med det, men etter hva jeg har hørt er det (i moderate doser) mest visuelt, mindre mentalt enn både sopp og syre. Heroiske doser vil nok imidlertid propellere hvem som helst inn i et annet univers Men, du har kanskje erfaring med meskalin fra før?
Vis hele sitatet...
Hm.. Trodde det var omvendt, at man ble veldig tura i hodet, men ikke fikk så mye halliser (sammenligned med syre og sopp)? Ikke vet jeg, jeg har ikke testet det, og det er lenge siden det var noe i omløp i min omgangskrets, så det jeg sikkert har visst om det har vel blitt røyket bort med tiden.

Uansett, jeg tror nok at jeg er ferdig med den type hallusinogener. Jeg har for mange spøkelser i hodet enda til å begi meg inn dit igjen, men hvem vet, kanskje om 10-20 år.

Og takk for input på 2C-X folkens, det er nok en stund til jeg begir meg inn på dem enda, hvis noen gang, men det er kult å vite at det er der og kan prøves. 2C-E høres ut som min greie ja, hvis det skulle bli aktuelt.
Hmm... Idag har jeg fått 4 hallunisasjoner uten at jeg har tatt noe som helst. Drakk ekstrakt fra 8 paralgin forte igår. Eneste jeg har tatt på et halvt år, uten om alkohol da. Kjører på vei til skolen og ser at skiltene ser litt rare ut, fargen er ikke som den skal og det skinner litt.. tenker ikke så mye over det. Så ser jeg plutselig en person i grøften på veien i øyekroken. Ser bort og han\hun er vekke. Tenker på denne tråden... Kommer hjem. Ser en svart klump bevege seg over gulvet på kjøkkenet. Forsvinner etter 1 sek. Går inn i stua å setter meg i stolen og begynner å lese en bok. plutselig åpner døren seg i øyenkroken, jeg ser opp, og døren er lukket. Føler en ekkel følelse. Hva er det dette kalles? Flashbacks? eller noe annet? Har jo ikke tatt noen "mindfuck" drugs. Har ikke tatt noe på et halvt år. halvt år siden tok jeg en overdose med nutmeg, mye hasj og 1 gang effedrin
Tja, høres ut som noen av flashbacksene jeg får i uka etter LSD-tur. Hadde et par i går...

Når det gjelder 2C-E: Merkelig hallusinogen. Fikk muskelkramper så det holdt, jaw clenching, tallerkenpupillene fra helvete.. Men fy så artig Svidde som faen i nesa og...
men er litt rart at jeg får slikt etter kodein? kodein som blir omgjort til morfin. Og igår så jeg ingen halliser, har faktisk ALDRI sitt halliser på noe av det jeg har tatt, og like vel får jeg nå, i nyktern tilstand :S
Slikt skjer... Google litt på Kodein og se om du finner noen som har fått lignende opplevelser?
Er det noen statistikker om hvor mange som har det? x antall % av alle LSDbrukere. Har vært innom emne før på Norshroom, men der var det ingen som visste. Leste en triprapport på erowid(tror jeg). Der var det en kar som hadde fått HPPD etter en tur. Etter en stund bestemte han seg igjen for å ta LSD. Da han våknet var HPPD forsvunnet igjen.
Null peiling. Kan google litt på det senere hvis jeg har tid.

Tatt LSD 3 ganger.. Siste trippen var ikke langt unna Level 5..
Aldri opplevd andre bivirkninger enn sjeldne flashbacks i uka etter trippen.. Artig bivirkning though..
Siden det øyensynlig ikke foreligger noen fysisk skade, elller endring, hos de som har HPPD, har jeg bygget en liten teori. Dette er kun tankene jeg har gjot meg opp om emnet. Jeg har ikke lest spesielt mye om temaet, og har ikke selv erfart denne tilstanden.

Min teori er at man, ved å bruke psykedeliske stoffer, blir mer var synsforstyrrelser og andre former fpor endret persepsjon og bevissthet. Jeg har selv hallusinert under påvirkning av cannabis, salvia divinorum, i tillegg til å ha fått milde synsforstyrrelser ved sub-psykedeliske inntak av psilocybinholdig sopp.

Etter å ha lest denne tråden har jeg tenkt en del på dette med HPPD. Jeg har, senest på venteværelse hos tannlegen for et par timer siden, forsøkt å fremkalle hallusinasjoner ved å først bli var det som mxyzptlk omtaler som "TV-prikker", for deretter å stirre på ett punkt i lengre tid. Når jeg ser på gulv eller vegger begynner disse raskt å "puste" og "shifte" litt. Objekter som f. eks. planter (noe mxyzptlk brukte som indikator) ser ut som om de beveger seg.

Det jeg vilfrem til er at jeg tror alle egentlig kan fremkalle synsforstyrrelser når de vil. Noen ganger vil man kunne fremstille sterke hallusinasjoner og kanskje til og med en "trippefølelse", men s andre ganger kun milde synsforstyrrelser, slik som jeg gjorde istad. Dette varierer sikkert fra person til person, avhenger av kjemien i kroppen/hjernen på gitt tidspunkt (hva man har spist, om man har sovet osv. alle faktorer som påvirker bevissthetstilstanden vår) og omgivelsene.

Når et individ bruker hallusinogener MYE, vil denne personen kunne bli ekstremt sensitiv ovenfor alle de "naturlige" synforstyrrelsene og endringene i bevisstheten som skjer i løpet av en dag. Hvis denne personen prøver alt han/hun kan å forsterke disse følelsene og synforstyrrelsene vil de kunne bli sterkere. De vil også kunne bli sterkere, akkurat som når man prøver intest å skyve en tanke ut av hodet og derfor tenker på den intenst. Paradoksal effekt.

Jeg tror at så å si alle vil kunne utvikle HPPD ved ekstremt bruk av hallusinogener, men at noen er spesielt disponerte og derfor vil kunne utvikle denne lidelsen etter bare f. eks. en syretripp.
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
Det du sier her høres faktisk ikke så dumt ut.

Jeg husker at da jeg var barn, satt jeg om høsten og så ut gjennom vinduet inn i kaoset av bladtomme greiner, defokuserte blikket og dagdrømte. Da kunne jeg på en måte lage bilder av forskjellige konfigurasjoner av greiner, altså jeg fokuserte ubevisst på de og de delene av greiner, og så på den måten ansikter, kroppsfigurer, dyr, osv osv.

Når det er sagt får man nok ikke full-on HPPD uten å ha tatt en eller annen form for hallusinogent / psykoaktivt stoff. Dog er det de som har fått lignende (dog ikke identiske) symptomer fra f.eks. medisinbruk osv.

Det viser seg også at HPPD i stor grad forårsakes av frykt. Dvs. frykter du at det skal skje, er sjansen mye større for at det skal skje. Jeg gikk rundt og var til tider ganske bekymret for langtidsvirkninger av syre den siste tiden før det faktisk skjedde. Og etter å ha lest en del på HPPD Onlines forum synes frykten å være et gjennomgangstema.

En annen ting.. Selv om det ikke er noen fysisk skade kan man faktisk visstnok måle om noen har HPPD ved en avansert form for EEG.. qEEG eller hva de kalte det. Har ikke lest nok om dette enda, bare sett noen referanser.. Kommer sikkert tilbake med mer info om dette etterhvert...
mxyzptlk: I de åra du gikk med HPPD, hvordan var det å tenke, snakke og møte andre mennesker? Jeg mener, att når du er påvirka på syre så klarer du jo nesten ikke å snakke normalt uten att det kommer ut masse pissprek og lange lattiser. Og å snakke med "normale" mennesker er jo skremmende på syre.
Så åssen var det for deg under HPPD? Klarte du å snakke med mennesker og holde en normal og intelektuell samtale som om du skulle ha vært "normal" eller var det også helt "syre"?

Jeg må si att jeg har blitt litt skremt av historien din. Jeg elsker nemlig syre! jeg har ikke tatt noe kjemisk på over 5 år og begynner å bli meget klar for å spise de 4 lappene med Crusty the clown som jeg har liggende her, men er nå blitt usikker på det. Jeg røker masse hasj hver dag. Mye mere enn det jeg gjorde for 5 år siden så jeg vet ikke om kanskje hue mitt takler det like bra som den gangen. Hvor mye og hvor ofte spiste du syre for å havne i den fæle HPPD tilværelsen din?
(ノಠ益ಠ)ノ彡┻━┻
Alphanio's Avatar
Nei det høres ikke dumt ut det felix poker sier. Om jeg stirrer på en plass så beveger det seg nesten alltid i sidesynet. Av og når jeg kommer jeg inn i forskjellige rom med rar belysning synes jeg det ser helt ut som jeg skulle spist noe sopp. Veldig svakt i forrhold til i sopp påvirkning men det er der av og til.

Noen ganger så blir jeg skremt av slikt og da må jeg bare tenke att jeg har det helt normalt og har ikke tatt noen som helst form for hallicugen.

Ellers så skal det mye til for og overbevise meg om att det er noe på gang uten att jeg har tatt noe. Fornekter det helt til noen sterke bevis på noe annet kommer.

Har aldri vert så mye som det du beskriver i teksten din da. En ting som er sikkert er att amf kan utløse psykotiske tilstander. Fått meg til å lure på om jeg var våken eller sov. En amf+sopp og ligge i sengen tilstand. Forstod ikke hva som skjedde før jeg slo på lyset;P

Uansett bra tekst, Intersant
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
pWnani:

HPPD gir visuelle forstyrrelser, man blir ikke tura i hodet. Så jeg klarte å ha ordentlige samtaler, men den sosiale angsten og følelsen av å være gal gjorde jo at jeg nok hadde problemer likevel. Men ikke noe mer enn andre mennesker med angst har, og de er det mange av. Det var det å gå ute og ferdes blant folk som var vanskeligst.

Når det gjelder tanker ble de veldig påvirket. Selv om jeg ikke i praksis var tura, gikk jeg hele tiden og "simulerte" syretripp i hodet mitt, jeg skrev en ting eller to om dette i det opprinnelige innlegget. Jeg hadde store problemer med å tenke på noe annet enn tilstanden jeg hadde havnet i, og psykedelia-relaterte ting. Men likevel, mine foreldre skjønte aldri noe, jeg klarte å skjule det for de jeg ikke ville skulle vite det, for å si det sånn.

Jeg oppdaget syre sommeren før, og spiste det gjennomsnittelig en gang i uken i et halvt år. Altså maks 25 tripper, men da sjeldent med mer enn en ukes mellomrom. I tillegg er jeg nok sterkt disponert for sånne ting, for som jeg også har nevnt før har jeg opplevd sterke psykiske bivirkninger av både speed og e-bruk. Jeg kjenner folk som har spist mange hundre biter uten å oppleve snev av lignende opplevelser.

Jeg ville ikke bekymret meg hvis jeg var deg. Lever du et godt liv uten de aller største bekymringene, har et godt selvbilde og er klar for en tur, da ligger jo forholdene til rette. Men syre er jo ikke noe å spøke med, og går du rundt og er redd for å trippe er det kanskje ikke den beste idéen. Men selv blandt de som har en sårbar psyke og som opplever syre som skremmende, er det nok ikke så mange som utvikler "full-blown" HPPD. Men man kan aldri vite, les litt på forumet på HPPD Online, det er mye å lære der.. Men igjen, det er kanskje ikke så lurt å tenke altfor mye på sånne ting hvis du planlegger å spise de Crusty'ene snart

Det eneste jeg angrer på (dvs. ikke angrer, men hadde gjort annerledes hvis jeg skulle valgt igjen), er at jeg ikke tok én bit årlig i 25 år istedenfor hele kvota mi på et halvt år..
Sist endret av xtapolapocetl; 21. mars 2006 kl. 20:49. Grunn: leif
hvis du sliter med hppd, kan rivotril hjelpe :P (kilde: wikipedia)
takk for svar mxyzptlk. Jeg vet att syre ikke er noe å spøke med. Det opplevde jeg første gang da jeg var 16 år på en Fat freddy`s cat. Har aldri hatt noen dårlige opplevelser på det foruten en gang på hyperstate på en halv Che Guevara som ble litt for intens, men kom meg fint igjennom det med å bare tenke positivt og å prøve å ha det gøy. Jeg er absolutt ikke redd for å ta syre igjen og jeg begynner å bli ganske klar for det så noen negative tanker har jeg ikke. Ihvertfall ikke nå etter svaret du ga meg
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
Godt, tripping er gøy, og til og med bra, bare man ikke overdriver. Hallusinogener er egentlig de eneste drogene jeg føler virkelig har gitt meg noe positivt mtp. utvidet horisont, nye måter å se ting på og ting å glede seg over. Alt annet er selvsagt gøy og kan virke avstressende, men kommer ikke opp mot syras positive livsforandrende egenskaper, IMO. Ha en fin tripp!

Sitat av halla
hvis du sliter med hppd, kan rivotril hjelpe :P (kilde: wikipedia)
Vis hele sitatet...
Det er mye som hjelper, jeg tok en del bon (valium, hyppere osv) til tider for å fjerne angsten, og det funka som faen det. Dog tviler jeg på at det finnes et stoff som kurerer HPPD, men jeg håper det oppdages / utvikles i framtiden. Jeg har stor sympati for de som sliter med dette, og det er mange som har det verre enn jeg hadde det. Jeg blir rørt til tårer når jeg leser om folk som har slitt med det i 20 år uten å bli tatt seriøst av leger og uten å vite at det finnes andre der ute med samme opplevelser..

Så jau, håper kuren kommer, men det som finnes nå er nok bare egnet til å dempe symptomene i kortere perioder.
fikk inntrykk når jeg leste det. at rivotril er ekstra bra egnet for bruk på folk med HPPD. Mer enn andre lignende piller. Men ja det er selvfølgelig bare midlertidig lundring
Sitat av felix_poker
Siden det øyensynlig ikke foreligger noen fysisk skade, elller endring, hos de som har HPPD, har jeg bygget en liten teori. Dette er kun tankene jeg har gjot meg opp om emnet. Jeg har ikke lest spesielt mye om temaet, og har ikke selv erfart denne tilstanden.

Min teori er at man, ved å bruke psykedeliske stoffer, blir mer var synsforstyrrelser og andre former fpor endret persepsjon og bevissthet. Jeg har selv hallusinert under påvirkning av cannabis, salvia divinorum, i tillegg til å ha fått milde synsforstyrrelser ved sub-psykedeliske inntak av psilocybinholdig sopp.

Etter å ha lest denne tråden har jeg tenkt en del på dette med HPPD. Jeg har, senest på venteværelse hos tannlegen for et par timer siden, forsøkt å fremkalle hallusinasjoner ved å først bli var det som mxyzptlk omtaler som "TV-prikker", for deretter å stirre på ett punkt i lengre tid. Når jeg ser på gulv eller vegger begynner disse raskt å "puste" og "shifte" litt. Objekter som f. eks. planter (noe mxyzptlk brukte som indikator) ser ut som om de beveger seg.

Det jeg vilfrem til er at jeg tror alle egentlig kan fremkalle synsforstyrrelser når de vil. Noen ganger vil man kunne fremstille sterke hallusinasjoner og kanskje til og med en "trippefølelse", men s andre ganger kun milde synsforstyrrelser, slik som jeg gjorde istad. Dette varierer sikkert fra person til person, avhenger av kjemien i kroppen/hjernen på gitt tidspunkt (hva man har spist, om man har sovet osv. alle faktorer som påvirker bevissthetstilstanden vår) og omgivelsene.

Når et individ bruker hallusinogener MYE, vil denne personen kunne bli ekstremt sensitiv ovenfor alle de "naturlige" synforstyrrelsene og endringene i bevisstheten som skjer i løpet av en dag. Hvis denne personen prøver alt han/hun kan å forsterke disse følelsene og synforstyrrelsene vil de kunne bli sterkere. De vil også kunne bli sterkere, akkurat som når man prøver intest å skyve en tanke ut av hodet og derfor tenker på den intenst. Paradoksal effekt.

Jeg tror at så å si alle vil kunne utvikle HPPD ved ekstremt bruk av hallusinogener, men at noen er spesielt disponerte og derfor vil kunne utvikle denne lidelsen etter bare f. eks. en syretripp.
Vis hele sitatet...
En teori jeg tenker på for tiden, er hvordan hjernen behandler inntrykk.
Jge kan ingenting om dette, jeg har bare smålest litt rundt, og assosiert det med ett elektronikk-prosjekt jeg holder på med (faktisk).

Here goes:
Jeg tror at våre sanseorganer oppfatter det meste av hva som skjer rundt dem.
I likhet med elektronikk, tror jeg at det vanskelige ligger i behandlingen/prosesseringen av inkommende signaler.

Så jeg tror at inntrykk blir "shiftet" inn, "frame" for "frame".
Altså, noe skjer, og ett inntrykk dannes og begynner å prosesseres.
Når inntrykket har nådd sitt klimaks, leter hjernen etter noe som allerede ligger i hukommelsen, som den kan assosiere det med, slik at det skal være gjørbart å hente det opp fra hukommelsen igjen senere.

Deretter vil intrykket "fade", og neste inntrykk vil lastes inn.

I normal tilstand vil dette times svært bra, slik at når ett nytt inntrykk kommer, vil det bare gjenstå skygger av det forrige.

Men, i alterert tilstand, tror jeg "fadeout"-tiden vil bli påvirket.
Inntrykk vil bruke lenge tid på å skiftes ut.

Dette vil føre til at inntrykkene vil bli tettpakket, og det vil bli svært vanskelig for hjernen å prosessere alt korrekt.
Det vil fort bli vanskelig å skille mellom hvilke inntrykk som skal prosesseres nå, og hvilke som skulle vært utskiftet for lengst.

Thus, tidsperspektivet forskyves, og inntrykk vil bli assosiert på kryss av kronologi.
Kanskje de tilogmed vil reagere på hverandre. Som om en dønning skulle krysset seg selv mens den ennå var ung.

Deretter vil det bli vanskelig å avgjøre hvor signifikante inntrykkene er, etterhvert som de snubler ihop, og vi vil kanskje legge mye mer merke til en vanndråpe som beveget seg, enn at vi selv beveget oss selv over ett gjerde.
Osv.

Blir "framestackingen" for ekstrem kan vi få vanskeligheter med å huske inntrykk,
siden hjernen ikke har greid å assosiere dem med noe.

Kanskje HPPD delvis er ett resultat av at prossesseringen av inntrykk blir mer bevisst.
At vi altså blir istand til å påvirke den. Frivillig, eller ei.

Sikkert ikke riktig dette her, men det er morsomt å tenke på regardless.

*Kudos til RGV for grunnlaget for denne teorien.
Sist endret av okaminaru; 22. mars 2006 kl. 18:00.
Rizzla, som Felix_Poker skriver, tror også jeg at synsforstyrrelser er noe som en selv kan fremkalle. Som andre igjen skriver, er det ikke så vanskelig å fremkalle dem hvis en fokuserer på f.eks. et spesielt punkt, og sammenheng med søvn og generell dagsform spiller òg inn. Hvis jeg leser lenge/konsentrerer meg veldig i et rom med lav belysning, kan jeg ofte få følelsen av at synet er 2-dimensjonalt når jeg etter en stund ser på omgivelsene. Vanskelig å bedømme størrelser på ting og avstanden til veggen. Det er en merkelig opplevelse, men veldig fascinerende og den forsvinner fort hvis jeg reiser meg. Har forresten ikke prøvd noe hallusinogen.
Meget interesangt okaminaru!
Spennende saker det her!

I boken "LSD-redning eller forbannelse" (som jeg fant på loppemarked) snakker forfatteren en del om at de sanseintrykkene vi blir matet med utenfra, er helt andre enn de vi faktisk oppfatter. At vi "ser det vi vil se", bare på et ubevisst plan. To mennesker som får se det samme bildet legger merke til helt forskjellige ting ved bildet. Jeg synes dette høres ut som en veldig rimlig teori, om enn noe forenklet. Jeg tenker at den automatiske prosessen som sorterer, konverterer, rendrer og ordener med sanseintrykkene kan påvirkes bevisst, og at dette blir letter å gjøre for hver gang. Når mna bruker psykedelika blir denne mekanismen satt helt på hodet og min teori er altså at det ikke alltid er like lett for hjernen å finne igjen de gamle instillingene, derav endret sanseoppfattning.
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
okaminaru, jeg tror ikke du er helt på jordet her.

Spedbarn har ikke evnen til å lukke ute ubrukelig informasjon, de prosesserer alt. Derfor kan man si de er på en slags tripp de første par årene. Se på små barn som er med sine foreldre i butikker. De ser med store øyne på alle fargene og lysene, og klarer ikke distansere seg fra omgivelsene.

Det er mulig HPPD (og hallusinogener, når man er påvirket av dem) fjerner/svekker noe av denne opparbeidede filtreringsmekanismen så sanseinntrykk på nytt forsterkes, og at resultatet blir en uvanlig intens virkelighetsoppfattelse.

Nei, ikke vet jeg, vi er jo langt over i spekulasjonens verden her, men det er jo bare gøy.
Takker så meget. Dere har gode poenger, som vanlig

En ting, som trengs å legges til er ihvertfall at;
den "normale tilstanden" bare er en form for filtrering som har blitt automatisert.
Alle aspekter av gjentatte handlinger inkluderes i respektive vaner.
Vi er altså istand til å skape problemer for oss selv, uten å legge merke til det (no shit).

Måtte bare nevne dette, da jeg leste igjennom det jeg hadde skrevet en gang til,
og fikk inntrykket at jeg plutselig glorifiserte "normal" persepsjon

Det er litt skummelt det med vanedanning egentlig.
Uansett hvor idiotisk selvdestruktive våre vanedannede handlinger eller metoder er,
vil vi likevel, hardnakket føle at de er de mest effektive og naturlige..

Jeg mener derfor også at selv om man er istand til å oppnå en tilstand av ideel modus operandi (når alt er på sin plass, og man danser på roser, samtidig som man utfører alt som trenger å utføres på en særdeles grasiøs måte, f.eks.), vil den være svært midlertidig, så fort man tar den for gitt. Hehe jaja, får som regel smake sin egen medisin...
Sist endret av okaminaru; 23. mars 2006 kl. 22:25.
Sitat av mxyzptlk
okaminaru, jeg tror ikke du er helt på jordet her.

Spedbarn har ikke evnen til å lukke ute ubrukelig informasjon, de prosesserer alt. Derfor kan man si de er på en slags tripp de første par årene. Se på små barn som er med sine foreldre i butikker. De ser med store øyne på alle fargene og lysene, og klarer ikke distansere seg fra omgivelsene.
Vis hele sitatet...
Blir litt off-topic, men har en teori. Kanskje dette er en av grunnene til at man så og si husker nada, fra sine første år . Selvfølgelig har det jo med at hjernen blir utviklet, men oppgaven med å filtrere kommer jo med utviklingen. Igjen, bare en teori Grunnen til at jeg tror dette er at det fortsatt er en liten del av trippen(Ban Hui Thanon) som jeg ikke husker. Det eneste jeg kan huske er at jeg plutselig var tilbake i rommet, uten å skjønne hvor eller hvem jeg var. Det er den delen som var heftigst, så jeg anntar at den perioden jeg var "borte" var enda heftigere.
Sist endret av Sinister; 23. mars 2006 kl. 22:39.
Sinister:
Antagelig.
Dette passer bra i forhold til salvia også.
På nivå 5, er det sprøere en det går an å forestille seg.
På nivå 6, er det blackout. Muligens fordi det blir _for_ vanskelig å henge med.

Jeg tror noen av grunnene til at man husker lite fra barndommen, er at verden fortsatt var relativt ny for en. Man hang ikke ting på knagger. Man levde i nuet og tenkte ikke så mye utover det.

Langtidsminnet var nok ikke helt utviklet heller nei.

Men på den annen side, selv om jeg ikke husker så mye fra da jeg var fem år,
så husker jeg egentlig ikke så mye fra 8. klasse heller, skal jeg være ærlig^^
Sist endret av okaminaru; 24. mars 2006 kl. 11:21.
For det første bruker vi da tid på utvikle minnet? Hvordan vi bruker minnet vårt er vel noe vi har opparbeidet over tid.

Når vi er småbarn kan vi ikke snakke. Vi kan ikke språk. Det er først gjennom språk at vi i det hele tatt får en følelse av "jeg"(som jo visstnok kan bli borte under heftig tripp), altså identitet, og at dette jeg'et er noe vi danner i kontakt med andre mennesker. Uten å si at språk ligger til grunne for det å huske i seg selv(for det gjør det jo ikke) kan vi vel kanskje si at språket ligger til grunne for det å kunne administrere, sortere og filtrere minner. Når vi kan dette har vi også lettere for å huske mye, for vi blir jo også bedre i stand til å assosiere, for eksempel på mer abstrakt/komplisert nivå enn "stekeplata er au-au". Det nok ikke uten grunn at "assosiasjonsleken" er noe de gjerne bruker på pedagogkurs/e.l.(skrivekurs: de plasserer en støvel på bordet og ber deg skrive i 10 minutter uten stans). Assosiasjon letter vår minneadministrasjon.

Å se på likheter ved baby-årene og en god tripp går an, men å begynne å snakke om at trippen setter deg nærmere tilbake til en babys sinnstilstand blir vel å dra det litt langt.

mxyzptlk: Heia! Du gjør fantastisk mye bra på forumet for tiden! Interessant, spennende og reflektert lesning, gode beskrivelser og forklaringer, godt språk osv. Jeg takker gjerne ja til mer, hold det gode arbeidet oppe! :--)
Sist endret av comicz; 24. mars 2006 kl. 11:55.
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
Vi er fortsatt litt offtopic her, men dette er interessant.

Jau, det blir nok litt søkt å tro at du på en tripp kan huske ting fra før du kunne snakke osv (uten at jeg har noen beviser på det motsatte, det bare virker fjernt). Når det er sagt er det ikke så rart man tror det noen ganger, har hatt de tankene selv.

Bare tenk dere en baby, for første gang utsatt for lys, farger osv. Det tar jo rundt et halvt år før man oppnår øyekontakt med dem (men de vender seg instinktivt mot ethvert ansiktsformet objekt (øyne nese munn), og de begynner å forstå at verden er i tre dimensjoner. Før det må jo alt bare være et sammensurium av farger og flytende former. De har ingen forutsetning for å skjønne hvor ett objekt slutter og et annet begynner, eller hvordan de er plassert i forhold til hverandre. Det teller som en tripp i min bok

Så nærmere babytilstand på tripp? Tja. Jeg tror det er begrenset hvor mye informasjon fra denne tiden som er lagret i hjernen, siden hjernen på den tiden har sitt fulle strev med å utvikle en måte å prosessere og forstå alle sanseinntrykkene den blir utsatt for. Men i det minste tror jeg det kan sette en i stand til å empatisere bedre med en baby når man vet hvor heftig det kan være og hvor lite man kan skjønne av det som er rundt seg, samtidig som man har en eller annen form for bevissthet.
Sitat av comicz
Å se på likheter ved baby-årene og en god tripp går an, men å begynne å snakke om at trippen setter deg nærmere tilbake til en babys sinnstilstand blir vel å dra det litt langt.
Vis hele sitatet...
Var ikke det jeg sa. På en skikkelig heftig tur får man sykt mye sanseinntrykk. Det samme får en baby. Som nevnt tidligere tenkte jeg bare på mulighete at det var en likhet.
Sitat av Sinister
Var ikke det jeg sa. På en skikkelig heftig tur får man sykt mye sanseinntrykk. Det samme får en baby. Som nevnt tidligere tenkte jeg bare på mulighete at det var en likhet.
Vis hele sitatet...
Jeg skjønner det, og det er en fin sammenlikning, jeg bare påpekte at det ikke er plausibelt å dra teoriene for langt i den retningen :---)
▼ ... over en uke senere ... ▼
Jeg er glad du valgte å skrive dette innlegget. Det var godt skrevet og veldig interresant.

Synes det er sinnsykt bra gjort at du kom deg igjennom det, og styrket ut tilslutt!

Lykke til videre mxyzptlk
Har spist hundrevis av LSD-biter, aldri fått et eneste flashback eller langtidsplager, skjønner ikke at man ligger skylden på syren, det er nok andre ting som har fucket opp hodet ditt

All honnør til deg, mxyzptlk. Ville bare si at det hørtes ut som maks uflaks..
σῶμα
xtapolapocetl's Avatar
Trådstarter
Vel, når folk får denne tilstanden omtrent utelukkende etter bruk av hallusinogener er det vel ganske tydelig at syra har noe med det å gjøre. Selvsagt hadde jeg uflaks, dette skjer ikke med så mange, men hvis du sjekker innom HPPD Online (særlig forumet) vil du se at det ikke er så uvanlig heller. Jeg har selv flere venner som har opplevd lignende ting, dog ikke så ekstremt som meg.

Jeg har også masse venner som har spist hundrevis av biter uten å oppleve noe lignende.

Takk og takk, hmmm..
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Fatter ikke at folk er fristet til å prøve hallusinogener (spesielt LSD), etter å ha lest denne tråden. Det kan ikke være så gøy å få ødelagt store deler av livet. Hele greien høres ut som et stort sjansespill, eller noe lignende til russisk rullet. Leste at problemene kunne stoppe etter nytt inntak av LSD. Er det noe i det? Har lest om LSD på nettet, men de offisielle advarslene er mindre skremmende og sjokkerende enn denne lesningen. Kan ikke tro at HPPD er veldig utbredt, men hvem vet? Har ikke akkurat lest noen konkrete statistikker. Hva er forresten e`er? Kan hasj utløse HPPD? Hvilket stoff gir mest sjanse for HPPD? Er det andre psykoselignende lidelser som er direkte forårsaket av hallusinogener? Hvordan går det an å finne ut om man er disponert for psykose?
Sitat av vitenskapelig
  1. Hele greien høres ut som et stort sjansespill, eller noe lignende til russisk rullet.
  2. Leste at problemene kunne stoppe etter nytt inntak av LSD. Er det noe i det?
  3. Kan ikke tro at HPPD er veldig utbredt, men hvem vet?
  4. Hva er forresten e`er?
  5. Kan hasj utløse HPPD?
  6. Hvilket stoff gir mest sjanse for HPPD?
  7. Er det andre psykoselignende lidelser som er direkte forårsaket av hallusinogener?
  8. Hvordan går det an å finne ut om man er disponert for psykose?
Vis hele sitatet...
a. Isåfall ser jeg for meg en tønne med plass til 1000 skudd, og at man sikter på foten. Liten sjanse for at skuddet går av, mikroskopisk for at det i tillegg blir infisert slik at man må amputere eller dør.
b. Det er nok fullt mulig, dog ingen sikker medisin.
c. Det er veldig sjeldent, men ikke uhørt. Folk tar fortsatt fly selv om de av og til styrter.
d. Piller, ecstacy. Ecstacy = MDMA, men dagens piller inneholder sjeldent kun det, og ikke alltid noe av det heller.
e. Tja. Har ikke hørt om det. Virker som HPPD hovedsakelig utløses av psykedeliske stoffer som virker direkte på serotoninsystemet.
f. Aner ikke. Tipper det er ganske likt over hele linja når det kommer til fenetylaminer og tryptaminer , selv om man som regel hører om tilfeller forårsaket av LSD eller sopp i og med at disse er mest utbredt.
g. Jeg har aldri hørt om noen andre lidelser som er "direkte forårsaket av hallusinogener", selv om en del tilfeller har blitt utløst i forbindelse med stoffbruk. Stoffene får selvfølgelig ofte skylden,
h. og det er dessverre umulig å forutsi slike tilfeller. En god start er selvfølgelig å ha en sunn psyke og å være selvreflektert og forholdsvis trygg på ditt sted i verden.
Beklager missforståelse i forhold til russisk rullet. Jeg mente mer i overført betydning, dvs. at man enten blir psyk eller ikke, uten å kunne forutsi det, altså et sjansespill.