Tenkte jeg skulle poste en litt morsom (uplanlagt) infilitrasjon som skjedde for nesten fire år siden nå.
Jeg var på studietur med min VGS til USA, og vi var innom Chicago, hvor vi fikk gå rundt for oss selv noen timer. Jeg og en kamerat ruslet rundt, og som de gode turistene vi var fikk vi etterhvert lyst til å se Chicago fra luften. Vi stakk opp til Sears Tower, men det var dessverre stengt, siden dette var bare tre uker etter 9.11. Okei, tenkte vi, da får vi gå for det neste høyeste tårnet i byen, så vi spaserte ned til the John Hancock Center og gikk inn der. Det var ganske høy terrorberedskap der også, og vakter sjekket baggene våre før vi i det hele tatt slapp inn.
Vel inne tok vi heisen opp til øverste etasje, men det viste seg å være en bar, og siden vi ikke var 21 år fikk vi ikke være der. Vi ble henvist til Observatoriet i etasjen under, men vi måtte ta heisen helt ned igjen før vi kunne ta den opp til denne etasjen. Vi tok heisen ned, men fant ut at det kostet noe sånn som 10$ per person (kapitalistsvin!) for å få lov til å besøke observatoriet. Det gadd vi ikke betale.
Men vi ville likevel opp i høyden, så vi bestemte oss for å ta boligheisen så langt vi kom. Dette gikk fint, men vi kom bare opp i noen og førtiende etasje. Vel oppe prøvde vi å finne heisen som gikk lengre opp, men det fant vi ikke. Dermed bestemte vi oss for å ta trappene noen etasjer opp for å se om vi fant en ny heis. Vi fant trappeoppgangen og gikk inn. I det døren slår igjen bak oss ser vi et skilt inne i gangen (hva er det for en plass å plassere et skilt) som sier "For emergency use only. No tresspassing!" Vi snur, men det var smekklås på døren. Shit!
Vi tar trappen en etasje opp, men der stopper den brutalt i en betongvegg. Da var det bare en ting å gjøre, nemmelig å begynne å traske nedover. For hver etasje prøver vi døren ut, men alle er låst. Eller det vil si nesten alle. I sånn ca 30. etasje finner vi en dør som er åpen. Hurra! Men det viste seg at etasjen vi kom inn i var fullstendig forlatt. Det lå strødd plast og søppel i koridorene og noen ark blåste nedover gangen. Det var med andre ord ganske creepy. Heisen var avstengt, men vi fant en serviceheis vi kunne tilkalle. Vel inne i heisen fant vi ut at man måtte ha nøkkel for å trykke inn knappene, men vi prøvde likevel alle for å se om det kanskje var noen som virket. Mens vi holdt på med dette hørte vi plutselig en lav summe lyd, og vi ser opp og rett inn i et kamera som stiller inn på oss. Så ringer telefonen i heisen. Selvsagt turte vi ikke ta den, men sprang i stedet ut i trappene igjen.
Nå gikk det ganske fort nedover, men mens vi nærmet oss bunnen av trappen så vi flere skilt som sa "No tresspassing," "Area is under surveilance" og "Tresspassers will be delieverd to the police (eller no)" Dessuten passserte vi flere videokameraer. Kan godt si vi var litt skjelvne når vi nådde bunn og endelig fant døren ut. Men det var enda ikke ferdig. Døren hadde en sånn klump som du må trykke inn før du kan skyve opp døren, og i det vi trykker inn denne klumpen går forsyne meg alarmen i HELE bygningen!
Heldigvis kom vi ut i en liten tom gang, der også de andre heisen endte opp. Vi gikk stivt ut i lobbyen, bare for å bli minnet på at det stod ørten sikkerhetsvakter ved inngangen og sjekket bagger. Men men. Ut måtte vi, så vi prøver å gå så normalt og casual som mulig ut i den noe forvirrede folkemengden som nå oppholder seg i lobbyen. I det vi passerer sikkerhetsvaktene hører vi de begynner å snakke på intercomen, og vi begynner rett og slett å løpe.
Heldigvis kommer ingen etter, men vi løper sikkert tre kvartaler før vi tørr å slakke ned. Hele tiden med alarmen fra tårnet i bakgrunnen.
Kan godt si det var det heftigste adrenalinkicket jeg noensinne har hatt...
Jeg var på studietur med min VGS til USA, og vi var innom Chicago, hvor vi fikk gå rundt for oss selv noen timer. Jeg og en kamerat ruslet rundt, og som de gode turistene vi var fikk vi etterhvert lyst til å se Chicago fra luften. Vi stakk opp til Sears Tower, men det var dessverre stengt, siden dette var bare tre uker etter 9.11. Okei, tenkte vi, da får vi gå for det neste høyeste tårnet i byen, så vi spaserte ned til the John Hancock Center og gikk inn der. Det var ganske høy terrorberedskap der også, og vakter sjekket baggene våre før vi i det hele tatt slapp inn.
Vel inne tok vi heisen opp til øverste etasje, men det viste seg å være en bar, og siden vi ikke var 21 år fikk vi ikke være der. Vi ble henvist til Observatoriet i etasjen under, men vi måtte ta heisen helt ned igjen før vi kunne ta den opp til denne etasjen. Vi tok heisen ned, men fant ut at det kostet noe sånn som 10$ per person (kapitalistsvin!) for å få lov til å besøke observatoriet. Det gadd vi ikke betale.
Men vi ville likevel opp i høyden, så vi bestemte oss for å ta boligheisen så langt vi kom. Dette gikk fint, men vi kom bare opp i noen og førtiende etasje. Vel oppe prøvde vi å finne heisen som gikk lengre opp, men det fant vi ikke. Dermed bestemte vi oss for å ta trappene noen etasjer opp for å se om vi fant en ny heis. Vi fant trappeoppgangen og gikk inn. I det døren slår igjen bak oss ser vi et skilt inne i gangen (hva er det for en plass å plassere et skilt) som sier "For emergency use only. No tresspassing!" Vi snur, men det var smekklås på døren. Shit!
Vi tar trappen en etasje opp, men der stopper den brutalt i en betongvegg. Da var det bare en ting å gjøre, nemmelig å begynne å traske nedover. For hver etasje prøver vi døren ut, men alle er låst. Eller det vil si nesten alle. I sånn ca 30. etasje finner vi en dør som er åpen. Hurra! Men det viste seg at etasjen vi kom inn i var fullstendig forlatt. Det lå strødd plast og søppel i koridorene og noen ark blåste nedover gangen. Det var med andre ord ganske creepy. Heisen var avstengt, men vi fant en serviceheis vi kunne tilkalle. Vel inne i heisen fant vi ut at man måtte ha nøkkel for å trykke inn knappene, men vi prøvde likevel alle for å se om det kanskje var noen som virket. Mens vi holdt på med dette hørte vi plutselig en lav summe lyd, og vi ser opp og rett inn i et kamera som stiller inn på oss. Så ringer telefonen i heisen. Selvsagt turte vi ikke ta den, men sprang i stedet ut i trappene igjen.
Nå gikk det ganske fort nedover, men mens vi nærmet oss bunnen av trappen så vi flere skilt som sa "No tresspassing," "Area is under surveilance" og "Tresspassers will be delieverd to the police (eller no)" Dessuten passserte vi flere videokameraer. Kan godt si vi var litt skjelvne når vi nådde bunn og endelig fant døren ut. Men det var enda ikke ferdig. Døren hadde en sånn klump som du må trykke inn før du kan skyve opp døren, og i det vi trykker inn denne klumpen går forsyne meg alarmen i HELE bygningen!
Heldigvis kom vi ut i en liten tom gang, der også de andre heisen endte opp. Vi gikk stivt ut i lobbyen, bare for å bli minnet på at det stod ørten sikkerhetsvakter ved inngangen og sjekket bagger. Men men. Ut måtte vi, så vi prøver å gå så normalt og casual som mulig ut i den noe forvirrede folkemengden som nå oppholder seg i lobbyen. I det vi passerer sikkerhetsvaktene hører vi de begynner å snakke på intercomen, og vi begynner rett og slett å løpe.
Heldigvis kommer ingen etter, men vi løper sikkert tre kvartaler før vi tørr å slakke ned. Hele tiden med alarmen fra tårnet i bakgrunnen.
Kan godt si det var det heftigste adrenalinkicket jeg noensinne har hatt...
