Jeg støtter dere som skriver at man ikke burde kjøpe seg ulovlig hund. Dette av hensyn til hunden, som faktisk vil bli avlivet dersom det blir oppdaget.
Forbudet er på sin side helt idiotisk, og det fungerer ikke i praksis.
Det å sammeligne hundehold i USA og Norge blir helt feil, det er totalt forskjellig. Ser man på nabolandet vårt eller tilsvarende land i Europa så ser vi at bittstatestikken ikke skiller seg noe ut fra hos oss - til tross for manglende forbud.
Det er altså ganske tydelig at forbud mot enkelte hunderaser ikke har noen effekt, annet enn at de gjeldene rasene blir krimialisert...
Forbudet burde heller gjelde farlige hunder, uavhengig av rase.
Jeg ser en del argumenterer med at noen hunderaser er mer aggressive, brukt til hundekamp, osv. Men aggresjon mot mennesker og aggresjon mot hunder er to veldig forsjellige ting.
Samkjønnsaggressivitet (at hunden er aggresiv mot hunder av samme kjønn som den selv) er vanligere på en del av de forbudte hunderasene, men dette har ingenting å gjøre med aggresjon mot mennesker. Samkjønnsaggressivitet er også noe man finner på mange av de lovlige rasene vi har.
Nederland opplevde ingen nedgang i antall hundebitt i den perioden de hadde raseforbud. De har nå opphevet forbudet:
"I Nederland har myndighetene opphevet forbudet mot pitbullterriere og heller satset på opplæring av hundeeiere. Forbud mot pitbull ble innført i 1993, men dette har ikke ført til at færre mennesker har blitt bitt av hund. Avgjørelsen om å oppheve forbudet ble tatt etter anbefaling fra en ekspertkomité."
http://web2.nkk.no/filestore/Klubbtj...ige-hunder.pdf
NKK har skrevet en erfaringssrapport når det gjelder forbudet av enkelte hunderaser. Rapporten kan leses her:
http://web2.nkk.no/filestore/Klubbtj...ennel-Klub.pdf
Raseforbudet er unødvendig- Hunder (og deres eiere) som opptrer farlig er mulig å håndtere/straffe uten at man må ha et raseforbud. Hundeloven gir hjemmel til dette, raseliste er unødvendig.
- Raseforbudet ble innført uten dokumentasjon, kartlegging eller undersøkelser.
- Dokumentasjonen for at de utvalgte rasene faktisk utgjør større fare enn andre syns å være fraværende.
- «Farlige» hunder er i stor grad et hundeeierproblem. Man bør derfor satse på kunnskap i forkant av hundekjøp og kompetanseheving hos nye hundeeiere framfor å definere noen raser som farlige per definisjon.
- En vurdering av hvorvidt en hund er farlig eller ikke bør basere seg på atferd, ikke utseende og/eller rasetilhørighet.
- Forbudet rammer de seriøse oppdrettere og eiere av de forbudte rasene, ikke de som ønsker å misbruke hunder nærmest som våpen. Mennesker som øn sker seg en hund av «imagehensyn» eller med det formål å trene den til å oppføre seg farlig, kan omgå raseforbudet ved å importere nye raser eller blandinger inn til Norge, eller oppdrette dem selv. «Rasene» skapes hele tiden og kan bytte navn for å tilpas se seg regelverket. Dette skjer som regel utenom det organiserte og kontrollerte Hunde-Norge.
Blandingshunder er "rettsløse"
Kjøper du en blandingshund, og den tilfeldigvis ender opp med å ligne på en av de forbudte rasene - ja, da må du som eier bevise at den ikke er det. Har du ikke tilstrekkelige beviser blir den begjært avlivet. Hunden er altså skyldig inntil det motsatte er bevist...
- I og med at raseforbudet gjelder også blandingshunder med «farlige» raser innblandet i seg, er hundeeiere av blandingshunder pål agt en omvendt bevisbyrde – de selv må bevise at deres hund ikke er av «farlig» avstamming. Dette er i praksis en umulig oppgave da blandingshunder ikke kommer med stamtavle, og opphavet er ofte ukjent.
- Utseende – altså hvorvidt en blandingshund likner en listeført «farlig» rase – defineres som kriterium for å bedømme farlighet, ikke den faktiske atferden; verken på et generelt grunnlag, på det tidspunktet hunden ble innbrakt eller dersom en ekspert fikk vurdert hunden. Hunder som av ekspertene ble bedømt som komplett ufarlige har måttet bøte med livet fordi de liknet en listeført rase.
Sveriges løsning
Fremfor forbud mot spesifikke raser, så har Sverige en lov som forbyr farlige hunder - uavhengig av rase. Slik det faktisk bør være.
Sveriges djurskyddsförordning forbyr
”att inneha eller genom avel frambringa hundar som
1. har extremt stor kamplust,
2. blir lätt retade och biter,
3. bara med svårigh
et kan förmås avbryta ett angrepp och
4. har en benägenhet att rikta sitt kampintresse mot människor eller andra hundar.
Förordning (1997:49).”
Generelle kommentarer andre land
Ingen av landene nevnt i denne rapporten kan tilsynelatende vise til at et forbud mot spesifikke raser forhindrer farlige situasjoner.
Ingen av landene kan vise til at forbud mot spesifikke raser forhindrer at rasen eksisterer i landet.
Når man ser på lovgivningen kan det virke som om landene har sett på andre land, og kopiert listen over forbudte raser uten å se på egne forhold. Særlig er dette tydelig i Spania og Frankrike, hvor listen over raser som ble forbudt i 2010 er svært forskjellig fra de som var involvert i dødelige angrep på 1990-tallet.
Nederland
Nederland innførte i 1993 forbud mot pitbull, og rottweiler ble lagt til listen i 2000. I forbindelse med evalueringen av denne loven bestilte regjeringen i 2007 en undersøkelse av bittepisoder. Denne viste at raseforbudet ikke hadde ført til noen nedgang i antall bittepisoder.
Konklusjonen viste at:
- Antall angrep var ikke redusert siden forskriftene ble innført.
- Antall dødsfall p.g.a. hundebitt var ikke redusert siden forskriftene ble innført.
- Statistikk viste at pitbullterriere ikke angriper mennesker oftere enn andre raser.
Rapporten slo fast at det var svært vanskelig å forhindre disse episodene ved å forby raser, eller ved annen lovgivning, og at det var mer hensiktsmessig å fokusere på opplysningsarbeid i forhold til barn, og deres adferd ovenfor hunder.
Loven ble opphevet.
Italia
I 2003 innførte Italia forskrifter som hadde til hensikt å regulere hele 92 hunderaser som ble vurdert
som farlige. Årsaken til forskriftene var en rekke hunde-angrep i forskjellige deler av landet.
Konklusjonen viste:
- Ingen nedgang i antall hundeangrep siden forskriftene trådte i kraft.
