Det tredje møtet med Psilocin. En treenighet ble satt på plass. først Psilocybe cubensis, så Psilocybe tampanensis og deretter O-Acetylpsilocin. En sirkel har blitt sluttet.Jeg startet kvelden ganske tidlig med en moderat dose 4-AcO-DMT. Jeg bestilte det før i uka, og fikk det etter tre dager. Jeg spiste ca 12 mg, men det kan fort ha vært litt mer. Jeg starta å føle meg ganske pussig etter 15 minutter, og når det hadde gått halvannen time var jeg i drømmeland.
Har for det meste sulla rundt i hele dag, tegna litt, sett på TV, liggi og hørt på musikk, stått på verandaen og kjent på vinden leke med meg, sett litt på film, chatta, stått i speilet og tatt i bruk den ene sansen man lettest tar for gitt; synet. Jeg prøver å finne noe spesielt å skrive om det å se...jeg klarer neste ikke å tenke på annet enn det å se. Noe har åpnet seg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det på noen annen måte enn at...jeg åpnet mitt tredje øyet. Jeg brøt gjennom fødselskanalen, jeg sprakk konglekjertelen. Midtpunktet i hjernen vi alle skal nå. Mediter, gjør yoga, ligg på spikermatte eller la deg heise opp med kroker i ryggen. Det er mange veier å gå, nen du må gå din egen. Min vei var gjennom Psilocin.
Etter å ha hørt noen timer på Terence Mckenna forstå jeg det at min vei var like legitim som hvilken som helst annen vei å gå, for det var min vei. Han har snakket endel om den vanen han har med å spise 5 gram sopp, for så å sette seg i et halvmørktrom for å oppnå kontakt med Logos. Stemmen til den andre. The other. The ether. Logos. I boka ”True Hallucinations” snakker han om annen bevissthet enn vår på denne planeten. En besøkende fra en annen planet, en intelligens som strekker ut hånden. Romvesenet i oss. Den kom til planeten vår som sporer, slik den kommer til alle planeter.
Når vi tenker fremmed intelligens, tenker vi gjerne på bipedale, humanoide skapninger fra andre planeter fjernt der ute. Vi har trøbbel med å se for oss hvilke evolusjonære veier DNA kan ta oss, for vi har gått vår vei. Vi har vårt DNA, og vi tenker det vi er. Uansett, en sopp har staret et sted der ute med å spre sine sporer, utvide sine undergrunnsnettverk, åpnet nevroner, skapt synapser, blitt intelligent. Den har fanget partikler som er her og der. I vår verden og i andre. Ved å ha kontakt i vår verden og i de interdirnasjonale, har den smidd et bånd på tvers av tid og sted. Planeten blir utsatt for en annen planet, en komet eller en stjerne som sa takk for seg; slike ting som..."ofte" skjer i vårt univers. Sporer kan ha blitt spredt til alle kanter, de har ingenting imot en reise på 100, 1000, ja...en milliard år, gjennom kaldt vakum. Etterhvert må de treffe noe der ute. En astroide. En planet. Glem ikke at soppen sprer millioner av sporer. Hvor mangekan ha blitt ført ut i verdensrommet som følge av alvorlige skiftninger i gravitasjon ved fødestedet. Milliardervis?
Sporene har på tvers av tid og rom funnet symbiotiske partnere. Planeter, planeter som vår. Soppkolonier oppstår, millionvis av lysår fra hverandre. Men den interdimensjonale kontakten og konstanten består, og derfor den materiske. Soppen danner transdimensjonale synapser på tvers av tid og rom. Jeg nevner ofte tid og rom, men jeg finner ingen ord som summerer bedre. Planeter dør igjen, og reisen starter på nytt. Den besøker dyr på planeter, og ekspanderer deres bevissthet. Ved inntak deler du og soppen i et symbiotisk forhold på kunnskaper, erfaringer, følelser, erindringer og erkjennelser. Den åpner deg opp og ser gjennom deg, opplever det du har opplevd. Tilbake får du lov til å dyppe inn i overarkivet, den samlede innsikten til en milliarder år gammel skapning. Den komplette samlingen tanker og erindringer som er gjort der ute, av intelligente og bevisste skapninger overalt. Om den har blitt selvbevisst gjennom oss eller seg selv vet jeg ikke, men den er, og den lagrer.
Jeg var skremt ved tanken om å få kontakt med denne utenomjordiske. Jeg forstår nå at jeg var redd for å være eksponert. Terence Mckenna snakket med denne skapningen, og spurte den ut. Du kan spørre om hva som helst, du kan be deg vise den hva som helst. Og hvis du trenger det, får du se mye er...Jeg ble fascinert over dette, men lot det ligge i dag. Følte meg ikke helt klar til å stå ansikt til ansikt med en annen intelligens, helt naken. Men allikevel skjedde det, og jeg er nå våken.
Jeg lå i senga og hørte på det nye albumet til solar fields, før i uka fant jeg ut at han hadde kommet med et nytt album, så jeg lastet det ned og sparte det til denne dagen. Jeg vet ikke akkurat hvilken låt jeg hørte på, men jeg var ett med musikken. Jeg lå med lukkede øyne, men bak var det vakreste showet jeg har sett. Det var bare godskap og bilder, scener og animasjoner i rytme og samspill med musikken. Jeg la spesielt merke til en 8-bits spekkhogger som seilet og hoppet i en regnbue. Jeg lå og tenkte på hvordan denne hvalen egentlig ser ut, og siden jeg tenkte det, spurte jeg meg selv. Men det var ikke bare meg selv i min bevissthet. Noe var i meg, noe jobbet sammen med min DNA. Jeg spurte derfor den besøkende hvordan denne hvalen så ut, og jeg fikk se det i all dens skjønnhet. Kontakten var oppnådd, og den lot ikke slipp. Bilder etter bilder av hvaler ble vist, alle typer raser i alle typer miljøer. Noen svømte. Andre fløt over marinrike havflater. Noen svømte med mennesker...
Jeg innså hva som hadde skjedd. Den sa til meg; "Ta hånden min. Vi trenger ikke å snakke for å kommunisere". Jeg følte meg trygg, og kom på hva Terence en gang spurte om. Jeg tenkte bare ordet barokk, og malerier, gater, dører, vinduer, mennesker og klær ble vist. Jeg rakk ikke å se alt, det raste forbi, men jeg følte hver eneste del jeg fikk se. Noe skjedde. Kontakten ble etablert og utvidet. Bilder, musikk, følelser, energi, kropp, hjerne, sjel...alt strømmet sammen og skapte harmoni. Det siste jeg så var en sirkel med en panda i, og en DNA-rekke som ble satt inn i sirkelen. Jeg så det, jeg kjente det, og jeg ble låst. Alt vibrerte, og jeg fikk en kroppslig og sjelelig orgasme. En frigjørelse, en takk og på gjensyn, en følelse så sterk og deilig at jeg skrek og krøket meg sammen. Jeg ble satt ned på bakken igjen, og jeg våknet til meg selv. Hjertet gikk i makstempo, og jeg satte meg opp. Jeg var fortsatt lamslått etter møtet og gaven. Jeg var nå i kontakt med meg selv, DNA var etablert. Jeg ble bevisst på hjertet, og jeg hørte på det. Når jeg gjorde det kunne jeg se hjertet inni meg. Jeg kjente blod strømme opp og ned på begge sidene av hodet, jeg kjente hvordan hjertet arbeidet med å dytte alt volumet rundt i mitt legeme.
Jeg ble fortalt at jeg godt kunne ta litt bedre vare på hjertet, gi det litt mer trening og få lettere flyt. Det var en brutal sannhet for meg, men det var godt og riktig. Det var en rettelse av en forelder, etterfulgt av en omfavnelse. Før jeg startet i dag ba om å få det jeg trengte, og det fikk jeg. Nå har jeg skrevet i to timer, det føles ut som en halv. Jeg føler meg mer våken, mer åpen, jeg føler meg gjenfødt. Ting flyter lettere, svar kommer raskere. Bevissthet, underbevissthet og overbevissthet har blitt smidd i en treenighet. Jeg har tatt mitt første babyskritt i en lang reise, i min reise. Jeg er beredt for mer.
Har for det meste sulla rundt i hele dag, tegna litt, sett på TV, liggi og hørt på musikk, stått på verandaen og kjent på vinden leke med meg, sett litt på film, chatta, stått i speilet og tatt i bruk den ene sansen man lettest tar for gitt; synet. Jeg prøver å finne noe spesielt å skrive om det å se...jeg klarer neste ikke å tenke på annet enn det å se. Noe har åpnet seg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det på noen annen måte enn at...jeg åpnet mitt tredje øyet. Jeg brøt gjennom fødselskanalen, jeg sprakk konglekjertelen. Midtpunktet i hjernen vi alle skal nå. Mediter, gjør yoga, ligg på spikermatte eller la deg heise opp med kroker i ryggen. Det er mange veier å gå, nen du må gå din egen. Min vei var gjennom Psilocin.
Etter å ha hørt noen timer på Terence Mckenna forstå jeg det at min vei var like legitim som hvilken som helst annen vei å gå, for det var min vei. Han har snakket endel om den vanen han har med å spise 5 gram sopp, for så å sette seg i et halvmørktrom for å oppnå kontakt med Logos. Stemmen til den andre. The other. The ether. Logos. I boka ”True Hallucinations” snakker han om annen bevissthet enn vår på denne planeten. En besøkende fra en annen planet, en intelligens som strekker ut hånden. Romvesenet i oss. Den kom til planeten vår som sporer, slik den kommer til alle planeter.
Når vi tenker fremmed intelligens, tenker vi gjerne på bipedale, humanoide skapninger fra andre planeter fjernt der ute. Vi har trøbbel med å se for oss hvilke evolusjonære veier DNA kan ta oss, for vi har gått vår vei. Vi har vårt DNA, og vi tenker det vi er. Uansett, en sopp har staret et sted der ute med å spre sine sporer, utvide sine undergrunnsnettverk, åpnet nevroner, skapt synapser, blitt intelligent. Den har fanget partikler som er her og der. I vår verden og i andre. Ved å ha kontakt i vår verden og i de interdirnasjonale, har den smidd et bånd på tvers av tid og sted. Planeten blir utsatt for en annen planet, en komet eller en stjerne som sa takk for seg; slike ting som..."ofte" skjer i vårt univers. Sporer kan ha blitt spredt til alle kanter, de har ingenting imot en reise på 100, 1000, ja...en milliard år, gjennom kaldt vakum. Etterhvert må de treffe noe der ute. En astroide. En planet. Glem ikke at soppen sprer millioner av sporer. Hvor mangekan ha blitt ført ut i verdensrommet som følge av alvorlige skiftninger i gravitasjon ved fødestedet. Milliardervis?
Sporene har på tvers av tid og rom funnet symbiotiske partnere. Planeter, planeter som vår. Soppkolonier oppstår, millionvis av lysår fra hverandre. Men den interdimensjonale kontakten og konstanten består, og derfor den materiske. Soppen danner transdimensjonale synapser på tvers av tid og rom. Jeg nevner ofte tid og rom, men jeg finner ingen ord som summerer bedre. Planeter dør igjen, og reisen starter på nytt. Den besøker dyr på planeter, og ekspanderer deres bevissthet. Ved inntak deler du og soppen i et symbiotisk forhold på kunnskaper, erfaringer, følelser, erindringer og erkjennelser. Den åpner deg opp og ser gjennom deg, opplever det du har opplevd. Tilbake får du lov til å dyppe inn i overarkivet, den samlede innsikten til en milliarder år gammel skapning. Den komplette samlingen tanker og erindringer som er gjort der ute, av intelligente og bevisste skapninger overalt. Om den har blitt selvbevisst gjennom oss eller seg selv vet jeg ikke, men den er, og den lagrer.
Jeg var skremt ved tanken om å få kontakt med denne utenomjordiske. Jeg forstår nå at jeg var redd for å være eksponert. Terence Mckenna snakket med denne skapningen, og spurte den ut. Du kan spørre om hva som helst, du kan be deg vise den hva som helst. Og hvis du trenger det, får du se mye er...Jeg ble fascinert over dette, men lot det ligge i dag. Følte meg ikke helt klar til å stå ansikt til ansikt med en annen intelligens, helt naken. Men allikevel skjedde det, og jeg er nå våken.
Jeg lå i senga og hørte på det nye albumet til solar fields, før i uka fant jeg ut at han hadde kommet med et nytt album, så jeg lastet det ned og sparte det til denne dagen. Jeg vet ikke akkurat hvilken låt jeg hørte på, men jeg var ett med musikken. Jeg lå med lukkede øyne, men bak var det vakreste showet jeg har sett. Det var bare godskap og bilder, scener og animasjoner i rytme og samspill med musikken. Jeg la spesielt merke til en 8-bits spekkhogger som seilet og hoppet i en regnbue. Jeg lå og tenkte på hvordan denne hvalen egentlig ser ut, og siden jeg tenkte det, spurte jeg meg selv. Men det var ikke bare meg selv i min bevissthet. Noe var i meg, noe jobbet sammen med min DNA. Jeg spurte derfor den besøkende hvordan denne hvalen så ut, og jeg fikk se det i all dens skjønnhet. Kontakten var oppnådd, og den lot ikke slipp. Bilder etter bilder av hvaler ble vist, alle typer raser i alle typer miljøer. Noen svømte. Andre fløt over marinrike havflater. Noen svømte med mennesker...
Jeg innså hva som hadde skjedd. Den sa til meg; "Ta hånden min. Vi trenger ikke å snakke for å kommunisere". Jeg følte meg trygg, og kom på hva Terence en gang spurte om. Jeg tenkte bare ordet barokk, og malerier, gater, dører, vinduer, mennesker og klær ble vist. Jeg rakk ikke å se alt, det raste forbi, men jeg følte hver eneste del jeg fikk se. Noe skjedde. Kontakten ble etablert og utvidet. Bilder, musikk, følelser, energi, kropp, hjerne, sjel...alt strømmet sammen og skapte harmoni. Det siste jeg så var en sirkel med en panda i, og en DNA-rekke som ble satt inn i sirkelen. Jeg så det, jeg kjente det, og jeg ble låst. Alt vibrerte, og jeg fikk en kroppslig og sjelelig orgasme. En frigjørelse, en takk og på gjensyn, en følelse så sterk og deilig at jeg skrek og krøket meg sammen. Jeg ble satt ned på bakken igjen, og jeg våknet til meg selv. Hjertet gikk i makstempo, og jeg satte meg opp. Jeg var fortsatt lamslått etter møtet og gaven. Jeg var nå i kontakt med meg selv, DNA var etablert. Jeg ble bevisst på hjertet, og jeg hørte på det. Når jeg gjorde det kunne jeg se hjertet inni meg. Jeg kjente blod strømme opp og ned på begge sidene av hodet, jeg kjente hvordan hjertet arbeidet med å dytte alt volumet rundt i mitt legeme.
Jeg ble fortalt at jeg godt kunne ta litt bedre vare på hjertet, gi det litt mer trening og få lettere flyt. Det var en brutal sannhet for meg, men det var godt og riktig. Det var en rettelse av en forelder, etterfulgt av en omfavnelse. Før jeg startet i dag ba om å få det jeg trengte, og det fikk jeg. Nå har jeg skrevet i to timer, det føles ut som en halv. Jeg føler meg mer våken, mer åpen, jeg føler meg gjenfødt. Ting flyter lettere, svar kommer raskere. Bevissthet, underbevissthet og overbevissthet har blitt smidd i en treenighet. Jeg har tatt mitt første babyskritt i en lang reise, i min reise. Jeg er beredt for mer.
veldig interessant og takk for rapporten 