Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  15 1551
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hva syntes dere er en passende reaksjon av foreldrene når de finner ut at barna har brukt rusmidler? Den ene bor hjemme og den andre har flyttet ut, og begge er 18 år+.
Er det greit å bli sint, isåfall hvor sint? Skal man prøve å finne ut av hvorfor barna bruker rusmidler kanskje heller? Om det ligger noe bak?
Har en kamerat som dette skjedde med for noen uker siden, og han ble så å si halshugget av mora aka hun var ikke særlig fornøyd.
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Og lurer på; er det lovlig at foreldrene leter rundt i tingene dine på rommet ditt når du bor hjemme, men over 18?
Anonym bruker
"Fremmed Blåhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg vil si både ja, nei og ish.
Det er ditt hus, dine vegger men jeg mener man bør ha ett hvist privatliv. betaler han hjemme husleie, kan man da se på rommet hans som en hybel? dunno.. det kommer også hva, hadde sønnen(fiktiv) min røkt i ny og ne, så hadde jeg da ikke brydd meg.

Jeg har en nyreskade og ønsker derfor ikke innta alkohol, så de helgene jeg skal kose meg så fyrer jeg. helt ann på rusmiddelet.
Anonym bruker
"Sub-tropisk Helhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Om femten år vil du skjønne hvorfor foreldrene våres har all rett til å bli fly forbanna når de finner ut at vi ruser oss.

Foreldra mine ble ikke glad og mor klikka og ransaka både rommet og jakkene mine hver dag omtrent, etter hun fant det ut og til jeg flytta ut som 22 åring.
i mange år etter det var hun fortsatt mistenksom til at jeg var rusa når jeg ikke var det.

Når jeg ble godt voksen og fikk barn selv så skjønte jeg hvor mye sprøtt og farlig jeg drev med som ung og sinnet fra foreldrene kommer både fra kjærlighet og brutt tillitt. Tillittsbrudd er alvorlig og gjør skade på ikke bare relasjonen men på psyken (det vet alle som har blitt utsatt for utroskap eller andre løgner av noen de har nær. Ikke anderledes for foreldre hvor barna skjuler alvorlige ting bak ryggen dems).

Den som eier huset kan lete så mye de vil på sin egen eiendom. Men om det hadde vært ulovlig hva skulle du gjort ringt politiet å sagt at mamma leter etter hasjen min? xD

Jada det er dritirriterende og umyndiggjørende men så er det noe med å tåle konsekvensen av egne handlinger også. Er man så heldig å få bo hjemme så må man innfinne seg i reglene der.
Anonym bruker
"Tilfreds Håkjerring"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sub-tropisk helhest når du sier farlig, hva type rusmidler var det du holdt på med?

Og til TS: siden jeg selv har erfaring hadde jeg ikke blitt sinna, hadde heller prøvd å forstått hva som fikk barnet min til å gjøre det. Hadde tolerert en sjelden røykings og psykedelika men hadde hatt strenge regler mot avhengighetsskapende og farlige midler, ex. speed, heroin etc.
Anonym bruker
"Sub-tropisk Helhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Sub-tropisk helhest når du sier farlig, hva type rusmidler var det du holdt på med?

Og til TS: siden jeg selv har erfaring hadde jeg ikke blitt sinna, hadde heller prøvd å forstått hva som fikk barnet min til å gjøre det. Hadde tolerert en sjelden røykings og psykedelika men hadde hatt strenge regler mot avhengighetsskapende og farlige midler, ex. speed, heroin etc.
Vis hele sitatet...
Det er ikke så relevant hva jeg drev med eller hva av det foreldrene mine fant ut av, og selvom man ikke kan skylde på noe mildt som noe gateway drug til noe hardere så blir foreldre bekymret når barna begår lovbrudd. Det kan involvere barnevern, politi, gi bøter som igjen gir økonomiske problemer og gjeld, gi fengsel, fucke opp rulleblad og fremtidsmuligheter, jobbmuligheter osv. Det ER også sånn at nr man først er tilbøyelig til å prøve ett rusmiddel er man tilbøyelig til å prøve andre etterhvert også og foreldre har grunn til å tenke at det ikke er et bra miljø ungen dems henger i når rus er en fellesnevner. Det kan være helt harmløst at en 18 åring røyker joint på fest men det kan også bety at han er i et dårlig miljø som påvirker han til rusmisbruk som gir konsekvens av psykiske problemer, og kriminalitet. Foreldra kan ikke være sikre på hva som gjelder og alle gangene jeg var irritert for at mora mi satt våken i vinduet hver natt jeg kom sent hjem for å følge med på når jeg kom, hvordan tilstand jeg var i og spørre hva jeg hadde gjort så skjønner jeg det godt i dag som voksen selv.
Man ønsker ungene sine det beste selv med tough love.
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hvis man ønsker ungene sine det beste så er det jo mere logisk at man prøver å heller forstå HVORFOR ungen tar rusmidler og ikke bare bli drit forbannet? Handler mye om tillit også, og det går begge veier.
Anonym bruker
"Tilfreds Håkjerring"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Manglende forståelse / reddsel for å være ærlig er jo også en ting foreldre i slike saker bør tenke på.
Om man bor hjemme følger man foreldrenes regler, så lenge det er innenfor rimelighetens grenser. Og spør du meg er det 100% rimelig at foreldre forbyr all bruk, produksjon eller oppbevaring av rusmidler i hjemmet.
Ja, jeg synes i grunn at foreldre har rett til å lete på rommet til ungen sin, det er tross alt deres hjem og de eier det.

Er du myndig og bor for deg selv er det kun dine egne regler (og loven) som gjelder. Allikevel er det nesten alltid uungåelig at foreldre blir bekymret og prøver å blande seg om du er åpen om bruk av rusmidler, enten det er Cannabis, overdrevent alkohol inntak eller sterkere stoffer.
Det er jo igrunn et sunt tegn at foreldrene bryr seg, selv om dette gjerne oppfattes som irriterende.

Så lenge du er uavhengig av foreldrene dine økonomisk og bor for deg selv trenger du ikke svare til dem eller adlyde deres "ordre".
Med andre ord, gjør som du vil, men husk at foreldre generelt alltid ønsker sine barn deres beste.

Jeg er også enig i at konstruktiv diskusjon er bedre enn kjeft og krangling som igjen gjerne øker distansen mellom partene.
Sist endret av krystallkongen; 18. oktober 2020 kl. 19:06.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvis man ønsker ungene sine det beste så er det jo mere logisk at man prøver å heller forstå HVORFOR ungen tar rusmidler og ikke bare bli drit forbannet? Handler mye om tillit også, og det går begge veier.
Vis hele sitatet...
De bli forbanna fordi de bryr seg. Er ikke sikkert de forstår eller vil forstå. De har hørt at narkotika er porten til helvete og driter i hvorfor du banker på. De vil holde den lukket, koste hva det koste vil. Du kan ikke forvente tillit tror jeg.
Sist endret av Bothrops; 18. oktober 2020 kl. 19:33.
Er en stor risiko for helsen å drive med rus og derfor er de fleste foreldre bekymret for dette. De fleste som ruser seg og har problemer innrømmer det sjelden for seg selv. De lever i en boble og er mer redd for at foreldrene blir sur enn å se at rusen ødelegger deg som person.
Anonym bruker
"Troende Svarthå"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Synes det er helt riktig av foreldre å bli sinna på barna sine over sånt, spesielt så lenge ungen bor hjemme.
Uansett om du er 1, 18, 40 eller 60 så er det fortsatt dine foreldre sitt hus og det er dem sine regler som gjelder der, ikke dine.

Ja, vi alle vet at det blir og er blitt gitt ut mye feilinformasjon og propaganda om dop fra skole og besteforeldre og at ting er litt annerledes i dag, men narkotika er fortsatt narkotika, regler er fortsatt regler og lover er fortsatt lover.
Foreldre vil stort sett kun det beste for barna sine, rus fører sjeldent den "riktige" veien.

Blir tull å si det handler om tillit og at det går begge veier når du i flere uker/måneder/år har skjult og brukt/oppbevart narkotika hjemme.


Det å oppleve sinne i situasjoner man føler seg angrepet, truet, frustert og/eller maktesløs er faktisk helt normalt, mye mer normalt enn å sette seg ned å si noe sånn som "å kjære sønnen min som lider så utrolig mye nå, hva er så kjipt i livet ditt at du må ruse deg?" eller noe i den dur.
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Men hva hjelper det å bli sint? Anklage? Å kalle barnet sitt for en rusmisbruker når det er langt fra tilfelle.
Forstår at man kan bli sint. Løser ingenting uansett.
Anonym bruker
"Umulig Gapeflyndre"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Men hva hjelper det å bli sint? Anklage? Å kalle barnet sitt for en rusmisbruker når det er langt fra tilfelle.
Forstår at man kan bli sint. Løser ingenting uansett.
Vis hele sitatet...
Når en er sur/redd kan man si veldig mye dumt. Når jeg ble tatt av foreldra mine sa faren min mye som han ikke burde ha sagt og heller kunne holdt til seg selv. Tror ikke de mener noe bak de orda men det sårer.

Hva får man egentlig ut av å være sinna? Neste gang barnet gjør noe dumt gjemmer han/han det bare mer. Bedre å være forståelig og forsiktig.

Tror mye av det sinnet er grunnet uvitenhet. Selv sitter de å drikker øl på fredagskvelden, julaften, nyttår, påske, osv. De burde investere litt tid i å lese seg opp. Ikke bare lese de artiklene som handler om hvor ille stoffer er men, også hvor de snakker om selve effekten og skade.

Også spørs det jo ekstremt mye på type rusmiddel da. Er det snakk om speed så er det jo grunn til å være redd, hasj derimot er ikke det værste som kan skje. Men keep in mind at alderen har elstremt mye å si. Når jeg ble tatt var jeg 13 og røyka ganske mye hasj. Det var idiotisk men, ikke det værste en 13 åring kan gjøre.

Også er det jo det at når du bor hjemme så bestemmer jo egentlig foreldra, så at ungen finner på å dra noen linjer når han/hun er 13 så er det jo grunn til alvor.
I oppdagelsesøyeblikket så kan en fort forvente at en blanding av sjokk, skuffelse, irritasjon, bekymring og sinne kommer samlet ut i en reaksjon som kan virke voldsom for den "knepne". Jeg synes det er helt innafor.
Det er samtalene etterpå som er viktige, når sjokket har lagt seg bør en gjøre en innsats for å få klarhet i hva og hvorfor en driver med alternativ rus. Og ikke minst: ta seg tid til å høre hvorfor de foresatte reagerer slik de gjør. Bor du hjemme er det deres hus, deres regler som gjelder. Der har du i allefall en del respekt som en skal gi de som lar deg ha tak over hodet. Har man en grei dialog jevnt over så bruker det vanligvis ikke å være et problem mtp tillit og privatliv. Personlig mener jeg det er dårlig gjort å utsette uvitende foresatte for det å ha (enn så lenge) ulovlige rusmidler inne i hjemmet deres og i tillegg bli sur for at de ikke liker det de finner ut. Siden man vet at det ikke er lovlig så er den beste responsen å legge seg flat og starte med å be om unnskyldning og love å ikke dra med noe mer innendørs igjen. Klarer en ikke å vente til en får flyttet hjemmefra så har en større problemer enn man klarer å innse selv. Anklage? Men det stemmer jo, spørmålet burde heller være: hva kan en gjøre for å bygge et åpent og godt forhold igjen når foreldrene har oppdaget at ungen har gjort noe ulovlig under nesa deres ?
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Hasj er mer enn ille nok.
Det er forholdet til bruken som avgjør, og hvem vil i dag at fks sin sønn på ungdomskole skal røyke hasj jevnlig? Foreldre blir redde, og de har hatt propagandamaskinen rundt nark indoktrinert og bekreftet gjennom et helt liv.
Sist endret av meaculpaUIO; 19. oktober 2020 kl. 01:49.