Driver for tiden å tenker på hvilken nevrokjemisk balanse som tillater oss å komme nærmest den metafysiske virkelighet og kunne behøvd litt innspill fra dere på freak.

Som vi alle vet er vår nevrokjemi tilrettelagt til å fungere optimalt som jeger og samler på de øst-afrikanske sletter og savanner.

Siden denne nevrokjemiske balansen i all hovedsak er slik den er for å fremme menneskets overlevelse under disse forholdene og ikke for å vurderere sentralfilosofiske eksistensielle spørsmål, ble jeg etterlatt med et fascinerende spørsmål.

Spørsmålet mitt er dermed: Hva er den "edruelige" nevrokjemiske balansens evne til å vurderere spørsmålet om vår plassering og rolle i den metafysiske verden vi befinner oss i?

Vil en alternativ nevrokjemisk balanse, feks slik fremstilt gjennom konsum av alkohol, psykedelika, andre psykoaktive stoffer, eller psykisk lidelse være nærmere en optimal vurdering av den metafysiske verden?

Den metafysiske verdenen jeg her har i tankene er basert på Kant, Schopenhauer og Hegels konsepter om den metafysiske virkelighet.

Jeg vet det er ekstremt spesifikt det jeg skriver om, så jeg forventer ikke mange svar.

TL;DR: Er du en bedre filosof ruset enn edru.

Takk for alle innspill.

Det finnes nok ikke et svar på dette spørsmålet. For det første vet vi alt for lite om hvordan kompleks bevissthet oppstår. Hvordan den nevrokjemiske balansen påvirker bevissthet er heller ikke forstått. For det andre kan det vel med trygghet antas at dette vil være individuelt.

Samtidig kan vi spekulere i at psykedelika potensielt kan gi verdifull innsikt på den måten at det tillater deg å se ting fra et annet perspektiv, selv om jeg ikke kan påstå at jeg forstår hva du mener med "den metafysiske verdenen". Hvis du sikter til de komplekse mekanismene som resulterer i verdenen vi oppfatter så tror jeg du har bedre odds for å forstå det edru. Hvis du sikter til spiritualisme så er svaret igjen at det er individuelt. Jeg foreslår at du definerer begrepet "metafysisk verden" før vi fortsetter debatten.

Hvis jeg husker riktig har både Kant, Schopenhauer og Hegel ulike definisjoner på hva den metafysiske verdenen er ut i fra konteksten det snakkes fra.

Takk for svar! Spesielt til deg, Dodecha.
Den metafysiske verden jeg her snakker om er Kant's konsept om "tingen i seg selv" og "verdenen/virkeligheten" som følger av dette. Jeg er klar over at vi ikke kan få direkte kunnskap om den metafysiske virkelighet i seg selv, Bekymret Harpy, men man kan fortsatt drøfte dens virkelighet og dens relasjon til vår virkelighet, slik Schopenhauer gjør når han påstår at den metafysiske virkelighet må føre til at alt er ett.

Nether: Hva mener du med at vi ikke kjenner til hvordan nevrokjemi påvirker bevissthet? Såvidt jeg har forstått er vi klar over hvilken nevrokjemiske balanser som fører til ulike retninger av bevissthetstilstander.

Dodecha: Jeg håpet på et svar fra deg, da jeg mener å huske at du for flere år siden nevnte noe i et innlegg som handlet om dette emnet. Jeg skal definitivt lese meg opp på Aldous Huxley og Rick Strassman. Et spørsmål til innlegget ditt: Kan vi egentlig hevde at én nevrokjemisk balanse fører til at hjernen spiller deg et puss, mens en annen nevrokjemisk balanse ikke fører til dette? Er det utelukkende en frisk og edruelig vurdering av hva vi kollektivt vurderer som virkelighet som fører til hva vi anser som "virkelighet"? Til tross for at vår nevrokjemiske balanse er slik den er for å optimalt fremme vår overlevelse evolusjonsmessig?

Aztalon: Jeg er veldig åpen for innspill, men innlegget ditt er dessverre ikke relevant i denne sammenhengen da det ikke virker som du forstår grunnlaget for tråden. Det er helt forståelig grunnet emnets interessebehov og kompleksitet.

Forøvrig er ikke emnet forbeholdt Kant, Hegel og Schopenhauers tanker om den metafysiske verden. En kan selvfølgelig appelere disse tankene så og si alle vurderinger av religion, filosofi og bevissthet, men så var det spesifikt den metafysiske verden/virkelighet slik fortalt av disse filosofene jeg var nysgjerrig på.

Jeg skrev en Tl;DR, den var ikke av det mest seriøse slaget.