Hei! Her er jeg igjen! Mye bedre enn sist, dere som har sett mine tidligere tråder

Jeg var hos fastlegen min i går som var "glad" for at jeg har landet ned på beina igjen, selv om jeg nå er deprimert. Dette skjer hver gang jeg har vært igjennom en hypoman fase.

Har gradvis hver uke under hypomanien trappet ned stesolid, til jeg sto på 2 stk om dagen. Sliter fortsatt med søvnen, men det har hu ordnet med nå. Når jeg var innlagt på akutt avdelingen, fortalte jeg henne at jeg fikk temesta og at denne fungerte bra, men at dette får man bare på sykehus. Hun sa at "ja, men det kan da jeg søke dispensasjon for". Så da gjorde hun jo det. Hun var nok lei seg for at jeg enda ikke hadde kommet i mål og sa at NÅ skal vi få deg på beina igjen.

Som tidligere nevnt, jeg er ganske komplekst sammensatt sykdomsmessig, så det begrenser seg. For dere som har sett trådene mine før.

Jeg sa at nå trenger jeg ikke stesolid lengre fordi jeg er ikke høy lemgre, men lurte på om det kunne være hensiktsmessig å bytte denne med sobril da jeg har mye tanker som er ganske så destruktive, føler jeg vil dø og kommer meg liksom ikke ut døra. Det var greit. MEN, jeg tror den av en eller annen grunn har back fired på met. At den gjør føler meg "høy" igjen og virker da mot sin hensikt. Bruker 15mg x3, for nå.

Jeg har prøvd å Google litt da fordi hun pleier også selv å gjøre det når vi "står litt fast". Jeg ser at xanor kan ha samme mekanisme som sobril, hvis jeg ikke er helt på bærtur? Også sjekket jeg en konverteringstabell som sier at 0,5mg tilsvarer 15mg sobril.

Har dere hatt noen erfaringer med at Xanor har virket mot sin hensikt? For det er ingen indikasjon for mitt behov for noen av de andre typene etter å ha lest litt om de forskjellige. Utrolig at et knippe i gruppen benzodiazepiner kan ha så mange ulike virkninger. Og godt er jo det, for de som trenger det!

Ønsker kun konstruktive svar på spørsmålet jeg stiller. Altså, har noen opplevd å bli meget oppstemt av lave doser xanor? Og hvordan virker den når den virker slik den skal?

Legen ringer meg i kveld og da skal for legge frem problematikken med sobrilen.

Hilsen meg

Hei, jeg svarte deg i en annen tråd også da vi har noe lignende problematikk. Jeg vil her anbefale en som heter Solian - det er en antipsykotika som fungerer angstdempende og stemningsstabiliserende i lave doser, og det er så å si ingen bivirkninger utenom lavere sexlyst/lengre utholdenhet (som jeg personlig synes er positivt, og det synes enkelte partnere også). 50-100mg er gjerne nok for min del, for jeg merker ikke bedre effekt i høyere doser. Benzo bør unngåes av helt åpenbare grunner - men hvis det er det du vil ha, så for all del...

Blir et 2-3 uker tenker jeg. Gikk på 5 mg x5 stesolid på det verste i starten av sykdommen, men gikk fint å trappe det ned

Jeg prøvde den og jeg prøvde truxal. Som vanlig med meg og antipsykotiske så fikk jeg blodtrykksfall og tanta mi måtte ringe legevakt. Så det har vi rett og slett skrevet i journalen at jeg ikke skal ha noen form for antipsykotiske medisiner.

Tror nok ikke legen skriver ut dette fordi det er noe jeg vil selv. Jeg driter I hva medisinene heter eller hva de gjør jeg, så lenge jeg slipper å føle meg syk.

Dette er i samråd med overleger i psykiatrien jeg har vært innlagt hos før fordi de behandler meg med samme medisiner der når jeg er innlagt. Forskjellen nå er at det er inntaktsstopp på langtidspyskiatrien, så istedet for å være syk i 3-4 uker har jeg vært syk i snart 2 mnd.

Jeg kan ikke bruke noen form for antidepressiva, neurontin og lyrica ble mot smerter og det gikk helt sideways. Har vært mange fæle forsøkt med medisiner opp igjennom årene, men det meste krasjer enten psykisk eller fysisk. Stesolid og slik er ikke medisiner jeg bruker fast. Det er en periode på noen uker hvert 2 år, eller så får jeg en liten pakke ved livskriser sånn som dødsfall i nær relasjon.

Det var nok overgangen fra stesolid til sobril som skjedde litt brått, men sobrilen har begynt å fungere slik den jeg har erfart tidligere ved innleggelse, så det har gått seg til litt nå.

Jada, alle disse er prøvd opp igjennom årene. Har vært på mange kurs og forsøkt ulike tilnærminger. Men, jeg skal inn igjen på DPS nå til samtaler igjen. Jeg pleier det etter en slik periode som jeg har nå, og når ting er balansert igjen så avslutter de samtalene og det går som regel rundt 2 år til neste periode. Da bruker jeg kun sovemedisiner og Lamictal, så jeg bruker sjelden sobril eller stesolid. Kun når jeg har et skikkelig sykdomsutbrudd som nå.

Tror nok dette har vært ekstra vanskelig nå fordi jeg ikke har fått den hjelpen jeg har pleid å få.

Jeg har en såkalt kriseplan som skal følges når jeg får visse symptomer på enten alvorlig depresjon eller hypomani og da har jeg fått langtidsinnleggelse innen 1-2 uker, men siden det er lagt ned 5 sengeposter på langtidsavdeling så har jeg ikke fått plass i det hele tatt. Nå er det inntaksstopp fra juni til slutten av august. Selv om legen har prøvd å få meg inn, så mener de at jeg kan behandles hjemme med medisiner. Er jo håpløst for pårørende og fastlege å forholde seg til.

Har pause fra alle verv frem til september og kommer til å si ifra meg et par av dem ved neste årsmøte i desember. Tror det vil gjøre endel. Samtidig som jeg har behov for å være en del av noe siden jeg er ufør og ikke ønsker å dette helt ut av samfunnet. Men, jeg innrømmer at det nå har vært altfor mye og det er jo min egen skyld at jeg ikke stoppet opp tidsnok.

Takk for innspill

Ja, jeg er enig. Det er feil veg og gå. Jeg måtte bare gi det noen dager og nå føler jeg det går rette veien. Det var nok overgangen som ble litt "brå" for kroppen, men dette er nok helt riktig og i tråd med erfaringer fra når jeg har vært innlagt på langtidsavdeling.

Det var nok en følelse av desperasjon fordi angst og depressive tanker er så jævla tungt å stå i, men nå føler jeg at jeg er på rett vei. Også var jeg så uheldig at jeg oppå det hele fikk akutt nyrebekkenbetennelse og måtte på legevakt på søndag. Hadde jeg ventet en dag ekstra så hadde jeg mulig havnet på intensiven, sa legevaktslegen. Så jeg har oppå det hele hatt somatisk sykdom som også påvirker psyken. Men nå har penicillinkuren begynt å hjelpe, så føler alt går rett vei. Kommer til å bli en lang nedtrappingsprosess på sobril og temesta tenker jeg, men det får jo bare bli slik.

Hadde jeg fått hjelp tidligere som jeg har pleid så hadde dette sluppet å gå så langt. Enda snakker de om å legge ned enda flere sengeplasser innen psykiatrien, noe vi som politikere prøver alt vi kan for å stoppe. Her ser man konsekvensen av det. Jeg har vært alvorlig syk siden 28 mai. Det er nesten 2 mnd. Har vanligvis vært frisk igjen etter 5 uker. Unødvendig og ganske så trist.

Takk for innspill og tanker rundt det. Setter pris på det er ikke alltid man tenker helt klart når man står midt oppi det. Ser frem til en normal hverdag med kun lamictal og sovetabletter Har ikke kjørt bil på 2 mnd, men heldigvis har ungene ferie!

Bestilte oss tur til Bulgaria (har leilighet der nede) i starten av August. Det blir et deilig avbrekk og fortjent avbrekk for hele familien etter disse månedene. Det å ha noe fint å se frem til er viktig når ting har vært vanskelig over lengre tid.

Ha en god velfortjent tur.

Beklager ikke menigen å kapre tråden, Jeg er I Lar og i slutten av Mai 2022 så kom det nye retningslinjer fra regjeringen at brukeren har mye mer å si, føler ikke at overlegen på Lar hører helt på hvor lenge jeg har vært avhengig av benzodiazepiner, 22 år gammel, avhengig siden jeg var 16 i loven står det mer enn 5 år så er det sterkt frarådet at pasienten bruker benz, jeg tar Subutex daglig ikke buvidal, ble litt små irritert på han legen, han hadde ikke lest de nye reglene engang. Altså livet uten benzo for meg er pure hell, så lenge jeg får Subben min og max Vival 10mg så er jeg fornøyd, men neida det måtte vi tolke og diskutere, nei ikke let å være narkoman i norge. Herregud 10mg Vival , og subutex dreper meg ikke, jeg tar subutexen som foreskrevet altså under tungen ingen smugling ut av apotek og insjiering eller sniffing jævla lei av å være en kasteball i systemet, og jeg får ikke psykolog, men klinisk sosionom som behandler, føler meg bare aggresiv nesten når jeg snakker med det naive kvinnfolket der. Noen som har råd? Ikke meninga å kapre tråden ts

Jeg har familie i spania som får Rivotril for sosial angst, alle får slengt det etter seg , altså det er ikke en BRA ting, men norge er kanskje litt for nazi noen ganger eller er jeg bare sutrete?

Benzodiazepiner har jeg misbrukt tungt, lenge og alle forskjellige typer.

Har vært innom avrusning og flere nedtrappinger.
Det er veldig viktig å ikke ende opp med for høye doser hvis du skal bruke det på lang sikt.
3x15mg Stesolid er allerede ganske mye. Det blir liksom 4 Blåvalium om dagen.
Jeg brukte 10mg Diaz om dagen etter avrusning fra ekstremt tungt misbruk (tosifret antall milligram Rivotril + diverse annet om dagen)

Langtidsvirkende benzodiazepiner som f.eks Diazepam (Stesolid, Valium etc) har en tendens til å gjøre meg veldig energisk og gjøre meg på grensen til hypoman. I litt større doser.

Xanor er mye bedre hvis hensikten er å roe seg ned og ta knekken på angst f.eks.

Stesolid har en mye mer oppstemt og energisk effekt på meg enn Xanor som heller roer meg kraftig ned.

Men det er også mye kraftigere og jeg blir gjerne søvnig og daff.

Den korte virkningstiden er både et pluss og et minus, alt ettersom hva du bruker det til.

Det er lettere å holde seg stabil på Stesolid da det varer lengre.
Xanor tre ganger om dagen blir mye mer opp og ned enn Stesolid tre ganger om dagen kan jeg forestille meg.

Om du bytter til Xanor, prøv å holde deg til en dose som svarer til 15mg tre ganger om dagen på Diazepam.

Vil tro det blir rundt 2mg totalt i løpet av døgnet.

Skjerp deg og vær realitiskt mot deg selv. Du driter definitivt ikke i hva medisinene heter. Du vil ha noe som fungerer når det står på som værst, det er forståelig.
Og du vet jævlig godt at stesolid osv. Tar det værste. Det er veldig bra.
Men ikke lat som. Når du spør om xanor og diverse som du gjør her.. Så er det utelukkende for å få bekreftelse av andre med rusproblemer og pysiske utfordringer. Hver ihvertfall åpen om det da, og ikke lek butikk. Vi vil ikke ha sånne i politikken, som skal bestemme over andres liv. Løs dine egne problemer før du skal hjelpe andre.

Du er ihvertfall åpen om det, stor respekt til deg.

Men er ikke rart landet går ad dundas når folk som sliter selv, i tillegg skal fortelle andre åssen dem skal leve.

Jeg håper du får den hjelpen du trenger. Psykisk sykdom er det værste som finnes. Værre enn kreft. Det mener jeg.

Ønsker deg alt det beste. Og ikke tenk på politikk i fremtiden før du er 100% medikament fri. Samme om det er xanor eller cipralex.

Man trenger mennesker som kjenner seg selv, før man skal begynne med folk som sliter og vil diktere hvordan andre vil leve.

Igjen, jeg er sikker på at dette ordner seg for deg. Men måten du har lagt frem spm. I tidligere tråder så fremstår du som en russøkende psyk person. Jeg kan ta feil. Men la nå for gudsskyld holde oss andre mennesker vekk fra det. Vi trenger ikke flere problemer enn det som allerde er.