Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  54 8309
Leste du faktisk hva jeg skrev?
Er det en ting jeg ikke liker, så er det å være med andre mennesker. Samboeren og hunden min holder i massevis, jeg trenger virkelig ikke noe mer. Nå har samboeren en jobb som gjør at hun er mye borte også, noe som passer oss ypperlig. Det er alltid deilig å se hverandre igjen og vi rekker aldri å gå ''lei'' av hverandre.

Før var jeg ikke sånn. En lørdag for 5 år siden alene så jeg på som et nederlag. Nå ser jeg på en lørdag med for mange planer som et nederlag. Tror kanskje det kommer av at jeg har vært i så mye dårlige miljøer opp gjennom årene, at jeg bare fikk totalt avsmak for menneskelig kontakt. Fant meg en straight vennegjeng, men var mye falske folk der også.

Nå er jeg enten alene med hunden, eller sammen med samboeren og hunden 99% av tiden og har aldri hatt det bedre.
Alltid sett på meg som en ensom ulv. Etter jeg har nådd 30åra ser jeg hvor viktig det er spesielt for huet mitt med andre mennesker. Dame og delta på mye sosialt. Jeg kan slite hvis jeg har alt for mye tid aleine og tid til å tenke i stykker alt.

Ble overrasket over hvor mye energi du kan dra til deg fra andre mennesker.

Alltid hatt venner men var ofte den som meldte avbud i siste liten. Heldigvis har jeg venner som forsatte spørre gang på gang.

Men trenger den alenetiden ganske ofte. Styre med egne greier. Game, spelle gitar og forsvinne i youtube.

heartslava
Jeg elsker å være alene, men er klar over at jeg trenger andre mennesker jeg også. Hvorfor må de prate hele tiden, mase og kave med ord?
Nå for eksempel unngår jeg min mann for å få litt fred. Jeg orker ikke prate om selvfølgeligheter og helt uviktige saker.
Inne i mitt eget hode har jeg mer en nok, legger til at jeg ikke er rusa på noe vis.
Klem fra Betty
Jeg har en innholdsrik hverdag med masse møter og hele tiden noen på tråden. Et familieliv som heller ikke er stille. Da er det veldig deilig å være alene innimellom. Setter veldig pris på de stundene. Stå opp litt tidlig, lukke døren til soverommet, en løpetur, skjermtid eller bok. Man blir tom å trenger å lade. Er gjerne alene selvom det ikke tar så lang tid før jeg begynner å spinne et eller annet.