Hei

Jeg tenkte å ytre meg litt om ett tema jeg har tenkt mye på i det siste: Vold og film

Men først litt om meg selv.
Er 23 år, vokst opp i en kristen familie. Jeg er ikke troende lenger, men har en ganske ydmyk agnostisk holdning.
Tror det finnes noe mer, jeg vet bare ikke hva. Kan være overnaturlig så vel som vitenskaplig.
Har vel alltid vært litt konservativ på enkelte punkter, men anser meg selv som ganske normal.
Ellers jobber jeg som webutikler, har kjæreste og gode venner som det drikkes med i helger.

Men back to topic:

Når det er filmkvelder med venner og bekjente velges det alltid film.
Thriller? Action? Kommedie? Actionkommedie?
Det har hendt at jeg har forlatt vennegjengen fordi de valgte en film jeg ikke ville se.
Jeg gjør det på en diskré måte, men tror de fleste skjønner tegningen.
Og de nermeste vennene mine er klar over det, og tar hensyn så ofte de kan.

Det er ikke akkurat lett å si ifra at man ikke liker en film, særlig på grunn av sjangeren.
Man føler man går motstrøms, og/eller er "party pooper".
Derfor kvier jeg meg for å gå på kino uten å ha sjekket opp hva slags film det er,
eller å ta filmvalget på sparket når venner møtes.

Jeg hater vold, eller såkalt hypervold. Jeg kan rett og slett ikke fordra det.
Men det er ikke all vold. Det er de scenene hvor vold/dreping/skyting fremstår som
noe lettvindt, humoristisk eller useriøst ofte kombinert med at scenene fremstilles relativt realistisk.
Gladvold er vel ett ord som treffer ganske bra her vil jeg tro.

For eksempel, her er en reklame jeg kom over i en fb-post: https://www.youtube.com/watch?v=STHpMUYeznQ
(IMO er dette NSFW, men ble ironisk nok serverte dette på jobben hehe)

[MINOR SPOLER ALERT]
Et annet ekempel er Django Unchained. Filmen i seg selv var bra, med bra skuespillere og bra story.
Men jeg kan rett og slett ikke fordra hvordan de kraftige virkemidlene formidles i løpet av filmen.
Til tider var det latter fra salen under de voldeligste slaktescenene og jeg kan ikke fordra det.
I en scene står hovedpersonen øverst i en trapp og er i dialog med slavedriverne, og i løpet av scenen blir en kvinne skutt så hun detter bakover. Deretter skytes resten av gruppen mennesker.
Folk rundt meg lo, mens jeg satt igjen med en følelse av avsky og tenker "Hva var morsomt med det?".

En annen scene mot slutten er når han tar liv av 10-15 folk i slow-motion mens det spilles 2Pac i bakgrunnen.
For det første synes jeg det er trist å blande 2Pac inn i filmen. Og for det andre er det akkurat som at skytingen og drepingen skal fremmes som noe kult, stilfullt og morsomt.
Personlig synes jeg synes det er kvalmende, respektløst og ett tegn på en dårlig og muligens enkel holdning (i negativ forstand).

Død Snø 1 har jeg sett litt av, men reiste da en gjeng med zombier grafset i magesekken til en jente/dame som på toppen av det hele forsatt var adekvat om jeg husker riktig.
Husker ikke helt da dette er en stund siden, men som dere sikkert skjønner så setter det spor.
Jeg har ikke noe problemer med dette i ettertid, men det har hjulpet meg til å bli tydelig på hva jeg liker og ikke.

Jeg er fullt klar over at det finnes MYE verre filmer enn disse jeg har nevnt over, men jeg har avstått fra å ha sett en del slike filmer opp igjennom.
F.eks. har jeg holdt meg unna en del japanske filmer da jeg av erfaring har sett at dette er filmer med ekstremt grafiske scener og mye hypervold.
Har også sett noen av Saw-filmene og deler av Hostel men fallt ikke akkurat helt i smak.

For å danne ett bedre bilde over hva jeg mener er motparten til disse filmene så liker jeg f.eks. "The Island", "Unstoppable", "Into The Wild", "Saving Privat Ryan", "Band of Brothers".

Når jeg har pratet med venner og bekjente om dette (ofte et hot topic på fylla) så møter jeg varierende grad av forståelse.
Til tider har jeg også møtt enighet, og noen er direkte lettet etter å kunne prate med en som har tilsvarende holdninger.
Under samtaler får jeg ofte spørsmålet om hvorfor jeg ikke tåler å se slikt? Evt. hvor jeg ikke "tørr".
Da svarer jeg at jeg det er ikke fordi jeg ikke tørr. Selvfølgelig kan jeg tvinge meg selv til å se, men forstår absolutt ikke hvorfor jeg skal gjøre det.
Hvorfor skal jeg vende meg til å se slikt? Jeg synes det bare er ubehagelig.
Og hvis det er noe jeg ikke vil se, hvorfor skal jeg se på det?

I forsvaret ble vi vist en del bilder som var av ekte skader, hovedsaklig skuddskader.
Bilder som viste skuddskader fra inngangs- til utgangshull,
Jeg var litt spent på hvordan jeg skulle reagere på dette, men det gikk helt fint.
Dette er realiteten og det fremstilles mer klinisk.

Jeg har også sett andre filmer som er groteske og voldelige, f.eks. krigsfilmer av ymse sort.
Men de er formidlet på en mer nøktern, seriøs og saklig måte.
Fokuset ligger ikke på effekter og andre ting, men på en større sak/handlingsforløp.
Holdningene er somregel at død/vold/skyting er noe forferdelig og noe man for en hver pris bør unngå.
Dette er hva jeg kaller bra holdninger, hvertfal bedre enn f.eks. Tarantino og gjengen.

Høysensivitet
Jeg ble oppmerksom på fenomenet "høysensitivitet" for ca ett år siden, og det traff meg veldig.
Her er en artikkel som forklarer litt, og jeg følte dette traff meg.
Ikke alt passet, men mange av punktene passet godt i varierende grad.
Dersom jeg er høysensitiv så forklarer nok dette mye, men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor mennesker som dør og lignende skal være "laughing matter" og noe underholdende.

Dette ble en lang og rotete tekst, beklager for det :P
Men hadde vært veldig interessant og høre hva folk mente, så lenge det er konstruktivt!
På forhånd takk.

- Robert

Ikke ta det så tungt. Jeg er ikke kristen og har alltid vært motstander av religion og syntes det var noe teite greier.
Jeg har sett masse stygge filmer, hadde dilla på å se de styggeste filmene en liten stund faktisk. Har sett masse teite asiatiske volds-filmer og groteske klipp fra de styggere hjørner av internett med folk som blir drept, men fortsatt syntes jeg Django var litt vel sterk.
Har bare sett den en gang, og jeg trur ikke jeg vil se den igjen.
Jeg tror det kommer mye ann på hvilken samenheng volden fremstilles i, hvordan det vinkles.
I Django så er alt så jævlig voldelig, og filmen påminner deg hele tia at vold er det som skal til og det må du bare akseptere det, for denne filmen skal være voldelig liksom.

Merker også at jeg blir mer lei av dette ettersom jeg blir eldre. Vold for voldens skyld er ikke så gøy lengre. Kanskje fordi man blander det med inntrykk fra virkeligheten, fra nyheter osv jeg veit ikke. Det er så mye vold i verden ellers virker det som, så kanskje det blir litt mye å skulle fylle en hel film med bare det og ta det som underholdning.

Jeg fikser ikke 90% av horror filmer som slippes ut. Jeg ser ingen underholdningsverdien i å bare bli skremt gang på gang av no bullshit som ikke henger på greip. Spøkelser og ånder og sjokk-triks ser jeg på som dårlig bruk av min tid. Dette er ikke noe å føle seg kjip over. Det er bare smak og behag, ikke stress