Ahh, skal jeg skrive min første tripprapport tenkte jeg,
tiltak. Sitter her nå fortsatt shaky og ennå ikke helt lært meg igjen hvordan gramatikk og data fungerer(omtrent som et lite barn), 2 timer etter inntak av ca 250 mg changa http://deoxy.org/wiki/Changa og 3 -5 dråpefuller med noe som tilsvarte hermaline ekstrakt.
Vansklig å si hvor mye n,n -DMT det innholdt med hvis jeg annslår at det var en 20% mix, så kanskje ca 50 mg. På flaska som var hermalin x5 ekstrakt fra herbal sprits http://www.shamansgarden.com/p-368-l...maline-5x.aspx sto det at det var 75 mg alkaloide per dråper men som i virkligheten vel, umulig å si.
Først tok jeg 3 dråper i et glass blandet med vann kl 15:20 og blandet DMT et i et lite glass appelsin juice. Ventet 20 min før jeg tok nye 2 dråper og tømte glasset.
MAOI dieten jeg fulgte var ganske enkelt å unngå tyrosin holdige matvarer fra morgen til kvled, det vil si “fermenterte” varer som ost, skinke, pølse samt f.eks soyasaus og ferdig buljonger. Det gikk fint både praktisk og ellers.
Etter ca en halvtime kjente jeg at jeg måtte sette meg ned i en mer behagelig stol og dempe belysningen, men det tok ikke lange tiden før jeg kjønte at skulle jeg rekke og gå på do og hente meg et glass vann før det kikket inn for alvor kunne jeg ikke sitte der lenge.
Å stå på do og se på solnedgangen mens det begynte å bygge seg opp var en mildsagt overvelmende opplevelse.
Det siste jeg husker jeg tenkte før jeg ble slukt inn i DMT tunnelen var at jeg måtte huske å puste, noe jeg tilslutt ga opp og forbredte meg heller på å dø. Vell var vel ikke helt sikker på at jeg kom til å dø, men forsonet meg ihvertfall med tanken. Da jeg skjønte at jeg ikke kom til å dø men at dette er jo akkurat som å drømme(det er jo drømme molekylet) entret jeg en verden som fortonet seg omtrent som et Pushwagner bilde. Forskjellen var at de lyse grå pastell fargene var byttet ut med et regnbuens spekter av farger, omtrent som når du holder en DVD plate opp under lyset. Om jeg hadde øynene opp eller ikke husker jeg ikke helt, men det betydde ikke så mye for hjernen var sepparert fra verden som den tilvanlig persepsjoneres for oss og lokket inne i seg, samtidig i ett med universet. Jeg så ingen mer intelligente vesner men heller observerte meg selv som en elementær partikkel som prøvde og ta igjenn lyset får å nå sanheten.
Trippen gikk i bølger, da den første store bølgen hadde rullet tilbake og rommet begynte å annta sine “rette” geometriske former igjen bygde det seg opp en ny bølge og jeg måtte pånytt forbrede meg på et dypdykk. I alt vil jeg si at det var tre drønning før havet ble stille, selv om den første var markant kraftigere enn den siste.
I de mer rolige partiene begynte objektene i rommet å annta en mer flytende form med en varm “glød” rundt seg, mer som i et Van Gogh maleri og ikke de samme skarpe maya geometrien som da det var på sitt mest intense. Og jeg kunne føle en slags sympati med Van Gogh. Men igjen var det ikke det samme farge spekteret som kunstneren hadde brukt men denne gangen en varmere del av “DVD plate” spekteret.
Følelesen jeg sitter igjenn med er en slags; “I can do anything”. At jeg har gjort de riktige ting frem til nå og vil i fremtiden fortsette med det. Selv om trippen kan høres litt eksistensialistisk klaustrofobisk vil jeg poengtere at den aldri ble opplevd slik.
tiltak. Sitter her nå fortsatt shaky og ennå ikke helt lært meg igjen hvordan gramatikk og data fungerer(omtrent som et lite barn), 2 timer etter inntak av ca 250 mg changa http://deoxy.org/wiki/Changa og 3 -5 dråpefuller med noe som tilsvarte hermaline ekstrakt.
Vansklig å si hvor mye n,n -DMT det innholdt med hvis jeg annslår at det var en 20% mix, så kanskje ca 50 mg. På flaska som var hermalin x5 ekstrakt fra herbal sprits http://www.shamansgarden.com/p-368-l...maline-5x.aspx sto det at det var 75 mg alkaloide per dråper men som i virkligheten vel, umulig å si.
Først tok jeg 3 dråper i et glass blandet med vann kl 15:20 og blandet DMT et i et lite glass appelsin juice. Ventet 20 min før jeg tok nye 2 dråper og tømte glasset.
MAOI dieten jeg fulgte var ganske enkelt å unngå tyrosin holdige matvarer fra morgen til kvled, det vil si “fermenterte” varer som ost, skinke, pølse samt f.eks soyasaus og ferdig buljonger. Det gikk fint både praktisk og ellers.
Etter ca en halvtime kjente jeg at jeg måtte sette meg ned i en mer behagelig stol og dempe belysningen, men det tok ikke lange tiden før jeg kjønte at skulle jeg rekke og gå på do og hente meg et glass vann før det kikket inn for alvor kunne jeg ikke sitte der lenge.
Å stå på do og se på solnedgangen mens det begynte å bygge seg opp var en mildsagt overvelmende opplevelse.
Det siste jeg husker jeg tenkte før jeg ble slukt inn i DMT tunnelen var at jeg måtte huske å puste, noe jeg tilslutt ga opp og forbredte meg heller på å dø. Vell var vel ikke helt sikker på at jeg kom til å dø, men forsonet meg ihvertfall med tanken. Da jeg skjønte at jeg ikke kom til å dø men at dette er jo akkurat som å drømme(det er jo drømme molekylet) entret jeg en verden som fortonet seg omtrent som et Pushwagner bilde. Forskjellen var at de lyse grå pastell fargene var byttet ut med et regnbuens spekter av farger, omtrent som når du holder en DVD plate opp under lyset. Om jeg hadde øynene opp eller ikke husker jeg ikke helt, men det betydde ikke så mye for hjernen var sepparert fra verden som den tilvanlig persepsjoneres for oss og lokket inne i seg, samtidig i ett med universet. Jeg så ingen mer intelligente vesner men heller observerte meg selv som en elementær partikkel som prøvde og ta igjenn lyset får å nå sanheten.
Trippen gikk i bølger, da den første store bølgen hadde rullet tilbake og rommet begynte å annta sine “rette” geometriske former igjen bygde det seg opp en ny bølge og jeg måtte pånytt forbrede meg på et dypdykk. I alt vil jeg si at det var tre drønning før havet ble stille, selv om den første var markant kraftigere enn den siste.
I de mer rolige partiene begynte objektene i rommet å annta en mer flytende form med en varm “glød” rundt seg, mer som i et Van Gogh maleri og ikke de samme skarpe maya geometrien som da det var på sitt mest intense. Og jeg kunne føle en slags sympati med Van Gogh. Men igjen var det ikke det samme farge spekteret som kunstneren hadde brukt men denne gangen en varmere del av “DVD plate” spekteret.
Følelesen jeg sitter igjenn med er en slags; “I can do anything”. At jeg har gjort de riktige ting frem til nå og vil i fremtiden fortsette med det. Selv om trippen kan høres litt eksistensialistisk klaustrofobisk vil jeg poengtere at den aldri ble opplevd slik.
