Er dette noe å lure på? Det er snarveier mellom luktsentret i hjernen og der minner lagres. Så derfor så kan du havne rett i selvopplevde episoder, kanskje fra tidlig barndom, med noen simple lukter.

Mine besteforeldre på farssiden hadde et småbruk, som jeg skal flytte til snart. Da jeg var liten drittunge (3-5 år gammel), kan jeg svakt huske min mor og far var med å plukket poteter om høsten. Den dag i dag (nå er jeg 40) når jeg kjenner lukten av fet hedmarksjord blandet med potetris, så står jeg på denne åkeren, og er 3-5 år gammel.

Kanskje det er selvinnlysende for noen, men etter å ha omtrent blitt vandt med å ikke ha disse sansene kom det som et sjokk på meg når jeg fikk de tilbake. Det var som en ny verden åpnet seg igjen. Feelsgoodman. Hvis det er noen andre som har vært borti det samme så gjerne beskriv hvordan dere opplevde det (tenker da på litt lenger enn en forkjølelse)

Har mistet smakssansen i kortere perioder før pga influensa etc.

Da ble jeg faktisk mer obs på å ikke spise "god" mat, som biff etc ettersom jeg ikke kunne kjenne smaken, valgte jeg å spare det og heller spise kjedelig mat som havregryn etc siden jeg ikke hadde smak uansett :P

Er nok ganske jævlig å miste smakssansen ja, hvertfall i lange perioder/permanent.

Er vel ingen som undervurderer den kjipe følelsen av å ikke føle smaker. Alle som har hatt en toukers forkjølelse vet vel hvor orgasmisk det er å kjenne deilige smaker når man er frisk igjen.

Klart du føler mer balanse med omverdenen! [COLOR="Red"]Vi mennesker trenger informasjon fra sansene våre for å kunne forstå verden rundt oss[/COLOR]. Sanseinntrykk gjennom syn, hørsel, smak, lukt og følesans tolkes og systematiseres i hjernen. Informasjonen er bare elektriske impulser i nervebanene men når signalene kommer til hjernen blir de tolket og organisert på ulike måter. Altså det vi kaller "persepsjon". Persepsjon foregår i to økter. Den første innbefatter selve sansningen og utvelgelsen av impulsene. Mens den andre tar for seg tolkning og behandling av disse. Sansene våre spiller en vesentlig rolle for vår evne til å overleve, og kan brukes til verktøy. Tenk på dem som en bro til den fysiske verden, og at det da er naturlig at de også er nært knyttet opp mot vår bevissthet.
Luktesansen for eksempel (en kjemisk sans), som har stor betydning for både mennesker og mange dyr. Luktecellene sitter inni nesen vår, og når man puster inn luft følger "duftmolekyler" i luften med. Disse treffer såkalte "luktestaver" som er spesialiserte nerveceller inne i nesen. Ved hjelp av nervetråder er luktestavene direkte koblet til luktsenteret i hjernen. Det perifere nervesystem er "sensoriske reseptorer" for [COLOR="DarkRed"]syn, hørsel, lukt og berøring[/COLOR], og er delt i det autonome nervesystem og det somatiske nervesystem. Ettersom hjernen vår bruker sin erfaring til å avgjøre hvilken luft det er nesen lukter, og vi får over 10 000 lukteinntrykk i løpet av et døgn vil derfor luftesansen spille en viktig rolle for smakssansen. Lukt som en av fem sanser i sanseapparatet brukes blant annet for å finne mat, artsfrender, seksualpartnere og så videre (overlevelse) Luktesansen har også stor innvirkning på humøret vårt!

Luktesansen henger altså sammen med smakssansen. Ta f.eks at du er forkjølet og tett i nesen. Da er det vanskelig å skille smak fra lukt. smaken er der, du har bare mistet evnen til å registrere den fordi luktesansen fungerer dårlig. Lukt og smak henger sammen fordi tygging av mat frigjør "luktestoffer" som oppfattes av sansecellene i nesen (som nevnt). Dette preger åpenbart smaksopplevelsen(!), og kan relateres til det du nå opplever. Når det gjelder tungen vil sansecellene her behandles av nervesignalene som oppfattes av disse sansecellene. De behandles av både av hjernebarken og "følelsessenteret" i midthjernen. På samme måte som for lukt, kan det forklare at smak fremkaller følelser knyttet til tidligere smaksopplevelser, for eksempel. Dette gjør også at smakssansen kan endres på grunn av erfaring!
Jeg vil også legge til at persepsjon har mye med selvutvikling å gjøre. Når man først får en forståelse av hvordan hjernen går frem for å skape et bilde av verden kan man utnytte dette til sin fordel. F.eks om det blir lagret mye negativt i ubevisstheten vil det automatisk påvirke hva du fokuserer på. Man vil da fokusere på det negative, og det negative blir naturlig nok forsterket. Det meste av informasjonen hjernen mottar går ned i det ubevisste, og på den måten blir det lagret mengder av informasjon som påvirker deg uten at du bevisst er klar over det. Men som sagt, når du først blir klar over hvordan dette fungerer vil det bli lettere for å rette oppmerksomheten mot de riktige tingene for deg. Ta dessuten i betraktning at hjernen seg lett lar seg manipulere som med illusjoner. Det du oppfatter som «virkelig» oppstår bare i din hjerne, og virkeligheten kan være annerledes. Derfor bør man alltid opparbeide seg en viss kritisk sans ovenfor den informasjonen man mottar. Slik er det mulig å unngå at ting påvirker deg i feil retning, som nevnt.

Tenk deg at du nå erverver, tolker, utvelgelser og organisering sanseinformasjon annerledes enn du gjorde tidligere, og at din persepsjon gjør at du tar inn ny informasjon fra miljøet rundt deg. Du opplever og erfarer verden fra "gråtoner til et fargespekter", for å si det på den måten. Utrolig bra at du endelig fikk den verdifulle sansen tilbake og nå opplever en slik positiv endring! Er selv også nysgjerrig på hvordan du mistet den, dog. Men det er helt opp til deg å fortelle eller ei, TS. Håper dette hjalp en smule på svarene du var ute etter.

http://i59.tinypic.com/2cfbpfb.jpg

http://i61.tinypic.com/2rzphn8.jpg

[COLOR="DarkRed"]Mvh
Lucy[/COLOR]
From Up on Poppy Hill

Lukt har enorm betydning for mat

Denne kjenner vi alle:

No sooner had the warm liquid mixed with the crumbs touched my palate than a shudder ran through me and I stopped, intent upon the extraordinary thing that was happening to me. An exquisite pleasure had invaded my senses, something isolated, detached, with no suggestion of its origin. And at once the vicissitudes of life had become indifferent to me, its disasters innocuous, its brevity illusory – this new sensation having had on me the effect which love has of filling me with a precious essence; or rather this essence was not in me it was me. ... Whence did it come? What did it mean? How could I seize and apprehend it? ... And suddenly the memory revealed itself. The taste was that of the little piece of madeleine which on Sunday mornings at Combray (because on those mornings I did not go out before mass), when I went to say good morning to her in her bedroom, my aunt Léonie used to give me, dipping it first in her own cup of tea or tisane. The sight of the little madeleine had recalled nothing to my mind before I tasted it. And all from my cup of tea.
—Marcel Proust

Så Newton (tror jeg) en gang der en fyr hadde et glass med vann og et glass med melk. De band øynene hans og satt på en neseklype på nesen hans. Fyren drakk begge glassene, men han kunne ikke skille smaken på disse to. Så jeg antar at luktesansen har mye å si når det gjelder smak. Har ikke prøvd det selv.

Når jeg "oppdaget" at jeg så dårlig, og begynte med linser oppdaget også jeg en "ny" verden. Kunne stå lenge å bare se på helt dagligdagse ting. Var fantastisk hvor fint alt brått var. Er nesten så man vurderer å bruke feil synskorreksjon en periode bare for å få denne opplevelsen igjen