Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  35 10298
Asosial introvert
Duckie's Avatar
Hei!

Dette er litt flaut, det har vært et problem mer eller mindre hele livet, men begynner å bli lei nå.

Det toppet seg her om dagen da jeg var på middagsbesøk hos ei venninne. Moren merket at jeg spiste bare kjøtt, potet og brunsaus.
Rett ut: jeg klarer ikke å spise grønnsaker.
Jeg vet, jeg vet - "Gud, så kresen du er!" "Voksen baby" osv.
Men det har seg slik at det er flere som har det sånn og det er noe som ikke er forsket mye på, men denne grønnsaksvegringen har et navn.
Jeg husker ikke hva den heter.

For og si det sånn: det er ikke et valg. Jeg er ikke allergisk. For et par år siden skulle jeg få x kroner av min mor for å smake på en liten bit med eple. Men i det samme jeg skulle svelge klarte jeg å brekke meg og spøy litt etterpå. Men det er ikke utelukkende fravær av det - det går helt fint som juice eller tomatsaus. Og det er det jeg syns er så merkelig. Jeg har prøvd regelmessig og smake på en og annen grønnsak men det går bare ikke.

Jeg lurer på om det er noen her som har det på samme måte, eventuelt vet om dette har fått noe navn eller hva det heter?

Dette er flaut. Føler meg som en voksen fireåring som sier "æsj, liker ikke"
Sist endret av Duckie; 12. april 2015 kl. 13:21.
Ikke det du spør etter, men er nysgjerrig.. Hva hvis du f.eks. lager blomkålmos og har oppi litt smør og melk som man gjør med potetmos. Kan du spise det da? Har det med konsistens å gjøre eller smak?
Har ikke noe spesielt avsky mot noe eller vet ikke navnet på hva du tenker på

Men for min del så er et ting jeg liker og ikke liker. Spiser akkurat det som passer meg. Når folk sier "åååå herregud du liker du ikke brød? da går du glipp av mye godt pålegg" Svarer slik som det er at jeg mauler pålegg,kjøtt og spiser det som passer meg. Spiser ikke noe jeg liker og eter akkurat det som passer meg :P

Hvis jeg skulle finne på å spise brød som jeg gjør iblant så blir ihvertfall ikke skorpa med!
Sist endret av WhiteHat; 12. april 2015 kl. 13:36.
Asosial introvert
Duckie's Avatar
Trådstarter
Akkurat blomkålmos har jeg ikke prøvd, men blomkålsuppe (uten bitene) går fint. Men klarer ikke smoothie så det er ikke utelukkende konsistens, nei. Når det gjaldt eplet, så er det begge deler. Men igjen - eplejuice går fint. Det er det jeg syns er så merkelig. Det har vært sånn siden ettårsalderen. Jeg lurer på om det kan ha noe med autismespekteret å gjøre? I teorien har godt voksne ca 3000 smaksløker mens barn har over 10000. Jeg er et par-tre år over myndighetsalder.

Det har ikke noe med "æsj, liker ikke" å gjøre heller, både torsk og sei og laks og ørret og hvalbiff og sel og reinsdyrkjøtt går lett ned, typisk mat som "æsj, liker ikke"-barn/voksne ikke pleier å spise.
Fattigmannsblod;
Underklass's Avatar
Litt morsomt å se denne tråden da jeg lenge har tenkt på noe slikt selv!
Jeg er også som deg og klarer rett og slett ikke spise hverken grønnsaker eller frukter. Jeg har unntak av potet, løk og banan. Det klarer jeg å spise, mens resten kan jeg bare glemme.

Dette er også utrolig kjedelig med tanke på alle dumme forklaringer og blikk man får under middager. Spesielt når jeg skulle introdusere til svigermor og svigerfar at jeg ikke klarer å spise annet enn det nevnte. Dem i likhet med de fleste andre synes dette bare er utrolig teit oppførsel, men de klarer ikke å forstå hvordan det faktisk er for meg. Jeg skulle gjerne ønske selv at jeg klarte å spise det og har gjort mange forsøk på egenhånd, men det går rett og slett ikke.
Dette kalles "selektiv spiseforstyrrelse"(google: selectiv eating dissorder), jeg har akuratt det samme problemet. Jeg har hatt det slik helt siden jeg begynte og spise mat. Jeg hadde ikke peiling på hva det var eller om noen andre hadde det som meg helt til jeg var 17 år, til jeg så Denne videoen og fant ut at det ikke bare er jeg som sliter med dette.
De fleste har nok den samme forestillingen når det gjelder visse typer mat. Jeg opplever også dette og tror det hele skyldes mentalitet. Hva du assosierer visse typer mat med, har mye å si. Om moren din la opp det eplet på et annet vis og kamuflerte det som en dessert eller noe lignende, ville du sikkert ikke ha merket det og spist det opp med én gang kontra om du faktisk visste hva du spiste på forhånd, tror jeg da
Sist endret av Nraw; 12. april 2015 kl. 15:45.
Sitat av Duckie Vis innlegg
For et par år siden skulle jeg få x kroner av min mor for å smake på en liten bit med eple. Men i det samme jeg skulle svelge klarte jeg å brekke meg og spøy litt etterpå.
Vis hele sitatet...
Eple er frukt, og ikke en grønnsak...

Har du samme "forstyrrelse" med frukt som med grønnsaker? Og gjelder det ALT av grønnsaker?
Øvelse gjør mester. Akkurat som babyer må gjennom en overgang fra flytende til fast føde så kan alle lære seg å spise grønnsaker. Start i det små hjemme. Innfører grønnsaker/frukt til hver middag. Plutselig en dag så tenker du ikke over at du koser deg med brokkoli dyppet i saus eller at du synes suppen har for lite løk og du savner et eple etter frokost.


Leste i en kostholds-bok engang at om mennesker smaker noe 3 ganger så endrer det måten underbevisstheten tenker om den aktuelle maten. Kanskje du er litt "tungnem" på det feltet og trenger litt mer innsats bare.
Sist endret av frtoretang; 12. april 2015 kl. 16:03.
Asosial introvert
Duckie's Avatar
Trådstarter
Underklass:
Hadde aldri forestilt meg at det var flere her inne som var sånn!

StålSkuff:
Ja, selektiv spiseforstyrrelse er én ting, men jeg mener det har et navn når man ikke kan spise hverken frukt, grønnsaker eller bær

Nraw:
Nei, det hendte en gang i et 70-årslag jeg var på da at jeg skulle spise karamellpudding med krem. Jeg trodde kremen var laget av gammel utgått fløte eller noe, men det skulle vise seg at det var banan. Når det gjelder det epler var det ikke noe skjult, jeg visste hva det var, ikke noe kamuflert smak.

Obster:
Ja, er fullt klar over det, gikk litt fort i svingene. Det er ett unntak og det er nevnt: potet. Ellers er det vel ingenting.

frtoretang:
Heh, joda, den har jeg prøvd selv og når jeg har bodd hjemme (hybel, ikke hybel) har mora mi "overrasket" meg med å blande ulike ting i maten. Da spiser jeg merkbart mindre. Sier aldri "dette var ikke godt", men hun skjønner det.

Godt mulig at jeg er tungnem, men det er i så fall vanvittig tungnem.


Ellers:
Det hadde bare vært greit å "settle" dette før jeg flytter til Oslo for bl.a. å unngå sosiale stigma osv mtp at folk der spiser både sushi og babb som om det var ei brødskive med ost. Jeg har lekt meg med tanken om å nærmest sulte meg for så å bruke frukt og grønnsaker som munch, men blæh... risikere ditt og datt for å utvide "smaksvokabularet"? Njææ...
Sist endret av Duckie; 12. april 2015 kl. 18:23.
Hvor mange her likte alle typer alkohol første gang de smakte det? Eller lutefisk. Innmat eller fenalår?
De fleste må "trene seg" på å utvide smakssansen og hva en liker å ikke liker og jeg vet selv at jeg har noen få sperrer på matfronten. Feks rå løk klarer jeg ikke spise. Det smaker og lukter vondt. Stekt løk derimot er veldig godt.
Du liker ikke epler, men drikker eplejuice. Spiser ikke tomater men liker ketchup og tomatsaus. Det er altså ikke selve smaken som gir deg de verste problemene men mer konsistensen.

Forsøk feks å ha tomat på brødskiva, pizzaen eller i en hjemmelaget saus. Jeg lover deg at du kan snu dette om du bare forsøker. Ta feks en bit biff på gaffelen og en bit av en grønnsak feks brokkoli.

Eller start med å lage supper av grønnsaker slik at du vender deg til smaken først. Så tar du tilnærming til konsistens etterpå.
pryoteknikmodretaor
BomberMan's Avatar
Donor
Mataversjon er vel det generelle navnet på dette.
Hellstrøm hadde en episode der ei jente hadde spisevegring for en type mat, tror det var frukt og grønnsaker. Han lagde smoothier og litt annet, husker ikke hele. Kanskje det kan være en idè å se den? Søk den opp på tv3.no. Et annet tips jeg har hvis du ikke får løst problemet er å kjøpe og ta vitaminpiller. Det er faktisk viktig å få i seg de vitaminene og mineralene man skal... mange stoffskifteprosesser i kroppen som skal gå sin gang.
Sist endret av Oro; 13. april 2015 kl. 00:46.
Overskuddsmateriell
Når jeg jobbet som lærling bodde jeg alene i en leilighet, av latskap gadd jeg så å si aldri å lage mat selv men kjøpte det for en billig penge i kantina på jobben. Der hadde de en veldig varierende meny med mye rart. Det var ikke alt jeg likte men spiste det likevel (les. latskap). I dag spiser jeg mye av det jeg den gang ikke likte så tror nok at det som må til er å prøve og ikke tenk "dette vil jeg ikke like" når du spiser det. Prøv forskjellige måter å tilbrede ting på. Å spise noe rått og kokt er 2 forskjellige ting i tilegg til endel andre måter.
Hvis det er smakene du reagerer på (og ikke konsistens), så kan det være at du har unormalt mange smaksløker, den "tilstanden" har det noe tullete navnet "supersmaker". Jeg står i kø hos Matforskningsinstituttet for å bli testet for det, men desverre tar det veldig lang tid.

For meg smaker f.eks selv agurk mye, kaffe smaker kun bitterhet, og alkohol smaker -kun- alkohol med mindre det er mye søtt blandet inn, for meg finnes det ikke noe forskjell på rød og hvitvin forruten fargen.
Sitat av Arne_J Vis innlegg
Hellstrøm hadde en episode der ei jente hadde spisevegring for en type mat, tror det var frukt og grønnsaker. Han lagde smoothier og litt annet, husker ikke hele. Kanskje det kan være en idè å se den? Søk den opp på tv3.no. Et annet tips jeg har hvis du ikke får løst problemet er å kjøpe og ta vitaminpiller. Det er faktisk viktig å få i seg de vitaminene og mineralene man skal... mange stoffskifteprosesser i kroppen som skal gå sin gang.
Vis hele sitatet...
Han hadde også en episode hvor det var en mann som bare spiste brød med Nugatti og det hadde han gjort siden han var tolv år gammel. Han spiste bare det fordi han var redd for at han ikke skulle like noe annet.
Har ikke særlig greie på hvorfor du ikke liker grønnsaker. Men jeg spiste aldri grønnsaker før, men startet smått da jeg flyttet ut. Er senere blitt veldig glad i å lage mat, og spiser masse grønnsaker. Det er likevel helvete å komme til mormor og få hennes forferdelige grønnsaker. Jeg har ihvertfall vært på besøk hos mange som har frosne grønnsaker de koker opp i vann, som ender opp uten smak og vannete osv.

Jeg spiser kanskje fremdeles ikke så mye forskjellige grønnsaker, og holder meg hovedsakelig til blomkål, brokkoli, gulrøtter, løk, spinat. Og så lager jeg smoothie av bær osv. I begynnelsen laget jeg pure av grønnsakene, det anbefaler jeg på det sterkeste! Kok opp grønnsakene til de er møre, hell av vann, tilsett ekte smør, sitron/lime, kjør glatt med stavmikser, salt og pepper. Kan også bruke feks ingefær eller hvitløk etc. Liker veldig godt gulrotpure og brokkolipure. Lager også suppe av grønnsakene hvor jeg koker en halv brokkoli i buljong, tilsetter to store never spinat, sper med melk og kjører glatt med stavmikser. Liker også å grille grønnsakene i ovnen eller steke de i stekepanne. Hvis jeg absolutt skal koke gulroten, koker jeg bare halvparten av tiden sånn at den fremdeles er litt crispy.

Håper du klarer å finne ut av det, fordi jeg tror kroppen din hadde blitt glad! Ville satset på å prøve å lage gode grønnsaker (kanskje også kjøpe på feks bondens marked e.l.?) og venne seg gradvis til et kosthold med mer grønnsaker.
Det samme gjelder meg selv.. spiste alt til jeg var 3-4 år. Da var det bare potet og banan som gikk ned av frukt og grønt. Ingen fisk heller. Ville så gjerne spise alt som var av mat, men det ville ikke ned! Etter jeg fylte 20 begynte jeg å spise kebab med salat og mais, og vendte meg til det, så har egentlig resten kommet av seg selv.. Nyter det ikke, men er fullt spiselig det meste av grønnsaker og fisk. Har lest en del og ser den spiseforstyrrelsen ofte er forbundet med asberger osv.

Mitt tips er ihvertfall og være litt åpen for ny mat. Ikke nekt å spise i alle årene jeg gjorde. Smak! Så kommer det sakte men sikkert!
Kan det vAEre at du assosierer visse tyer mat med "vonde" minner.
Jeg slet lenge og spiste bare noen utvalgte ting til jeg ble ca 20. Det viste seg at jeg hadde fortrengt minnene om at jeg ble "tvangsfora" med mat naar jeg var liten. Som at jeg graat og hadde det jEvlig, men allikavel holdt denne ene forelderen min munnen min aapen og nAErmest presset maten jeg ikke ville spise ned i gapet paa meg til tallekenen var tom.
Sist endret av A-tillah; 13. april 2015 kl. 17:53.
Hei,

Menneskekropp og organer har millioner av sensurer. Hvis din kropp ikke vil ha en type matt anbefaler at du holder deg unna og siper det du liker. Vi har eksistert mange titusen siden, tenk på dyr som ikke har tilgang til media og teknologi. De sipser det kroppen deres aksepterer.

En annen ting jeg fikk høre fra en lege, det er vanlig at mennesker begynner å ikke takle en type matt som inneholder vitaminer og miniraler som faktisk kropper trenger. Jeg kunne spy av alt som innehold vitamin C for eks, fordi jeg manglet mye vitamin C. Men etterhvert begynte og like produkter som inneholder mye vitamin C uten å presse meg til det.

Nå mangler jeg mye vitamin D, legen sa til meg at det er nesten inten D vitamer i meg. Hva skjer nå? Blir dålig av matt som er rik på vitamin D, klarer bare ikke å spise. Men jo mindre du tenker på sånt, jo mer natulig du er og la hjernen din og kroppen gjøre jobben sin selv.
Sitat av isos Vis innlegg
En annen ting jeg fikk høre fra en lege, det er vanlig at mennesker begynner å ikke takle en type matt som inneholder vitaminer og miniraler som faktisk kropper trenger. Jeg kunne spy av alt som innehold vitamin C for eks, fordi jeg manglet mye vitamin C. Men etterhvert begynte og like produkter som inneholder mye vitamin C uten å presse meg til det.
Vis hele sitatet...
Spis moden kiwi da vel?

Sitat av isos Vis innlegg
Nå mangler jeg mye vitamin D, legen sa til meg at det er nesten inten D vitamer i meg. Hva skjer nå? Blir dålig av matt som er rik på vitamin D, klarer bare ikke å spise. Men jo mindre du tenker på sånt, jo mer natulig du er og la hjernen din og kroppen gjøre jobben sin selv.
Vis hele sitatet...
De eneste 2 reellee kildene til vitamin D er solstråler og fersk selolje, solarium 5 min 2 ggr pr uke bør fikse dette.
Ikke helt korrekt. Det finnes så sterke D vitaminer at de må kjøpes på resept.
De brukes når D vitamin nivået er altfor lavt.

Sitat av Wiki'n
Ved sollys syntetiseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i fettvev i en beholdning som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et hormon eller nærmere bestemt et secosteroid, også pga dets funksjon i kroppen.Nyere studier har også vist at vitamin D-mangel hos unge kan øke fettlagringsprosessen og bryte ned muskler.
Vis hele sitatet...
Vil anbefale tilskudd av D vitamin - det er viktig for en haug funksjoner.
Sist endret av frtoretang; 13. april 2015 kl. 22:15.
Jeg sluttet å drikke melk da jeg i barnehagen så en dokumentar på NRK som jeg faktisk i den alderen forstod nok av til at jeg mistet helt lysten til noen gang å drikke igjen. Det er veldig merkelig, fordi det var først når jeg ble 17-18 igjen at jeg prøvde å drikke melk igjen.

Det var noe om hvor fort bakterier i et gamelt melkeglass samler seg, eller hvor fort det kan surne, som var en bit av info som bare stakk seg på hjernen min som barnehagebarn og gjorde at jeg aldri rørte melk igjen. Det var sikkert mer nøytral info om helsegevinsten av modefrat forbruk og slikt i dokumentaren, men dette satt seg ikke i barnehage-meg på det tidspunktet.
Sist endret av Picard; 14. april 2015 kl. 03:02.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Asosial introvert
Duckie's Avatar
Trådstarter
Da har jeg spist jalapeños. Eller, én jalapeñobit. En venn av meg sa det var kjempesterkt, men jeg visste det ikke var sterkt. Jeg syns ikke det var godt, men langt fra så ille som eple og banan.

Jeg har en plan til høsten når jeg kommer til å bo for meg selv. Det går på asiatisk mat med ris som basis og sterke grønnsaker som krydder. I pittesmå biter. Altså gradvis tilvenning, en slags motsatt hasjslutt. Med grønnsaker som er lette å like som chili og sånt. Disse skal jeg da kutte mindre og mindre etterhvert. Forhåpentligvis klarer jeg *grøss* erter og gulrøtter.
Det går seg nok til skal du se, vi må lære oss å like forskjellige typer mat. Det er mange som deg som må ta "voksenopplæring" for å endre sine spisevaner.

Som andre har sagt, start gjerne med å lage purè av grønnsaker slik at du venner deg til smaken. Ikke ulikt det en gjør med babyer. De lærer seg å like smaken også gradvis konsistensen.

Dette har fungert siden tidenes morgen og du kommer nok gjennom det du også.
Input: Jeg har spist sukker, og da mener jeg diabetes-fremkallende-MYE sukker, hele mitt liv. Det jeg spiste uten sukker var ikke søtt nok til at jeg klarte å spise det, selv ikke vannmelon var godt. Men så skjedde det noe; jeg kuttet ned på sukkerinntaket - drastisk - og da mener jeg fra kilosposer med smågodt og brus hver uke til en sjeldnere gang.

Jeg foretrekker heller å drikke vann, og selv om jeg har søtsug noen ganger så velger jeg å heller la være. Resultatet av dette? Jeg liker mat; det er som at mindre sukker nå gir meg samme effekt som mye sukker gjorde før. Vannmelom er forresten noe av det beste jeg vet i dag.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Jeg spiser aldri sopp, ikke pga smak eller konsistens, men rett og slett fordi jeg bare har hatt et psykisk avsky til det.

Etter å ha lest denne tråden så er jeg overbevist om at det vil være kjempelett for deg å lære deg å like frukt og grønnsaker. Men jeg føler at det blir litt dumt av meg å være hykler, så fra idag av skal jeg spise sopp når anledningen byr seg. Jeg har spist det 1 gang i mitt liv, og et par ganger med uhell. Men jeg tror enda at det skal være verdens enkleste sak å tvinge seg selv til å like noe når det er hovedsakelig pga psyken, og ikke pga smak/konsistens.
Asosial introvert
Duckie's Avatar
Trådstarter
Er på mobil så svaret blir rart.
Mnjæ,nå var dette en person jeg ikke ville skulle vite at jeg ikke likte det. Kjent hen i 4 år. Og ville ikke bli oppfattet som rar av denne personen. Så følte ikke jeg hadde så mye valg. Jeg vet ikke hvorfor jeg sluttet før det gikk helt fint til to-treårsalderen. Så var det bom stopp. Merkelig greie. Bra at du har tenkt å prøve. Men det er ikke "så lett" som du tror. Jeg kan jo si lykke til men du greier det ikke også kan du motbevise det for deg selv.
Sist endret av Duckie; 22. april 2015 kl. 11:26.
Har ett ganske likt problem som deg. Jeg sliter med å spise feks kylling om jeg har laget den selv. Det å se maten bli tilberedt gjør at jeg gulper opp og brekker meg når jeg spiser den(dette gjelder ikke alt men ting som kylling som er lite appetitvekkende når det er rått). Ellers har jeg vært ganske lik når det gjelder grønnsaker også men de siste årene har det bedret seg, det gjelder å bare spise seg igjennom det så slutter du å assosiere tingene med det å brekke seg og spy og bare da er du på god vei.
taw
omflakkende agitator
9 1
Har lurt på årsaker til og evt. mulighet for endring hos personer som har uttrykt lignende, og jeg som selv er (kanskje uvanlig) lite kresen når det kommer til mat og elsker frukt & grønt, og tror jeg kunne levd kun på det, og.. så lenge jeg hadde hatt god pålitelig forsyning av ferske og varierte varer av kvalitet..

mulig mine observasjoner ikke gjelder for de fleste, men har lagt merke til at de jeg har opplevd som kresne og uttrykt enten direkte avsky (nekter å spise noe av det, selv prøve litt, på (for dem) nye måter (forberedning/behandling av mat)), eller som - kanskje mer vanlig - spiser det meste, eller i det minste et relativt vidt spekter av plante- og annet mat, men visstnok ikke er så veldig begeistret for det, unngår å spise det alene, ikke noe de ville forberedt selv, o.l., Altså virker det som noe de "tolererer", men egentlig ikke er noe særlig begeistret for; om de alltid kunne bestemme alt i detalj sannsynligvis ville unngått helt.. sånn.. semi-kresne, endel matvarer (sopp, løk, paprika osv.), ihvertfall i de fleste (og visuelt tydelige) former takker nei til, men nok hadde kunnet klare å få i seg om følte seg nok presset, eller om det var forberedt på en måte de synes virker tiltalende / mindre frastøtende (typisk svar vedr. denne maten er altså "liker ikke. nei takk.").

begge disse typene med kresne personer, både de som er veldig selektive, aggressive i sin streben etter å følge sin "vane" om å unngå dette de oppfatter som noe de ikke liker, samt de som *kan* spise det, og kan gjøre det uten synlig problem, men om de selv bestemte detajler ville det nok vært en sjeldenhet i deres kost, om noen gang tilstede i det hele tatt, siden de tydeligvis ikke er særlig begeistret for det..

alle jeg har opplevd innen disse gruppene (kanskje de fleste.. hvis det ikke bare er jeg som er uvanlig lite kresen innen disse områdene, da.. ) , har merket at de utviser likegyldighet når konfrontert med egen utvelgelse av slike råvarer, ofte ikke lagrer eller forbereder det helt riktig, ikke sjekker kvalitet på det og bare rasker med seg det første de får tak i når de skal ha noe spesielt, uten å ta seg tid til å vurdere kvalitet..

lurer på om mange kan ha hatt dårlige opplevelser med enkelte typer frukt & grønt pga uheldige omstendigheter i tildlig stadie av erfaring med slik mat, som kan ha gitt de avsmak og sterke negative assosiasjoner forbundet med minner om dette, som de identifiserer som én type vare (uten særlig mangfold innen samme type)...
f.eks vet jeg alt for godt selv at mye frukt & grønt som selges på de vanligste butikkene i Norge ikke alltid er av topp kvalitet, eller ihvertfall ikke smaker så godt som jeg hadde håpet og forventet, til tross for at de i utgangspunktet så og luktet helt bra ut slik at det ikke kunne dømmes i butikk, før man setter tenna i det.. ,
f.eks klementiner som ofte er populært rundt juletider har jeg merket stor variasjon i egen opplevelse av smak fra frukt til frukt (fra samme parti, som så helt fine ut..), ofte mange som smaker rart, eller ihvertfall ikke spesielt godt...
Kan være uheldig og få tilnærmet bare slike etter en handletur, mens neste uke er det annerledes og det meste er bare bra. I tillegg til utseende og konsistens, de kresne jeg har aldri opplevd som særlig interressert i vurdering av frukt/grønt, og altså bare rasker med seg det som ser OK ut (men ofte ender med å være dårlig/av mindre kvalitet, som f.eks ha flekker etter støt eller rifter, vært oppbevart feil over tid, eller noe under produksjon ikke gikk helt bra..


lurer på om er mulig at mange rett og slett bare har vært uheldige men sin evt. eksperimentering med frukt i begynnelsen, for det meste - om ikke kun - smakt det jeg selv ville vært enig i ikke er noe særlig godt, altså feil-lagret frukt, med flekker, eller som nærmest begynner å skrumpe inn osv. - ting som ikke alltid er lett synlig ved første øyekast og fra avstand,men kan ha stor betydning for smak..

jeg mener selv det er stor variasjon på smak, og andre egenskaper , innen spesifikke arter frukt/grønt, selv fra (tilsynelatende (?)) samme parti, eller hva tid til annen ettersom butikken tar inn ny forsyning. Ikke alltid lett å forutsi, men er heller ikke like gjeldende for alle typer frukt/grønt ..
Selv er jeg vanligvis ganske imot å kjøpe i pakke/kurv o.l. istedenfor å velge løst og vurdere hver en og en, etter mange dårlige opplevelser (lett å ikke legge merke til skader og avvik på frukt/grønt om det er pakket inn, ligger i flere lag osv. , men også noe jeg får lite gehør for..

enkelte andre varer,spesielt animalske, og kanskje hovedsakelig sjømat, har jeg større forståelse at folk i utgangspunktet ikke er særlig tiltrukket av, da pga. utseendet på maten og forestillinger om og sammenligninger med annet de forbinder med noe frastøtende, og større sannsynlighet er begunnet med psykologiske grunner..
Selv spiser jeg alt slikt uten problem, selv om ikke alt er favorittrett er det etter min erfaring mest et spm. om bra varer (kvalitet) ved start av matlaging, selve forberedning av maten og alt tilbehøret, retten som endelig helhet, som gjør størst utslag. Jeg tror det meste, om lagd på en måte jeg da foretrekker, selv om ikke ville vært stor fan av det ved 'typisk'/klassisk forberedning (klassiske/vanlige retter det er brukt i), kan endre det stort og plutselig være et supert måltid jeg gjerne kunne spist ofte og mye av.. ofte nye variasjoner som virker merkelig ved første beskrivelse og som ikke er særlig vanlig, eller ikke er særlig kjent og brukt heri landet - om i det hele tatt, som gjør hele forskjellen..

utenom psykologiske motforestillinger av. div grunner, tror jeg mange vil kunne "lære" å like ny mat, om de får det servert på en ny måte som gjør at de får et nytt syn på den enkelte matvaren, og da nok blir åpen for å prøve mer lignende. Prøv å eksperimenter, sikre bra råvarer og god forberedning, gjerne noe man tar noe del av, eller får med seg deler av forberedning av selv underveis. En ting de "ikke liker" kan ofte være bare en liten del av en rett, eller noe som sammen med en spesiell annen vare tilberedt på spesielle måter leder til en ganske ny type smaksopplevelse de sikkert aldri hadde forventet mulig med det de tidligere har tenkt på og sikkert hatt (om de har prøvd) vagt minne om at smaker X (uten særlig nyanser, eller åpenhet for store forskjeller)... så tror det kan være lurt for kresne folk å prøve nye måter for tilberedning, helst være med for å forsikre at det ikke blir for tydelig innslag av noe de har sterke minner forbundet med og forventninger om at ikke vil falle i smak... bare prøve ut forskjellige "variasjoner" forberedning av, samt tilbehør og andre typer de aldri kunne tenkt seg ville smakt godt sammen.. kan få seg en god overraskelse, tror jeg. Ganske sikker på mange av de som med stahet fastslår at "den og den, og den , og den .. matvaren, liker jeg IKKE", har begrenset erfaring med det, og kanskje t.o.m. bare vært uheldig med en eller få ganger de har prøvd.

skulle gjerne likt å visst mer om hva som gjør at folk kan få slike sterke meninger om mat, ofte fra tidlig alder..kraftig innprentet mentalt, og som kan være vanskelig/umulig å endre..
jeg er utsatt for dette selv, som sikkert de fleste andre, som nok er mest tydelig ved utforskning av andre kulturers matvaner.. - f.eks. er det uendelig mange måter å lage retter på av insekter i Asia, sauser av moste larver, stekte biller,larver,gresshopper osv. som selges fritert som snacks på gata, osv. , mye som etter med forberedning kan se veldig delikat ut, og som ordentlig restaurant-mat, men jeg har vært for feig til å eksperimentere med selv, da pga. sterk frykt for at jeg ville hatt mange ubehagelige opplevelser med oppkast.. bare noe psykologisk, altså, at jeg selv ikke kan forestille meg å ville klart å gomle i meg den slags med tanke på hva det er, ser ut som, hvordan de (i naturen) ellers lever... vet ikke hvorfor.. kanskje mange naturprorgrammer i barndommen har satt en støkk i underbevisstheten og gitt meg avskak av en eller annen grunn..

For det er nok ikke så ille, ei heller noe man må presses tilvennes til for å 'akseptere', heller, siden det er (relativt) ganske utbredt, spesielt i Asia & Afrika (mulig også Sør-Amerika?), og delikatesser, men utallige oppskrifter og alt..
og også visstnok er næring som er veldig "lett" for kroppen å dra nytte av, er sunt og egentlig ikke er noe galt med å spise, i motsetning til f.eks mye fast-food type mat vi har her..


er redd jeg ikke vil klare å bli helt komfortabel med å spise mangfold av insekter, ei heller egentlig ønsker å prøve å smake meg fram blant de mange slag.. men har fundert litt på det, siden tydeligvis bare noe kulturelt og psykologisk betinget, om det kunne vært best (for de -) om f.eks. hadde prøve å tilvent evt. barn et mer avslappet forhold til dette..
Er jo mange vanlige vestlige voksne som spiser endel slike insekter uten problemer, og, uten av jeg forstår hvordan de har nådd det punktet.. , som sier de synes noe er f.eks 'kjempegodt', og noe annet de ikke liker i det hele tatt.. så nok mye variasjon innen insekter også mtp. smak, blandinger av disse samt med mye annet tilbehør og forskjellige kombinasjoner.. mulig jeg og kunne kommet i gang og fått litt mer sans for videre utprøving av slikt om jeg var heldig og fikk tak i noe jeg tilfeldigvis (forhåpentligvis) kunne synes var godt,som noe av det første jeg spiste..
Selv har jeg spesielt problemer med å forestille meg f.eks. gresshopper og hele dens kroppsdeler og alt, å tygge meg gjennom det mens jeg tenker på hva det er.. og kanskje er litt "drastisk" første steg mot noe slikt..

har forresten også lest at (usikker på kilde, og evt. hvor troverdig det vil være,men.. ) .. at insekter kan bli en stor og viktig del av verdens forsyning av næring i fremtiden hvor annen mat blir mindre tilgjengelig (mindre dyrket areale, ressurser til landbruk for alle, osv..) . I tillegg er det tilgjengelig nærmest overalt, visstnok veldig sunt og .. ikke mye negativt ved det. Kanskje ikke fullt så mye her oppi nord,som vel er noe av grunnen til avstand til dette.. kanskje vi bare ikke har noen store allsidige deilkatesser blant insektene som noen gang slo an her, at det generelt har blitt avslått av 'alle' og blitt kultur (altså ikke ha insekter som del av ens mat, selv ikke sjeldent. ). Mye av mat her som ikke finnes i utlandet og som for de høres helt nasty og utengkelig ut.... lol. f.eks noe som at enkelte grupper asiatere har Veldig høy andel med laktoseintoleranse (kan ikke drikke melk/melkevarer (som er mye rart.. ost for å nevne noe av det mest opplagte), og synes det virker ekkelt, og visstnok uten å være vandt til dette rundt seg også kan synes folk (som drikker melk) avgir en spesiell kropsslukt relatert til det (konsum av melk(eprodukter))..

Det er visst mye av insekter i behandlet mat her som vi får i oss ubevisst, insektrester i mye av importert mat (ex sjokolade, godteri.. tror det var en rødfarge som var vanlig i bruk til å farge godteri her i landet, som ble utvunnet fra knuste biller, eller noe slikt (lol).. går greit så lenge man ikke vet bedre.


hm, tanker?

nok mange som sier de er lite kresne, som jeg selv liker å tenke meg selv som, men da egentlig veldig begrenset og når sammenlignet med de direkte rundt meg (i kultur jeg er oppvokst i og kjent med), mens jeg nok blir sett på som veldig kresen og krevende i andre kulturer hvor f.eks. spising av insekter og mye rare skapninger og deler/rester av disse, vi ellers aldri kunne tenke oss,og rett og slett har sterke psykiske motforestillinger mot...

mange her som gjerne rasker ned en lizard fra veggen og tygger løs om de skulle se en, fanger seg biller for å spise, kanskje en slange, eller en matrett av de lokale ellers så plagsomme maurene,.., snacke på en feit etterkopp grilt på bålet på spyd når de camper .. (om vi hadde hatt edderkopper med betydelig kjøtt, ihvertfall.. vel ikke særlig av her anyway men.. ). -- tror ikke det..

så, de fleste er nok ganske så veldig kresne. bare et spm. om perspektiv, og for det meste psykologisk. og jeg vil tro at uheldige erfaringer med frukt de første gangene kan ha ledd til motvillighet til mye mer eksperimentering senere, med spesielle trekk ved smaken de fikk fremhevet (uvanlig; pga. dårlig kvalitet el.l.) som de nok ville merket ekstra tydelig og fått minnner om og relatert til tidligere erfaring.

men tror også "isos" (siste innlegg på første side i tråden her) kan ha et godt poeng, og forklare noe av motvilligheten.. en burde nok hovedsakelig lytte til kroppen, og magefølelsen nok ofte verdt å følge selv om man ikke helt kan forklare hvorfor noe frister mer eller mindre, og dette endres tidvis. mulig signaler vi ikke bevisst ser i sammenheng uttrykt gjennom lyst/ulyst på div. typer mat, ettersom hva kroppen har lært å få igjen fra konsum (næringsmessig)


anyway, burde vel slutte å skrive.. ble kanskjelitt mye... hadet, og god appettit... vil anbefale folk å utforske frukt mer, mye herlig eksotisk frukt som har blitt mer tilgjengelig og billigere siste åra, og ting som ikke fantes før, og mange bra kombinasjoner.. og velge varer med omhu. mulig mange får seg en åpenbaring bare de får spist noe de tilfeldigvis ender like veldig godt, bare hatt par uheldig dårlige erfaringer med fra tidligere og alltid forbundet med noe som gjorde de uvel. frukt & grønt er supert, og selv tror jeg at jeg godt kunne levd på kun det og, så lenge jeg hadde hatt mye og av bra kvalitet, og god variasjon! er mye frukt/grønt og denslags vi ikke har opplevd enda, og, f.eks. planter i regnskogen som ikke er lønnsomt/smart å importere kommersielt o.l... sikkert mye som lett kunne blitt favoritter vi går glipp av enda og
Jeg har har akkurat samme problem, bare med kjøtt Jeg klarer ikke å spise kjøtt, som biff, pølser, kjøttdeig etc. Syns det er ekkelt, klarer bare ikke Det er ikke det at jeg ikke vil, at jeg er vegetarianer eller noe liknende(men blir vel automatisk det når jeg ikke spiser kjøtt :P). Det er bare sånn.. jeg er også voksen som TS og føler meg som et lite barn i middagsselskap når jeg ikke toucher biffen :/
Har du forsøkt å tenke over hvorfor du ikke liker kjøtt? Hva er det som gjør at du synes det er ekkelt?
Gjelder det alle typer kjøtt, eller kun noen typer? Kan du feks spise pizza med skinke eller kylling? Om du forsøker å tenke tilbake i tid har du feks spist kjøtt rett før du ble slått ut av mavesyke?

Det er ofte en grunn til at mennesker utvikler avsky for mat. For noen kan det være så enkelt at en slapp for billig unna som liten, at det ble gitt særbehandling og servert egne retter til den kresne. For andre kan det være fysiske eller psykiske årsaker til at en har en negativ kobling til enkelte matvarer eller typer mat.

For de aller fleste så er det nok mulig å komme igjennom slikt på egenhånd. Starte i det små og øke på etterhvert. Men om det ikke funker så går det fint an å få profesjonell hjelp til komme over slikt. Smak, konsistens og tilberedning er faktisk så enkelt som en trenings-sak for de aller fleste og for de andre som ikke klarer løse aversjon mot matvarer så finnes det dyktige fagfolk.
Sist endret av frtoretang; 25. april 2015 kl. 16:25.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Kroppen sier ifra hva den trenger også. Ikke alt som er "godt for deg" er nødvendigvis det.

Individuelle kropsskjemier til ting som sjelen som drar en mot sitt mål, sinnstilstander man oppnår steder og tider, induserte igjennom maten vi eter, atmosfæren I rommet m.m.
Sitat av Noxandeviate Vis innlegg
Kroppen sier ifra hva den trenger også. Ikke alt som er "godt for deg" er nødvendigvis det.
Vis hele sitatet...
Kan du da forklare hvorfor ganske mange sliter med mangelssykdommer (slik som D-vitaminmangel, jernmangel, jodmangel, kalsiummangel, selenmangel og proteinmangel), selv om dem ha tilgang på all verdens mat?

Sitat av Noxandeviate Vis innlegg
Individuelle kropsskjemier til ting som sjelen som drar en mot sitt mål, sinnstilstander man oppnår steder og tider, induserte igjennom maten vi eter, atmosfæren I rommet m.m.
Vis hele sitatet...
Nok en som har funnet det "helhetlige" bildet!..
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hei.
Alder er kanskje ikke relevant, men jeg er 24 år.
Jeg tror nok jeg kjenner meg igjen i situasjonen din. Er ille kresen, og plukker ofte i maten.
Er blitt litt flinkere til å spise fisk, diverse frukter (eple, banan og pære har jeg likt hele livet). Gulrøtter kan jeg spise, men da helst rå.
Jeg klarer for eksempel ikke å spise bærene i jorbærsyltetøyet - bare syltetøyet. Mais er no-go. Papirka på ost er helt fjernt.
Dette er bare noen eksempler. Det er nok enklere for meg å fortelle hva jeg liker i stedet for hva jeg IKKE liker.

Ser du etterspør navn/diagnose på "dette". Er planen å kunne si: "Nei, jeg kan ikke spise sånn fordi jeg har <insert diagnose her>."? Jeg tror nok det beste er å tvinge seg selv litt. Forsiktig, men bevisst prøve nye ting. Har funnet mange gode smaker etter at jeg begynte å prøve litt. Men er fortsatt forferdelig kresen.

Når jeg lager middag selv, så lager jeg aldri noe med grønnsaker. Jeg liker sjeldent smaken, men konsistensen er nok det jeg sliter mest med. Har stavmikser, men får meg aldri til å lage noe med den heller.

Additional luls:
Da jeg gikk på barnehagen, tror jeg var rundt 4 år, fikk vi servert en bit kål hver utpå dagen. Jeg prøvde å komme meg unna, men barnehagetanten klarte å tvinge det i meg. "Du kan ikke si at du ikke liker noe du ikke har smakt.". Da mamma endelig kom og henta meg og jeg var trygt hjemme, spurte jeg henne om jeg kunne få lov til å spytte ut kålen. Antar at jeg hadde gått med kål i kjeften i omlag 3-4 timer.
Asosial introvert
Duckie's Avatar
Trådstarter
Planen var ikke å si "Nei, det kan jeg ikke spise, jeg har <insert...>, men heller å forstå hva som kan være opphavet til vegringen, hva man kan gjøre for å forebygge eller fjerne og sånt.

Jeg har tenkt å tvinge meg, men måten jeg har gjort det før har bare endt i spy, brekninger og sure oppstøt. Og random hikke (men det tror jeg er pga andre ting). Det sagt var jeg forferdelig drita for ca et års tid siden og skulle kjøpe burger på Anna's før jeg begynte å gå hjem. Salaten var helt ok! I ca to biter, så kasta jeg resten av salaten. Så det er jo et liiiite steg fremover. Men har tro på opptrappings-planen. Bruke paprika som spice i sauser osv. Chili går ironisk sett lett ned. Kål og gulrot og eple og 5292 (kålrabi/kålrot) vil ikke ned.

Det med kålen! Hahaha, huff!