Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  44 11102
Jeg har siden barneskolen hatt en tendens til å lyve på alt mulig, både store ting og små ting.
Hvis det er noen som spør meg etter noe jeg vet det kan komme en konflikt ut av lyver jeg, til og med selv om jeg vet at personen som spør meg vet at det jeg sier ikke er tilfelle.

Å bli bedt på fester kan være slitsomt, jeg kan si ja til at jeg kommer til fire stykker. Mens jeg da ender opp med å dra på den første festen jeg blir invitert på, og hvis jeg blir etterlyst på en annen fest gir jeg blanke i å ta telefonen, eller at jeg går på et stille rom å sier at jeg er syk eller at jeg fortsatt gjør meg i stand før jeg skal dra.
Generellt avtaler har jeg vansker for å overholde.

Familien virker å ha en forståelse for problemet. Dem virker klar over at jeg har et problem med lyving, og dem tar ikke avtaler eller skuffelser så seriøst (Virker det som). Men...
Jeg merker at omgangskretser som jeg har hatt dem siste årene dabber ut, nære venner slutter å ta kontakt, og jeg har en følelse av å bli unngått.

Lyvingen er et problem jeg har hatt i 15-20 år. Jeg lyver selv om jeg ikke lyver bevisst, noen ganger bare detter det ut skrøner. Det kan være bare: "Var du borte i går?" "Nei, jeg var hjemme"... Mens i realiteten jobbet jeg, og jeg var ute på byen en tur.
Sånn sett kan lyvingen være både bevisst og ubevisst.

Hva kan man gjøre med dette problemet?
Potetgullkjenner
FatMan's Avatar
Har du prøvd å konsentrere deg og tenke godt gjennom hva du skal si før du snakker? Da rekker du kanskje å ombestemme deg, og ikke lyve?
En fyr på folkehøyskolen min jugde på seg dødelig hjernesykdom. Sjukt kleint da folk fant ut at det var løgn.
En annen type inrømmet ogsp for meg at han hadde en hjertefeil som ville ta knekken på han iløpet av to år. Det er 3 år siden, og han lever enda.

Skjønner ikke hva det er som kan få folk til å juge om at man er døende.
Bare tenk på hva du sier før du sier det og konsentrer deg om å ikke lyve. Det er noe du må jobbe med selv.
Du lyver ikke, du er bare litt forsiktig med sannheten.
Potetgullkjenner
FatMan's Avatar
Sitat av zyklonB Vis innlegg
Du lyver ikke, du er bare litt forsiktig med sannheten.
Vis hele sitatet...
TS Sier jo selv at han lyver. Når noen spør deg om du har vært borte, og du sier nei, når du egentlig var ute hele dagen, er ikke det å "være forsiktig med sannheten". Det er løgn.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Mytomani kan antagelig en psykolog hjelpe deg videre med.
du lyver ikke du bare pynter på sannheten
Potetgullkjenner
FatMan's Avatar
Sitat av okkla Vis innlegg
du lyver ikke du bare pynter på sannheten
Vis hele sitatet...
Nei det gjør han ikke. TS skriver at han har et problem med lyving, og da har han det.
Sitat av FatMan Vis innlegg
Nei det gjør han ikke. TS skriver at han har et problem med lyving, og da har han det.
Vis hele sitatet...
EEEH ja hvordan vet vi det??
Kan jo være at det bare er løgn det også....



Men for å være litt seriøs, jeg har bodd med ei dame i 3 år nå som sliter med det samme.
Til slutt fikk hun et ultimatum, oppsøk psykolog eller flytt, og etter 5 timer hos psykolog ser jeg små men veldig bra forbedringer.,...
Sitat av Bare-surr Vis innlegg
EEEH ja hvordan vet vi det??
Kan jo være at det bare er løgn det også....



Men for å være litt seriøs, jeg har bodd med ei dame i 3 år nå som sliter med det samme.
Til slutt fikk hun et ultimatum, oppsøk psykolog eller flytt, og etter 5 timer hos psykolog ser jeg små men veldig bra forbedringer.,...
Vis hele sitatet...
Jeg tror kanskje dette er det beste rådet, snakk med noen som har peiling. Det er stor sannsynlighet for at de har sett det før og vet hvordan du kan få hjelp. Det høres jo ut som det er rimelig slitsomt for det. Fastlegen sin kan vel formidle time hos psykolog.
syk kjerring jeg vet om sa hu hadde kreft i hjertet osv, vi pratet mye over nett men jeg gjennskuet hele dritten når hun forklarte symptomer, hu sa det sikkert bare for oppmerksomhet til meg så jeg ga egentlig bare blanke faen i hu, ble pissed på hun uansett om jeg ikke sa at jeg viste sannheten, så ble hu skikkelig... ja... dramatisk, but still gir blanke faen nå... lol
Prøv å si nei

Gjør det du selv vil, ikke hva andre forventer at du skal gjøre..
Syns ikke beskrivelsen i første post stemte overens med det jeg kaller å være lystløgner. En lystløgner er en som finner på ting, helt uten at det har noe som helst for seg. Ikke for å komme seg ut av en knipe eller fordi man heller har lyst til noe annet osv. En lystløgner gjør det gjerne for å få oppmerksomhet, eller bare fordi de har en trang til å lyge. De har et stort behov for å fortelle andre om seg selv, og da ting som ikke stemmer. De oppsøker gjerne andre kun for å lyge for dem, for å se om de tror på det og for å leve på løgnen.
Sist endret av bo1e; 9. februar 2012 kl. 14:22.
Du er i hvert fall bevisst på hva du driver med, TS! Mine møter med lystløgnere har gitt meg inntrykk av at de tror de kommer unna med løgnene uten å bli tatt, mens i realiteten rister bare folk på hodet bak ryggen dems.

Selv fortalte jeg mye løgner for å skjule det jeg så på som svakheter ved meg selv. Det utviklet seg i 20 år, og hele greia kollapset da jeg ikke klarte å skjule det lengre i høst. Da var det selvfølgelig et psykologisk problem, ikke fysisk skade. Lettelsen som kom over meg etterpå var fantastisk!
psykoterapi, å hvorfor lyger du?

Det er helt greit å si: "nei, jeg vil heller dra til B enn til A" osv. Du må ikke være redd for en konflikt, forventningene til en konflikt er alltid verre enn selve konflikten. Man kan ikke være venner med alle, på ditt dødsleie kommer du til å ha venner OG fiender/uvenner. Sånn er det bare. Hvorfor skal du ikke si akkurat hva du mener/tenker/føler, du har bare et liv, du må leve det på dine premisser. Kanskje prøv å ta litt mindre hensyn til hva andre mener/tenker/føler.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med psykolog/poliklinikk for utredning, det kommer til å føles helt sinnsykt digg når du får orden på ting. Det blir kanskje litt jobb, å psyken kan være tung å jobbe med, men er faen så verdt det.

lykke til!
Du tenker vel i ettertid at det var en løgn? Eller er det noe dU ikke tenker over?

Er vel ikke vanskeligere enn å si sannheten rett etter at du løy?

"Var du hjemme igår?"
"Ja, jeg satt hjemme hele tiden"....tenke tenke (hvorfor løy jeg om det!?!) tenke tenke....
"Kødda, var på byen med noen venner"

Problem solved
Sist endret av Marr; 9. februar 2012 kl. 18:14.
Det er alltid en grunn til at du juger.

1) Du juger fordi du ikke bryr deg om de du snakker med. Du bryr deg ikke om de får vite sannheten eller ikke. Helt greit, men da vil du bli venneløs til slutt. Greit det også, med mindre du er en person som liker å være veldig sosial.

2) Du har ikke vokset opp såpass enda at du finner glede i å være ærlig mot andre og få ærlighet tilbake.

3) Du liker å tulle med andre; "Haha, han tror på det jeg sier men han forteller meg det jeg vil vite".. Igjen vil du ikke bli respektert av noen til slutt.

Ett tips kan jeg gi deg - det er bedre å ikke si noen ting enn å juge......
Sitat av faceplants Vis innlegg
syk kjerring jeg vet om sa hu hadde kreft i hjertet osv, vi pratet mye over nett men jeg gjennskuet hele dritten når hun forklarte symptomer, hu sa det sikkert bare for oppmerksomhet til meg så jeg ga egentlig bare blanke faen i hu, ble pissed på hun uansett om jeg ikke sa at jeg viste sannheten, så ble hu skikkelig... ja... dramatisk, but still gir blanke faen nå... lol
Vis hele sitatet...
Jeg var ute å gikk en tur, da. Også fant jeg en femmer, men jeg var litt usikker på om jeg ville plukke den opp, lol. Jeg hadde jo liksom ganske mye penger på meg, så jeg ville egentlig ikke ha den, da. Men, det endte med at jeg bare lot femmeren ligge, ass. Like greit, var jo bare en femmer.

Nei, seriøst. Hva var det du ville frem til? Hvordan skal det du skrev hjelpe TS noe? Jeg forstod ikke helt greia, for å være ærlig. Virka helt meningsløst.
Jeg kjenner en som er litt som deg. Han vil aldri avslå en forespørsel fra en venn. Spør jeg om han vil bli med ut, så sier han "ja, jeg er keen.. ringer deg senere". Også snakker jeg med dama hans minuttet etter, og de har planer om å være hjemme hele dagen. Andre ganger så skrur han av telefonen etter samtalen. Virker som han tror vi blir forbanna om han sier nei.

Med denne karen er det ihvertfall hans frykt for kleine situasjoner og konflikter som er grunnen til at han lyver. Dette var gutten jeg kjente som hadde flest venner før i tida, nå gidder folk knapt å prøve å prate med han.
Du er ikke lystløgner, men du har et problem. Jeg kjenner meg litt igjen i noe, men det er mer fordi jeg sier ja til ting jeg ikke kan eller vil, fordi jeg ikke ønsker å skuffe noen. Altså ikke "lyving" fordi jeg liker å lyve, men for en grunn.
Det er ikke nødvendigvis at du lyver som er hovedproblemet, det kan godt hende det ligger noe under? Det trenger ikke nødvendigvis være en reaksjon på noe som har skjedd, eller bety at du har psykiske problemer, men det sier noe om psyken og personligheten din og ting du kanskje har problemer med og bør jobbe med.

Har du noen idè om hvorfor du lyver? Du må da ha en slags oppfatning av hvorfor du ender opp med å si det du gjør, eller klarer du rett og slett ikke å kontrollere det du sier? Jeg ville iallfall prøvd å tenke meg mer om når jeg fikk spørsmål, ta meg litt i nakkeskinnet og passe på å si sannheten. Hvis du finner det vanskelig eller umulig ville jeg faktisk tatt en tur til en psykolog eller noe liknende, ikke fordi du nødvendigvis er syk, men fordi det er et problem du har som du har hatt lenge, og lyving har veldig mye med psyken å gjøre.

Lykke til!
Jeg har en kamerat som er på akkurat samme måten som TS. Jeg er klar over det og derfor klarer jeg til en viss grad å akseptere ham, og jeg konfronterer ham hver gang jeg kan bevise en løgn uten at det hjelper.

Han sitter nå snart uten noen venner i det hele tatt, inkludert meg. For det er rett og slett håpløst å ha en venn man aldri kan stole på sier sannheten, eller vite om han faktisk møter opp på avtaler, og slikt tenker nok dine venner og.

Så skaff deg hjelp før du sitter der alene og lyver til deg selv.
Sitat av FatMan Vis innlegg
Har du prøvd å konsentrere deg og tenke godt gjennom hva du skal si før du snakker? Da rekker du kanskje å ombestemme deg, og ikke lyve?
Vis hele sitatet...
Ja, dette har jeg prøvd. Men, på en eller annen måte kommer det som regel en hvit løgn attpå til.

Sitat av olaPola Vis innlegg
En fyr på folkehøyskolen min jugde på seg dødelig hjernesykdom. Sjukt kleint da folk fant ut at det var løgn.
En annen type inrømmet ogsp for meg at han hadde en hjertefeil som ville ta knekken på han iløpet av to år. Det er 3 år siden, og han lever enda.

Skjønner ikke hva det er som kan få folk til å juge om at man er døende.
Vis hele sitatet...
Alvorlige sykdommer har jeg ikke "skrytt" på meg enda, noe jeg heller ikke vil gjøre.
Men der er du også inne på noe, det går tydeligvis en grense for hva jeg lyver om også.

Sitat av Jonta Vis innlegg
Mytomani kan antagelig en psykolog hjelpe deg videre med.
Vis hele sitatet...
Takk... Jeg er under psykiatrisk behandling i fra før, jeg skal få tatt opp dette på neste time jeg har, får se om jeg kan bli sendt videre til noen innen feltet.

Sitat av bo1e Vis innlegg
Syns ikke beskrivelsen i første post stemte overens med det jeg kaller å være lystløgner. En lystløgner er en som finner på ting, helt uten at det har noe som helst for seg. Ikke for å komme seg ut av en knipe eller fordi man heller har lyst til noe annet osv. En lystløgner gjør det gjerne for å få oppmerksomhet, eller bare fordi de har en trang til å lyge. De har et stort behov for å fortelle andre om seg selv, og da ting som ikke stemmer. De oppsøker gjerne andre kun for å lyge for dem, for å se om de tror på det og for å leve på løgnen.
Vis hele sitatet...
Tja... Jeg oppsøker ikke personer for å lyge til dem, og jeg føler ikke noe sterkt behov for oppmerksomhet.
Derimot så har jeg fått øynene opp for at lyvingen er et problem i hverdagen, både i sosiale sammenhenger og ovenfor familie og venner. Derfor vil jeg karakterisere meg selv som "Lystløgner".

Sitat av Marr Vis innlegg
Du tenker vel i ettertid at det var en løgn? Eller er det noe dU ikke tenker over?

Er vel ikke vanskeligere enn å si sannheten rett etter at du løy?

"Var du hjemme igår?"
"Ja, jeg satt hjemme hele tiden"....tenke tenke (hvorfor løy jeg om det!?!) tenke tenke....
"Kødda, var på byen med noen venner"

Problem solved
Vis hele sitatet...
Ja, jeg tenker i ettertid at det var en løgn, og da tenker jeg også at nå er det for sent å snu, da lyver jeg bevisst videre på det som har vært sagt.

Sitat av 10:32 Vis innlegg
Du er ikke lystløgner, men du har et problem. Jeg kjenner meg litt igjen i noe, men det er mer fordi jeg sier ja til ting jeg ikke kan eller vil, fordi jeg ikke ønsker å skuffe noen. Altså ikke "lyving" fordi jeg liker å lyve, men for en grunn.
Det er ikke nødvendigvis at du lyver som er hovedproblemet, det kan godt hende det ligger noe under? Det trenger ikke nødvendigvis være en reaksjon på noe som har skjedd, eller bety at du har psykiske problemer, men det sier noe om psyken og personligheten din og ting du kanskje har problemer med og bør jobbe med.

Har du noen idè om hvorfor du lyver? Du må da ha en slags oppfatning av hvorfor du ender opp med å si det du gjør, eller klarer du rett og slett ikke å kontrollere det du sier? Jeg ville iallfall prøvd å tenke meg mer om når jeg fikk spørsmål, ta meg litt i nakkeskinnet og passe på å si sannheten. Hvis du finner det vanskelig eller umulig ville jeg faktisk tatt en tur til en psykolog eller noe liknende, ikke fordi du nødvendigvis er syk, men fordi det er et problem du har som du har hatt lenge, og lyving har veldig mye med psyken å gjøre.

Lykke til!
Vis hele sitatet...
Dette er meget mulig.
Hvorfor jeg lyver aner jeg ikke. Det kan være i fra tidlig barndom at jeg har hatt noe strenge foreldre. Jeg har aldri fått fysisk avstraffelse, men den verbale og psykiske avstraffelsen var tøff. Det kan ha noe med at jeg er "redd" for å gjøre feil, eller at jeg ikke tilfredsstiller andres krav.
Jeg kan sette meg inn i situasjonen din til en viss grad. Jeg lyver veldig mye selv, mest hvis jeg vet at jeg må snakke mye hvis jeg forteller sannheten. Stort sett når folk spør om ting, så sier jeg at jeg ikke husker, for å unngå å forklare alt sammen. Jeg takker også ja til mange avtaler, mens jeg i realiteten avskyr avtaler, og det resulterer i at jeg blir hjemme og lar vær å ta telefonen. Så langt har det ikke vært et stort problem.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Etter det jeg leser så virker det som om du er redd for konfrontasjoner, og derfor lyver du så personer ikke skal få muligheten til å konfrontere deg med ting. Du trenger vel rett og slett mer selvtillit.
Sitat av FarmerJoe Vis innlegg
Jeg har siden barneskolen hatt en tendens til å lyve på alt mulig, både store ting og små ting.
Hvis det er noen som spør meg etter noe jeg vet det kan komme en konflikt ut av lyver jeg, til og med selv om jeg vet at personen som spør meg vet at det jeg sier ikke er tilfelle.

Å bli bedt på fester kan være slitsomt, jeg kan si ja til at jeg kommer til fire stykker. Mens jeg da ender opp med å dra på den første festen jeg blir invitert på, og hvis jeg blir etterlyst på en annen fest gir jeg blanke i å ta telefonen, eller at jeg går på et stille rom å sier at jeg er syk eller at jeg fortsatt gjør meg i stand før jeg skal dra.
Generellt avtaler har jeg vansker for å overholde.

Familien virker å ha en forståelse for problemet. Dem virker klar over at jeg har et problem med lyving, og dem tar ikke avtaler eller skuffelser så seriøst (Virker det som). Men...
Jeg merker at omgangskretser som jeg har hatt dem siste årene dabber ut, nære venner slutter å ta kontakt, og jeg har en følelse av å bli unngått.

Lyvingen er et problem jeg har hatt i 15-20 år. Jeg lyver selv om jeg ikke lyver bevisst, noen ganger bare detter det ut skrøner. Det kan være bare: "Var du borte i går?" "Nei, jeg var hjemme"... Mens i realiteten jobbet jeg, og jeg var ute på byen en tur.
Sånn sett kan lyvingen være både bevisst og ubevisst.

Hva kan man gjøre med dette problemet?
Vis hele sitatet...

Hvorfor skulle jeg tro på det du skriver her da? Ta deg sammen, slutt å vær feig/kjip og ta handlinger av de avtalene du lover. Du kan ikke være supermann å tilfredstille alle du kjenner på en gang akkurat... Sliter du, lager du en timeplan over dagen din og tilpasser deg etter ledige hull. Av de jeg kjenner som oppfører seg slik har i dag ingen venner å bruke tiden sin med. De sitter alene å kikker i taket. Dette er åpenlyst ikke et problem kompis
Gjør akkurat det samme selv. Ganske idiotisk problem. Noen ganger vet jeg ikke hvorfor jeg juger engang.
Juger lissom om alle småting og alt mulig. Foreksempel om noen spørr om jeg har vert på butikken (noe jeg har). Sier jeg nei ikke enda eller nei, men skal snart. Sier alt annet en sannheten. Dont know why jeg gjør det, men prøver og konsentrere meg om å bare si sannheten, det er jo ikke akkurat farlig. Har hjulpet meg litt mer i det siste.. men henger fortsatt igjen...
Jeg kjenner meg også igjen her..

Jeg hater å si nei til folk, fordi jeg føler meg slem, og er redd for at de ikke gidder å spørre igjen..
Da har jeg en tendens til å si ja, eller kanskje.. og deretter la vær å ta telefonen om jeg ikke føler for det.

Selvom det kanskje i realiteten dette er grunnen til at jeg har et ekstremt fåtall av venner. Jeg er heller ikke den sosiale typen. Jeg foretrekker å være alene, kanskje med 1 maks 2 gode venner. Mer enn dette liker jeg ikke pga blir stressa av større folkemengder..
kom deg til Psykolog,da prøver du ihvertfall å bli kvitt problemer før det utvikler seg og du havner i trøbbel på både den ene og andre måten.

Har du tenkt på at du ikke bare juger til de du bryter avtaler osv med,men også deg overfor deg selv?

Jeg kjente en for mange år siden;han jugde så jævlig at når han snakket sant rødmet han... Fæle greier!
Sist endret av crazyFox; 12. februar 2012 kl. 19:51.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Kan jeg få spørre hvordan det går med deg nå, TS?
Sitat av FarmerJoe Vis innlegg
J
Derimot så har jeg fått øynene opp for at lyvingen er et problem i hverdagen, både i sosiale sammenhenger og ovenfor familie og venner. Derfor vil jeg karakterisere meg selv som "Lystløgner".
Vis hele sitatet...
Vel, hvis du er åpen med de nærmeste om at du forsøker å slutte, så kan det forhåpentligvis bety større aksept for at du innrømmer det tvert med en gang det detter løgn ut av deg.. uten at de gjør noe big deal ut av det... fordi gamle vaner er virkelig vonde å vende.
Hvorfor jeg lyver aner jeg ikke. Det kan være i fra tidlig barndom at jeg har hatt noe strenge foreldre. Jeg har aldri fått fysisk avstraffelse, men den verbale og psykiske avstraffelsen var tøff. Det kan ha noe med at jeg er "redd" for å gjøre feil, eller at jeg ikke tilfredsstiller andres krav.
Vis hele sitatet...
Min erfaring med folk som juger mye er at det er for å unngå konflikt.

Mange unge og ungdom har lagt til seg disse vanene for å hanskes kravstore eller jævli påståelige foreldre.. fordi altfor mange foreldre klarer ikke leve med uenighet eller er genuint redde for å gi ungdommene frihet.. som gjør ungene plasseres i situasjoner hvor de eneste reelle alternativene er "underkaste seg", "juge" eller "starte krangel" om ting som overhodet ikke er viktige..
Kan nok være mye rart som gjør at folk lyver. Noen har et dritt liv og ønsker å fremstå bedre. Andre har kanskje mye de føler de trenger å skjule, ting de skjemmes over eller ulovligheter de har gjort. Atter andre lyver kanskje mest av gammel vane. Og noen har fått heng-up på å lyve å gjør det så fort anledning bryr seg. Felles for alle som lyver mye er nok at de til sist blir ensomme og at ingen orker å tilbringe tid sammen med de pluss at de blir den raringen alle baksnakker og ler av.
Sitat av olaPola Vis innlegg
Skjønner ikke hva det er som kan få folk til å juge om at man er døende.
Vis hele sitatet...
Oppmerksomhet.
Sitat av lockhead Vis innlegg
Det er helt greit å si: "nei, jeg vil heller dra til B enn til A" osv. Du må ikke være redd for en konflikt, forventningene til en konflikt er alltid verre enn selve konflikten. Man kan ikke være venner med alle, på ditt dødsleie kommer du til å ha venner OG fiender/uvenner. Sånn er det bare. Hvorfor skal du ikke si akkurat hva du mener/tenker/føler, du har bare et liv, du må leve det på dine premisser. Kanskje prøv å ta litt mindre hensyn til hva andre mener/tenker/føler
lykke til!
Vis hele sitatet...
Dette er veldig sant. Folk i denne tråden som tror at OP lyger for å være kjip tar latterlig feil. En av mine bestevenner er slik han også, han hater konflikter og prøver sitt aller beste å unngå dem. Derfor prøver han å tilfredsstille alle. Konsekvensen av dette er at han til tider kan bli litt vanskelig å stole på, måten jeg takler dette på er å spørre han gjentatte ganger med en tydelig stemme om han er helt sikker på at han foreksempel vil være med på X eller mener det han sier.

Han er fremdeles en sykt kul person og jeg setter veldig stor pris på han. Han kan rett å slett ikke noe for det.
Jeg tror problemet du har er en konsekvens av at du er konfliktsky, kan dette stemme?
Sist endret av Juicekongen; 2. desember 2012 kl. 23:04.
Alltid interessant hvordan hver gang noen har et problem her på freak. At det er minst 10 brukere som kjenner seg igjen eller kjenner en venn eller har en onkel .
Enten mange lystløgnere her eller så er ofte temaene som taes opp veldig generelle
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Jeg kjenner meg alt for godt igjen i det mangen skriver :/ samt mangen andre problemer.. Har aldri ville gått til legen fordi jeg har trodd at jeg kan ordne det selv.. Men no som jeg leser om "meg selv" føler jeg at jeg MÅ ha hjelp :/
Biever Fever Forever
ZayCuBez's Avatar
Sitat av olaPola Vis innlegg
En fyr på folkehøyskolen min jugde på seg dødelig hjernesykdom. Sjukt kleint da folk fant ut at det var løgn.
Vis hele sitatet...
Det er ikke tiøfeldigvis han som fikk møte Desmond Tutu? Han kom ihvertfall på døren hjemme og fortalte mamma han ikke ville overleve 17. Mai. Mamma ble jevnt invitert til fest hos han og det var også etter 17. Mai. Han tok livet sitt tilslutt og det ble fastslått han hadde en form for sykdom som tvang han til å lyve for oppmerksomhet (husker ikke navnet)
Sitat av ZayCuBez Vis innlegg
Det er ikke tiøfeldigvis han som fikk møte Desmond Tutu? Han kom ihvertfall på døren hjemme og fortalte mamma han ikke ville overleve 17. Mai. Mamma ble jevnt invitert til fest hos han og det var også etter 17. Mai. Han tok livet sitt tilslutt og det ble fastslått han hadde en form for sykdom som tvang han til å lyve for oppmerksomhet (husker ikke navnet)
Vis hele sitatet...
Attentionwhore-sykdommen?
Sitat av Xernox Vis innlegg
Attentionwhore-sykdommen?
Vis hele sitatet...
Nei, det høres mer ut som en beskrivelse av Münchhausen syndrom.
Hadde dette ganske kraftig (mye kraftigere enn du beskriver) når jeg var mindre. Var noen turer hos psykologen, og fikk diagnosen mytoman. Har klart å distansere meg fra det i dag, men merker fortsatt at jeg kan komme til å ubevist ljuge om antall og størrelser (mer som overdrivelser enn løgner), men jobber med det, og kjenner jeg begynner å "overvinne" det

Merker det er en meget kjip "sykdom" fordi ingen som ikke har det klarer å forstå hvor ubevist og ufrivillig det er, og hvis jeg forteller det til noen (noe jeg forsåvidt knapt har gjort) så tror de at det er attention whoring og diverse. Ikke fortell det til andre enn de mest forståelsesfulle venner heller, blir det almenn knowledge kan lett dine mindre intelligente venner begynne å assume at ALT du sier er løgn og overdrivelser, så den er grei å komme unna.
Sist endret av Znusken; 4. september 2013 kl. 13:16.
Sitat av olaPola Vis innlegg
En annen type inrømmet ogsp for meg at han hadde en hjertefeil som ville ta knekken på han iløpet av to år. Det er 3 år siden, og han lever enda.
Skjønner ikke hva det er som kan få folk til å juge om at man er døende.
Vis hele sitatet...
Jeg på skole med ei som ble født med et alvorlig hjerteproblem. Legene mente hun neppe ville runde 15 år. Fikk dette opplyst gjennom skolen itillegg til at familien min kjenner familien hennes. Med andre ord et reelt hjerteproblem.

Hun er idag 22. Bare sånn for å nevne at det kan ha vært legene som var hakket pessimister her, ikke denne karen.
Sitat av FarmerJoe Vis innlegg
Men...
Jeg merker at omgangskretser som jeg har hatt dem siste årene dabber ut, nære venner slutter å ta kontakt, og jeg har en følelse av å bli unngått.
Vis hele sitatet...
Har dessverre ikke noen gode forslag til løsninger på problemet, men håper jeg kan bidra med litt motivasjon. For det kan faktisk stemme at vennekretsen forvitrer som følge av lystløgnene, jeg har selv hatt 2 venner som er lystløgnere, og har aldri bevisst gått inn for å bryte med disse.
Men de stadige løgnene førte til at jeg til slutt sluttet å lytte til hva de hadde å si, rett og slett fordi det opplevdes som bortkastet tid og energi og prøve å følge med på og ta seriøst noe som med stor sannsynlighet var løgn, og som ikke minst var helt meningsløse ting som jeg ikke kunne skjønne hvorfor personene løy om.

Slike ting har nok vært med på å bidra til at når jeg har ønsket å ha en hyggelig stund med venner så har jeg tatt kontakt med folk som har spennende ting og si og invitert disse, fremfor mine lystlyvende venner.

Jeg synes det er synd at det kan bli slik, men mine lystlyvende venner benektet alt de gangene de ble konfrontert på løgnene sine. Og etterhvert som årene har gått sin gang har jeg sett mindre og mindre til dem.
Derfor synes jeg det er veldig flott at du er deg selv bevisst på din lystlyving og at du ønsker å gjøre noe med det, det er tross alt det viktigste steget.
Vet dessverre ikke hva som er beste måten å håndtere problemet ditt videre, men terapi slik enkelte har nevnt høres fornuftig ut.

Venner er normalt tålmodige vesener, så du skal nok se at gamle venner kommer tilbake og nye venner blir værende når du viser deg som en person som fører samtaler om reelle emner (og la oss håpe interressante) og når de forstår at du er en pålitelig person som holder det man lover.

Lykke til!
Sitat av happy violence Vis innlegg
Alltid interessant hvordan hver gang noen har et problem her på freak. At det er minst 10 brukere som kjenner seg igjen eller kjenner en venn eller har en onkel .
Vis hele sitatet...
Det er fordi vi mennesker som enkeltindivider ikke er så jævelig unike som vi skal ha det til
King of Destructions
lilpsych's Avatar
Beste er og aldri juge for da slepper man huske på noe som helst... ! Dessuten ærlighet varer lengst !

*One Love*