Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  25 3293
Anonym bruker
"Flirende Sirene"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har tatt både sopp og syre mange ganger, men de siste to trippene (for 2-3 år siden) var så heftige at jeg rett og slett ikke «orker» å ta det igjen. Dvs jeg tar det nok igjen, men kan godt vente noen år til.

Samtidig synes jeg fortsatt psykedelisk er særdeles fascinerende og liker å lese og lære om det. Det frister bare ikke å bli så trippa igjen. Og jeg vet man kan mikrodosere, men jeg har ganske lav toleranse for psykedelisk.

Flere som har det sånn? Eller må man bare komme seg på hesten igjen?
Kjenner meg igjen. Jeg fikk svarene på spørsmålene jeg lurte på og er egentlig fornøyd med det per dags dato. Jeg selv synes å ta en trip "bare for å ha gjort det" eller for kosens skyld i beste fall er uansvarlig. Jeg venter heller til jeg har spørsmål om meg selv igjen som jeg ikke klarer å besvare.

Jeg kommer garantert til å trippe igjen, men det blir mange år fram i tid tror jeg. Får se hva framtiden bringer.
χρωματικός
Chromatics's Avatar
Jeg haster aldri med å prøve en ny full tripp med LSD eller sopp.
Etter hver tur føler jeg meg ganske mettet og det går lang tid mellom turene, det er nok fordi inntrykkene og opplevelsene er så sterke.

Min siste tur i sommer følte jeg meg klar for å prøve ut LSD mot angsten og usikkerheten min.
Angsten ballet på seg veldig fort rett før virkningen startet, men så fort jeg kjente igjen trippe-omgivelsene følte jeg meg tryggere og i kjent mentalstate.

På de store bølgene før peaken får jeg fort tanker som, "hvorfor gjør jeg dette her egentlig"? Også får jeg en tanke om at jeg egentlig kunne la være å gjøre det. Men når jeg slipper tankene løs, og prøver å la hodet flowe med, så kjennes det godt.

Også begynner jeg å tenke på angsten og usikkerheten min, om at det bare er en tanke i mitt eget hode som jeg selv utløser.
Men man finner egentlig ikke noe svar på det, man får tenke om det på en annen måte, fra flere vinkler, dimensjoner, you name it.

Egentlig så liker jeg best etappen på LSD etter peaken, når man kommer litt til seg selv og føler seg mer rekreasjonell, enn supertura.
Følelsen av total komfort som slår inn uten noen bekymringer og kun positive tanker. Det er denne delen som får meg til å ville gjøre det igjen.

Selve turen i sin helhet eller LSD som virkemiddel, føler jeg hjelper automatisk på angsten min. Etter turen så er alt helt borte, og jeg undrer meg hver gang over hvor mye det hjelper som et medisin. Ellers føler jeg at jeg ikke vil ta det mer, men virkningen som medisin og utkobling jakter meg tilbake med spenning hver gang. Jeg får aldri en følelse av at jeg gleder meg til å ture, det er mer spenningen og det uante som venter.
Hva kan dette gjøre for meg denne gangen?

Så jeg kan alltid si at jeg ikke vil ta det lenger, men det er noe som drar meg tilbake og jeg kan vente lenge med å prøve det igjen.
Sist endret av Chromatics; 12. mars 2021 kl. 12:05.
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Jeg har over 30+turer på sopp og kanskje 20 på LSD, og 2 på dmt, 1på salvie. Jeg føler meg trippa ferdig, jeg trenger ikke flere turer. Frister ikke. Mest fordi at jeg har det veldig bra om dagen og trenger ikke at noe omrokkerer på dette.
R.i.p 23.04.2021
I begynnelsen tok jeg lsd,sopp,mescsalin for morro skyld! Helt til jeg fant ut at vis du starter med et spørsmål før du begynner, aka ( du trenger hjelp til og finne ut av noe) så kan du si , jeg ønsker og finne ut av dette *** før man begynner så får man faktisk servert svaret på problemet man har. Etter jeg fant ut dette har jeg fåt mad respekt for psykadelika. Og bruker det bare for "problem solving" de som har hvert på tur mye skjønner hva jeg mener! Ikke bruk psykadelika bare for gøy! Respekter det . Det er det beste verktøyet mennesket har til og løse tankekjør & se på ting på en annerledes måte ,man "føler" svaret på kroppen og tenker ,shit hvorfor så jeg ikke dette før.
Sist endret av Tarm; 12. mars 2021 kl. 16:49.
Anonym bruker
"Høflig Snømus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Tarm Vis innlegg
I begynnelsen tok jeg lsd,sopp,mescsalin for morro skyld! Helt til jeg fant ut at vis du starter med et spørsmål før du begynner, aka ( du trenger hjelp til og finne ut av noe) så kan du si , jeg ønsker og finne ut av dette *** før man begynner så får man faktisk servert svaret på problemet man har. Etter jeg fant ut dette har jeg fåt mad respekt for psykadelika. Og bruker det bare for "problem solving" de som har hvert på tur mye skjønner hva jeg mener! Ikke bruk psykadelika bare for gøy! Respekter det . Det er det beste verktøyet mennesket har til og løse tankekjør & se på ting på en annerledes måte ,man "føler" svaret på kroppen og tenker ,shit hvorfor så jeg ikke dette før.
Vis hele sitatet...
Funker hver gang, på avhenngighet også, brukt for cold turkey mye rart
Anonym bruker
"Ergerlig Rein"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har det sånn med flere rusmidler. For min del er det ikke verdt å risikere å få det så ille igjen så jeg avstår helt. De gangene jeg har prøvd i etterkant av at jeg begynte å få det ille har jeg alltid får de tendensene igjen så bare måttet akseptere at min tid med sånne drugs er forbi
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har tatt både sopp og syre mange ganger, men de siste to trippene (for 2-3 år siden) var så heftige at jeg rett og slett ikke «orker» å ta det igjen. Dvs jeg tar det nok igjen, men kan godt vente noen år til.
Vis hele sitatet...
Ja, dette kjenner jeg meg igjen i, men samtidig sitter jeg alltid igjen med følelsen av å ha fått noe tilbake etter en god trip.
Det koster å trippe hardt, men man kan få mye igjen for det også.
Gi og ta, som man sier.

Det frister bare ikke å bli så trippa igjen. Og jeg vet man kan mikrodosere, men jeg har ganske lav toleranse for psykedelisk.
Flere som har det sånn? Eller må man bare komme seg på hesten igjen?
Vis hele sitatet...
Det er en ekstrem opplevelse på så mange forskjellige måter så hvis du ikke ønsker å trippe så lar du bare være å gjøre det.
Hva er det du ønsker å oppnå med psykedeliske stoffer her, trådstarter?

Jeg venter alltid til jeg føler meg klar for det og har mål og mening bak trippen jeg begir meg ut på.
Det kan gå et par år mellom hver gang jeg tripper, men når jeg endelig har fått den unnagjort så sitter jeg igjen med en verdifull erfaring som jeg kan leve lenge på i ettertid.
For å dra frem nok en klisjé hva analogier til hallusinogene rusmidler angår:
Se på disse stoffene som verktøy, f.eks. en hammer.
Hammeren kan brukes til så mangt, men for all enkelhets skyld ber jeg om at vi kan være enige om at den hovedsaklig fungerer best til sitt tiltenkte formål; å slå inn spiker.
Man dundrer ikke løs på hele veggen med all kraft uten mål og mening, men fokuserer heller på presise slag mot et forhåndsbestemt mål.
Å treffe spikeren på hodet, rett og slett.
Omtrent sånn syns jeg at hallusinogene rusmidler passer best til mitt bruk.
Et godt og effektivt verktøy som brukes når det er behov for det, istedenfor å bare trippe for å bli mest mulig føkka for det er så jævlig fett, selv om det også var fantastisk gøy og interessant med venner i begynnelsen.

At hallusinogene rusmidler plutselig har blitt en greie å mikrodosere på egenhånd er jeg i utgangspunktet småskeptisk til.
Jeg har ikke så mye greie på akkurat det der, men jeg ser for meg at dette fort kan bli en krykke å lene seg på istedenfor å stå på egne bein bare fordi det er trendy.
For all del, med et skikkelig opplegg rundt mikrodoseringen tror jeg så absolutt at dette kan ha noe for seg, men i dette tilfellet du presenterer syns jeg det bare virker som om du foreslår å mikrodosere for å mikrodosere.
Om opplevelsen var for heftig, så kan jeg forstå at du ikke orker å gjøre det igjen akkurat nå. Heldigvis er ikke livet en sprint og du tar så mange pauser du vil. Jeg tror ikke jeg har tatt syre de siste 20 årene av cirka samme grunn. Det betyr ikke at jeg har avskrevet det for all fremtid, for jeg er jo fremdeles gal nok til å finne på et slikt stunt. Selv om det går et år, fem eller 20 mellom hver tripp, rekker du mange nok før du blir 80.

Jeg synes sopp er ganske annerledes. Da behøver man ikke ta så mye, man kan lett justere dosen underveis, og hvis man vil, kan man bare adde det lille ekstra til en helt vanlig kveld på byen. DMT er også noe helt annet fordi det varer så kort og dermed ikke sliter deg ut på samme måten. Så det finnes jo varierte muligheter dersom man har lyst på litt, men ikke så mye.
Sist endret av Susa; 13. mars 2021 kl. 07:38.
(egentlig ikke)
Jeg føler akkurat det samme. Tror flere gode minner, miljøet, folkene, og kulturen har satt seg. Ser på hele aspektet med psykedeliske greier som fornuftig og meningsfylt. Ruger på en LSD sukkerbit jeg fikk for en uke siden, men kjenner veldig at jeg må få riktig set og setting. Kan være flere uker til jeg tar den, ser faktisk for meg en fin vårdag.
Nja. To år siden jeg tok syre sist. For meg må settingen være perfekt for at jeg skulle kunne ha en fin trip. Jeg planlegger å ta det igjen, men usikker på om det blir om 6 måneder, 2 år eller 5 år til neste gang.
ᶜ⁸ᴴ¹¹ᴺᴼ²
Jokkerella's Avatar
Donor
Tar det i ny og ne, men har brukte å ta det regelmessig for noen år siden. Det hender været er ekstra fint, eller at en kveld/morgen er ekstra lang så da ''popper'' jeg litt sopp og slapper av.
Anonym bruker
"Flirende Sirene"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Knask Vis innlegg
Det er en ekstrem opplevelse på så mange forskjellige måter så hvis du ikke ønsker å trippe så lar du bare være å gjøre det. Hva er det du ønsker å oppnå med psykedeliske stoffer her, trådstarter
Vis hele sitatet...
Godt spørsmål egentlig. Vet egentlig ikke helt hva jeg ønsker å oppnå men å ta det igjen, annet enn at jeg synes det er svært fascinerende. Det som holder meg tilbake er vel at jeg ikke er så glad i den mest intense delen av trippen, spesielt oppturen der jeg tenker alt fra at jeg tror jeg er "gud" (alt og ingenting, og alt det der) til at jeg begynner å stille spørsmål ved eksistensen etc.

Mange liker jo den delen godt og synes det er høydepunktet, men selv er jeg en person som liker å ha "kontroll og bakkekontakt", og trives best noen timer ut i trippen når jeg klarer å surfe på en bølge av kun gode vibber. Jeg har noen kompiser som tar det ganske ofte kanskje hver andre eller tredje helg, og jeg skjønner ikke at de orker det. De tar riktignok ikke mye, kanskje en halv lapp bare for å dyppe tåen litt i vannet.

Jeg har også prøvd mindre doser, men blir likevel dratt rett inn i universets senter hver gang. Kanskje fordi jeg har hatt noen seriøse heftige tripper før og derfor har lettere for å styre tankesettet mitt inn på den "frekvensen". Ikke vet jeg, men nå om dagen liker jeg bare å tenkte tilbake på alle opplevelsene jeg har hatt med psykedelisk, og kanskje jeg prøver det en vakker dag. Men som flere skriver her, så er det ikke noe man skal forhaste seg med
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Man kan faktisk glemme hvorfor man bør ta det
Anonym bruker
"Flirende Sirene"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Man kan faktisk glemme hvorfor man bør ta det
Vis hele sitatet...
Kan du utdype det litt?
Jeg har alltid likt psykideliske stoffer og pleide å ta LSD en-to gang i året, men med tiden har alle vennene mine fått paranoia så jeg har ikke lengre noen å ta det sammen med. De fleste skjønner ikke at det ikke er party dop, og at trippen(e) før eller siden i en grad vil by på mentale utfordringer, så blir de redde og skal aldri ta det igjen. Ikke helt ulikt folk som under meditasjon blir depressive i møte med seg selv, fordi det indre livet viker for mye fra det ytre livet.
Anonym bruker
"Opptatt Mus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Junkie Vis innlegg
Jeg har alltid likt psykideliske stoffer og pleide å ta LSD en-to gang i året, men med tiden har alle vennene mine fått paranoia så jeg har ikke lengre noen å ta det sammen med. De fleste skjønner ikke at det ikke er party dop, og at trippen(e) før eller siden i en grad vil by på mentale utfordringer, så blir de redde og skal aldri ta det igjen. Ikke helt ulikt folk som under meditasjon blir depressive i møte med seg selv, fordi det indre livet viker for mye fra det ytre livet.
Vis hele sitatet...
Trenger ikke å ta det sammen med noen. De mest lærerike turene er de man utfører alene.
Jeg tar det for å ha det morsomt, ikke for å lære noe, selv om det helt klart er en opplevelse hvor man lærer noe om seg selv, og kan få nye perspektiv på tanker og idéer. Det er en fin opplevelse å ta det alene, men for meg er veldig givende å kunne formulere tankene sine til et annen menneske noen ganger i løpet av en lang tur.
Anonym bruker
"Flirende Sirene"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Personlig liker jeg best å trippe på f.eks. en hytte langt fra sivilisasjonen slik at man kan har en stjerneklar himmel over seg. Der jeg trippa for et par år siden så vi flere hundre (om ikke tusen) stjerner og alt vi gjorde den natta var å filosofere sammen over universets mysterier og eksistensen, mens vi hørte på chill musikk og røyka weed.

Har vel aldri vært så trippa som den gangen og det er vel det nærmeste jeg har kommet en «religiøs åpenbaring», selv om jeg husker lite av hva jeg egentlig tenkte på den dag i dag. Hadde nok ikke orket å «havne der» igjen for i en periode føltes det som stoppet tiden fullstendig opp (som i milliarder av år) og jeg trodde at mine venner som satt rundt meg samt alt annet i universet kun var en projeksjon av min egen fantasi etc., men er likevel veldig glad for å ha en slik opplevelse i
minnebanken.

Vi var helt på bærtur hele gjengen, og bare det å synce mobilen til Bluetooth-høytaleren var helt håpløst. Men vi fikk det til etter hvert, hehe.
Anonym bruker
"Fortvilet Finnhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kjenner personlig at jeg ikke har noen kompiser som er ute etter å utforske å bruke psykedeliske midler. Jeg har kompiser som jeg tror det hadde fungert bra med, men de er trolig streite mennesker...

Så det som stopper meg er at jeg ikke har noen å utforske sammen med, og jeg tror ikke det er veldig lurt å utforske dypere solo (Har vært på 150 ug syre maks, og 3g cubensis maks alene)


Jeg vil ikke risikere å miste de vennene jeg selv anser som mest likesinnede da jeg er redd for at de hadde kuttet kontakt.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Kan du utdype det litt?
Vis hele sitatet...
Man er på et annet sted. Det som ledet frem til behovet eller nysgjerrighet "den gang", er foreldet eller glemt.

Man kan forsåvidt også ha tatt det for så lenge siden at man har fått et distansert forhold til hva det egentlig representerer, at man har mistet troen på magien i livet, at man har glemt sine behov for selvutvikling og forandring.

Hvis psykedelika representerte noe sånt for en.
Men det har det gjort for mange.

Man kan ha glemt hvordan det er, og hvordan man følte seg i ettertid.
Man kan ha glemt det positive man kan få
Sist endret av meaculpaUIO; 22. mars 2021 kl. 01:05.
Anonym bruker
"Fiendtlig Spermhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Man er på et annet sted. Det som ledet frem til behovet eller nysgjerrighet "den gang", er foreldet eller glemt.

Man kan forsåvidt også ha tatt det for så lenge siden at man har fått et distansert forhold til hva det egentlig representerer, at man har mistet troen på magien i livet, at man har glemt sine behov for selvutvikling og forandring.

Hvis psykedelika representerte noe sånt for en.
Men det har det gjort for mange.

Man kan ha glemt hvordan det er, og hvordan man følte seg i ettertid.
Man kan ha glemt det positive man kan få
Vis hele sitatet...
Jeg har "glemt" det mange ganger. Tok en lapp for noen dager siden og da var et noen mnd`er siden sist. Denne gangen var jeg veldig gla for at jeg hoppet i det. Fin påminnelse selv om en lapp ikke er all verden.
Etter sist tur har jeg tenkt og prøve og ta litt oftere men kanskje ikke presse dosene før jeg føler det er riktig.

Grunnen for man ikke tar og er vel egoet som er redd og ikke vil bli utfordret!? Slik er det nok for meg og det går litt tilbake til og huske hvorfor man gjør det.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Litt som depresjon og forelskelse er graderbare tilstander svever man vekk fra ting, og kommer noen ganger tilbake til gamle såre og kjære ting. Som kan føles fremmed pga en avstand i tid
Anonym bruker
"Blå Nøkk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av EvilSink Vis innlegg
Kjenner meg igjen. Jeg fikk svarene på spørsmålene jeg lurte på og er egentlig fornøyd med det per dags dato. Jeg selv synes å ta en trip "bare for å ha gjort det" eller for kosens skyld i beste fall er uansvarlig. Jeg venter heller til jeg har spørsmål om meg selv igjen som jeg ikke klarer å besvare.

Jeg kommer garantert til å trippe igjen, men det blir mange år fram i tid tror jeg. Får se hva framtiden bringer.
Vis hele sitatet...
Hva er det du får svar på når du tripper?
Litt av og på. Har vært under BUP/PP Tjenesten siden barnehagen.(ADHD og ekstremt voldelig) Psykologer, psykoterapi fram til jeg var 18. Masse forskjellig for forskjellige ting. Men sluttet da jeg ble 18, volden har jeg mer eller mindre sluttet med. Men masse andre ting jeg aldri fikk has på. Så da sluttet jeg på medisiner.

LSD: jeg bruker da syre til å rydde opp i tanker og minner. Finner lsd ekstremt effektivt og som andre nevner; man prøver gjerne noen ganger og man fikk jo som regel svar på mye. Så gikk det 5 år. Jeg stod igjen på holka og fant ut at det var på tide igjen. Og enda så prøvde Lucy å fortelle meg et par ting!

Jeg syns spessielt LSD kan brukes til mye mer enn bare spørsmål du lurer på da. Det er min egne form for Psyko Terapi som jeg liker å kalle det!

Stoler såppas på Lucy nå st selvom det virker litt heavy en periode så stoler jeg på at dette er det jeg trenger og alt av det negative løsner og kommer ut i form for: tårer, snørr og latter. helst samtidig.

For en utenforstående så høres det helt sikkert helt sinnsykt ut. Men en liten Seal Team referanse. «Jeg finner roen i galskapen»
Anonym bruker
"Flirende Sirene"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Grunnen for man ikke tar og er vel egoet som er redd og ikke vil bli utfordret!? Slik er det nok for meg og det går litt tilbake til og huske hvorfor man gjør det.
Vis hele sitatet...
Interessant det du sier der. For selv om jeg ikke tar det ofte lenger fordi jeg ikke orker det intense aspektet ved psykedelisk, synes jeg alltid det er behagelig å nyte "afterglowen" i dagene etter. Da er jeg glad at jeg trippet og liker å reflektere over det jeg opplevde. Så det hele er litt paradoksalt for min del.