Er det bare meg som føler at mennesker flest er meget egoistiske og dobbeltmoralske når det kommer til etikk? Selv om at alle ville sagt seg enig i at man ikke skal utnytte andre mennesker for egen vinning, virker det som om de fleste innerst inne ikke har noe i mot dette. De søker hele tiden etter måter å gjøre dette på som ikke strider mot samfunnets allerede etablerte etiske regler, og når de finner det, er det vanskelig å få dem på andre tanker, uansett hvor hyklerisk det er.
Ett eksempel er piratkopiering. Jeg regner med at de fleste her har piratkopiert for flere tusen kroner gjennom livet, det har hvertfall jeg, skal jeg innrømme. Jeg prøver å unngå det, men noen ganger frister det for mye. Det er noe grunnleggende etisk feil med piratkopiering. Man utnytter andre menneskers arbeid for egen vinning, akkurat det som jeg nevnte at alle ville sagt seg enig i at man ikke skal gjøre. Hvorfor gjør da folk det likevel?
Man unnskylder seg ofte med utsagn som "Man stjeler ikke, man lager bare en kopi", "Jeg ville ikke kjøpt det uansett", "Pengene går uansett bare til platekompanier og reklamebyråer og ikke til de som fortjener det". Håpløse argumenter når man tenker på det. Uansett om det hadde vært sant, endrer ikke det situasjonen fra at man tjener på bekostning av andre. Folk glemmer at det er vanlige folk som står bak det spillet, eller den sangen. Produktene dukker ikke opp fra ingensteds.
Tenk deg at du drev en butikk som solgte fysiske printede 3D-modeller som man hadde designet selv, og for hver kunde som kjøpte en modell, kom det 20 tyver inn og stjal med seg en modell hver. Man kan bare printe ut nye, du har ikke egentlig tapt noe. Er det derfor riktig? Selvfølgelig ikke.
Nå er ikke bare piratkopiering gjort av mange, men mange ser faktisk på det som fullstendig akseptabelt, en rett. De får ikke dårlig samvittighet av det, faktisk tvert i mot, noen folk er stolte over å kalle seg en "fildeler". Hva i all verden?
Ett annet eksempel som ikke er så stort, men som fikk meg til å tenke likevel, er dette: I friminuttet på skolen går meg og noen kompiser ofte på butikken for å kjøpe litt mat. Mange av kompisene, spesielt en fyr, pleier å kjøpe ostebriks og en sjokoladekjeks, men de gjemmer kjeksen under ostebriksen slik at kassereren ikke skal se den. Det lykkes som oftest også. Jeg synes jo dette er helt lavmål, men det virker ikke som om de andre har noe problem i det hele tatt. De sier: "Det er jo kassereren sitt ansvar å sjekke under posen, så hvis han/hun ikke merker det så er det ikke mitt problem". Det er jo en helt latterlig logikk, men ingenting ser ut til å få de til å skifte mening. Å si ifra hvis kassereren glemmer å slå inn kjeksen? "Er ikke mitt problem."
Er dette noe dere har merket også? Er dere selv slik? Hvorfor er det sånn? Henger det bare igjen fra evolusjonen, da det å være egoistisk var gunstig for egen overlevelse? Ganske leit for samfunnet, isåfall.
Ett eksempel er piratkopiering. Jeg regner med at de fleste her har piratkopiert for flere tusen kroner gjennom livet, det har hvertfall jeg, skal jeg innrømme. Jeg prøver å unngå det, men noen ganger frister det for mye. Det er noe grunnleggende etisk feil med piratkopiering. Man utnytter andre menneskers arbeid for egen vinning, akkurat det som jeg nevnte at alle ville sagt seg enig i at man ikke skal gjøre. Hvorfor gjør da folk det likevel?
Man unnskylder seg ofte med utsagn som "Man stjeler ikke, man lager bare en kopi", "Jeg ville ikke kjøpt det uansett", "Pengene går uansett bare til platekompanier og reklamebyråer og ikke til de som fortjener det". Håpløse argumenter når man tenker på det. Uansett om det hadde vært sant, endrer ikke det situasjonen fra at man tjener på bekostning av andre. Folk glemmer at det er vanlige folk som står bak det spillet, eller den sangen. Produktene dukker ikke opp fra ingensteds.
Tenk deg at du drev en butikk som solgte fysiske printede 3D-modeller som man hadde designet selv, og for hver kunde som kjøpte en modell, kom det 20 tyver inn og stjal med seg en modell hver. Man kan bare printe ut nye, du har ikke egentlig tapt noe. Er det derfor riktig? Selvfølgelig ikke.
Nå er ikke bare piratkopiering gjort av mange, men mange ser faktisk på det som fullstendig akseptabelt, en rett. De får ikke dårlig samvittighet av det, faktisk tvert i mot, noen folk er stolte over å kalle seg en "fildeler". Hva i all verden?
Ett annet eksempel som ikke er så stort, men som fikk meg til å tenke likevel, er dette: I friminuttet på skolen går meg og noen kompiser ofte på butikken for å kjøpe litt mat. Mange av kompisene, spesielt en fyr, pleier å kjøpe ostebriks og en sjokoladekjeks, men de gjemmer kjeksen under ostebriksen slik at kassereren ikke skal se den. Det lykkes som oftest også. Jeg synes jo dette er helt lavmål, men det virker ikke som om de andre har noe problem i det hele tatt. De sier: "Det er jo kassereren sitt ansvar å sjekke under posen, så hvis han/hun ikke merker det så er det ikke mitt problem". Det er jo en helt latterlig logikk, men ingenting ser ut til å få de til å skifte mening. Å si ifra hvis kassereren glemmer å slå inn kjeksen? "Er ikke mitt problem."
Er dette noe dere har merket også? Er dere selv slik? Hvorfor er det sånn? Henger det bare igjen fra evolusjonen, da det å være egoistisk var gunstig for egen overlevelse? Ganske leit for samfunnet, isåfall.