Advarsel: Laang rapport, men om du leser hele er det nok verdt det.

Hvem: ”Mari Johanna” og meg. Begge blir 20 i år. Vi har vært gode venninner i noen år nå og er vel over gjennomsnittet trygge og komfortable sammen. Vi har tatt LSD, MDMA og Salvia sammen tidligere.

Når: Sommeren 2012, så begynner å bli en stund siden nå. Rapporten ble skrevet ikke alt for lenge etter, men jeg følte liksom aldri at den ble ferdig. Men er ikke vits å bare la den ligge så kan likeså godt dele den.

Hva: To lapper på deling av typen ”Velkommen til 2012” med 300 mikrogram, og helt fantastisk weed.

Vi hadde planlagt denne turen i lang tid. De forrige trippene har vært med to andre venninner, og vi har begge hatt lyst til å oppleve LSD sammen bare vi to. Ikke fordi vi har noe i mot de andre venninnene våre, men fordi vi er mer like mentalt, og søker de samme tingene når det kommer til psykedelika.
I tillegg er vi veldig positive begge to, tar ting som det kommer og liker å løse problemer i stedet for å klage over dem.

Jeg skulle være alene hjemme en helg, så vi tenkte at dette var en perfekt anledning til å utforske universet og bevisstheten vår. Vi hadde skaffet lappene, men manglet røykings.
Fredagen dro vi til byen, satte oss på en kafè og begynte å ringe rundt. Enten var folk tomme, tok ikke tlf ellers så var det 2-4 timers ventetid før de fikk inn. Faen! Vi ble litt engstelige for å ikke få tak i, mest fordi det er så deilig på nedturen og dagen etter. Men endelig fikk vi napp, èn time før siste buss gikk. Vi fikk omtrent bakoversveis når vi lukta på weeden, i tillegg var den billig til å være så god.
Vi brukte resten av fredagen til å forberede ting og røyke, og gresset var virkelig fantastisk. Faktisk beste vi har vært borti. Vi sov godt den natten for å si det sånn.

Lørdag våknet vi i halv elleve tiden, spiste en god frokost og ringte foreldrene våre og fortalte at vi skulle ha en mobilfri dag, så de kom ikke til å få tak i oss. Vi kuttet opp grønnsaker og laget dip, og satte det på kjølerommet. Så fyrte vi opp en joint og tok lappene, klokka var nesten 12. Ingen vei tilbake nå! Alltid samme følelsen; spenning, glede og litt redsel. Dette var en mye sterkere dose enn vi har tatt tidligere, så vi var utrolig nysgjerrige og spente.
”SUPERMARIO!” Roper plutselig Mari Johanna. Jeg sa meg enig og skrudde på Wii’en, siden vi ikke helt viste hvor vi skulle gjøre av oss mens vi ventet på effekten.
Vi spilte en stund og det ble vanskeligere og vanskeligere, fargene ble klarere og alt med spillet var bare mindfuck.
Til slutt skrudde vi av fordi vi rett og slett ikke klarte mer. Jeg gikk en tur på do, så meg i speilet og måtte le. Største gliset i verdenshistorien! Klarte ikke å slutte å smile. En deilig eufori danset gjennom kroppen og jeg følte meg utrolig bra.
Jeg gikk tilbake i stua, kikket ned på Mari Johanna og begge fikk latterkrampe. Vi lo og lo og klarte ikke å slutte.
”Kanskje dette blir lattertrippen!” Sa hun, og vi lo enda mer.
”Ja, for forrige gang var det jo tissetrippen!” Enda mer latter. Den forrige turen hadde vært et eneste stort do-besøk, vi måtte så og si tisse hvert femte minutt. Merkelig.
Vi prøvde å sette på Teardrop av Massive Attack men internett funka plutselig ikke så det ble aldri noe av.

Mari Johanna og jeg har en tendens til å si akkurat de samme tingene, på samme tidspunkt og i samme tonefall. Dette utviklet seg etter den første trippen vår, og har bare blitt mer intenst over tid. Føles ut som vi deler hjerne til tider. Det hender også ofte at en av oss tenker noe, så sier den andre akkurat det. Og har vi først begynt å snakke i kjeften på hverandre, er det vanskelig å slutte.
”Neeei! Åååhh! Hahah. ÆÆÆ. NEEEI. Kjeft aa. Hahaha. Nåå er det nok. Uææ! HYSJ. HAHA.” Sånn kan det holde på lenge, og dette ble en stor del av trippen for å si det sånn. Telepati?
Jeg husker ikke hvordan, men plutselig var vi i senga og kava. Vi lo mye og nøt den deilige oppturen. Jeg kikket meg rundt i rommet og så at fargene var klarere, men ikke noe annet. De andre gangene har ting vokst og bølget og pustet, så jeg syns det var litt rart jeg ikke så noe enda. Jeg nevnte det for Mari Johanna og vi begynte å tro at det kanskje bare var placebo, og at vi hadde fått lapper uten noe i. Vi merket fort at dette ikke var en realitet.

Etter en stund ble effekten sterkere, og vi begynte virkelig å merke det. Mari Johanna fikk munch og gomla grønnsaker og dip, men jeg avsto siden jeg følte meg litt småkvalm og ikke hadde matlyst i det hele tatt. Jeg satte på Shpongle med albumet ”Nothing Lasts”. Fantastisk. Det var som å få orgasme i hjernen. Jeg satte opp vinduene så musikken kunne høres ute, så gikk vi ut for å se på naturen. Siden jeg bor på småbruk var dette helt fantastisk, vi hadde nok av blomster og planter å studere, i tillegg til nydelig utsikt. Været var helt greit, overskyet men ikke kaldt i det hele tatt.

Da vi kom inn igjen, gikk Mari Johanna på do, og jeg lot musikken gripe tak i meg og danset til den nydelige sangen. Euforien strømmet gjennom meg og jeg følte meg helt fri og nøt hvordan musikken styrte kroppen min.
Da Mari kom ut fra doen ble hun med i dansen, og vi koste oss noe voldsomt. Men vi følte at vi hadde for mye energi og at musikken gikk for sakte, så jeg satte på Bali av Spacetribe, som har nok av fart og energi.
Vi danset og hoppet og spratt og klikka vel litt for mye, for plutselig var begge sinnsykt andpustne, varme og svette. Vi skrudde ned musikken litt, og fant ut at vi måtte ut og kjøle oss ned. Men begge måtte på do, så det ble førsteprioritet. Mens Mari Johanna gjorde sitt sto jeg og stressa over varmen, før det plutselig slo meg at jeg kunne ta vann i ansiktet. For en fantastisk følelse!
”Øøøh, speilet ditt er sånn… bulkete ikke sant?” Spurte Mari og begynte å le.
”Ja det er det” svarte jeg, før jeg brøt ut:
”Nei, det er jo ikke det! Det bare ser sånn ut nå, hahaha!” Vi ble stående en stund og studere speilbildet og la merke til hvor intenst visuelt alt var blitt. Ansiktene våre bølget seg og pustet, og vi hadde mildt sagt gigantiske pupiller.

Til slutt kom vi oss ut og tok en røyk, og ble stående og se på utsikten. Mens vi sto der og sigga, fikk vi begge en følelse at vi var skikkelig gangsta der vi sto.
”Føler du også at vi er litt gangsta nå?” Spurte Mari Johanna.
”Hahah, ja akkurat! Vi er gangster med trærne” Vi brøt ut i latter og poserte som gangstere, mens vi sa ting som
”yo yo, what’s up trees, we’re gangsta fo’ real man. Yo feelin me nigguh?” Det var latterlig morsomt at vi var gangster med trærne, ler fortsatt bare ved tanken på det øyeblikket.
Etter røyken gikk vi videre i hagen, og nøt alt det vakre vi så. Vi gikk barbeint i vått gress, og vi syntes det var kjempe rart at gresset var varmt og vått. Vi skjønte til slutt at det var sola sin skyld når vi gikk der det var skygge. Det føltes som vi kom til en helt ny verden hver gang vi gikk til et nytt sted, og noen ganger ble vi sjokkert over hvor fort vi hadde beveget oss fra ett sted til et annet.
Vi kom oss omsider inn igjen, og gikk inn en annen dør enn den vi gikk ut.
”Oi, her har vi ikke vært før, her var det rart!” Jeg husker ikke helt alt som skjedde etter dette, for alt var veldig intenst. Men jeg husker at vi ble nysgjerrige på hva klokka var etter hvert, og den var bare litt over to. Vi ble ganske sjokkert siden vi følte at vi hadde opplevd en del allerde, men tiden gir aldri mening når vi turer.

Vi fant ut at vi ville ta oss et bad. Boblebad! Vi begynte å fylle opp karet og tente noen lys. Vi hentet alt det ”nødvendige” som innebar grønnsaker og dip, røyk, askebeger, mobil så vi kunne ha musikk, vannflasker osv. Hvorfor vi tok med grønnsaker og dip når vi skulle bade fatter jeg fortsatt ikke.
Når badekaret var halvfullt tenkte jeg at jeg kunne hoppe i dusjen mens vi ventet. Vannet ble ikke varmt, også slo det meg at det var fordi badekar vannet sto på.
”Skru av vannet mens jeg dusjer!” sa jeg til Mari Johanna, og hun så gjorde. Men da jeg kom ut igjen ble jeg veldig kald, og badet var bare halvfullt. Så jeg skrudde på vannet igjen og gikk oppi for å kjenne på temperaturen. ALT FOR VARMT! Det brant oppover leggene så jeg hoppa ut igjen. Vi tok litt kjøligere vann, og til slutt fikk vi stuka oss til å fylle det opp i tillegg til at Mari fikk dusja.
Vi hadde tatt unødvendig mye god-luktende dusjsåpe i vannet, så det var en del skum. Og enda mer ble det når jeg skrudde på boblene, det skumma faktisk over og utover gulvet.
Vi stuka noe voldsomt oppi badekaret, lekte med boblene og ble helt satt ut hele situasjonen. Vi ble også veldig varme, og fant ut at vi faktisk var alt for tura til å bade. Trippen var veldig intens nå, så å bade var egentlig ikke noe god idè tydeligvis. Så etter ca ti minutter droppa vi det og tok ut vannet igjen. Vi angra litt på at vi hadde sløst bort badet når vi kunne kost oss med det på nedturen, men gjort er gjort. Vi følte oss i allefall rene og pene!
Det å kle på seg igjen var faktisk umulig, vi sleit for å si det mildt.
”Vi skulle hatt morgenkåper vettu, det hadde vært perfekt” sier Mari Johanna, så snur jeg meg og ser to morgenkåper som henger rett forran trynet mitt. Vi lo av den geniale tilfeldigheten og frydet oss over hvor lett det var å ta på morgenkåpe, og over hvor myk den var.

Vi tenkte vi kunne tegne mens vi hørte på Tool, og fant ut at vi skulle sette på 10,000 Days albumet siden vi alltid har pleid å høre på Lateralus og Ænima. Vi fant fram tegnesaker og satte oss inn på soverommet mitt, siden vi følte at stua var for stor for oss. Det var på en måte tryggere, koseligere og mer naturlig der inne på soverommet.
Alt var veldig intenst nå. Alt pustet, vokste og pulserte, og vi hadde tankekjør til tusen. Å tegne var utrolig stuka, men når jeg først kom inn i det var det veldig avslappende. Vi måtte på do hele tiden, og fant ut at dette var tissetrippen nr 2. Noen ganger måtte vi faktisk tisse rett etter vi hadde tissa, det var kjempemerkelig. Vi endte opp med å henge på doen store deler av turen siden vi uansett måtte tisse konstant. Noen ganger var det vanskelig (kanskje ikke rart siden vi tømte oss helt, haha), det føltes ut som om den automatiske tissefunksjonen ikke funka mer, så vi måtte legge arbeid og innsats i det. Vi følte virkelig at vi måtte, men fikk ikke ut noe. En gang satt Mari Johanna og prøvde å tisse, men fikk det ikke til. Plutselig ut av det blå begynner begge å synge; ”TISSEN SKAL UT! UT MED TISSEN, TISSEN SKAL I DO, TISSE TISSEN I DO. TISSEN SKAL UT. UT UT UT MED TISSEN” Hahah. Vi følte oss fem år og det var herlig. Men sangen hjalp, for hun fikk tissa til slutt. Kanskje det hjalp å le. Senere i trippen etter voldsomt mye tissing kom vi fram til at det kanskje var en form for detox/utrensing av et eller annet. I ettertid tenker jeg bare tvangstanker. Merkelig var det hvertfall.

Jeg husker jeg plutselig ble oppmerksom på at jeg var alene inne på rommet mitt.
”Hvor er Mari Johanna? ” tenkte jeg.
Så hører jeg plutselig inne i hodet mitt ”Øøøøh, jeg er på do. ”
”…Hører du meg?! Halo! Mari Johanna, er det deg?? ”
”Ja det er meg, hahaha. Jeg hører deg inni hodet mitt”.
Vi lo og pratet inni hverandres hoder og fikk helt latterkrampe da hun kom inn på rommet igjen.
”Okey det der var sykt.” ..Ja det var det. Og vi visste ikke helt om vi klarte å tro på at det faktisk hadde skjedd.

Etter noe som føltes ut som en evighet og et århundre med turing, sjekka vi klokka igjen. Den var fire. Nå begynte vi faktisk å bli veldig slitne begge to, mest i hodet. Det var enda mer slitsomt å tenkte på hvor slitne vi kom til å bli, hvis tiden skulle gå like sakte hele turen.
Vi gikk ut for å ta en røyk, og det var utrolig deilig å komme ut.
”Vi har glemt å være ute vi, så dumme vi er!” sa jeg.
”Haha, vi har jo vært ute flere ganger vi da, husker du ikke det?” svarte Mari Johanna. Jeg huska det faktisk ikke med en gang, men så kom det demrende.
”Men vi må være mer ute, naturen er så fin. Hvorfor har vi vært inne når vi kan være ute?” sa jeg, og vi ble enige om å være ute en stund. Vi sigga som noen griser, vi var ekstremt røyksugne konstant. Vi tente en ny sigg rett etter vi var ferdige med den forrige, og sånn holdt det på en stund. Bra jeg hadde en kartong.

Det neste jeg husker er at vi sitter inne på rommet mitt igjen og tegner, og jeg begynner å bli rimelig sliten i hodet. Evigheten var så lang! Det føltes ut som vi hadde tura i flere år, og at tiden hadde stoppet. Vi satt på en måte fast og kom ikke videre. Det ble en litt dyster stemning, og i tillegg hadde vi på en sang som ikke var i det gladeste laget. Til slutt skrudde vi av musikken og bare tegnet i stillhet. Vi begynte å snakke om hvor slitne vi var og at det nesten var for intenst for oss.
Plutselig tenkte vi at vi kunne se på en film, til ting roa seg litt. Så valgte vi selvføgelig den mest stuka filmen; Brødrene Dal og Spektralsteinene. Det har aldri vært merkeligere å se en film. Vi ble helt satt ut av tingene de sa og gjorde, og fant ut av vi var akkurat som brødrene Dal.
”Vi snakker akkurat som dem jo, de er jo som oss! VI HAR BLITT BRØDRENE DAL! NeeEEEeeei!” Hahah. I tillegg virka det som de også var tura, og til slutt føltes det ut som vi VAR dem og inni filmen. Til slutt måtte vi bare skru den av, og det var nok en mye bedre idè enn det å sette den på. Vi fikk vel sett omtrent 10 min selv om det føltes mye mye lenger.

Når det hadde gått omtrent seks timer, føltes det ut som ting roa seg og vi begynte å komme litt ned. Det var en deilig følelse.
”Det føles ut som at nå er dagen over, og nå skal vi gå og legge oss, nå er det natta”. Den setningen sa vi utrolig mange ganger, ting gjentok seg gang på gang og det var som om vi gikk rundt i ring og aldri kom videre.
”Nå er jeg ikke tura mer, føler meg bare fjern. Men jeg er jo ikke det heller lenger” Sa Mari Johanna. Øynene våre møttes, og vi tenkte det samme. JOOINT! Jeg hadde rulla ferdig en feit en før vi begynte å ture, og vi fant ut at vi skulle røyke den inne siden det hadde begynt å regne.
Jeg følte meg fortsatt tura, og tenkte at vi bare var nede i en liten dal før vi skulle opp på fjellet igjen. Det var fantastisk å røyke, og jeg merka at jeg hadde rett angående fjellet. Alt ble veldig visuelt igjen, og for hvert trekk ble jeg mer og mer tura.
Etter jointen sa Mari
”Jeeeg tror jeg turer enda jeg, eehehe.” Jeg nikket og sa at effekten blir jo også mye mer intens når vi røyker. Og det var virkelig en underdrivelse.
Det var som å bli skutt inn i en annen dimensjon, alt rundt oss levde og pulserte, mye mer enn det noen gang har gjort. Vi så på hverandre og fikk sjokk, vi så ut som andre vesener og neser og øyne fløt fritt rundt i ansiktet. Vi la oss ned i sengen mot hverandre, og studerte hverandres ansikter.
Jeg har aldri opplevd noe så intenst. Hun var ikke til å kjenne igjen, alt fløt rundt og hadde utrolige sterke farger. Hun hadde kaleidoskoper som bevegde seg i hele ansiktet, og noe som minnet om fraktaler. På et tidspunkt hadde hun et tredje øye i pannen, flere munner og neser og så faktisk direkte grotesk ut.
”NEI, det er IKKE deg!” ropte Mari Johanna plutselig. Jeg ble nesten skremt og fryktet hvordan jeg så ut, men roet meg fort ned igjen. Vi fortsatte og studere og snakket om hva vi så.
På en den første trippen vår fikk vi en slags kontakt der vi lagde masse lyder og kom i en slags transe som bygget seg opp, til vi fikk tårer i øynene. Men det sluttet før vi på en måte ”kom igjennom”. Vi så på hverandre og skjønte at vi tenkte på det samme og smilte bredt. Vi begynte å lage lyder igjen, som ikke ga mening i det hele tatt. Det var på en måte bare ”aaaaEEEEEiiiiiøØØØØøEEEEaaaaaOOOOOOiiiiiuuuuÅÅÅÅÅåeee”. Men vi lagde akkurat samme lyd helt samtidig, i samme styrke, tonefall, tempo, alt. Og det samme skjedde igjen, bare… hundretusen ganger mer intenst.
Det bygget seg opp en voldsom energi inni oss, og plutselig utviklet lyden seg til et skrik, mens alt rundt oss smeltet. Det eneste som eksisterte var oss to, energien og lyden.
Plutselig sprengte energien inne i oss og vi begynnte å gråte begge to. Det var kjærligheten, jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte. Den deiligste følelsen du kan tenke deg, bedre enn extacy og sex og sjokolade på en gang. Tårene rant og alt var bare herlig. Vi kunne ikke fatte det vi nettopp hadde opplevd, og fortsatt opplevde. Vi lå der og vrei oss i noe som føltes ut som konstant orgasme, og følte oss bedre enn vi noen gang hadde gjort.
Mari Johanna begynner å føre hendene over kroppen min (uten å berøre) med dansende vakre bevegelser. Jeg kunne bokstavelig talt kjenne energien komme ut av hendene og inn i kroppen min, og det var helt herlig. Plutselig trekker hun hendende raskt til seg, og energien sprenger nok en gang i hele meg, men denne gangen ti ganger sterkere. Jeg begynte å hulke som et lite barn, og jeg følte at hun hadde dratt en dyp sorg ut av meg. Hun kjente den samme smerten og gråt med meg. Når jeg hadde grått ferdig, utbrøt jeg: ”Fy faen, du heala meg!” Og vi viste begge at det var akkurat det som hadde skjedd. Men hvordan, det ante vi virkelig ikke. Det føltes som om jeg var ti kilo lettere, og at jeg hadde gitt slipp på noe. Hva denne sorgen eller byrden var aner jeg ikke, men det var utrolig deilig å bli kvitt. Selv om jeg skulle ønske jeg visste HVA jeg ble kvitt. Det vet jeg fortsatt ikke.

Vi lå en stund og prata om det vi hadde opplevd, og kunne virkelig ikke fatte det som hadde skjedd.
Aldri hadde vi forestilt oss at vi kunne oppleve noe sånt på LSD. Det var virkelig ufattelig.

Det var så rart å gå ut, sitte på verandaen og se bussen kjøre forbi. Å forestille seg å dra til byen og være et menneske virket så fjernt og merkelig. Vi satt en stund ute, sigga og pratet om trippen. Vi kom fram til at grunnen til at ting gjentok seg hele tiden, at vi sa de samme tingene og at det føltes ut som vi satt fast, var fordi det var en metafor til hvordan vi lever livet. Før trippen hadde vi planlagt en del ting. At vi skulle tegne, bade, spise grønsaker og dip, høre på bestemt musikk osv. Og det hadde ført til at vi hadde blitt litt stressa og egentlig ikke kommet noen vei. Vi følte at det på en måte viste oss hva vi heller ikke burde gjøre i livet. Ikke planlegge alt for mye, men heller la livet ta kontrollen og bare flyte med. Slutte å kontrollere.

Vi fyrte opp en joint til etter hvert, og satt ute og studerte himmelen. Det var så merkelig at det var lyst ute, når det føltes ut som det hadde gått så lang tid at det burde vært langt på natt.
Himmelen begynte å skape fraktaler, og vi ble begge to utrolig begeistret. Det var som om himmelen virkelig levde og skapte en historie. Plutselig la vi merke til noen mørke skyer som var langt der borte, og kom mot oss. Her vi satt var skyene veldig lyse, og det så nesten ut som sola kunne trenge igjennom. Men de mørke skyene kom nærmere, og nærmere. Det samme gjorde trærne. Det var som om skyene og trærne skulle ta oss, og vi ble faktisk litt redde. ”Nei, mørket må ikke vinne! LYSET MÅ VINNE!” Det var som en metafor for ondskap og godhet, og det føltes ut som ondskapen vant.
Men så begynte de lyse skyene og bevege seg mot de mørke, og plutselig ble det solskinn! Sollyset flommet ut fra skyene og over oss, og det var en utrolig deilig følelse. Varmen fra sola var intens, og vi følte oss så utrolig fredfulle og lykkelige. Dette var første gang sola virkelig hadde kommet gjennom skyene denne dagen, så det var litt ekstra spesielt.
Etter noen minutter ble sola borte igjen, og da tenkte vi at vi like gjerne kunne gå inn så vi slapp å se mørket vinne over lyset.

Det begynte å nærme seg kveld, og vi tenkte vi kanskje kunne se filmen ”Koyaanisqatsi” som er en film uten dialog, med bare bilder og musikk. Den viser en blanding av naturbilder og mennesker, og hvordan vi forholder oss til naturen. Den har et sterkt budskap, og den får deg til å tenke. Og det var et bra filmvalg, den passet veldig godt til nedturen vår.
Resten av nedturen slappet vi av med å tegne og høre på Massive Attack, og til slutt ble vi trøtte nok til å legge oss.
Vi hørte på en hypnose og det var en utrolig deilig måte å avslutte turen på, vi sovnet rolige og tilfredse.

Dette er definitivt den mest lærerike og innholdsrike trippen jeg noen gang har hatt, ikke at jeg er den mest erfarne her inne.
Har tatt LSD flere ganger tidligere men aldri opplevd noe liknende, tenker spesielt på healing opplevelsen, og den transe liknende tilstanden vår hvor vi opplevde noe jeg ikke kan beskrive som noe annet enn extacy. Og jeg har tatt extacy, og dette var noe hinsides, ubeskrivelig.
Noen som har opplevd noe liknende? Har prøvd å søke det opp men finner ikke noe. Mulig jeg er en dårlig søker

Veldig bra skrevet. Levde meg ganske godt inn i det. Humret godt for meg selv av at dere ble så tissetrengte. Hørtes ut som om det ble en koselig dag alt i alt

Virker som om dere hadde en kraftig tripp ja
Bra skrevet!

Bra skrevet rapport! Morro lesning det med å være tissetrengt og alle "øææÆÆÆÆÆåååå", dro bredt på smile båndet av den ene linjen: ”yo yo, what’s up trees, we’re gangsta fo’ real man. Yo feelin me nigguh?”. Hahaha, konge!

Morsom triprapport. Hørtes ut som dere hadde en fantastisk tur! Fikk meg til å glede meg villt til min neste