Haiking har de siste tiåra blitt mindre og mindre utbredt. Dette er veldig synd!

Jeg har fått inntrykk av at haiking var mye mer utbredt før i tiden enn det det er nå. Pappa, som tilbrakte mye av sin ungdomstid på å reise rundt i verden for å spille og høre på musikk, haiket for det meste rundt. Han hadde dårlig råd, og derfor var dette en utmerket måte å reise rundt på. Både i europa og i statene.
Han fortalte meg at når han fikk lappen, og var ung, så plukka han opp haikere nesten hver dag. Nå derimot, så finner han så godt som aldri noen haikere, og er det haikere, så plukker han de opp tvert, men det blir mindre og mindre haiking.

Hvorfor er det slikt? Jeg har en tendens til å nevne den økende velstanden i Norge når det kommer til samfunnsproblemer og hendelser i samfunnet, og jeg tillater meg å skylde på det nå også. Har en følelse av at (kanskje særlig nordmenn) folk ikke gidder å plukke opp haikere på grunn av frykt og egoisme. Familier i Norge har som oftest biler, om ikke mange. Og egoismen der "dette er min BMW, og jeg har brukt mine penger på den, og ingen andre skal få nytte av den" tror jeg går igjen mye. Og kanskje det er det at folk også har transportmidler og penger nok til å ta taxi hvis de må som gjør at haiking har blitt mindre utbredt. Eller?

Selv så kan jeg ikke si jeg er en flittig haiker. Jeg haiker svært skjeldent, og det er når jeg skal på fest på kvelden og ikke har cash. Det er vel det, og da kan jeg godt forstå at folk ikke gidder å plukke opp halvfulle ungdommer.

Etter litt tenking de siste dagene, har jeg bestemt meg for å gå inn for å haike når jeg trenger skyss. Man sparer penger, man kan gi "opplukkerne" en god samvittighet, og få en koselig prat, samt ha god samvittighet for at man ikke kaster bort penga sine. Så hver gang man skal reise rundt, og bussen ikke går eller man ikke har penger, haik da vel? Sjansen er 1:1000 for at du skal møte en psykopat, og i verste fall, så er det en gammal knark som ikke har mye å snakke om som plukker deg opp, men det er vel bedre enn å sitte på bussen og høre på abba?

Denne tråden er ment som en oppfoirdring, samt kanskje en refleksjon fra meg og andre om hvorfor haiking er mindre utbredt og ikke så populært. Noen som har noen andre gode forklaringer på hvorfor det ikke er så populært lenger? Skulle gjerne hørt forskjellige synspunkter på dette. Men en ting er sikkert. Haiking er ingen synd!

har jeg ikke penger, missa bussen eller kommer jeg meg ikke hjem fra fest så haiker jeg! men er veeldig få som stopper, kaller det flaks når noen gidder å stoppe!
Men, jeg vet at det er mange som ikke gidder å haike fordet dem syns det er flaut og er redd for hva andre skal tro om dem og sånt, er noen av de som også er redde for å bli kidnappet!
Dette, pluss at nesten ingen gidder å stoppe gjør at folk ikke gidder å haike!

Jeg vet ivertfall det at når jeg får lappen så skal jeg ta opp haikere! spesielt unge blondiner i mini skjørt.

Jeg tror mer det går på at folk har utviklet seg til å bli paranoide jævler. Det er ikke det triste. Det triste er at de har all grunn++ til det.
Det er nok ikke så mye "dette er min bil, vil de kjøre bil kan de kjøpe selv", men heller "hva for en psykopat er det, tenk om han knivstikker meg, det er nok best å kjøre videre".

I Sør-Amerika er det vanlig at ranere opererer på den måten.
Fantastisk triks.

Det er enda en "rebel" gruppe som holder på da

http://www.haikeren.no/frontpage.asp


Men jeg vil tro som robhol sier folk har blitt paranoide, det er godt forstålig egentlig.
Det er mange gale folk der ute, og de kan for alt vi vet stå med en tommel opp.

Leste dette forleden; http://pub.tv2.no/nettavisen/ibergen/article853552.ece

Noe som iallefall får meg til å tenkte to ganger.

Mener selv at haiking er ganske ufarlig, men har en strait regel på å aldri plukke opp fler en det er i bilen. Så hvis man er alene ikke ta med mer enn 1 og så videre.

Jeg vet, har sett det på discovery channel fbi files :P

Men, det med at folk er redde har jeg ikke vært borti så mye, untatt jenter! det er de som er skeptiske og redde for å bli voldtatt...
Aldrig hørt fra en gutt at dem ikke ville haike pga det.

Men tenk over det, hvor stor er kjanskjen for at haikeren eller bilisten skal volta deg?? latterlig liten

Har faktisk tenkt mye på haiking i det siste. Hvor langt tror dere man kunne man kommet om man bestemte seg for å haike gjennom Norge en sommer? Og da spesielt om man primært forsøkte å haike med yrkessjåfører? (For eksempel fra truckstop til truckstop) Hadde sikkert vært en spennende reise hvor man kunne truffet mange spennende mennesker. Eller hva?

Av de haikerne jeg har sett, så har det nesten bare vært narkomaner eller fylliker, jeg har ikke noe mot dem så lenge de ikke gjør noe. Men folk blir skeptiske til narkomaner, de tror at de fleste dreper deg og tar pengene dine osv...

Hmm...

Denne tråden fikk meg til å tenke. Neste gang jeg ser en haiker, så skal jeg plukke ham opp. Vi trenger et mer åpent og mindre redd samfunn

Selv om sjansen for at de skal voldta en nok er ganske liten kan man aldri være sikker på at en haiker/bilist ikke er en syk jævel/seriemorder som leter etter neste offer.

Samanlikna med sjansen for ei ulukke vil eg hevde det er ein neglisjerbar risiko.

Tingen er at mennesker er ekstremt dårlige på å vurdere risiko. Dagligdagse, men farlige ting, blir nedvurdert, medan sjeldne risikoer blir overvurdert. Kort sagt er mennesker rimelig gode på å vurdere risikoen på ei savanne i afrika, men ikkje i dagens samfunn med såpass mange faktorer som speler inn.

Er det enkeltaktiviteter vi utfører daglig som *akutt* dreper fleire enn bilkøyring i Noreg? Eg tviler.

(Merk bruken av ordet akutt. Med det meiner eg at et ellers levedyktig menneske dør brått. Kreft faller ikkje i kategorien akutt...)

http://seandodson.files.wordpress.com/2007/10/ride_with_hitler.jpg

Kunne ikke sagt meg mer enig med posten din!

Jeg tenkte faktisk på akkurat dette med haiking idag idag og den attituden "dette er mitt og ingen andre skal ha nytte av det". Denne holdningen blir bare mer og mer vanlig i Norge.
Jeg tror det er en kombinasjon av mange forandringer, bl.a. mer egoisme. Folk bryr seg mindre og mindre om hverandre. Sier man hei til dama bak kassa på Rimi, så ser ho nesten rart på deg. Henter du posten til naboen så spørr han hvorfor i all verden du gjorde det.

Som Stormen sier: Vi trenger et mer åpent og mindre redd samfunn

Jeg må si jeg deler synet til de fleste i denne tråden. Jeg plukker alltid opp haikere, og selv om det har hent at det er merkelige og tydelig rusede mennesker er det mye vanligere at jeg får meg en prat og/eller noen å høre på musikk med.

Men sjansen for en ulykke, for eksempel bilkrasj som du viser til lengre nede, ligger jo inni risikoen i det å haike. En har som regel ikke peiling på kjøreegenskapene til mannen som styrer engang.


Er forøvrig helt enig med dette og vil bare legge til at jeg tror noe av grunnen til at noen tar sjeldent små risikoer, men ofte større risikoer kan også være på grunnlag av frykt for konsekvensen risikoen innebærer, selv om risikoen er aldri så liten. Enkelte vil heller dø momentant enn å bli f. eks voldtatt eller utsatt for annen form for mishandling.

Personlig har jeg bare haiket EN gang(i regnvær under en busstreik), men jeg har plukket opp haikere en gang i blant, stort sett basert på vær og føreforhold. Jeg har kjørt gamle damer på eldresenter fordi det var speilholke og jeg har kjørt asylsøkere 2,5 mil til asylmottaket i en annen kommune(og så måtte jeg jo hjem igjen) fordi det var -15 og litt vind. Fulle folk får ha det så bra.

Enig med mange her. Tror mye av grunnen til at folk ikke plukker opp haikere, er mangelen på kollektivt samhold. Folk gidder ikke å bruke sin tid på andre, evt. satser på at noen andre tar ansvar. I disse miljøtider hadde det vært på sin plass med en storstillt holdningskampanje som fremmer de positive egenskapene ved haiking. Det være seg både med tanke på miljø og samhold.
Jeg stopper selv og plukker opp haikere, og når jeg kjører forbi øde bussholdeplasser så speider jeg forventningsfullt etter en tommel. Så til alle dere som venter på bussen som som ikke kommer, eller har mistet den, eller rett og slett har lyst på en sosial tur: opp med tommelen!
J
eg har forøvrig også utelukkende postive erfaringer som haiker, og har møtt masse flotte mennesker. Et lite tips til dere som trenger haik kan være å friste lykken hos tungtransportsjåfører. Er overraskende mange yrkessjåfører som setter pris på litt selskap på ferden.

Liten digresjon: "By contrast, there are places where drivers are obliged to pick up hitchhikers. These places are found in the Netherlands, Switzerland but especially in Cuba where government vehicles and lorry drivers, with an unoccupied seat, must pick up hitchhikers" Wikiedia
Kanskje litt drøyt om det skulle være lovpålagt å plukke opp haikere her til lands, men tanken er fin

Veldig sjelden jeg haiker,men de gangene jeg har haiket,så har det ikke vært mange biler som har stoppet nei.
Kan jo være skummelt å sette seg inn i en fremmed bil,man kan jo bli voldtatt av sjåføren.

Selv så stopper jeg hvis det er noen som står og haiker.
Spesielt turister.Har pratet mye med utenlandske haikere og blitt venner.Epost og greier.God Norgesreklame er det også,hvis vi hjelper haikerne!

Haik mere og ta opp haikere hvis du kan!
Da hjelper vi hverandre.

Av en eller annen grunn er jeg skeptisk til haikere i byen, men her ute i en bygd hvor jeg bor har jeg mye lettere for å stoppe for haikere.... Jeg overveier også personen(e) før jeg stopper. Ser han/hun normal ut, så hvorfor ikke, selvom det i mange tilfeller er de mest normale som er mest gale, men uansett...
Jeg forstår hvorfor folk faktisk er "egoister". Det er din bil, du er kanskje alene og det siste du vil er å ha en fremmed som du overhodet ikke vet hva ønsker av deg ved siden av. Folk som haiker haiker da av en årsak? De fleste tilfeller går bra, men man vet jo aldri...

Jeg haiker ofte, men det er skjeldent det stopper noen.


I juletiden var buss sjoførene inhabile, så det var ganger busser ikke kom... Så jeg haiket...

En av de jeg fikk haiket med kjørte meg faktisk til arbeid (og det har skjedd flere ganger)


PS! Aldri haik utenfor Jehovas Vitner - de stopper ... men du blir stuck med all propoganda de klarer å pøse på deg på kjøreturen dit du skal.. Og gjerne lengre omveier kontra veien de egentlig skulle kjøre (bare for at de skal få sagt mest til deg) .. Utrolig hva de klarte å si til meg på en 5 minutters tur *snufse*

Jeg tror folk flest gjennom media o.l har fått den følelsen av at kriminaliteten i verden har blitt mer kynisk og brutal. Det virker som kriminelle utnytter nå mer enn noen gang før folks vennlighet, som blant annet ved haiking. Derfor tror jeg ikke at folk er blitt mer egoistiske, men snarere mer kyniske, i takt med hvordan media fremstiller kriminelle som stadig mer kyniske. Jeg tror ikke media gir dette bilde bare for å skape frykt, men fordi det også er en del sannhet i det. I hvor stor grad det er sant, har jeg ikke peiling på.

Saker som dette hjelper heller ikke: http://avis2.no/nyheter/Haiker_skjoe...ren_med_pistol

Haiking kan være farlig for både sjafør og haiker. Du har både tilfeller hvor sjafører har forgrepet seg på haikere, drept, banket eller ranet haikeren. De samme eksemplene har du på haikere. Derfor er det som noen har nevnt, alltid lurt å være minst to haikere og to i bilen, samt at man holder verdisaker unna nevenyttige personer.

De som har kjørt taxi eller pirattaxi vet at folk kan være ubehagelige når man sitter i en annens bil.

Likevel finnes det mange gode ting med det å ta på haikere. Det er miljøvennlig, solidarisk og hyggelig. Samtidig kan det være en opplevelse, i og med at du møter en person(er) som du aldri ville møtt på noen annen måte. Jeg og en kamerat tok en gang opp en fra Polen som visste seg å være polsk politiker som reiste i Norge for å lære av Norsk politikk. Men da han kom til Norge kjøpte han en flybillett til Bodø som grafset i han store deler av reisebudsjettet. Og da han så hotellprisene i Bodø, begynte han å skjønne at dette bar galt. Så han hadde haiket i fire dager for å komme seg sørover igjen. Han hadde gitt opp hele greia med å sjekke ut norsk politikk. Det han ikke visste var at kameraten min var kommunestyrepolitiker, noe som ble en av de bedre bilturene jeg har vært på.

I tillegg har jeg hatt noen koselige turer hvor jeg har haiket selv. Måtte rekke et fly på en lørdag om morgenen fra Bodø til Tromsø. Flyet gikk 0730 og jeg overnatta til en kamerat på Mørkved. Da jeg sjekka busstabellen visste deg seg at neste buss kom i sjutida og jeg hadde ikke noen mulighet til å rekke flyet med den bussen, så jeg så meg nødt til å haike. Fyren som tok meg opp kjørte meg til flyplassen og hjalp meg med bagasjen.

Folk som tar opp haikere helt uten tanker om å få noe igjen er store mennesker. Jeg digger dem.

Jeg plukker opp haikere så ofte jeg får sjansen. Sitter jeg aleine i bilen, så er det jo bare storkos med selskap. Som endel har sagt tidligere, så treffer man på mennesker man aldri hadde truffet på i en annen situasjon. ALLE mennesker har en egen historie å fortelle, og det er bedre enn å høre på Backstreet-Boys CD'en min.

I tillegg får jeg ganske god samvittighet når jeg vet jeg har gjort noen en tjeneste. Risikoen gidder jeg ikke vurdere en gang. Det er like stor risiko at jeg krasjer bilen, en annen bil krasjer i meg, setter en banan på tvers i halsen eller sklir på isen slik at håvvet sprekker som for at haikeren er en sinnsyk seriemorder. Jeg vet ikke helt om jeg har gått glipp av noe i det siste, men det er vel strengt tatt ikke så mange seriemordere som går løs her i Norge?

Jeg haiket en del før, men det har dabbet av noe fordi det er så få folk som slipper oss på. Men noen ganger skal det til.

Jeg syns vi bør haike mye mer, og jeg skal gjerne slippe på haikere med mindre de ser helt kake ut på det meste av knark. Og da syns jeg såklart vi også må slippe på fler.

Som regel har jeg inntrykk av at (for oss lubne gutter) det er eldre folk som slipper oss på.
Det at folk er så nervøse for slike ting er bare tullette. Dersom karen skulle finne ut at han skulle skyte deg så hadde bilen gått ut av veien og han hadde blitt drept selv. Dessuten er det mulig å prøve å beskytte seg selv noe. Og ang. raning, så slipper du vel gjerne ikke på tilfeldige dersom du har verdisaker i bilen. Hold gjerne et lite øye med de.

Og for haikere. Prøv å se greie ut å ta med i bilen. Jeg hadde nok ikke latt en råskitten kar full av jord få sitte på med mindre han eller jeg hadde noe å legge i setet.

Sist gang jeg haiket, var det en strekning på 10 km fra Bærum til Oslo, sammen med en kompis.

Var en latvisk dame som plukket oss opp i en litt eldre Golf.
Hun hadde en liten Chihuahua som var kledd opp i sadoklær og nagler som satt i forsetet og knurret til oss hele turen, mens vi hørte på noe som kan ha vært latvisk pop-musikk.

Interessant og morsom tur, egentlig.
Ja til haiking!

Jeg tror grunen til at haiking har blitt redusert i forhold til slik det var er at folk har bedre råd. Utrolig mange ungdommer mellom 16-18 år kjører moped. Veldig mange får bil-lappen mellom 18-20 år. Kollektiv tilbudet er blitt forbedret (mtp: buss, tog, taxi).

Jeg har aldri haiket, men jeg har heller aldri hatt bruk for det.

Det finnes fortsatt en del hyggelige mennesker her i landet, men min erfaring er at det er MYE enklere å få haik om sjåføren allerede har stoppet opp, som f.eks på en bensinstasjon, enn om man står langs veien. En annen ting er at det er mange biler som stopper opp der så sjansen for å finne en som skal samme vei som deg er ganske stor om man er litt tålmodig. Jeg synes haiking er en fin ting, og jeg benytter meg ofte av gratis transport i form av haiking om det er mulig. Det har faktisk hendt flere ganger at en bil stopper opp ved siden av meg når jeg går langs veien og spør om jeg vil sitte på, og i det jeg snur meg ser jeg at det er samme sjåføren som jeg har haiket med tidligere.

En stor takk til alle dere som tør å plukke opp oss skumle haikere.

Mulig det bare har vært jeg som har vært heldig, men de to siste gangene jeg haiket, har en av de første bilene stoppet. Det var rundt halv 6 på morgenen begge gangene.

Jeg vil tro at folk ute på landet er mye mer åpen for haiking, ikke bare fordi det er mindre narkomane der, men også fordi det er mer vanlig.

Det jeg har fått inntrykk av, er at de som faktisk plukker opp, er ikke rikingene, men de som faktisk har litt dårligere råd enn andre. Som oftest så er det innvandrere som plukker oss/meg opp i shabby biler. Lurer på hva det indikerer?

Snakket med en dame som jeg haiket med, som var somalier, som fortalte at i Somalia så haiket alle hele tiden, og det var ren høflighet å plukke opp haikere. Hun syntes det var veldig synd at vi i Norge ikke gjør det, men hver gang hun ser haikere, så plukket hun de opp. Bra vane det.

Kjekt med haikere, plukker dem opp om jeg har plass i bilen, tid og rekker å se dem før jeg er ei halv mil forbi. Plukket opp en gjeng med speidere på en bensinstasjon i Lillehammer i sommer som skulle til Otta, de hadde tydeligvis fått i oppdrag å haike til Otta, for det stod en haug med speidere på stasjonen som ville ha haik, enda flere på ei trafikkøy halvveis oppe på E6-en(Dårlig plassering, umulig å stoppe) og jeg kjørte forbi flere grupper med speidere som hadde fått haik halvveis. Artig.

Nå nylig hadde jeg vært på en hyttetur med noen venner ute i Ski, et par mil uttafor grensa til Oslo. Jeg skulle dra hjem den lørdagskvelden fordi jeg skulle jobbe neste morgen. Fra hytta til bussholdeplassen var det 4 kilometer, og det snødde i kilovis. Da jeg endelig kom fram til bussholdeplassen, viste det seg at bussen ikke skulle komme før om 2 timer fordi det var lørdag!! Jeg stod der en stund, leste ferdig det siste bindet av Artemis Fowl (som jeg stadig måtte blåse snø av siden det ikke var noe busskur der), men jeg la merke til at det var en del biler som kjørte forbi, så jeg tenkte at "hvem kan vel synes at en blond jente med palestinaskjerf og stor sekk på en øde bussholdeplass ute i Ski kan være noe skummel?".

Etter alle de tidligere innleggene i denne tråden kan dere vel gjette at jeg ikke fikk haik, så jeg ble transformert til en snøhaug innen en halvtime. I løpet av tre kvarter kjørte det sikkert 50(!) biler forbi, men ingen saknet farten engang, selv om jeg sto med tommelen ut til krampa og kulda tok den og jeg stod rett under et gatelys med en blinkende refleks.

Til slutt gadd jeg ikke mer, og jeg begynte å gå mot Oslo sentrum. Innen bussen kom rakk jeg å komme meg innenfor Oslogrensa så da var heldigvis A-kortet mitt gyldig og da slapp jeg å betale vaffal. Allways look on the bright side of life ^^. Jeg kom meg da hjem til slutt (klokka halv ett). Hvis jeg hadde fått haik til Bussterminalen, eller vaffal til sentrum, ville jeg ha vært hjemme klokka ni... Hvis jeg noengang får meg bil, SKAL jeg plukke opp haikere. Da sparer jeg dem mange timer, neglesprett, kuldesjokk, eventuell sult og ensomhet.

Whew! Mitt første innlegg ble en rein selvbiografi

Vi i Norge er redd for alt mulig. Haikeren er massemorder, sjåføren er voldtektsmann, mannen som spør hvor mye klokka er er pedofil og utlendingen som venter på kompisen sin er drug-dealer. Føkk Rambo, han hadde ikke overlevd 5 minutter i Norge!

Alle med palestinaskjerf er gale blitzere som mest sansynlig ville gått løs på interiøret i bilen må vite.

Jeg vil heller si at kollektiv tilbudet har blitt bedre, derfor er det mindre haikere. Jeg bor i Bergen å her er det veldig mange forskjellige månedkort og tilbud som kan passe alle, det går busser veldig ofte.

Synes det blir for dumt å skylde på ting som "dette er mitt og ingen andre skal ha nytte av det" og kollektiv tilbud.

Men selvfølgelig det er alltid en liten risiko ved haiking, spesielt i utlandet, men det blir en helt annen sak igjen

Jeg bor litt på landet og når jeg var 15-16 var det helt naturlig og haike hjem. Tok aldri mer enn 5 min før noen stoppet og skyssen hjem var i boks (13-14 år siden riktig nok).
Med en gang jeg fikk lappen så plukket jeg alltid opp haikere, fulle, rusete eller våte, spiller ingen rolle.
Har aldri hatt en dårlig opplevelse med haikere eller sjåfører.
Men de siste årene er det ferre og ferre som haiker og jeg tror dere over har rett med frykt og at folk skal se ned på dem som haiker for de har ikke kr eller noe sånt.

Mitt råd er: Se det litt an men ta med haikere hvis du har mulighet.

I mine to år som bilfører har jeg faktisk ikke sett en eneste haiker, dessverre. Jeg regner med at dette er grunnen til at jeg ikke haiker selv heller. Selv om jeg har vurdert det ved flere anledninger.

Som nevnt tidligere, dersom man ser haikere hver dag, og ikke minst haikere som blir plukket opp av andre sjåfører. Da vil det bli mer naturlig for alle, flere vil haike og forhåpentligvis vil det være færre som er redde for alle de skumle haikerene og derfor plukke dem opp selv.

Jeg kommer til å haike om jeg ikke rekker bussen i morgen tidlig.

Den siste haikeren jeg tok opp viste seg å være en mann som hadde jobba for Microsoft i Seattle, men som ble dritlei, og sa opp for å besøke venner i Europa på ubestemt tid. Etter litt snakk om musikken som var på radioen, viste deg seg at mannen engang var bassist i et band som var med på ei Subpop-samleplate, med bl.a Pearl Jam og Nirvana. Fyren påsto selvsagt at han kjente Kurt Cobain, og jeg var mektig imponert, selv om det eventuelt ikke er sant.

Slike opplevelser kan man få hvis man plukker opp haikere.

Venta i 4 timer på mormi som hadde plukka opp haikere og kjørt dem hjem, var minus 15 ute så jeg la meg ned i snøen for å dø, ho kjørte "det snille paret" som ho kalte dem hjem og de tilbød henne penger 300 spenn mildt sagt, men nei de tar vi ikke imot...greit nok det.... men jeg frøs! FFS ingen som plukka meg opp, jo glemte å fortelle at jakka mi ble stjålet av en gjeng BMW kjørere....gjorde ikke saken bedre :P Men Plukk opp haikere folkens, jeg plukka opp 2 fine damer, og det var en opplevelse

Er medlem av en side som heter Couchsurfing som går ut på at turister bor hjemme hos lokale folk istedetfor å bo på hotell, og siden jeg bor på en plass der mange turister er på gjennomreise, så får jeg en del henvendelser..
De aller fleste er faktisk haikere! Og mange av dem er fra østeuropa og veldig trivelige folk.
De sier også at Norge er ett veldig lett land å haike i. Folk plukker de opp, er pratsomme, og titt og ofte får de sove over hos de som plukka dem opp.

Jeg er uenig med alle. Haikere tar jeg aldri opp..
En av grunnene er allerede nevnt her, frykt. Selv om jeg er 185 cm høy og veier 100 kilo så er jeg overbevisst på at jeg blir overmannet, ranet og voldtatt om jeg tar opp en haiker.

En annen grunn er at jeg syns om man ikke har råd til bil, buss tog eller fly..så syns jeg at man kan holde seg hjemme.
Har man ikke råd til overnevnte, så har man vell heller ikke råd til hotell eller motell slik at man får skrubbet seg med jevne mellomrom.
Tar ikke sjangsen på at en haiker skal lage stink i bilen og skittne til alcantraskinnsetene før han raner og voldtar meg, da hadde rett å slett hele dagen min blitt ødelagt.

Hiking er vell noe som hørte 60 og 70-tallet til..

UngarEffect: Håper du er ironisk nå.

Har en herlig trang til å fly til Budapest, evt nord-øst Tyrkia, og haike meg gjennom de 4-5 statene som ligger der i en klynge.

LazySunday: Sikkert ikke en dum plan. Haiking lever i beste velgående i østlokklanda.

Jeg velger å ikke ta dette som ironi.

Det er synd at du lever et liv, der frykt bestemmer. Tør jeg spørre om du tar fly eller tar kontakt med nye mennesker?

Holde seg hjemme? Har det slått deg at det kanskje er en grunn til at folk haiker? At det hører til 60-70 tallet er vel noe av det dummeste jeg har hørt. Hvorfor skulle det bare hørt til der egentlig? Fordi da var folk fattigere? Studenter i dag som vil oppleve nye ting er fattige de også, og tenk hva folk faktisk kan spare på haiking.

Fra å snakke om de som plukker opp haikere og over til de som haiker. Er det noen av dere som haiker?

Jeg har vurdert det hvis jeg ikke gidder å gå hjem, men det er nok en slags form for frykt som ligger i bakhodet som gjør at jeg ikke har gjort det enda... Tenker på at de som stopper sikkert er voldtekstsmenn og ranere :P

Jeg tror det er det sosiale som kanskje stopper deg, uten at jeg veit noe om deg som person da. Selv har jeg også den sperra, og jeg kvier meg ofte for å ta kontakt med mennesker på den måten, men det er nok ikke noe å stresse med tror jeg.

Til sommerferien tror jeg at jeg og en kompis skal ta en haikertur. Haike rundt i Europa og kose oss, det ville vel vært livet? Bruke pengene på deilig pils fremfor transport? Det er virkelig noe jeg ser frem til.