Siden jeg er midt inne i prossessen med å få utgitt en bok, så tenkte jeg å dele erfaringene mine hittils. Dette er mest for min egel del, siden det å skrive ned ting tvinger en til å reflektere over det, men jeg håper også andre kan synes det er nyttig/interessant lesning.
------------------------------------
1. Å skrive en bok er noe man gjør, ikke noe man prater om. Har du lyst til å bli forfatter: skriv.
2. Du må ha noe å skrive om. Skal du skrive en roman trenger du erfaring med mennesker. Du trenger erfaring med naturen og du trenger erfaring med virkeligheten. Mangler du erfaring kommer du ikke til å skrive realistiske tekster. Selv en fantasy-bok må følge premissene og reglene den selv setter. I det hele tatt: Man blir ikke forfatter fordi man vil bli forfatter, man blir forfatter fordi man har noe på hjertet.
3. Noen må ha lyst til å lese det du skriver. Er det ikke leselig er det verdiløst. Det er veldig lett å fokusere på hva man selv har lyst til å skrive og egne behov, ikke fall i denne fella.
4. Det trengs trening. Jeg begynte å skrive under reisene mine. De beste tekstene jeg skrev på starten var gode, men det var jævli mye møl også. Nå skriver jeg jevnt over bedre, selv om det virkelig bra materialet lager jeg fortsatt kun når jeg får ånden over meg.
5. Det er ikke dumt å være småbrisen når man skriver. Det er heller ikke dumt å konsentrere seg om å bruke korte setninger, enkel setningsoppbyggelse og enkle ord. En tekst skal faktisk leses av noen, og folk flest gidder ikke lese utilgjengelig pretensiøs skit.
6. Det er vondt å vise fram det du skriver til andre. Det er vondt å få kritikk. Man blir ekstremt lett defensiv. Gå igjennom den prossessen så fort som mulig. Å skrive uten tilbakemelding er oppskrift på katastrofe. Forsøk så godt du kan å finne noen som er flinke til å se potensiale, istedenfor noen som forsøker å vurdere teksten som den er. Jeg skylder vennene mine en stor takk her.
7. Når du får råd, tips om hva som må forandres etc som du er uenig i: Hold kjeft, ikke svar og tenk. Jeg har så godt som alltid vært uenig i løsningene vennene mine har foreslått, men det faktum at de foreslår forandringer har også nesten uten unntak betydd at det har vært tekstlige problemer som må løses.
8. Les mye. Dette er omtrent eneste måten å få en god følelse for god tekst og setningsoppbyggelse. Forsøk så godt du kan å unngå skrivefeil, men ikke ta helt av heller. Selv de mest nitidige forfatterene ender opp med endel skrivefeil i tekstene sine. Forlagene er flinke til korrekturlesning.
--------------
Forlagene tar forøvrig kun inn såkalt ferdige manus. Det betyr at du skal skrive boka ferdig, så godt du kan, før du sender den inn. De får alle veldig mange manus, så du må virkelig ha noe å komme med før du blir tatt opp. Hovedregelen er at forøvrig at det er mer arbeid med boka etter at den er tatt opp enn før..uansett hvor ferdig du synes den er når du leverer den inn.
Tror også det er ganske mange her som har nok av erfaringer, tanker og liv som er gode utgangspunkt for å skrive. De fleste forfattere er ikke akkurat A4-mennesker. Jeg anbefaler å prøve. De første 4-5 månedene jeg skreiv syntes jeg det var innmari artig. Prossessen fra utkast til ferdig bok derimot krever selv-disiplin. Det er jævli kjipt å sitte og forbedre og jobbe med samme tekst dag inn og dag ut.
------------------------------------
1. Å skrive en bok er noe man gjør, ikke noe man prater om. Har du lyst til å bli forfatter: skriv.
2. Du må ha noe å skrive om. Skal du skrive en roman trenger du erfaring med mennesker. Du trenger erfaring med naturen og du trenger erfaring med virkeligheten. Mangler du erfaring kommer du ikke til å skrive realistiske tekster. Selv en fantasy-bok må følge premissene og reglene den selv setter. I det hele tatt: Man blir ikke forfatter fordi man vil bli forfatter, man blir forfatter fordi man har noe på hjertet.
3. Noen må ha lyst til å lese det du skriver. Er det ikke leselig er det verdiløst. Det er veldig lett å fokusere på hva man selv har lyst til å skrive og egne behov, ikke fall i denne fella.
4. Det trengs trening. Jeg begynte å skrive under reisene mine. De beste tekstene jeg skrev på starten var gode, men det var jævli mye møl også. Nå skriver jeg jevnt over bedre, selv om det virkelig bra materialet lager jeg fortsatt kun når jeg får ånden over meg.
5. Det er ikke dumt å være småbrisen når man skriver. Det er heller ikke dumt å konsentrere seg om å bruke korte setninger, enkel setningsoppbyggelse og enkle ord. En tekst skal faktisk leses av noen, og folk flest gidder ikke lese utilgjengelig pretensiøs skit.
6. Det er vondt å vise fram det du skriver til andre. Det er vondt å få kritikk. Man blir ekstremt lett defensiv. Gå igjennom den prossessen så fort som mulig. Å skrive uten tilbakemelding er oppskrift på katastrofe. Forsøk så godt du kan å finne noen som er flinke til å se potensiale, istedenfor noen som forsøker å vurdere teksten som den er. Jeg skylder vennene mine en stor takk her.
7. Når du får råd, tips om hva som må forandres etc som du er uenig i: Hold kjeft, ikke svar og tenk. Jeg har så godt som alltid vært uenig i løsningene vennene mine har foreslått, men det faktum at de foreslår forandringer har også nesten uten unntak betydd at det har vært tekstlige problemer som må løses.
8. Les mye. Dette er omtrent eneste måten å få en god følelse for god tekst og setningsoppbyggelse. Forsøk så godt du kan å unngå skrivefeil, men ikke ta helt av heller. Selv de mest nitidige forfatterene ender opp med endel skrivefeil i tekstene sine. Forlagene er flinke til korrekturlesning.
--------------
Forlagene tar forøvrig kun inn såkalt ferdige manus. Det betyr at du skal skrive boka ferdig, så godt du kan, før du sender den inn. De får alle veldig mange manus, så du må virkelig ha noe å komme med før du blir tatt opp. Hovedregelen er at forøvrig at det er mer arbeid med boka etter at den er tatt opp enn før..uansett hvor ferdig du synes den er når du leverer den inn.
Tror også det er ganske mange her som har nok av erfaringer, tanker og liv som er gode utgangspunkt for å skrive. De fleste forfattere er ikke akkurat A4-mennesker. Jeg anbefaler å prøve. De første 4-5 månedene jeg skreiv syntes jeg det var innmari artig. Prossessen fra utkast til ferdig bok derimot krever selv-disiplin. Det er jævli kjipt å sitte og forbedre og jobbe med samme tekst dag inn og dag ut.
Sist endret av DumDiDum; 4. juli 2011 kl. 16:32.