Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 996
1. Hvis vi først definerer karma som alle dine handlinger so menneske, i både for- og framtid. Dvs. det du, før du ble født, ble satt på denne planeten til å fullføre. La oss si at alle har noe de er ment å fullføre, eller forstå, i denne virkeligheten.

2. Et vanlig norsk hverdagsliv er utarmet, det er ingen ånd der. En går gjennom livet i faste mønstre, lagt til rette for av samfunnet: jobb, hjem, regninger, osv. Det er rutine uten noen mål og mening annet enn å føle litt lykke, og føle seg fornøyd med sin (falske) identitet osv. Norge og nordmannen er et blendverk kort sagt, en dukke i et landskap med samfurnnstrukturer rundt som kontrollerer dukken.

3. Men så introduserer vi psykedelika i dette opplegget. Og dette medfører en depersonalisering, en innser at en ikke er dukken, at dette er en løgn. At en er blitt bedratt av foreldre, lærerere, skole, samfunn, politikere. At alt er løgn. Hva skjer da? Hva skjer hvis en ikke vil tilbake til dette opplegget? depresjon? utenforskap? kanskje, for mange er det slik, men andre finner det frigjørende. Kanskje er det slik at ved å gå gjennom denne prossessen at en "bruker opp" ens karma som menneske. Og dermed ikke lengre har noen grunn til å reinkarnere i denne kaotiske virkeligheten.

Med mindre alt går på skinner, og det gjør det jo ikke, det blir desto mer tydelig i dagens verden, virker jo denne virkeligheten som et slags helvete.

Jeg vet ikke, hva tenker dere?
Dette med faste mønstre vil en vel finne også i andre måter å organisere samfunnet på. Livet i et primitivt stammesamfunn innebærer nok endel forpliktelser og rutiner. Mener du den demokratiske organiseringen vi har er en løgn?
Anonym bruker
"Klein Kimære"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Mulig en konklusjon som en rotløs ungdom som tar psykedelika (men ikke er moden for det) kunne kokt sammen.

"å innse man er dukken" som blir bedradd av alle høres ut som en vrangforestilling som ikke fører noen plass.

Ellers kan psykedelika åpne en opp for å jobbe med en selv og ens åndelige streben. Begynne å meditere el.l
Du utelukker en stor faktor: Kjærligheten. Den er hovedgrunnen til at folk flest ikke tenker slik om samfunnet. Ellers tenker jeg at karma er for dem som ikke klarer å godta virkeligheten i vår (menneskets) situasjon.
Sist endret av Mekkern; 17. april 2021 kl. 21:33.
Professor
Trådstarter
Sitat av Mekkern Vis innlegg
Du utelukker en stor faktor: Kjærligheten. Den er hovedgrunnen til at folk flest ikke tenker slik om samfunnet. Ellers tenker jeg at karma er for dem som ikke klarer å godta virkeligheten i vår (menneskets) situasjon.
Vis hele sitatet...
Mennesket har bare kjærlighet for seg selv og sine. Og dette moderne materialistiske demokratiske samfunnet har ingen kjærlighet for alt åndelig. Det ødelegger alt åndelig, og naturen, det har mistet all kontakt til de åndelige dimensjonene.

Hva skjer med et tre som har mistet sine røtter? det råtner. Verden råtner.
Er ikke det hele poenget? Bli så løsrevet fra dette jordslige livet at man kommer til Nirvana? Utligne karma så man ikke trenger reinkarneres for å gjøre opp?

Det er i alle fall sånn jeg leser buddhismen. Uansett, jeg tror det er menneskelige følelser, menneskelige tanker og bunner i menneskelige opplevelser.

Jeg sier ikke at de opplevelsene er uten verdi, men at det er i menneske vi opplever de, når det er slutt er det slutt. Å jobbe mot å bli et bedre menneske er jo sjeldent feil uansett, så jeg sier kjør på, god karma gir god nattesøvn. Søvn er viktig
Sist endret av Kloakk; 17. april 2021 kl. 22:31.
Det er ikke sånn at man blir en allvitende gud etter å ha spist fleinsopp, man er fremdeles et menneske med ego og alt det der, om så det endrer form til et slags syreego.
Anonym bruker
"Reflektert Mare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Og dette medfører en depersonalisering, en innser at en ikke er dukken, at dette er en løgn. At en er blitt bedratt av foreldre, lærerere, skole, samfunn, politikere. At alt er løgn. Hva skjer da? Hva skjer hvis en ikke vil tilbake til dette opplegget? depresjon? utenforskap? kanskje, for mange er det slik, men andre finner det frigjørende. Kanskje er det slik at ved å gå gjennom denne prossessen at en "bruker opp" ens karma som menneske. Og dermed ikke lengre har noen grunn til å reinkarnere i denne kaotiske virkeligheten.

Med mindre alt går på skinner, og det gjør det jo ikke, det blir desto mer tydelig i dagens verden, virker jo denne virkeligheten som et slags helvete.
Vis hele sitatet...
Dette høres ut som en Jedi Mind Tricks-sang fra tidlig begynnelsen av forrige tiår. Tenåringsstoner som har innsett sannheten og at verden føres bak lyset. En mektig åpenbaring som tilfeldigvis ikke skjer personer med utdannelse/erfaring/innsikt i temaene og som er bygget på en subjektiv følelse av å plutselig besitte kunnskap som forklarer hvordan det "egentlig henger sammen".

Mennesket har bare kjærlighet for seg selv og sine. Og dette moderne materialistiske demokratiske samfunnet har ingen kjærlighet for alt åndelig. Det ødelegger alt åndelig, og naturen, det har mistet all kontakt til de åndelige dimensjonene.
Vis hele sitatet...
Kjærligheten er ikke betinget av samfunnets kjærlightesforhold til det som er åndelig. Den er subjektiv og personlig - og på mange måter åndelig i seg selv. Det er uendelig med måter og vise det på, forskjellige kjærlighetsspråk som er mye mer avhengig av personlighet enn av samfunnets forventninger. Problemet er ikke manglende åndelighet knyttet til kjærlighet - det er manglende spennvidde. Bare tenk på alle religioner og livssyn som har såkalte åndelige påbud som går på tvers av kjærlighet - skal bestemme hvem man kan elske og ikke, eller hvordan man kan gjøre det. Disse er hverken demokratiske eller nødvendigvis materialistisk innstilte spirituelle samfunnsmodeller.

Man kan være selvmordsbomber og ta mangfoldige liv i en åndelig rettferdiggjort handling - som vedkommende er overbevist om at egentlig er den mest godhjertede handlingen hen kan utføre. Den er sannsynligvis dypt forankret i kjærlighet til det åndelige.

Man kan på den andre siden gjøre handlinger på bakgrunn av - som du sier -
kjærlighet for seg selv og sine
Vis hele sitatet...
- som er helt fantastiske gjerninger gjort av kjærlighet til sine medmennesker uten dypere åndelig forankring. Folk gjør gode gjerninger hver dag og gode gjerninger gjort mot de nærmeste får ringvirkninger og skaper ytterligere positive virkninger. Uselvisk kjærlighet kan i veldig mange sammenhenger være åndelig i seg selv.
New generation
Akkurat som før, må du og nå jobbe for å ha det godt.

Hvordan du jobber, velger du helt selv, alt i alt handler det om å overleve, som det alltid har gjort og kanskje for alltid vil.

Du er forventet å lage/finne din egen boble på denne jord. Om du er smart nok kan du være i din egen boble så lenge du vil, med hvem du vil.
Om man tror på karma så vil det vel uansett være vanskelig å ikke reinkarnere, bruker man opp sin karma er det vel så at en reinkarneres som et vesen lenger ned i kjeden? Høres veldig bastant ut, jeg har sett og opplevd mange kjærlige handlinger utført mot mennesker som ikke har noen særlig relasjon til andre. Om en skal sette det på spissen er ingen handlinger fullstendig uselvisk. Om enn ubevisst. Videre skriver du om det norske hverdagslivet, hvor meningsløst "jobb, hjem regninger, osv" er. Men her generaliserer du voldsomt. "jobb" kan innebære så mye, og forskjellig fra dag til dag. "hjem" - virker som du ser på dette som å gå rett i hus og gjøre ingenting. "osv" - her utelater du mye som sannsynligvis inneholder mye mening for de fleste. Men velger å hoppe over dette siden det ikke vil passe med oppfatningen din.

Psykedelika har ulik virkning på folk. Noen finner kanskje ut av at de ikke er ærlige med hva de gjør vs de de ønsker å gjøre, andre slapper mere av med seg selv. I noen tilfeller kan en få en ny driv til å prøve noe en har utsatt tidligere på grunn av usikkerhet for eksempel. Men at alle som introduseres for psykedelika opplever at skjell faller fra øynene og verdens falskhet og bedrag kommer for en dag, er lite sannsynlig. I allefall etter hva jeg selv har opplevd og sett blant bekjente. Men: om man har en negativ innstilling til samfunnet og verdensbildet, og føler seg utenfor venners tankegang og familiens samhold i forkant av å ta psykedelika, vil jeg tro at alt en har med seg av meninger kan bli forsterket eller "bekreftet. Da blir det like godt et spørsmål om en bedrar seg selv, og bruker disse "åpenbaringene" som en unnskyldning for å gi opp, fremfor å jobbe med seg selv og sin livssituasjon til en oppnår en meningsfull tilstand
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Er ikke det hele poenget? Bli så løsrevet fra dette jordslige livet at man kommer til Nirvana? Utligne karma så man ikke trenger reinkarneres for å gjøre opp?

Det er i alle fall sånn jeg leser buddhismen. Uansett, jeg tror det er menneskelige følelser, menneskelige tanker og bunner i menneskelige opplevelser.

Jeg sier ikke at de opplevelsene er uten verdi, men at det er i menneske vi opplever de, når det er slutt er det slutt. Å jobbe mot å bli et bedre menneske er jo sjeldent feil uansett, så jeg sier kjør på, god karma gir god nattesøvn. Søvn er viktig
Vis hele sitatet...

Jo eller både og. Er det ikke også sånn at buddhismen ikke tror på en fysisk reinkarnasjon men heller at dine; tanker, synspunkter og ideer. På magisk vis skal dukke opp i en ny kropp som blir født? Tror heller på det enn at man kan komme tilbake som fugl haha.

Apropo fugl, kan det tenkes at de fuglene som driter på hodene tim folk har vært menneske men som alltid har følt et har ovenfor andre mennesker (for de som er under seksuell lavalder så var det en spøk)

Men fra spøk til alvor og som en liten sidenote
Alle kan ikke bli (en) buddah heller
Sist endret av 420master; 18. april 2021 kl. 14:06.
Sitat av 420master Vis innlegg
Jo eller både og. Er det ikke også sånn at buddhismen ikke tror på en fysisk reinkarnasjon men heller at dine; tanker, synspunkter og ideer. På magisk vis skal dukke opp i en ny kropp som blir født? Tror heller på det enn at man kan komme tilbake som fugl haha.

Apropo fugl, kan det tenkes at de fuglene som driter på hodene tim folk har vært menneske men som alltid har følt et har ovenfor andre mennesker (for de som er under seksuell lavalder så var det en spøk)

Men fra spøk til alvor og som en liten sidenote
Alle kan ikke bli (en) buddah heller
Vis hele sitatet...
Ja altså sånn helt enkelt forklart er det vel ingen begynnelse eller slutt i Buddhismen, alt er forent, har alltid vært det og vil alltid være det og som menneske skal det da være mulig å bryte fri fra illusjonen om at du er et individ. Om man derimot onanerer på egoet og brenner av hat så kan det hende din illusjon om individ får neste opplevelse som gjødselbille og må jobbe deg oppover til du igjen får sjansen til å løsrive deg fra Samsara som menneske.

Og hvorfor skulle ikke alle kunne bli en Buddha? Er ikke det poenget? Når alle er løsrevet fra Samsara og har innsett at det bare finnes en bevissthet så vil vi ta det neste skritt. Altså du kan komme hjem til Nirvana som individ, men som siddharta så ser du at det vil ikke hjelpe å sitte der aleine og derfor valgte han å dra tilbake til Samsara for å veilede andre "hjem"..
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Ja altså sånn helt enkelt forklart er det vel ingen begynnelse eller slutt i Buddhismen, alt er forent, har alltid vært det og vil alltid være det og som menneske skal det da være mulig å bryte fri fra illusjonen om at du er et individ. Om man derimot onanerer på egoet og brenner av hat så kan det hende din illusjon om individ får neste opplevelse som gjødselbille og må jobbe deg oppover til du igjen får sjansen til å løsrive deg fra Samsara som menneske.

Og hvorfor skulle ikke alle kunne bli en Buddha? Er ikke det poenget? Når alle er løsrevet fra Samsara og har innsett at det bare finnes en bevissthet så vil vi ta det neste skritt. Altså du kan komme hjem til Nirvana som individ, men som siddharta så ser du at det vil ikke hjelpe å sitte der aleine og derfor valgte han å dra tilbake til Samsara for å veilede andre "hjem"..
Vis hele sitatet...

Jeg klarer ikke å finne et annet svar på hvorfor ikke ALLE kan bli Buddah enn at folk har alltid bevist at den drømmen er som drømmen om et narkotikafritt samfunn. Siste leddet der må være Høie som gikk i mot den nye rusreformen.

Må det LSD til eller DMT for å komme dit?

Tok Siddharta Gautama LSD for å være kjent som oppfinneren av Buddhismen?
Sitat av 420master Vis innlegg
Jeg klarer ikke å finne et annet svar på hvorfor ikke ALLE kan bli Buddah enn at folk har alltid bevist at den drømmen er som drømmen om et narkotikafritt samfunn. Siste leddet der må være Høie som gikk i mot den nye rusreformen.

Må det LSD til eller DMT for å komme dit?

Tok Siddharta Gautama LSD for å være kjent som oppfinneren av Buddhismen?
Vis hele sitatet...
Aha, om vi snakker om realiteten av at alle kommer til Nirvana er jeg selvfølgelig enig med deg, det bare skjer ikke. Siden denne tråden er sci-fi så prøvde jeg bare forholde meg til hva Buddhismen mener, og holde mine personlige meninger, så godt det lar seg gjøre, utenfor

Jeg tror en såkalt "oppvåkning", kan oppnås på mange måter, jeg tror nok siddharta gjorde mye rart og skal ikke legge meg opp i noe jeg ikke har et konkret svar på, men jeg tror absolutt ikke at rusmidler må være involvert i det hele tatt, selv om jeg absolutt tror det gjør veien lettere, men kanskje også gjør opplevelsen noe mer forvirrende og dermed også kanskje ikke like "ren" og at den kanskje blir vanskeligere og vil ta lengre tid å bearbeide.

Meditasjon har vel fått endel av sitt fotfeste nettopp fordi det har noe for seg. Det var vel den vanligste metoden for å finne Nirvana i sin tid.

Samtidig så tror jeg det handler om psykologi, fra vi blir født begynner vi å skape sammenhenger mellom det vi opplever og det vi forventer. Dette danner mønstre og forventning til det vi opplever, jo lengre vi kan leve i den tilstanden uten å bryte disse mønstrene jo vanskeligere er det å komme ut.

Jeg har lest at noen kaller en "oppvåkning" for å ta ut førstepremien for tidlig. Det som menes med det er at veldig mange har denne opplevelsen av enhet og forening på dødsleiet. Kanskje ikke så rart, man er psykisk presset mot veggen, disse mønstrene og forventningene vi har skapt har ingenting å holde fast ved, ingen som lever har død før...

Tankene skroller i høy hastighet igjennom erfaringer for å prøve å finne noe holdbart den kan klamre seg til, gi døden en mening, gi livet en mening... Men som jeg sa, det er ingenting å hente... Når frykten blir for stor, utholdenheten for trykkende så skjer det, en ubeskrivelig opplevelse bare de som har hatt den kan ha en forståelse for...

En opplevelse av at alt henger sammen, alle ting er, de har ingen substans i seg selv, det er enheten, ingenting dør, alt bare endrer form, frykt fins ikke, hat fins ikke, du fins ikke. Jeg liker å kalle det: Et singulært øyeblikk av klarhet.

Jeg vil påstå det kommer av at alle forbindelsene vi har gjort, alle handlingene og forventningene vi har rundt ting, slipper. Du sitter igjen med total tilstedeværelse, uten å prøve å å gi tingene eller opplevelsene en substans, de bare er, en sann opplevelse av å være i øyeblikket. Ikke prøver man relatere øyeblikket til tidligere hendelser og ikke prøver man å forstå hva dette betyr for fremtiden..

Så, hva kan en sterk psykedelisk opplevelse gjøre med et menneskesinn? Jeg har i alle fall førstehåndserfaring med å tro jeg skal dø. Så jeg tror absolutt at psykedelia kan være en snarvei til "oppvåkning"

Til slutt, jeg føler det er viktig å legge til et par ting... For det første, så tror jeg at en "oppvåkning" er en av de mest spektakulære opplevelsene menneskesinnet kan ha og det er lett å forstå at det er blitt dannet religioner rundt den. Den slår opplevelsen av å få barn en milliard ganger.

Samtidig, jeg tror ikke den er annet enn nok en overlevelsesmekanisme, noe som skal gi deg driv til å fortsette, fortsette å leve, fortsette å forsørge for neste generasjon, og ikke minst, opprettholde illusjonen om at kjærlighet er noe mer enn en parringsdans.
Sist endret av Kloakk; 18. april 2021 kl. 17:17.