Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  12 1545
Heisann

Jeg har alltid vært svak for rus, jeg vet det godt selv, har vært innom det meste, og selv om jeg vet hvordan det ender, så har jeg søkt tilflukt i rusen for å slippe å føle på vonde minner og følelser, som sikkert så mange andre gjør..

Akkurat nå så har brukt amfetamin over et års tid, etter et veldig hardt samlivsbrudd etter 10 år, endte jeg opp med å gå denne veien, men har innsett at jeg må slutte, få livet på rett vei, før det går enda mer nedover. Problemet er at jeg føler meg veldig ensom der jeg bor, flytta for å finne kjærligheten for 10 år siden, har nå en sønn på snart 6 år, og han er alt for meg. Før jeg flytta hit så slet jeg veldig med sosialangst, og etter hvordan samlivsbruddet skjedde, så kjenner jeg angsten har kommet tilbake, men bare mye verre, bare det å gå å handle på butikken kan være en prøvelse.

Er det noen her inne som har vært igjennom det samme selv? Som kanskje har noen tips eller noen oppløftende ord? Har vært uten 2-3 dager nå, ligger bare i senga og prøver å få tida til å gå, ser litt netflix, men klarer ikke være mer våken enn en time i slengen. Vil gjerne høre om andres erfaringer om å få et bedre liv, for er det noe som ødelegger deg, så er det den jævla makkaen, spiser deg opp innenfra og ut.

Ble veldig mye rot i innlegget her, men klarer ikke sortere tanker eller ord, så det ble som det ble..Kom gjerne med spørsmål..
Erfaringsmesssig er det tid, vann, næring og ikke for hard, men en del fysisk aktivitet som gjelder. Følelsen av å ikke inneha energi forsvinner mer og mer etter en ukes* tid, og det er da det er viktig å bruke energien på noe annet enn å fikse neste fiks!

Angående samlivsbrudd, jo før det blir lagt bak deg, jo bedre! For min del var løsningen å tenke utelukkende på alle de negative sidene ved forholdet, og når noe positivt dukket opp i hukommelsen, var jeg konsekvent med å avfeie det.

Holder selvsagt ikke på sånn nå lengre, men det første året og to var det den teknikken som fikk livet til å gå videre!

*Alt imellom 2 og 14 dager.

Ønsker deg alt godt, og masse lykke til!
Trådstarter
6 1
Hei Mr.Septik

Takker for svar!

Det du sier om samlivsbrudd og teknikk er noe jeg bruker nå, og jeg tenker ikke så mye på de gode stundene lengre. Når det gjelder angsten som har kommet tilbake, så er det noe jeg går til legen for, uten å fortelle om misbruket. Det har alltid vært der, men blir forsterket av drugsa når man lander igjen...

Igjen, takker for svar, er veldig oppløftende å vite at man ikke er alene, noe som er grunnen til at jeg skrev innlegget.
Anonym bruker
"Øm Stingsild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ser du skriver at du ikke klarer å være våken mer enn en times tid i slengen. Hver gang det skjedde meg, var det grunnet for lite søvn på amfetamin. Lar du det gå et par ukers tid er du tilbake, med normale mengder energi. Brukte selv amfetamin daglig i over 5 år. Har nå gått over 1 år siden jeg brukte sist og det er helt fantastisk og ha energi til å trene, spise skikkelig mat og rett og slett nyte livet.
Trådstarter
6 1
Hei Anonym

Godt å høre du er tilbake til ditt gamle Takk for inspirasjon mens jeg ligger cold turkey, ser frem til å begynne å trene igjen, den jævla makkaen ødela det meste jeg hadde opparbeida av muskler, makkamisbruk er ikke noe jeg unner noen. Tenker det psykiske bedrer seg så fort jeg starter å trene igjen.

Takker for svar
Anonym bruker
"Øm Stingsild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Haugesunder86 Vis innlegg
Hei Anonym

Godt å høre du er tilbake til ditt gamle Takk for inspirasjon mens jeg ligger cold turkey, ser frem til å begynne å trene igjen, den jævla makkaen ødela det meste jeg hadde opparbeida av muskler, makkamisbruk er ikke noe jeg unner noen. Tenker det psykiske bedrer seg så fort jeg starter å trene igjen.

Takker for svar
Vis hele sitatet...
Det værste av trøttheten går over relativt raskt. Prøv å få i deg nok veske, nok mat og kanskje en håndfull vitaminer. Når jeg var på mitt værste og ikke sov på 3-4 døgn flere ganger i måneden, tok det rundt 1 ukes tid før jeg begynte å få energien tilbake. Ikke tving deg til å være våken heller. Hjelper på å få seg godt med søvn den første uka iværtfall.
Trådstarter
6 1
Hei Anonym, jeg prøver så godt jeg kan, siste ukene med misbruk så var det 2-3 dager uten søvn, 1 natt søvn og 2 dagers igjen, er rimelig kjørt.
Anonym bruker
"Øm Stingsild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Haugesunder86 Vis innlegg
Hei Anonym, jeg prøver så godt jeg kan, siste ukene med misbruk så var det 2-3 dager uten søvn, 1 natt søvn og 2 dagers igjen, er rimelig kjørt.
Vis hele sitatet...
Det kommer seg du Kan glede deg med å si at når du er back 2 normal, så føles det nærmest ut som en rus det og.
Sitat av Haugesunder86 Vis innlegg
Hei Mr.Septik

Takker for svar!

Det du sier om samlivsbrudd og teknikk er noe jeg bruker nå, og jeg tenker ikke så mye på de gode stundene lengre. Når det gjelder angsten som har kommet tilbake, så er det noe jeg går til legen for, uten å fortelle om misbruket. Det har alltid vært der, men blir forsterket av drugsa når man lander igjen...

Igjen, takker for svar, er veldig oppløftende å vite at man ikke er alene, noe som er grunnen til at jeg skrev innlegget.
Vis hele sitatet...
Angst er noe dritt, helt til du forstår hva den kommer av og etter hvert merker at du trenger litt angst i livet, merkelig som det høres ut Jeg mener da altså ikke lammende angst til daglig, men en liten angst her å der for å "peile" deg inn på veien igjen!

Banalt forklart, men det høres ut for meg som det du trenger er tid, tid å enda mer tid. Og bruk den tida på gode ting, da endrer ting seg somregel raskere, enn ved å sitte å vente på at ting går over

Hold hodet høyt kompis, så kommer du langt!

Peace!
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Når du har sosial angst er det lettere sagt enn gjort å bare komme seg ut å få nye venner, så beste tipset jeg kan gi deg ved siden av terapi er å finne deg noen fine hobbyer enten alene eller hvor du kan møte folk. Bare sånn at du har noe givende å drive med istedet for å sitte inne å se netflix og isolere deg.
Kjenner meg veldig igjen i din situasjon, og kan selvfølgelig bare snakke for meg selv..

Og ikke for å høres helt psyko ut,men! «redningen» for meg, etter mange år av og på, var rett og slett å investere noen år kun på meg selv. La meg inn på langtidsbehandling et sted som også hadde ettervern på samme sted. Fikk orden på de fleste gamle hodekjøra, fikk meg en ny, flott omgangsgjeng med utrolig gode folk.

Som sagt, kan bare snakke for meg selv.

Lykke til!
Anonym bruker
"Misunnelig Ekorn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Først av alt - lykke til!

Samlivsbrudd - Samlivsbrudd vil jo være veldig forskjellige. Men du har en sønn du er glad i. Den sønnen er sikkert glad i sin mor, noe du som en god far bør akseptere og støtte, selv om du selv ikke (?) har et godt forhold til henne. Og du vil måtte forholde deg til henne på et eller annet vis de neste årene. La fakta være fakta - det er sjeldent at det å forvri virkeligheten vil lønne seg, og barn plukker dette opp svært godt! Har du hatt gode opplevelser betyr ikke det at de dårlige ikke skjedde. Kognitiv terapi kan være en hurtig måte å få et lite overtak på. Du trenger ikke føre regnskap over de gode og dårlige opplevelsene.

Vitaminer - få en blodprøve på dette først. Vitaminer har en balanse seg imellom, og jeg vet av erfaring at det å gumle i seg noen multivitaminer kan "gjøre godt verre".

Fokusér på det som virker. Din sønn betyr alt for deg, og gir deg styrke. Så alt du gjør, kan du gjøre med en ekstra tanke til ham. Du sover for å bli uthvilt, men du sover også for å bli uthvilt så du kan være mer til stede for ham. Du spiser sunt for helsa di, men med god helse kan du ha bedre kvalitetstid med sønnen din.

Men du ba om oppløftende ord også. Dette har jeg erfart selv: Vær takknemlig i motgang. Du trenger ikke å forstå nøyaktig hva du er takknemlig for. Bare vær takknemlig. Logikken er at motgang er Guds velsignelser i forkledning. Gud vil aldri gi oss motgang som vi ikke har forutsetninger for å klare, og du klarer mye mer enn du tror, særlig med de superkreftene du får som forelder. Og jo større motstand vi opplever, jo større bør vår takknemlighet være. Du ser kanskje visdommen om et halvt år eller om ti.
Anonym bruker
"God Mårhund"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Uten å kjenne meg igjen i din situasjon så ber jeg deg om å vær så snill å tenke på sønnen din. Har aldri hatt noen pappa pga. rus, og det er et savn jeg alltid kommer til å ha. Hår nå gått bra med meg, men en farsrolle er noe alle burde ha. Lykke til, hold hodet høyt, og aldri gi opp!