Hei!
Vært en lurker her på forumet i mange år nå og holdt på å lage denne posten for noen uker tilbake, men ble ikke noe av da. Bestemte meg for å gjøre det nå, til tross for at jeg er usikker på hvor jeg vil med dette.
Jeg er en kar i midten av 20 årene som har vært i gjennom litt av hvert ila livet mitt. Det startet i ungdomsårene at det sklei ut og at ting kom litt ut av kontroll. Grove tyverier, vinningskriminalitet og litt rus (minimalt) ble fort det som var av interesse og jeg fant likesinnede å dele dette med. Slik holdt vi på i et par år og utrolig nok har jeg et plettfritt rulleblad den dag i dag. Jeg vil si det kun er flaks, og fordi jeg aldri ble sladret på.
Det hele toppet seg da jeg nettopp hadde fylt 18 år og en av mine gode kamerater ble fengsel for en meget straffbar handling. Jeg vil ikke gå inn i detaljer da jeg vil være anonym, men det endte med at han ble fengslet i en lang periode og jeg opplevde en slags identitetkrise. Jeg visste jo meget godt at jeg lett kunne vært der da hendelsen inntraff, men jeg begynte å tenke over om dette er et miljø jeg vil være endel av.
Jeg fikk meg jobb i en ny by, flyttet mange mil og bestemte meg for å starte på nytt. Dette er nå seks år siden og jeg har tatt meg en utdanning, byttet jobber, blitt forfremmet, fått nye venner og opplevd mange fantastiske minner og blitt kjent med mange forskjellige personer.
Problemet mitt nå er at jeg savner det gamle livet helt ekstremt. Det er ikke spenningen jeg savner eller det å tjene noen få tusen på noe med høyt risiko. Jeg savner det å være med folk du stoler 100 % på og som du vet hvor du har til enhver tid. Etter at jeg flyttet og brøyt kontakten med gamle venner fikk jeg meg en ny vennegjeng med gode jobber, høyt utdannede og som er veletablerte. Min erfaring etter disse årene er at jeg aldri har opplevd mer svik og uforutsigbarhet med disse nye folkene. Det er gjelder nødvendigvis ikke bare folka som jeg så på som mine nye venner, men det gjelder også kollegaer, ekskjæreste og andre jeg har møtt på min vei.
Saken på visa er at jeg har gjennomtatt kontakten med mine gamle venner og har det faktisk veldig bra med dem nå, men jeg vet jo at det bare er et tidsspørsmål før noe kjipt skjer igjen. Han jeg fortalte om slapp nettopp ut og kontakten er som før. Han har jo ikke fått med seg engang at jeg ''forsvant'' - han har jo vært borte like lenge som meg, bare under andre omstendigheter.
Er det flere her som har samme erfaringer som meg og som kanskje har gått i gjennom litt av det samme, eller er det bare holdningene og synet mitt som er på bærtur? Det jeg ønsker aller mest er jo å finne gode venner med sunne interesser og som man faktisk kan stole på, men min erfaring er at det er så utrolig vanskelig. Det blir neppe lettere nå som jeg er i midten av 20-årene og folk rundt meg allerede har sin egen krets. Jeg er også en meget aktiv person og trener stort sett hver dag og deltar på forskjellige arrangementer, men har enda ikke lykkes med å finne bekjentskap der.
Måtte bare få lufte litt av det som har spinnet rundt i hodet mitt veldig lenge nå. God kveld alle sammen!
Vært en lurker her på forumet i mange år nå og holdt på å lage denne posten for noen uker tilbake, men ble ikke noe av da. Bestemte meg for å gjøre det nå, til tross for at jeg er usikker på hvor jeg vil med dette.
Jeg er en kar i midten av 20 årene som har vært i gjennom litt av hvert ila livet mitt. Det startet i ungdomsårene at det sklei ut og at ting kom litt ut av kontroll. Grove tyverier, vinningskriminalitet og litt rus (minimalt) ble fort det som var av interesse og jeg fant likesinnede å dele dette med. Slik holdt vi på i et par år og utrolig nok har jeg et plettfritt rulleblad den dag i dag. Jeg vil si det kun er flaks, og fordi jeg aldri ble sladret på.
Det hele toppet seg da jeg nettopp hadde fylt 18 år og en av mine gode kamerater ble fengsel for en meget straffbar handling. Jeg vil ikke gå inn i detaljer da jeg vil være anonym, men det endte med at han ble fengslet i en lang periode og jeg opplevde en slags identitetkrise. Jeg visste jo meget godt at jeg lett kunne vært der da hendelsen inntraff, men jeg begynte å tenke over om dette er et miljø jeg vil være endel av.
Jeg fikk meg jobb i en ny by, flyttet mange mil og bestemte meg for å starte på nytt. Dette er nå seks år siden og jeg har tatt meg en utdanning, byttet jobber, blitt forfremmet, fått nye venner og opplevd mange fantastiske minner og blitt kjent med mange forskjellige personer.
Problemet mitt nå er at jeg savner det gamle livet helt ekstremt. Det er ikke spenningen jeg savner eller det å tjene noen få tusen på noe med høyt risiko. Jeg savner det å være med folk du stoler 100 % på og som du vet hvor du har til enhver tid. Etter at jeg flyttet og brøyt kontakten med gamle venner fikk jeg meg en ny vennegjeng med gode jobber, høyt utdannede og som er veletablerte. Min erfaring etter disse årene er at jeg aldri har opplevd mer svik og uforutsigbarhet med disse nye folkene. Det er gjelder nødvendigvis ikke bare folka som jeg så på som mine nye venner, men det gjelder også kollegaer, ekskjæreste og andre jeg har møtt på min vei.
Saken på visa er at jeg har gjennomtatt kontakten med mine gamle venner og har det faktisk veldig bra med dem nå, men jeg vet jo at det bare er et tidsspørsmål før noe kjipt skjer igjen. Han jeg fortalte om slapp nettopp ut og kontakten er som før. Han har jo ikke fått med seg engang at jeg ''forsvant'' - han har jo vært borte like lenge som meg, bare under andre omstendigheter.
Er det flere her som har samme erfaringer som meg og som kanskje har gått i gjennom litt av det samme, eller er det bare holdningene og synet mitt som er på bærtur? Det jeg ønsker aller mest er jo å finne gode venner med sunne interesser og som man faktisk kan stole på, men min erfaring er at det er så utrolig vanskelig. Det blir neppe lettere nå som jeg er i midten av 20-årene og folk rundt meg allerede har sin egen krets. Jeg er også en meget aktiv person og trener stort sett hver dag og deltar på forskjellige arrangementer, men har enda ikke lykkes med å finne bekjentskap der.
Måtte bare få lufte litt av det som har spinnet rundt i hodet mitt veldig lenge nå. God kveld alle sammen!