Noen andre som sliter med bekymringer rundt eksamensavviklingen akkurat nå? Jeg skjønner at universitetene aller helst ønsker normale eksamener med best mulig grunnlag for karaktersetting, men jeg synes det er hårreisende at det tydeligvis skal overgå studentenes helse, i noen tilfeller uten å åpne opp for å bytte eksamensform på noen eksamener.
For eksempel har jeg snart en eksamen som uansett er digital, som allerede har vurderingsform bestått/ikke bestått, der strykprosenten på en normal eksamen i 2019 var på 2%. Allikevel skal man nå møte opp i et eksamenslokale i lag med hundrevis av studenter nå som smittebølgen er på sitt værste så langt.
Jeg er veldig bekymret for å få beskjed om at jeg må i karantene rett før jeg egentlig skal reise hjem til familien over ferien. Det fører jo da til at jeg automatisk blir sittende isolert og alene uten noen familie eller kjente i nærheten gjennom julen. Det kjenner jeg kan bli veldig tungt, spesielt etter mye ensomhet generelt de siste årene.
Studentene sier selv at de vil møte til eksamen selv om de er syke, istedenfor å måtte utsette den. De som har hatt eksamener denne uken erfarer at mange møter opp med sykdomssymptomer. Tiltakene som skal gjøre avviklingen trygg virker utdaterte og virkelighetsfjerne fra situasjonen vi står i nå, med de samme typiske tiltakene man hadde før man i det hele tatt fikk mer smittsome varianter av viruset. Avstanden mellom kandidater er på knappe en meter, mens man like etter kan lese at grensen for karantene er to meter, så plasseringen legger jo opp til at noen vil havne i karantene uansett så fremt det er smitte i lokalet. Så kan det jo diskuteres hvor effektive disse avstandskravene er i det hele tatt når hundrevis av studenter skal sitte i 2-4 timer innendørs og puste samme luft.
Utover diskusjonen om hvorvidt det er greit eller forsvarlig å tviholde på eksamensavvikling med oppmøte så sliter jeg akkurat nå med å håndtere bekymringene rundt dette. Ikke vet jeg hvem jeg kan snakke med for å rådføre meg om hva jeg bør gjøre. Kanskje noen her inne har noen gode råd eller synspunkter?
For eksempel har jeg snart en eksamen som uansett er digital, som allerede har vurderingsform bestått/ikke bestått, der strykprosenten på en normal eksamen i 2019 var på 2%. Allikevel skal man nå møte opp i et eksamenslokale i lag med hundrevis av studenter nå som smittebølgen er på sitt værste så langt.
Jeg er veldig bekymret for å få beskjed om at jeg må i karantene rett før jeg egentlig skal reise hjem til familien over ferien. Det fører jo da til at jeg automatisk blir sittende isolert og alene uten noen familie eller kjente i nærheten gjennom julen. Det kjenner jeg kan bli veldig tungt, spesielt etter mye ensomhet generelt de siste årene.
Studentene sier selv at de vil møte til eksamen selv om de er syke, istedenfor å måtte utsette den. De som har hatt eksamener denne uken erfarer at mange møter opp med sykdomssymptomer. Tiltakene som skal gjøre avviklingen trygg virker utdaterte og virkelighetsfjerne fra situasjonen vi står i nå, med de samme typiske tiltakene man hadde før man i det hele tatt fikk mer smittsome varianter av viruset. Avstanden mellom kandidater er på knappe en meter, mens man like etter kan lese at grensen for karantene er to meter, så plasseringen legger jo opp til at noen vil havne i karantene uansett så fremt det er smitte i lokalet. Så kan det jo diskuteres hvor effektive disse avstandskravene er i det hele tatt når hundrevis av studenter skal sitte i 2-4 timer innendørs og puste samme luft.
Utover diskusjonen om hvorvidt det er greit eller forsvarlig å tviholde på eksamensavvikling med oppmøte så sliter jeg akkurat nå med å håndtere bekymringene rundt dette. Ikke vet jeg hvem jeg kan snakke med for å rådføre meg om hva jeg bør gjøre. Kanskje noen her inne har noen gode råd eller synspunkter?