Som Admiral sier, det sitter mye i hodet ditt og du kan påvirke det.
Hvis du kjenner godt hvor du fryser, men tenker at dette er bare signaler til hjernen som forteller deg at det er vondt, har jeg opplevd å få fred fra frysinga en stund ihvertfall.
Mulig dette kan trenes opp, fikk det til å føles varmt en gang jeg sto og venta på bussen i 10minus uten lue.

Ull. Undertøy er obligatorisk på kalde vinterdager, lue hjelper mye evt hansker. Jeg digger ullundertøy, er kvaliteten grei så er det utrulig hvor godt det holder på varmen kontra polyester og bomull alene.

Ta et iskaldt bad hver morning i noen minutter etter du dusjer

Mennesket har bosatt seg på praktisk talt hele jordkloden. Siden klimaet varierer over hele kloden, er mennesket avhengige av tilpasningsmekanismer til endringer i bla. temperatur, for slik å kunne unngå negative innvirkninger på yteevne og helse. Deler av denne responsen ar vært genetisk, men også morfologiske, fysiologiske og atferdsmessige responser har spilt en avgjørende rolle.

Tilpasninger til kulde kan være både nedarvede og tilegnede, og begge typer kan føre til morfologiske og fysiologiske endringer.

Dersom vi skal dele inn tilpasningsmekanismene for kulde kan de deles inn i tre kategorier: 1:hypotermisk 2:isolerende og 3:metabolsk.

Ved den hypotermiske responsen, tillater kroppen at kroppstemperaturen får synke lavere enn hos ikke akklimatiserte individer, før varmeproduserende mekanismer settes i gang. Disse individene vil også ofte gi fra seg mindre varme til omgivelsene enn andre ikke akklimatiserte, da de har en mer effektiv sammentrekning av blodårene i huden, og dermed en lavere temperatur i huden. Den siste responsen her blir også isolerende.

Den metabolske responsen er karakterisert av en høyere basalmetabolisme imens man er eksponert for kulde. Dette er hovedsakelig forårsaket av skjelveresponsen som dere sikkert alle har opplevd. Men, også metabolsk varmeutvikling som ikke kommer fra skjelving kan spille en rolle hos folk som er utsatt for kulde over lengre perioder. Særlig vil brunt fettvev spille en stor rolle for varmeutvikling. Dette vevet har noe som kalles respiratorisk frikopling, hvilket i praksis vil si at så godt som alt energiforbruket i vevet ikke går med til å skape energi for cellen, men til å produsere varme. Det viser seg at tynne individer har mer brunt fettvev enn tykkere, og en skulle dermed anta at de hadde en bedre tilpasning til kulde. Men denne effekten vil sannsynligvis utveies av kroppsfettets isolerende virkning.

Den isolerende responsen er enkelt og greit en vasokonstriksjon (sammentrekning av blodårene) i huden. Ved gjentatt eksponering kan vasokontriksjonen bedres, og vaskulariseringen kan også endres tror jeg.

Det viser seg at typen tilpasning avhenger delvis av ernæringsstatus hos individet som utsettes for varme, men jeg vil ikke gå inn på det i detalj. Men kort sagt viser det seg at de som får i seg tilstrekkelig med energi vil ofte ha en metabolsk respons på kulden, imens de med mindre inntak vil ofte få en isolerende effekt, altså sammentrekning av blodårer i huden (vasokontstriksjon i huden)

Dersom avkjølingen ikke er betydelig, og man blir eksponert gjentatte ganger, vil habituering være den vanligste responsen. Dette betyr rett og slett at kroppen venner seg til avkjølingen, og at du derfor bevisst og ubevisst ikke vil få en like sterk respons på kuldeeksponeringen. Denne habitueringen er sterkest hos dem som har lavt energiinntak.

Eksponering for kulde påvirker hvordan kroppen bruker omtrent 20 gener. Det er nemlig slik at gener kan være "av" eller "på", og dersom en art blir utsatt for kulde (riktignok et pattedyr), er det omtrent de 20 genene som vil påvirkes av endringen i klima. Det har vist seg at basalmetabolismen hos folk som bor lenger nord er større, noe som antyder at gener som styrer thyroidea (skjoldbruskjertelen) kan være involvert i kuldetilpasning.

Den største tilpasningen til kulde er faktisk å finne i adferd. Folk som er vant til kaldere vintre er langt flinkere til å kle på seg enn individer som ikke har denne tidligere historien med kuldeeksponering.

Det virker også som om mennesker eksponert for kulde over lengre tid vil lagre fett mer effektivt.

De fleste som lever i moderne samfunn vil ikke akklimatiseres til kulden, da de for det meste vil bli eksponert for kulde kun i kortere perioder. De viser derfor bare litt sterkere mekanismer for varmebevaring enn ikke akklimatiserte individer. Men, det viser seg at en del som bor her i nord får en respons i form av økt thyroideahormon (T3 og T4)utskillelse.

Dersom vi snakker om hvor lang tid dette tar, vil man kunne se habitueringen ganske kjapt, allerede etter noen få eksponeringer. Etter dette kommer forandringer i blodårereaksjonene etter ca. 5- 10 dager.

Dersom vi skal oppsummere for TS sin del, kan vi konkludere med at de tiltak som er nødvendige for faktisk å venne kroppen til kulden, sannsynligvis ikke er verdt det for ham.

Kilde: http://www.bioscience.org/2010/V2S/af/117/fulltext.htm
Makinen TM Different types of cold adaptation in humans,Front Biosci (Schol Ed). 2010 Jun 1;2:1047-67.