Første Trip-Rapport
Beklager hvis dette blir for detaljert, men det fungerer også som en slags dagbok for meg selv.
Så var det min tur. Etter å ha plukket og tørket, hadde jeg endelig en dag mer eller mindre for meg selv.
Jeg satte meg i hagestua som jeg laget i fjor. Et fint innemiljø med musikk, sofa, og utsikt. Trygge omgivelser. Klokka var rundt 14:30, og jeg startet med 1,6 gram. Fleinsoppene var tørket i cirka en uke, så de burde være ganske perfekt tørre. Jeg smurte godt med fersk honning fra glasset ut på en skive, la 1,6 gram flein oppå, og brettet skiva sammen. Litt kvalmende, men jeg tok bit for bit og skylte det ned med vann, brus og en ginseng-shot vekselvis.
Musikken kom på i hagestua, og jeg satte på en timer. Rundt 40 minutter inn følte jeg lite. Etter 60 minutter tenkte jeg, "hmm, skjer det egentlig noe?" Fra dette punktet blir ting litt mer diffust. Jeg følte aldri noe sånt "boom, nå kommer det." Det var veldig gradvis, kanskje fordi jeg brukte 15-20 minutter på å fordøye skiva.
Jeg opplevde litt flytende mønstre og farger da jeg lukket øynene, men sterkere farger med åpne øyne. Jeg merket også at jeg til tider forsvant inn i ting jeg syntes var fascinerende å se på. For eksempel kunne jeg se tvers gjennom huset vårt via to vinduer fra der jeg satt – speil-i-speil-tanker.
Så la jeg merke til at musikken var fantastisk. Jeg hørte på 70-talls rock og tok meg selv i å si "WOW!" høyt, fordi musikken var så kul. Hver sang var utrolig. Plutselig danset jeg der inne i hagehuset og sang med i flerstemt. Jeg klarte ikke helt å styre det. Jeg glemte meg ut. Så kom bølger av takknemlighet for menneskene i livet mitt, og en sterk vilje til å sende ærlige, ektefølte meldinger. Jeg fikk også litt aksept for at jeg faktisk er en veldig grei fyr. At ting ikke er så ille, og at jeg har for mye hat og unødvendig støy i livet mitt. At jeg må gi mer faen og la verden skje uten min innblanding. Sangene traff meg veldig emosjonelt. Hver sang snakket til meg, som om de var små hint. Disse sangene er nå i en spilleliste som jeg vil bruke hver gang jeg starter en trip, som en "safe haven."
Mellom sangene og følelsene merket jeg at jeg delvis holdt meg fast med en hånd, men også drev litt rundt og kjærtegnet ting i rommet. Jeg tok meg selv i å stryke over ting hånda mi kom over mens jeg satt der – profilene på listene, en bilderamme...
Jeg tok meg selv i å slite med å bryte ut av hagestua. Det var trygt der inne, og musikken var så fantastisk at jeg slet med å rive meg løs. Men jeg visste at jeg måtte endre miljø for å oppleve forskjellige ting. Jeg ville se naturen.
Klokka var nær 18, noe som var veldig rart, for det føltes som 1-2 timer maks. Litt "fylleangst" kom da jeg tenkte over at jeg hadde blastet 4 timer med 70-talls rock i hagestua på en mandag. Hva hadde naboene eventuelt sett? Siden jeg ikke hadde opplevd så mange psykedeliske greier ennå, tenkte jeg å ta litt mer for å holde opplevelsen i gang. Jeg innså også at jeg var på vei ned fra den initielle dosen. Jeg fant 1 gram til og puttet det i en dobbel skive denne gangen. Jeg klappet katten og merket at den så annerledes ut. Som en liten, uskyldig baby. Så sårbar, selv om det er en gammel hannkatt. Jeg snakket mye mer med katten enn vanlig.
Klokka var rundt 18:30. Jeg tok med meg en paraply, en flaske brus og dobbelskiva med 1 gram flein i. Jeg tenkte å gå gjennom turområdet til sjøen. På vei ut gjennom boligfeltet merket jeg at det var rart å gå. Jeg hadde vært svimmel siden toppen av rusen for noen timer siden, omtrent som godt påseilt full, men noe var annerledes. Jeg klarte liksom ikke å gå helt normalt med vanlig rytme. Det ble mer stakkato, bein opp og ned. Jeg måtte konsentrere meg veldig for å prøve å gå normalt.
Jeg gikk gjennom skogen til sjøen og fant meg et fredelig utsiktspunkt som var helt nydelig. Jeg hørte på musikk, og det ble litt dansing igjen. Tiden fløy, og jeg mistet etter hvert effekten litt, men ble stadig fascinert av ting jeg gikk forbi. Spesielt rennende vann, som virket litt som om det rant saktere enn vanlig.
Jeg bestemte meg for å gå hjemover for å se om dama merket noe. Hun hadde kommet hjem. På vei gjennom skogen hørte jeg på musikk igjen og var nok fremdeles litt "high," for jeg måtte absolutt gestikulere og peke på ting som artisten sang om. Så skvatt jeg mer enn jeg noen gang har gjort før. En dame som kom joggende, landet med foten rett ved siden av meg, og det smalt i ørene mine. Jeg ropte høyt i sjokk, og det ble en veldig flau seanse der hun unnskyldte seg og stakk. Jeg må ha sett helt dust ut der...
Jeg kom hjem og følte meg ganske rar, men prøvde å holde meg normal. Jeg var veldig sosial, stilte mange spørsmål, og merket at jeg var genuint interessert i dagen hennes. Til og med fulgte jeg opp og spurte om noen bilder hun hadde sendt tidligere om barnebarna (ja, jeg er en ung bestefar i midten av livet). Jeg merket at hun forandret seg litt fordi jeg var annerledes. Katten la seg i fanget mitt, og jeg snakket mye med ham. Jeg følte at han skjønte meg ganske greit. Jeg slet med å stoppe å le og smile hvis hun sa noe morsomt. Det var en kamp. En teit realityserie på TV var litt mindre irriterende enn vanlig denne kvelden, tenkte jeg.
Klokka var 22:30, og nye 4 timer hadde gått. Jeg tenkte at det ville bli en stund til neste gang, så jeg tok 0,7 gram til. Så la jeg ut på en ny tur. Denne gangen i mørket. Tilbake til sjøen. Effekten denne gangen var ganske liten. Jeg lå dog på en benk ved stranden i komplett mørke og stirret på stjernene og broene fulle av lys. Det var fint. Jeg ble smått fascinert av ting jeg så innimellom. Jeg måtte bort å ta på et tre, se på en stein.
Jeg kom meg hjem, så litt på TV alene da hun hadde lagt seg, og sovnet kort tid etter.
Dagen etter merket jeg en slags ro. Kanskje det som kalles "afterglow." Litt mindre kaos av tanker. Jeg tenker at den initielle dosen var ganske perfekt for å få en fin opplevelse. De neste dosene holdt vel egentlig bare opplevelsen gående litt lenger enn de 3-4 timene de normalt varer.
Neste gang tror jeg at jeg tar 3 gram direkte og litt raskere rett ned, for mer effekt og muligens en noe mer psykedelisk grafisk opplevelse.
Jeg har vel plukket nok til 4-5 gram til med tørket flein. Jeg må kanskje passe meg litt, for hvis det går en stund til neste gang, kan soppen ha tørket litt mer, så per gram blir det kanskje en sterkere opplevelse.