Problemet er at du sammenblander begrepene om samværsrett og bosted. Man kan avtale eller fastsette samvær med inntil halve tiden etter barnelova § 43, men barnet har da fortsatt fast bosted hos den andre.

Det er dermed uklart hvordan status quo er ut ifra din beskrivelse: Du skriver i åpningsinnlegget ditt at "samværet er delt 50% - 50%", og videre at "mor har barnet folke-registrert på sin adresse". "Samvær" kan ikke være delt. Dette følger forutsetningsvis av bl. § 43, som fastsetter at det er "[d]en av foreldra" (eventuelt noen andre i de tilfeller som reguleres av § 45) som barnet "ikkje bur saman med" som har "rett til samvær med barnet".

Er det slik å forstå at det for far foreligger samværsrett halve tiden, men at barnet har fast bosted hos mor? I så fall får bostedsforelderen myndighet til å ta avgjørelser etter § 37, herunder også avgjørelser knyttet til "kor i landet barnet skal bu" (av åpningsinnlegget ditt forstår jeg det slik at mor har tenkt å flytte innenlands; hvis dette ikke er riktig, er det et spørsmål om hvem som har foreldreansvaret etter § 40). Fordi far har samværsrett, må han få varsel om dette "seinast seks veker før flyttinga", jf. § 42 a. Han kan imidlertid ikke motsette seg dette.

Ved faktisk delt bosted (som kan følge av avtale, eller unntaksvis, av dom i medhold av § 36 annet ledd annet punktum), deles myndigheten som følger av § 37, slik at begge også skal være med på avgjørelser om flytting. Slike avgjørelser må følge den eventuelle dommen, eventuelt må man enten følge avtalen, komme til enighet, eller bringe saken inn for retten (i noen tilfeller fylkesmannen).