Nå sa jeg ikke at det ikke finnes unntak, ei heller at ikke "ser forbi klærne".
Etter din mening er jo såkalte "sossehatere" automatiske drittsekker også.

Til din informasjon var det ikke hva jeg mente heller.

Det er akkurat som med alle andre ting. Folk flest er forsiktig med å skille seg for mye ut.
Man vil jo ikke risikere å bli utalatt av gjengen. Hva gjør vi for å straffe mennesker? Jo vi setter dem i fengsel og hindrer dem fra å møte sine nærmeste.

Samtidig vil man jo se eksklusiv og kul ut, og som de fleste tvslavene i dag er det der man finner idealene sine(gud forby). Et kulturelt oppgulp som ser på skuespillere som moderne guder, mens de i virkeligheten bare er ansikter som får godt betalt for å imitere og lese det andre har skrevet.

Jeg vet av egen erfaring at jeg som barn var opptatt av å være 'normal' osv, men vokste meg heldigvis ut av det etterhvert som jeg fikk mer kontakt med mine egne behov og individ, og fikk mere innsikt i hvor stor kontrolfaktor det er over oss.

Vi er i dag i en tilstand hvor sauene ikke lenger trenger en sauegjeter, sauene gjeter hverandre.
I et positivt blikk skaper vi en generasjon med likt tenkende personer (skolesystemet) og det blir dermed mindre krangling(kan diskuteres) og gjør oss bedre egnet for et kapitalistiskt samfunn.
I negativt lys dreper jo dette menneskers innfødte evne til å føle seg frem til hva som er riktig og galt, dette skjer ved at den gradvis sluttes å bli brukt og individet glemmer hvordan den brukes pga han/hun konstant blir fortalt hva han skal tro og tenke.

En fin metafor for tv-generasjonen er denne;

Akkurat som at trollmannen/heksen tidligere måtte konstant sørge for at personen han ønsket å gjøre til en 'zombie' (ikke tenkende ikke-individ) fikk sin daglige dose Datura. (Dagens fjernsyn).

Jeg liker ikke moteslaver...

når jeg ser en fyr med super dyre klær tenker ikke jeg : wow for en skikkelig statusert person. jeg tenker mer: Hvorfor gidder han og brukte flere 1000 vis av kroner på et par plagg som er egentlig ment for og varme deg?

meg selv tar det mamma kommer hjem med i en stor svart sekk ellers finner jeg litt her og der . LOL

Da jeg var yngre var det ekstremt viktig å ha merkeklær, selv om plagget var stygt var det merket som gjaldt.

Nå bruker jeg ikke merkeklær, men er likevel opptatt av klær og det å kle meg bra selv om jeg ikke bruker store formuer på akkurat merker. Hadde jeg hatt mer penger kan det hende jeg hadde hatt dyrere vaner, men noen ganger blir det for dumt å bare følge merkene, til tross for hvordan plagget ser ut.

Du smartingen det er ikke merke de går etter tenk om folk liker designen a da må de vel få lov å kjøpe den jeg syns at mange bukser som koster 1000 er stygge men det er noen driiiiiit fine som jeg bare må kjøpe jeg synes også at det er noen kule bukser til 300 men la folk bestemme over hva de liker !!!!!!

Jeg går aldri i lindeberg, dolce eller andre sånne flashy merker pga det er så sykt oppbrukt og da blir det rett og slett cheezy i mine øyne. Jeg har forøvrig ikke sånn stil i det hele tatt. Men jeg liker og se bra ut, så jeg bruker gjerne tid og penger på å finne klær jeg synes er tøffe. ikke bare er det tøft, de har mye bedre kvalitet og holder faktisk fasongen. Og de klæra finner jeg aldri på blend.

Det er garantert folk her som vil ha den feteste mobilen, og det blir -akkurat- det samme. Og det finnes folk som er interessert i klær akkurat som mange her er interesset i data, så såklart bruker man penger på det da. Man vil jo holde seg oppdatert med moten. Alle vil jo se bra ut?

Klær gir selvtilitt, utstråling og man drar flere damer.

Men er det noe som ser teit ut så er det folk som tusler rundt i pysjamas bukse midt ute i gata.

Man finner ingen kul bukse til under 800 kroner. Bukser er det eneste man egentlig TRENGER å kjøpe i ordentlig merke. Dette fordi bukser har bestemte passformer for hver person. En person kler en bukse, en annen en annen bukse. Jeg kan godt kjøpe overdeler på HM, men bukse, sko og belte skal være ordentlig.

Forbanna tull det du sier om at du ikke finner kul bukse til under 800kr, handla mange fra smartguy.dk som sitte bra, har bra kvalitet osv for under 500 lappen

Så søt du er! Cubus angst? Ikke kom her og si at saggebuksene mine ikke er kule!
De fleste jenter 18 - 30år kjøper buksene sine på Only, der koster de fleste buksene 400 - 600,-, så du sier nå at de fleste jenter 18 - 30år ikke har kule bukser?

Vet ikke med den du spør, men for å svare for meg selv: ja.

Denne tråden får meg egentlig bare til å le. Skal jeg lage en tråd ved navn "Hvorfor fussball?". Ikke at det å ikke være opptatt av merkeklær er å være fuss, men finnes antagelig flere blant de som driter i merker som er fuss en de som bryr seg om merker.

Ser til og med at noen drar snittkarakterer inn i dette med merkeklær? Hva i alle dager, jeg har et meget godt snitt, bruker så mye penger på klær som jeg kan. NEI, jeg bruker ikke Dolce, Lindeberg, Tiger og slike merker, er ikke alle som bruker penger på merkeklær som er "sosser" som ble nevnt her. Baggyklær er det diggeste!

Fordi om noen synes at det er helt greit med billige klær, så får de lov til det for meg. Personlig handler jeg ofte 2x T-skjorter til 99,- osv, men jeg har noen merker som jeg synes lager utrolig mye kult, og da driter jeg desverre i prisen.

Til slutt vil jeg bare poengtere at de som driter i merker og er flink på skolen ikke blir sett ned på om de er villige til å ta kontakt selv. Man blir ikke automatisk likt om man går i merkeklær å oppfører seg som en dust, men får ikke venner av å sitte nedgravd i matteboka, for å få venner må man faktisk omgåes folk.

Er det ikke mer mainstream å gå med klær fra H&M og Cubus, enn dyre merkeklær? Tok meg en titt rundt i klassen nå, og det er kanskje 2 stk som har merkeklær på seg. Skjønner ikke helt problemet! Jeg går med dyre klær, og det er ikke forde de er dyre, men for de jeg finner ikke noe jeg liker i billigbutikkene. Og noen er litt mer opptatt av hvordan de ser ut enn andre og da må man punge ut litt for det og...

Jeg tror grunnen til at folk sier at de ikke finner noe som helst kult i billigbutikkene er fordi de aldri har tatt turen innom, og de bruker det som en dårlig unnskyldning.

Bullshit! Jeg har vært i "billig butikker" finner nesten aldrig klær jeg liker, holder meg til carlings, de har den stilen jeg liker. Litt dyrere er det, men det er bedre kvalitet på klærne og fargene holder myyye lengre og de er langt mer slitesterke, lee, diesel buksene mine er nesten like fine no som når jeg kkøpte de i sommerferien, samme gjelder gensrene mine fra moods of norway...

Holder meg ganske til topic jeg..... det er vel stortsett folk som vegard med villa som kjøper overprisa merkeklær og annet luksustull, fordi det eneste de tenker på er dem selv og ting som status og annet tull.

Så fordi jeg kjøper meg bukser til 600-1200,- så er jeg en Vegard? Du har et utrolig trangsyn! Jeg tenker ikke kun på meg selv og ting som status, jeg liker å ha på meg klær jeg synes er kule (De koster det dem koster, dyrt eller billig). Å blande inn at folk kun er opptatt av seg selv fordi de liker å bruke litt ekstra penger på klær de synes er kule istedet for å kjøpe seg et xbox spill, en bedre middag eller drikke seg rølpings på byen en ekstra lørdag synes jeg er for dumt.

Vet ikke hva som er for dumt eller hvem som er trangsynt her, men hvis du hadde LEST det jeg har skrevet tidligere så hadde du kanskje forstått!

hvorfor er det et problem at folk går med merkeklær? Jeg personlelig kjøper aldri klær på kjeder som cubus og H&M, jeg pleier å kjøpe på Jack and Jones. Det er et merke med god kvalitet uten å være for dyrt.
Jeg kjøper åsså saggebokser og da får en ikke en ordentlig saggebokse på H&M da er det bedre og kjøpe på urban, session etc....
Men skjønner at det er poenget, men mote er mote

Kan hende vi er litt mer enige enn det jeg trodde. Men synes fremdeles ikke Vegard er noe værre enn 16 år gamle Per. Vegard er en voksen mann som har brukt sine penger på det han har hatt lyst på. Per sparer kanskje til den buksa for å bli mer populær, har ikke lært meg å kjenne Per noe spesielt godt så er ikke sikker.

Ikke at jeg peker direkte på deg nå. Men jeg mener det er dumt å dømme folk etter hvilke klær de har på seg, eller hva de liker å bruke pengene sine på. Folk har så mye penger de har (sett bort i fra de som er med på luksusfellen på tv3), de synes jeg de skal få bruke på det som passer dem best uten at det blir noen stor sak ut av det.

Beklager igjen om jeg har missforstått deg Shinobi.

Disagree, selv om Vegard lever ett liv i overflod er det ikke dermed sagt at han ikke gjør sitt for menneskeheten.

For og dra en litt banal sammenligning her kan vi ta Bill Gates himself som gir vekk mer penger en de fleste trodde eksisterte til veldedige forrmål, men som fortsatt har har hus til hundre milioner.

Er dette mennesket da jordens avskumm fordi at vedkommende har råd til og kjøpe akkurat det han har lyst på.
Jeg har faktisk større vanskeligheter med og tro at om du selv fikk massive mengder verdier, ikke hadde levd i dekadent overflod.

Det blir dumt og dra alle som har klart og bli noe her i verden over samme kamm, og si at de er noen høl siden de har dyrere ting en oss vanlige døelige.

Tilbake til topic, så tror jeg at det handler om og føle seg bra, man kjøper ikke et merke, man kjøper en selvtilitt, et image, og en sosial status.
Samt at folk med dyre klær virker ofte som om de tar bedre vare på seg selv. Eller kansje det bare er meg.

Lurer litt på Carlings... At de klærna er slitesterke og "bedre" enn andre klær er en rar ting å si! De fleste klærna på Carlings er forhåndsslitte - og dette betaler folk dyre dommer for!
Jeg har masse slitte t-skjorter i skapet mitt, kanskje jeg skal selge dem?

H&M har av og til gjestedesignere, er de designerene så dårlige at de bare lager klær som ikke har passform? Kanskje jeg er en av de sjeldne menneskene som faktisk passer inn i klærna på H&M!
H&M er en giga kjede, så noe rett må de ha gjort!

Hardcore:
Det var da en merkelig ting å si! At personer som kjøper dyre klær tar bedre vare på seg selv? Hvordan "ta vare på" tenker du på da? At de har høyere lønn og derfor kan kaste bort mer penger på klær, eller at dyrere klær er varmere og dermed unngår at du blir forkjølet? Eller at de tar bedre vare på utseende sitt? Eller kanskje sin sosiale status?
Man kan lett gå med dyre klær og ha kjønnssykdommer.
Om man skal mene at et menneske tar godt vare på seg selv fordi den bruker unødvendig masse penger på klær så er det noe galt her i verden!


Jeg har en designerbukse som jeg ikke kan gå i, for den faller fra hverandre bare jeg tar den ut av skapet. Også har jeg en 20kr bukse fra Cubus som jeg har brukt i mange år og fremdeles er pen.

Hele denne diskusjonen handler om nettopp dette du påstår! Og det du skriver (jeg er helt enig forsåvidt) er jævlig ironisk. Fordi; de som handler på H&M, Cubus o.l. påstår at de samme buksene som koster 1000,- på Carlings, er å oppdrive på H&M til 250 kroner.

Jeg har prøvd å diskutere dette tidligere i tråden, for en god del måneder siden - men ble regelrett slaktet fordi jeg påsto at klærne på Carlings er kulere (for min del) enn de på H&M. Finner jeg klær i samme sjanger/stil som Carlings ++ har, i en billigere butikk til 250 spenn, kjøper jeg utelukkende det - men, ikke faen om H&M har samme utvalget av denne type klesstil. Tho, dette ser ikke folk ut til å forstå - og vi som handler der blir slaktet for å være steriotyper og smakløse..

Som sagt, kansje det bare er min opfattelse.
Grunnen er vell at det virker slik, at om man går med pene, dyre kler ser det ut som om man er mer interesert i og ta seg bra ut.
Ser at det kunne vert formulert helt anderledes.

Hei, jeg er en av disse rare menneskene som kjøper dyrere klær enn gjennomsnittet. Når jeg leser denne tråden er min oppfatning at jeg tror en del har misforstått ganske mye. Jeg skal forsøke å forklare litt hvordan jeg tenker.

1) Når jeg kjøper klær kjøper jeg ikke klær som alle andre har, men klær som _ikke_ alle andre har. (Der forsvant jaggu argumentet om flokkmentalitet...)

2) Jeg kjøper utelukkende klær som har riktig passform. Min erfaring er at det ofte er en sammenheng mellom pris og hvor forseggjort passform er, men ikke alltid. Dersom passformen ikke er perfekt kan man fikse på det. Dersom en jeans er litt for vid i livet, men ellers sitter som et skudd eller er litt for lang fikser skredderen det. Dette er selvsagt en del av servicen i butikken hvor jeg handler mest.

3) Det som oftest skiller dyre klær fra billigere er detaljene. Dette er småting. For meg er det viktig, mens mange ikke ser dem i det hele tatt. Jeg respekterer at andre ikke bryr seg om detaljer, respekter på samme måte at jeg bryr meg og betaler for dette. For å eksemplifisere; dette kan være en litt spesiell søm, skinnlapper ungder naglene på en jeans, fargevalget på sømmene, en ekstra merkelappe, se litt ekstra etter og du skjønner hva jeg mener.

4) Det er ingen vits i å vise hele verden hvilket merke klærne du går med er, det betyr ingenting. Jeg skyr t-skjorter med et designernavn over hele brystet som pesten. Ofte har den t-skjorta dårlig passform, skeive sømmer og er fake i tillegg. Som oftest må du godt innenfor min intimsfære for å finne ut hvilket merke jeg har på meg; med merket innprentet på knappene, en glidelås eller lignende. Altså; Jeg er ikke interessert i å flashe hvilket merke jeg går med. Jeg er imidlertid interessert i å signalisere at jeg bryr meg om hva jeg har på med. Jeg synes det er gøy å få komplimenter for det jeg har på meg både fra folk jeg kjenner og folk jeg ikke kjenner når jeg er ute.

Om jeg skulle nevne eksempler på merker jeg liker, for å illustrere hvilke type klær jeg er ofte er ute etter, synes jeg Dsquared har fantastiske jeans, Dirk Bikkembergs har et meget godt øye for detaljer, Kenzo har mye halvpent, Frankie Morello har mye kult når jeg føler for en litt mer casual style og når det kommer til dresser og lignende har D&G en del med relativt ungdommelig snitt. (Dog styrer jeg unna alt "flashy" med diger D&G-logo)

Selvsagt kan jeg beskyldes for at det er meningsløst å bruke tre tusen på en jeans, og at jeg heller burde gitt disse pengene til sultende. Jada, det er forsåvidt mye sant i det, men på den annen side, noe må man få lov til å unne seg, noen bruker penger på ditt, noen på datt og jeg, jeg er glad i å bruke det på klær, god mat og godt drikke. Dessuten, før noen igjen likevel løfter sin moralske pekefinger; hva vet vel dere om hva jeg bidrar med til fellesskapet økonomisk?

For meg er merkeklær unødvendig, dersom de ikke har bra kvalitet eller det er noe spesielt ved de. Klart, man kan bruke det dersom man vil. Men er det bare pga. merket, ikke for kvalitet, utseende, passform osv, blir det litt for dumt for min del. Da kjøper jeg heller mange topper på h&m, enn en topp som ser så og si lik ut

Når jeg ser et motedyr, styrer jeg unna

Beltet ditt faktisk? er det skreddersydde belter som skal ha den riktige passformen da eller? Ellers er jeg enig i sko, sko bruker jeg mye penger på.
Men tar da vare på de og bruker dem lenge. og holder meg til 1-2 par, trenger ikke en hel garderobe.


Ellers tror jeg merkeklær-hysteriet er et fenomen som er størst når man er 12-15 år og er ekstremt usikker på seg selv. og når man skaffer seg kåk og lever på en tusenlapp eller to i måneden så er det ikke så jævla viktig at buksa må koste over 800 spenn lengre tror jeg.

Men hva bruker pengene sine på er jeg klinkene likegyldig til igrunn, så lenge ikke de plager meg eller andre med det.

Folk bestemmer da selv hva de har råd til å gå , har de råd ser jeg ikke noe problem med å gå i merkeklær eller andre klær, man velger jo selv ha man går i..

Folk har som regel en egen stil, jeg bruker begge deler, kjøper det som passer meg

Trur du en dyr bil eller ett stort hus bare gir status!?
Dyr bil= ny bil = Bedre å kjøre, mindre reprasjoner å stuke med..
Store hus (kan være) = Stor famile -> plass nok til alle..

Håper ikke du går rundt å tenker at naboen din er en fitte som bare er ute etter status, bare fordet han har stort hus, eller dyr bil

Først må jeg bare si at selv om jeg kjøper såkalte merkeklær, så må man i de fleste tilfeller også innenfor min intimsone for å se at klærne er Filippa K, Ralph Lauren, Stone Island, Tiger, Lindeberg osv.

Jeg kjøper merkeklær
-fordi jeg vil se bra ut (det er som regel bedre design, kvalitet og passform)
-for å skille meg ut fra de som ikke bruker mye penger på klær, som jo er de fleste
-for få frem at jeg er en type som bryr meg om hvordan jeg ser ut, klærne sier noe om MEG
-for å føle meg fresh og attraktiv/trives i mitt eget skinn
-for å få frem LITT hvordan mine verdier er (selv om jeg også skjønner at det er mye mer her i livet enn utseende, penger og status)
-fordi jeg synes det er gøy med klær, man kan vel si at det er en hobby for meg

Det viktigste er vel å lage et bilde av en selv via klærne som man vil bli oppfattet som. Selv om Ralph Lauren,Lacoste osv er RELATIVT vanlige merker, og det da naturligvis vil være mange som identifiseres seg med disse klærne. Men man får ihvertfall et grovt bilde av personen, og ett som kan skille 9 av 10 mennesker fra hverandre.

Så får de menneskene som ikke bruker pengene sine på klær bli sammen med/bli venner med hverandre, og de som gjør det bli sammen med/ bli venner med de som også bruker mye penger på klær. Ikke verre enn det

PS: jeg og synes det er latterlig med folk som kjøper merkeklær bare for merkets skyld. Men jeg tror at de som kjøper moteriktige klær uavhengig av merker også er de som kjøper merkeklær som aldri går av moten, type Ralph Lauren og Filippa K.

Altså jeg tenker ikke noe spesielt over merkeklær, men problemet er det at når jeg går i butikken og f.eks finner en bukse eller et par sko jeg liker uavhengig av merke, ser jeg på prislappen og tenker "Oi, det var 1299,-", eller "Oi, den koster 1199,-" osv.. Og da blir det til at jeg må punge ut med mye penger for å få det jeg liker.

Merkeklær er ofte synonymt med brunkrem, vestkant og pappagutter. Store boblejakker og blondt hår er ikke mye mandig. Det skal sies at jeg selv av og til kjøper merkeklær om det er på salg men å betale den doble prisen for en bukse som er like fin på andre butikker ser jeg ikke vitsen med.
Selv bryr jeg meg ikke om bekjente går med merkeklær så lenge de ikke gjør noe stort ut av det, sitter de å briefer med det på en fest fortjener de flathånda.
Det er først når brunkremen sparker de ekle svette guttene på vestkanten i ansiktet at de virkelig blir svette, de er jo sikkert årleit innvendig.

Rota meg litt bort der men måtte bare prøve å komme frem med noen poenger.

Jeg ser ingenting galt i å kjøpe merkeklær, men å kjøpe pga av prisen blir litt rart synes jeg...

Jeg kjøper både bukser på "merkebutikker" og på fretex selv, så lenge jeg synes at buksa er fin og jeg vil føle meg vel i den så bryr jeg meg fint lite om hvilken pris den har og hva andre vil synes om prisen eller hvordan buksa ser ut...

Men for all del, kjøp i ta på dere hva dere vil

Nå har jeg blondt hår og jeg bruker boblejakke men jeg føler meg ikke noe mindre manndig av det. Jeg bruker selv en hel haug med merkeklær, men det kommer ann på merket. Hvis vi snakker om gensere til en tusenlapp som det står WESC på så styrer jeg glatt unna. Jeg heller mer mot Abercrombie & Fitch, Tiger of Sweden og Ralph Lauren, mest fordi jeg liker klærne de selger, men også fordi det er et fåtall av 18-åringer som tusler rundt i spesielt A&F, noe som gjør at jeg skiller meg litt ut. Klærne er også av ypperlig kvalitet og ser jo fra mitt ståsted kjempetøffe ut. Nå er jeg kritisk til hva jeg kjøper, siden jeg ikke har lyst til å falle inn i den fellen der jeg går med Lindeberg og WESC gensere eller t-skjorter som 90% av alle andre tenåringer går med. Det er nok litt for maintream. Nå veit jeg at jeg kommer til å vokse ut av dette når jeg får en ølmage og har giftet meg, men frem til det prøver jeg å se så respektabel ut som mulig, selvom dette ikke er synonymt med å bruke dyre klær.

Merkeklær er et samfunns problem.

grunnen til at de fleste kjøper det er for "status" og "respekt".
Dette er tydelig, de vet selv at de har verken status eller respekt...
Så da tyr de til den letteste metoden å få det på, nemlig merkeklær, noe merkeklær selskapene har selv laget, nemlig
en illusjon av status og respekt gjennom klær.

Selskapene håver inn penger og folket føler seg "respektable", nei dette er ikke en win/win situasjon, dette er en win til de som håver inn penga.

Som Skambank over meg skrev, jeg siterer :
"men frem til det prøver jeg å se så respektabel ut som mulig"

Oversettelse av det skambank egentlig mente:
"siden jeg verken har status eller respekt så kjøper jeg merkeklær"

Hvis du virkelig vil ha status og respekt så prøv å oppnå noe,jeg kan garantere deg at du får 0 status og respekt av merkeklærene du kjøper,er bare en illusjon i hodet ditt som får deg til å føle deg bedre.

Til dere som klager over de som kjøper dyre merkeklær osv: La dem, prøv heller å utnytt trenden/mainstreamen.
Prøv heller å starte et selskap i framtiden som kan gi dem det de vil ha og bli gründer elns medmindre dere vil
arbeide som kontorrotter resten av livet og betale gjeld og renter til banken.

Gi dem brød og sirkus så er de fornøyde=)

Btw Skambank,dette var ikke personlig mot deg selvom jeg siterte deg, men du passet til poenget mitt.Peace

Kjøper nesten bare merkeklær selv. Får dem fra Amerika, billigere enn H&M klær. Er jeg soss? Nei, ettersom jeg får merkeklærne billigere enn klærne uten merker. Det er min mening.

What the fuck. Merkeklær gir ikke selvtillitt, isåfall er det en fake en. Hvorfor skal et plagg med et spesi merke på gi mer selvtillitt en et annet plagg?

Så hvis jeg går slik jeg ønsker, og det ikke inkluderer å gå med merkeklær, så betyr det at jeg ikke har den samme selvtillitten som folk som går med merkeklær?

Jeg tror heller det er omvendt, jeg tror mange mangler selvtillit og velger å gå med merkeklær fordi det tilfredsstiller andre. Da slipper de å forsvare klesvalget sitt, fordi da passer de inn med resten.

Jeg oppfatter det annerledes.
Hvis jeg ikke ville blitt lagt merke til ville jeg jo såklart kjøpt meg noe merkeklær, fordi da slepper alle å kommentere "for en jævla stygg t-skjorte jeg har på meg" eller å lure på "om jeg ikke har råd til en ordentlig bukse".
Jeg har det motsatte intrykket av det du beskriver. Hvis man kjøper merkeklær, passer man inn med resten av de andre som går i mereklær, man trenger da ikke å besvare dumme spørsmål som "har du lagd buksa di selv?", selvom man kanskje har det.

Jeg ser ikke på meg selv som en merkefyr, men jeg liker så absolutt tøy som ingen andre har. Og det gir så absolutt bedre selvtillit.

Junkpal: "What the fuck. Merkeklær gir ikke selvtillitt, isåfall er det en fake en. Hvorfor skal et plagg med et spesi merke på gi mer selvtillitt en et annet plagg?"

"Selvtillitt" er nettopp at du har tillitt til deg selv. Jeg har større tillitt til at jeg ser bra ut i tøy som kun jeg går i og som gir meg litt oppmerksomhet.
Jeg kjøper lett bukser til 2500kr hvis jeg synes de skiller seg nok ut, og ikke bare er overprisa pga at butikken som selger de prøver å være kule (veldig ofte og trist syn). Men jeg kan gjerne gå med ei morsom tskjorte til 100 spenn samtidig. Det jeg tror er problemet er at mange som bruker merke klær går å kjøper gensere hvor LINDEBERG står med storebokstaver over hele brystet, dette kan være kult, men bare hvis ikke alle andre også kjøper denne genseren. På min videregående skole gikk så å si alle i Jean Paul tøy, jeg synes en del av det var kult men når jeg ser 5 stk med samme jakka så gjør det for min del at det ikke er noe vits. Skal jeg bruke mye penger på tøy så skal jeg så å si være den eneste som har dette plagget. Men jeg skjønner at folk ikke gidder å bruke penger på det, og det må jo være deres valg. Og vi som vil bruke mye penger på dette har vel alle våre grunner. Alt jeg har å si er at å bruke mye penger på tøy, er jo rett og slett for å se bedre ut og føle seg bedre(og kansje av og til pga kvalitet). Noen folk synes selvfølgelig at man hverken ser bedre ut eller at man ville følt seg bedre, men vi er alle forskjellig.