Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 6930
Den 20 juli får jeg svar om jeg kommer inn på høgskole. Har søkt på ting innen helsefag. Skriver ikke spesifikt hva fordi jeg ikke vil brukernavn skal vite hvem jeg er da kjente leser her inne.

Fullførte vgs med studiekompetanse for rundt 8 år siden. Var skolelei og tenkte endelig kan jeg slappe av å heller jobbe litt.
Jobba en del, men så ble det for mye rus og det var lite med fast jobb på et lite sted.
Var lærling men fucka det til, fikk en læreplass til men takket nei.

Angrer på at jeg ikke tok fagbrev, fy faen altså. Jeg var jo bare 20 år, ville ha det gøy, men det ble for mye av det gode.

Jaja her er saken: Er rusfri og nå er jeg livredd for å gå på skole, redd for å feile, redd for å ikke forstå faget selv om det er interessant. Kan å skrive noe greit, men å bruke ''voksenord'' lærer man vel på høgskolen 1 året.

Sliter fortsatt litt med sosial angst og er introvert. Liker å ta ting rolig. Vurderer nesten å ta deltid på 6 år bachelor hvis det blir resplasser på dette.
Problemet er jo bare at jeg ikke har trua på meg selv rett og slett.
Klarte jo forsåvidt å fullføre vgs, er nok bare redd for forandringer og at alt blir negativt.
Kan hvis jeg vil sier folk, jobb i tiltak uten ordinær lønn er uaktuelt, da jeg har vært i arb. trening mellom ordinære bedrifter disse 10 årene.

Tenker mye sånn: ''Hvorfor må du ha utdanning å lese bøker når du heller kan praktisere deg 100% i jobben man vil ha'' ''Hvorfor må du ha utdanning i renhold når du kan heller lære direkte på jobben''
''Hvorfor skal alle konkurrere med hverandre om beste snitt karakter for å få mulighet til å få jobben, når mange som har 5 i snitt fra vgs går barnevern, så er det faktisk de folka som var de verste bøllene på skolen''
''Hvorfor må det være sånn''

Så sier mange: Det er bare sånn! LOL

Systemet er jo helt blåst, men da er det vel ikke noe å gjøre med, så jeg får bare prøve å feile som alle andre.

Overtenker en del, men ja. Gratis utdanning forsåvidt er jo greit.

Noen av dere som har erfaring med rushistorikk som har gått og fullført høgskole?
Hvilke erfaringer har dere fra dette?

Hilsen nykter pyse.
Dette får du til!

På høgskolenivå ligger som oftest resultatene i hva man legger i det. Om du virkelig går inn for å jobbe jevnlig og rutinert med fagstoffet kommer du til å klare det. Jeg kjente flere som sleit med å lære raskt på høgskolen, men som kompenserte ved å jobbe jevnt og trutt med stoffet, stilte spørsmål når de lurte på noe i forelesningene, og brukte de ressursene de fikk tilbud om.

Å lære faget på en teoretisk måte er ikke så dumt etter min mening, og selv mye og lang erfaring kan ikke alltid kompensere for en god teoretisk forståelse av hva det er man driver med. Istedenfor å vite at pasienten trenger antibiotika kan du lære hvorfor dette hjelper kroppen, hvordan antibiotikumet dreper bakterier, hvordan pasientens kropp reagerer på dette på celle-, og organnivå, og eventuelt andre alternative måter å behandle pasienten på. Med andre ord, en mye dypere forståelse av faget som lar deg kunne ta bedre vurderinger når du jobber. Dette er det ikke gitt at du får ved å arbeide kun praktisk.

Karakterer og snitt pleier ofte ikke å ha så stor betydning. De færreste arbeidsgivere bryr seg om det står A, B eller C på de fleste karakterene på vitnemålet ditt, og det er kanskje aller viktigst hvis du ønsker å ta master.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Takk for svar. Blir bare litt uvant å skulle begynne å sette opp to teorier opp mot hverandre og deretter bruke kilder og ha alle kildene man finner på for eksempel et arbeidskrav eller hva det heter. Å ikke ha sin egen mening blir og rart og uvant, men jeg forstår hvorfor man skal sette opp to opp mot hverandre, er vel noe historie man lærer i det og.
Skjønner det er viktig, er bare så sta og skeptisk til hvordan verden skal fungere uten at man skal få mene noe om det og endre på det.
Har nok mye grums fra rus og kapitalismen, men jeg har veldig lyst å skifte miljø å få meg venner som ikke snakker om rusmiljø og rus ditt rus datt.
Er det jeg er vant med. Vil jo bli til noe her i verden, tjene egne penger å ikke bli trygda med minstepensjon frister lite.

Det er jo ukjent for meg dette med skole, så er ikke rart jeg er redd hehe.
Går vel fint, er litt opp og ned med motivasjon. Må ha trua!!! :P
Du starter på ganske lavt nivå når du begynner på høgskolen. Du trenger ikke å kunne noe vitenskapelig metode eller akademisk skriving fra før, det lærer du etterhvert som du trenger det. Det er vel heller ingen regel mot å ha egne meninger i høyere utdanning, men kanskje lærer du å argumentere for dem?
Sist endret av *pi; 12. juli 2021 kl. 13:14.
Du kan jo forsøke å snakke med foreleser om du føler du sliter i et fag? Om du har slitt på skolen tidligere så har du kanskje adhd eller dysleksi? Da kan du få forlenget frist på eksamen, eller til og med muntlig tror jeg. Dette kan du sjekke med studiested. Også personer med feks allergier kan få forelenget tid på eksamen. Det er altså endel tilrettelegging på de fleste studier, men det krever jo at du tar steget og sier ifra og ber om mer tilrettelegging eller mer tid. Ellers så svarte Pi veldig godt, du lærer fra bunnen av. For noen er det å starte på høyskole tyngre enn for andre. Men du har ønsket og viljen utifra det jeg leser så dette tenker jeg kommer til å gå veldig bra.

Kudos for å ønske forandring og faktisk ta grep for å skape forandring. Du har tatt et viktig steg allerede. Resten finner du ut av underveis.
Tastaturkriger
Deezire's Avatar
Jeg møtte på flere i samme situasjon som deg da jeg studerte, felles for alle var at de var motiverte og målrettet, som ga gode resultater. Jeg tror de fleste av oss opplever å ha blitt litt mer tålmodig og metodisk med årene. Selv om du ikke nødvendigvis har aktivt gått inn for det, så har du nok lært deg selv å kjenne bedre nå enn da, som du vil dra mye nytte av.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Takk for svar. Er jo helt idiotisk å tenke at jeg er for dum til å gå høgskole, men jeg har jo fullført VGs osv med helt ok snitt.
Er mange år siden jeg har gått på skole nå, og siden høgskole er ukjent så er det bare naturlig å være litt redd og.
Vil bare få en utdanning så er det mye lettere å få fast jobb. 3 år så er jeg ferdig med skole. Kjenner flere som har gått høgskole, har jo gått fint med de. Overtenking er ikke bra hehe.
Dette klarer du! For alt i verden må du ikke tenke at du er dum eller at du ikke får det til. Du klarer det meste bare du vil det nok og om du bestemmer deg for at du skal gjennomføre dette, så er jeg helt sikker på at du klarer det. Ikke snakk deg selv ned, det er så vanvittig selvdestruktivt, men det er lettere sagt enn gjort. Du er definitivt ikke for dum til å naile en bachelor, om du ikke skulle klare det så er det nok angsten din som kommer i veien for det, og ikke intelligensen din. Om det skulle bli for vanskelig så kan du heller gå for fagbrev? Jeg vet om mange som har studert i voksen alder, og da har det gjerne vært 10-20 år siden sist de gikk skole. De har klart seg fint. Masse lykke til.
Dette fikser du! Er flere i mine klasser i alle aldre, alt fra 19-50 år. Du må ikke bekymre deg om ferdigheter innenfor akademia eller intelligens. Innenfor flere linjer er det ett eller flere innføringsfag for å trene på nettopp studiemetoder, kildesitering, skrivestiler og mye mer. Alt du trenger vil du lære.
Ellers er jeg enig med de andre her - du får betalt for innsats du legger inn. Til slutt har jeg også en kommentar til fag som kanskje høres kjedelig ut - det er ofte de som kan bli mest spennende med riktig mindset og forståelse innenfor disse vil gi god mestringsfølelse.
Hei, jeg hadde samme følelse før jeg begynte.

Når jeg begynte var jeg veldig nervøs, men så la jeg merke til at de fleste var på midt nivå likevel. Det gjorde studietiden mye greiere.
Dere begynner på et lavt nivå. Men husk å lag gode rutiner tidlig, så fikser du det
▼ ... over en uke senere ... ▼
yomomma's Avatar
Trådstarter
Ok. Nå er det 3 uker til jeg begynner på skolen. Helt sykt å tenke på.

Greia er at jeg lurte på om jeg skulle starte en ny tråd om morgen rutiner.
Starter bare her på samme, spørsmålet nå er at jeg sliter veldig med å komme meg opp om mårran.
Jeg føler meg død i 1 time når jeg har våkna uansett om jeg har drukket kaffe og spist, prøvde å trene i 5 minutter i dag, men det virka ingenting på meg.
Er det å dusje som må til daglig? Har helt siden liten slitt veldig med å stå opp tidlig, ser på det som umenneskelig, men nå må jeg jo "obey" samfunnet, DESSVERRE.

Hva er deres morgen rutiner for å gjøre den til noe positivt?
Bare legg deg til "kristelig" tid om kvelden. Det er i alle fall grunnleggende.
Kanskje det virker kjedelig å bli som de andre hjulene i maskineriet. Men fakta er at man har godt av rutiner, og å omgås andre produktive mennesker.
Det å stå opp tidlig, gjøre seg klar og gå å skaffe oss kunskap og samarbeide med andre mennesker er noe vi mennesker har gjort i ti tusener på ti tusener av år. Og jeg tror vi er genetisk kodet til å føle oss bra når vi gjør det.
Mange vekkerklokker strategisk plassert rundt i rommet og exen som slappet meg i bakhue og kicket meg utav senga funka bra for mehg7
Sitat av yomomma Vis innlegg
Spørsmålet nå er at jeg sliter veldig med å komme meg opp om mårran.
Jeg føler meg død i 1 time når jeg har våkna uansett om jeg har drukket kaffe og spist, prøvde å trene i 5 minutter i dag, men det virka ingenting på meg.
Er det å dusje som må til daglig? Har helt siden liten slitt veldig med å stå opp tidlig, ser på det som umenneskelig, men nå må jeg jo "obey" samfunnet, DESSVERRE.

Hva er deres morgen rutiner for å gjøre den til noe positivt?
Vis hele sitatet...
Obey samfunnet? Med den innstillingen vil høyskole bli problematisk da du har et mye større ansvar for egen læring, og det handler om alt annet enn å "obey samfunnet" om du ønsker å komme noen vei der. Samfunnet driter i hva du velger å få med deg, men det kan være en fordel for deg å øve på de vanskelige rutinene nå med en gang.

Det som må til daglig for min del er å stå opp og dusje ja. Med mindre du ikke svetter når du sover og ikke blir våken av å dusje er jo dette en grei rutine. Morgen rutiner er aldri noe positivt for min del, og rutiner er ikke en ting man får av å ha prøvd noe en gang. Man må gjenta det, ellers kan man aldri kalle det en rutine.

Hvis du er vandt med å stå opp seint er du mest sannsynlig vandt til å legge deg seint. Kroppen har en helt annen rytme og rutine enn å legge seg kl 11 og stå opp kl 6. Da vil det føles ekstra forferdelig når man først velger å eksperimentere med dette en enkelt dag. Det eneste som hjelper på å gjøre morgen rutiner positivt som du spør etter er å gjøre det til rutiner slik at det i hvert fall ikke blir så negativt som du beskriver.
Shooting expert
BrageP's Avatar
Det er alltid skummelt, men dette klarer du.

Det er forresten slett ikkje alle som er like seriøse studentar, så du tek innersvingen på dei fleste viss du jobbar godt.

Nokre tips:
1. Lag ein leseplan ut frå sidetalet de skal gjennom, eksempelvis 2000 sider delt på talet på lesedagar. Set av tid til repetisjon og øving på eksamansoppgåver før eksamen. Følg planen og bruk studieteknikkar som fungerer for deg. Det kan vere lurt å ta notat, visualisering, etc. Test deg sjølv når du har lese nokre sider. Hugsar du innhaldet? Somme lærer mykje av å diskutere stoffet. Kanskje er det også andre du kan samarbeide med i kollokviegrupper for å lære det som er ekstra vanskeleg, og slik kan du også bli kjent med nye vener.

2. Les kompetansemåla for studiet. Desse gir hint om kva du bør ha ekstra fokus på i lesinga. (Dette bør du allereie ha gjort.)

3. Les tidlegare eksamensoppgåver, og tenk over kva slags oppgåver du kan få. Gjer det tidleg.

4. Dei vanskelige orda lærer du medan du les. Slå opp alle ord du ikkje forstår i bøkene - og pugg dei. Viss du framleis ikkje forstår dei, kan det vere lurt å spørre. Sannsynlegvis er det ikkje berre du som lurer på kva det vanskelige ordet betyr.
Skal du delta i fadderuka?

Det må du, om du ikke deltar, faller du ut sosialt, med mindre du har et nettverk der fra før.
Sist endret av Tindermannen; 25. juli 2021 kl. 17:35.
Sitat av Tindermannen Vis innlegg
Skal du delta i fadderuka?

Det må du, om du ikke deltar, faller du ut sosialt, med mindre du har et nettverk der fra før.
Vis hele sitatet...
Folk er vel ikke så avhengig av fadderuka, selv om det er kjempelurt?

Man har jo studentforeninger, og man kan jo finne andre måter å bli kjent med folk på selve studiet.
Sitat av itori123 Vis innlegg
Folk er vel ikke så avhengig av fadderuka, selv om det er kjempelurt?

Man har jo studentforeninger, og man kan jo finne andre måter å bli kjent med folk på selve studiet.
Vis hele sitatet...
Joda, men TS virker som en introvert type. Er ikke bare bare å dra til slike foreningen og bli kjent med nye folk da.
Sitat av itori123 Vis innlegg
Folk er vel ikke så avhengig av fadderuka, selv om det er kjempelurt?

Man har jo studentforeninger, og man kan jo finne andre måter å bli kjent med folk på selve studiet.
Vis hele sitatet...
Det kommer litt an på. Jeg har endt opp med å bytte studier et par ganger, og det jeg har erfart er at studiets oppbygning har utrolig mye å si. På det første studiet hadde det vært nærmest umulig å bli kjent med folk uten fadderuke, da man i skoletiden bare satt i en svær sal med ~120 mennesker. Absolutt ingen tilrettelegging for å få folk i prat eller noe sånt. På det andre studiet var vi like mange på linja, men ble ofte delt opp i mindre grupper, og igjen delt opp i mindre grupper innad i hovedgruppene. Dette var i 2020, og for mange av oss ble det ikke mye av fadderukene, men det hadde til syvende og sist lite å si da gruppene ble opprettet av fagstaben i mange av emnene. Jeg synes selv opplegget med fadderuke er håpløst, da jeg har utrolig lite til overs for festing og alkohol, men kan dessverre være enig i at det kan være dumt å ikke prøve. Det kan fort ende opp med at man kommer inn i en sal med masse mennesker, der de aller fleste allerede har funnet sine folk å sitte med, og så blir man sittende alene i et hjørne. Utrolig vanskelig om man ikke er typen som tar slike ting på strak arm.

Har også veldig blandede erfaringer med hvor mye ansvar man må ha selv rundt rutiner. Første studiet var bare tull, med ubrukelige forelesninger og utrolig dårlig opplegg med skolearbeid. Her måtte man egentlig bare passe på selv. Etter de første 2-3 ukene var jeg så og si aldri på skolen. Det andre studiet passet meg mye bedre, med at det var et solid opplegg med arbeid på skolen, og et bra opplegg med øvinger som nærmest fungerer som lekser. Mye labarbeid på skolen, der det enten var obligatorisk oppmøte, eller verdt å møte opp. I de emnene der dette opplegget har vært bra i seg selv har jeg sjelden måttet sørge for å finne ut av veldig mye selv, da øvingsopplegget tar deg gjennom alt det viktigste. Men som sagt kan dette variere veldig både fra skole til skole og linje til linje.
Sitat av yomomma Vis innlegg
Ok. Nå er det 3 uker til jeg begynner på skolen. Helt sykt å tenke på.

Greia er at jeg lurte på om jeg skulle starte en ny tråd om morgen rutiner.
Starter bare her på samme, spørsmålet nå er at jeg sliter veldig med å komme meg opp om mårran.
Jeg føler meg død i 1 time når jeg har våkna uansett om jeg har drukket kaffe og spist, prøvde å trene i 5 minutter i dag, men det virka ingenting på meg.
Er det å dusje som må til daglig? Har helt siden liten slitt veldig med å stå opp tidlig, ser på det som umenneskelig, men nå må jeg jo "obey" samfunnet, DESSVERRE.

Hva er deres morgen rutiner for å gjøre den til noe positivt?
Vis hele sitatet...
Hei igjen.
Det å stå opp blir enklere med tid og gode vaner, etter hvert så våkner man ofte av seg selv før alarmen.
Mitt beste tips er kaffemaskin med timer - slik at en våkner til nykokt kaffe og kan helle nedpå.
En normal morgen for meg som student er å ynke meg opp av senga i sakte film, helle nedpå en kopp kaffe eller to, gå en tur i frisk luft med hunden og så begynne skolearbeid.

Som andre sier her anbefaler jeg å i det minste delta på noen arrangementer under fadderuka for å finne noen mennesker man tolererer og kanskje liker. I tillegg vil du ila. året trolig arbeide i grupper o.l. som bidrar til et nettverk også.
Sist endret av Bl1zzarD; 26. juli 2021 kl. 11:59.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Jeg kommer ikke til å delta på fadderuka, er lite sosial, heller fokusere fullt på studiene. Har venner fra før, så stresser ikke med det.
Planen er å legge meg tidlig og ikke være i feriemodus, har hatt denne vanen altfor mange år nå.
Begynte i går kl 11, men klarte ikke sovne før kl 12. Er utrolig varmt for tiden, men prøver igjen i kveld!

Dette med ''obey'' samfunnet har jeg dessverre med meg fra et rusmiljø 10 år tilbake i tid, så jeg forstår jo hva du tenker. Har en fin mulighet nå til å snu tankemønsteret til å tenke at dette er til min fordel og at jeg tjener på dette året så mye enn på mange år siden vgs.

Merker at det er MYE informasjon før skolestart, har sendt e post i flere dager hva slags bøker, hvor finner jeg de, men så er det sånn at jeg ikke får vite hvilke bøker før studiestart, litt rart spør du meg. Men greit,syns det er noe stressende og uorganisert eller hva man kaller det.

Ikke alt går på mine premisser neivel da får jeg vente til studiestart så er det å kjøre på 100% å bli litt voksen og anstendig så er vel den koden halvveis knekt.
Uvant blir det hvertfall, kontrasten med å sitte på ræva å ruse meg hele dagene å stirre i en vegg til å lære noe og ha rutiner blir nok bra, men det skal sies at jeg er jævlig redd
Sitat av yomomma Vis innlegg
Merker at det er MYE informasjon før skolestart, har sendt e post i flere dager hva slags bøker, hvor finner jeg de, men så er det sånn at jeg ikke får vite hvilke bøker før studiestart, litt rart spør du meg. Men greit,syns det er noe stressende og uorganisert eller hva man kaller det.
Vis hele sitatet...
Du får ikke alltid vite hva du trenger før du begynner nei, men da er det heller ikke lagt opp til at du skal måtte vite det på dag én. Om det ikke står noe under emnebeskrivelsen, og du ikke får logget inn på nettsider for å sjekke, så får du garantert informasjon ved oppstart
yomomma's Avatar
Trådstarter
Sitat av drewjuice Vis innlegg
Du får ikke alltid vite hva du trenger før du begynner nei, men da er det heller ikke lagt opp til at du skal måtte vite det på dag én. Om det ikke står noe under emnebeskrivelsen, og du ikke får logget inn på nettsider for å sjekke, så får du garantert informasjon ved oppstart
Vis hele sitatet...
Er en person som stiller spørsmål ved det meste, er en utålmodig sjel.
Liker å gjøre alt på en gang, så blir man ferdig med det!
Neida jeg må nok vente ja. Er hvertfall klar, men jeg gleder meg til å bli ferdig. Blir nok en mestringsfølelse hvis jeg får overbevist meg selv.

Første omgang er årsstudium, så håper jeg på noe innen helse og omsorg 3 årig bachelor. Da gir plutselig jobb mening og jeg håper det blir enklere med tiden å kjøpe bolig, for jeg har ikke sjans.
Sitat av yomomma Vis innlegg
Takk for svar. Blir bare litt uvant å skulle begynne å sette opp to teorier opp mot hverandre og deretter bruke kilder og ha alle kildene man finner på for eksempel et arbeidskrav eller hva det heter. Å ikke ha sin egen mening blir og rart og uvant, men jeg forstår hvorfor man skal sette opp to opp mot hverandre, er vel noe historie man lærer i det og.
Vis hele sitatet...
Hei, har gått høyere utdanning og du beskriver egentlig måten å jobbe på veldig godt. Du virker godt forberedt. Du kan slenge inn en "personlig mener jeg" eller lignende et par ganger i løpet av 5-6 sider, men stort sett må du basere tekster på kilder, og vise til disse kildene i teksten (Freakforum, 2021). Det er veldig fra lærer til lærer, om hvor personlig de ønsker arbeidskravene skal være.

Har god tro på at du klarer dette, du virker nervøs nok til å bli en jævel av en student nervøsitet er ofte et tegn på at det betyr noe.

Om noe, hadde jeg vært mest usikker på det å jobbe i "kollokviegrupper", eller gruppearbeid generelt. Men igjen er heller ikke det noe særlig å være nervøs for. Alle (?) liker best å jobbe alene, med skoleprosjekt, og holde på for seg sjøl.
Sitat av yomomma Vis innlegg
Hva er deres morgen rutiner for å gjøre den til noe positivt?
Vis hele sitatet...
1: Våkne av alarmen på mobilen og bestemme meg hardt for å stå opp og få det overstått.
2: Snooze tre ganger i stedet for å stå opp og få det overstått. Dette gir meg muligheten til å kjenne på den eksistensielle angsten hele 30 minutter ekstra.
3: Dusj, tannpuss, klær, sminke. Dette foregår i en slags følelsløs transetilstand. Snoozer alarmen konstant underveis for å bli minnet på at tiden går, så jeg ikke blir stående og stirre gjennom mitt eget speilbilde som en fisk.
4: Kaffe og radio i bilen. Nå begynner det å bli bra! Kunne aldri bodd mindre enn 20min fra jobben. Isåfall måtte jeg laget en slags simulator som kunne ivareta denne essensielle delen av morgenrutinen min.

Det er sikkert anbefalt å legge inn inntak av noe fast føde et sted her, men det er helt urealistisk for min del.

Dette er altså rutinen på dager der jeg ikke leverer unger. Skal ikke begynne å beskrive det engang.