I dagens samfunn er foreldre mykere og mykere med hva de lar barna sine gjøre, også hva de får lov til å spille. Call of duty er vanlig for barn helt ned i 10 års alderen og foreldrene betaler uten å sjekke hva det er. Jeg selv har alltid likt volden i videospill men tatt avstand fra vold i dagliglivet. Jeg lurer på hvordan dere tror voldelige spill, hovedsakelig spill som Call of duty former barn. Er det greit at de spiller dem? Hvor mye kan et spill påvirke barn? Selv kjenner jeg ungdom som spiller feks wolfenstein som definitivt kan regnes som en av verstingene. Er dette ett spill for en 14-åring?

Er aldersgrenser på sin plass eller har de ikke noe å si?

Er ikke ødelagt selvom det har vært dreping på RuneScape siden jeg var liten gutt. Eller da jeg spilte Nosferatu. Eller Red Alert.

Sålenge man er nogenlunde riktig vinkla i hodet vil man klare å skille mellom spill og virkelighet.

Personlig tror jeg ikke spill og filmer gjør noen mer voldelig. Jeg har sett de filmene og spilt de spillene jeg ville siden jeg var rundt 12 år (91/92) og vil på ingen måte si at jeg har blitt voldelig av den grunn. Pr dags dato 34 år og de eneste slosskampene jeg har vært med i er de gangene jeg ble banket opp av mobberne..

Men vil legge til at noen runder Counter Strike har til tider gitt meg utløp for sinne mitt når det har vært som verst så kanskje vil jeg heller si at spill og film har hindret meg i å gjøre ting jeg ville angret på.

Så lenge de får en pause fra spillet, og ikke sitter oppi skjermen hele tiden tror jeg det burde gå bra, samt at de er riktig vinkla da.

Sikkert ikke no verre enn brannkastern i red alert!

Det eneste som er irriterende er å møte 12åringer som akuratt har lært seg å banne. De blir jo så tøffe i kjeften med en gang de sitter bak skjermen...

Sålenge jeg slipper å høre de på VoIP så driter jeg i om 10-åringer spiller GTA/CoD/etc. Jeg tok ikke skade av Quake 3 som tiåring i 1998, og jeg tviler på at selv dagens mest blodige spill gjør noe mer skade enn man kan få av å lese bøker og se dokumentarer på Discovery/National Geographic.

Nei det verste var jo juletreet. Fortsatt traumatisert :/

Jeg lot nevøen min spille Doom2 når han var 3 og utenom at han er en ihuga LoL spiller nå kan jeg ikke se noen skade skjedd. Nå er ikke aldersmerkingen på spill noe som er hugget i stein. Det er anbefalte aldersgrenser. Så lenge barnet klarer å skille mellom spill og virkelighet er det ikke store problemer med at de spiller et spill som har høy aldersmerking.

Personlig mener jeg barn tar mer skade av å se dagsrevyen enn å spille voldelige dataspill.

Dessuten har det blitt gjort undersøkelser på barn helt nede i 10 års alderen og effekten av dataspill, her er et par jeg anbefaler:

Forbes.com - A Surprising New Study On How Video Games Impact Children

University of Gothenburg - Computer games give a boost to English

Jeg er vel egentlig mer forsiktig med nyhetene på tv, enn med dataspill for mine unger. Jeg tror det betyr noe at de vet hva som er virkelig, og hva som er lek og spill. Jeg prøver å styre unna de aller verste spillene. Halo og Warface og TF2 er vel det verste eldstemann spiller. Og film med høy aldersgrense holder de heller ikke på med (såvidt jeg vet).

Da jeg var en drittunge så spilte vi doom og mortal kombat og så terminator og robocop og alien. De voksne ante ikke hva som foregikk på datamaskiner og tvskjermer når de ikke var tilstede.

Noe som bekymrer meg litt i dag er all dritten som finnes på internett. Det tar ikke mange sekundene å finne frem video av drap, tortur, lemlesting, dødsulykker med barn involvert osv. Det er ting jeg vet jeg selv ikke har lyst å se, og jeg har ihvertfall ikke lyst at mine barn skal se.

Om min unge starte og spille, så ville jeg fryktet mest blodpropp eller bli usosial... Men om min unger blir en taper som foretrekker den virtuelle verden, så ville jeg satt opp en regel "1 time data dagen"

Guttungen spiller litt på min gamle pc. Jeg har vært veldig forsiktig med å introdusere for mye for han av voldelige spill, så nå er det warcraft 3 og dota som gjelder (han er 8). Ønsket er at selv om spillene er voldelige så skal de være "utviklende" i den grad det går. (økt oppmerksomhet og strategisk tenking)
Rene voldsspill som cs, bf og alle de andre holder jeg ham unna. Strategi-spill hvor en må bruke tankekraft er en mere heldig retning føler jeg (klart jeg spilte alt mulig drøyt selv i yngre alder, og søkte ihjæl nettet for syke ting i ung alder selv (var vel rundt 8-9 år når vi fikk nett hjemme), erfaring lært og skal ikke viderelæres. han har ikke nett på pcen.

Som folk også har nevnt så er nyhetene noe av det mest groteske. Snart popper det vel opp linker til snuff og slikt også.

Nå skal man faktisk lete litt for å finne slikt, med mindre man oppsøker aviser og slikt. Uten det er internett et ganske hyggelig sted. Det man virkelig bør holde unger unna er sosiale nettsteder. Sosialisering bør foregå ansikt til ansikt.

Broren min (er 19 nå) blei jævla sær av å sitte inne og spille hele tida. Absurd virkelighetsoppfatning og at alt var så innmari enkelt.
Har sett det på flere og, men det er jo klart at det forandrer seg når man blir eldre og settinga i livet blir annerledes. Etter at broren min blei ferdig med skolen, fikk seg jobb i butikk og kutta spillinga i stor grad har han blitt mer "menneske". Kan faktisk ta seg tid til å snakke med familien, og andre folk for den saks skyld, istedenfor å rushe ned på rommet for å game midt under middagen, til moderns store fortvilelse og irritasjon. MEN igjen, han var den første i klassen sin som lærte seg engelsk, og prater mye bedre engelsk enn meg den dag i dag, selv om jeg er fem år eldre. Har mye med spillinga å gjøre.

Et annet eksempel er søstra mi på 8 år, som bor hjemme hos modern. Hu har jo allerede hatt x-antall nettbrett, mobiler og datamskiner som hu ikke klarer å ta vare på. Men såklart, kidsa idag må jo ha det alle andre har. Ser jo den da, at barneforeldre gjerne vil ha litt fri. Men kanskje litt for mye fri.. Har flere ganger tatt henne i å droppe å gå ut i gata og leike med venna sine, fordi hun heller vil sitte inne og spille Minecraft. Sitter og ser på Minecraft-tutorials på youtube og bare digger. Jævla fett, men samtidig jævla skummelt.

Finner både negative og positive sider med det. Voldelige spill var jo det eneste min bror spilte, og han er sinnsykt rolig og sindig av seg, så er man klar i hodet klarer man seg fint ellers og. Selv om man spiller litt. Heck, tar mindre skade av å sitte og spille enn at jeg sitter her og røyker pot dag inn og dag ut.

Problemet med unge og spill er ikke spillene i seg selv - men folkene som spiller spillene. Jeg tror at unge folk som spiller spill som Coll of Duty og LoL hvor VOIP er aktivt brukt vil få ganske negativ inflytelse på sin sosialisering - og lære seg veldig masse dårlige uvaner som det er vanskelig å bli kvitt. Så jeg ville vært litt skeptisk til å la en 12 åring spille spill hvor de ville aktivt komunisere med masse drittunger på 15 år som bare slenger dritt hele tidens mens de spiller.

Man er da i aller høyeste grad sosial når man spiller men ser kanskje at sønnen min trenger å lande etter en lang spill økt. Vi har stengt av routeren klokken 2330 så det blir ikke noe døgning. Spillinga er bare en fase. de aller fleste vil heller velge alkohol og fest når de når 17-20 års alderen. etter dette er det jobb og stå på egne ben spillinga er et fristed for de unge i en periode.
Jeg selv er 40 år og spiller litt online selv Trackmania,skytespill som Max Payne 3 og Titanfall. Spillinga for min del går litt i perioder. Det kan gå noen uker så spiller jeg 2-3 timer per dag så er det opphold igjen. Mest fordi at jeg blir lei eller ikke har tid.

Føler at det ikke har noe å si. Flere som sikkert har spilt Fallout og er en del gore der, men føler at det ikke forandrer meg. Spill som CS GO er det jo latterlig mye dreping, men føler at det ikke handler om å drepe, men om å vinne. Vinne som et lag er mye bedre enn den fineste 360noscopeheadshot

Nå er jeg ikke noe gamer selv, men digga Wolfenstein og Doom når jeg var yngre, også digga alt av GTA siden det første spillet kom, men jeg har aldri hatt trang til å skyte nazister, kjøre over randoms, drepe horer eller sivile fordet... Det jeg tenker er at om man først "snapper", så ville jeg ikke skyldt på dataspill, da må det være noe mer som ligger under.
Selvom jeg spilte voldelige spill (ikke noen av de værste) så ville jeg ikke latt ungene mine spilt hva som helst.

Etter min mening er det viktigste at man som foreldre bruker tid sammen med barna og snakker om spillene, og om forskjellen på spill og virkelighet. Forbud er sjelden noen god løsning, resultatet er gjerne bare at det blir enda mer spennende - og hva de gjør om natten eller hos kompiser er uansett vanskelig å kontrollere.
Bruker man tid på å spille sammen med barna vil man ofte få dem til å spille mer "passelige" spill. Frem til de blir 13-14 år vil de ofte være mer opptatt av at de får spille sammen med mor eller far enn hva de spiller.