Jeg er en 22 gammel gutt/mann. Akkurat nå er jeg hjemme hos mine foreldre sammen med min storebror.
Det siste året har vært veldig tøft da jeg står tiltalt i en svært alvorlig sak i påvente av rettsak. Jeg har gjeld på nesten 1 million kroner, er uten jobb og uten egen plass å bo. I forbindelse med denne straffesaken så har jeg løyet, bedraget og vært en egoist i 3 år. Ingen har visst hva jeg har holdt på med.
Jeg hadde ingen å fortelle problemene mine til og følte mine foreldre aldri ville forstå hvis jeg fortalte dem det. Da jeg ble hentet hjemmefra med en gråtende mamma som ikke skjønte noen ting, så ble hjertet mitt knust. Ble tatt med inn på glattcellen og avhørt i 5 timer dagen etterpå. I ettertid har mine foreldrene tatt opp lån, betalt masse av gjelden min og hjulpet meg veldig mye..
Nå skal jeg feire julen med personer som har lagt mye penger og sjel inn for å hjelpe meg ut av en dårlig situasjon. Jeg er blakk og vet ikke hvordan jeg kan takke dem.. Det ligger masse gaver til meg under juletreet og jeg får oppriktig dårlig samvittighet når jeg tenker på å åpne dem. Jeg fortjener ikke gaver for det jeg har gjort, har løyet for min egen familie, kolleger og venner og bedraget vanlige folk for min egen vinning. Skammer meg over å i det hele tatt spise julemiddag i morgen. Kanskje vanskelig for andre å forstå men sitter med en klump i magen. Tror jeg har vanskeligere for å tilgi meg selv enn hva ofrene har for å tilgi meg.
Jeg skulle ønske jeg kunne vist min mamma takknemmelighet for det hun har gjort for meg og vært støttende hele veien. Føler ikke at et "Takk" er nok.. Jeg blir på gråten hver gang jeg tenker på at en person har gjort så mye for å hjelpe meg, en ubetydelig liten drittsekk som bare har tenkt på seg selv.
Jeg vet freak ikke er noe helsepersonell, men kanskje noen har følt det på samme måte eller vet hvordan man kan tilgi seg selv om man har gjort noe dumt mot andre personer. Og så ønsker jeg dere freaks en riktig god jul! Spesielt de som sitter ensom på julaften.
Det siste året har vært veldig tøft da jeg står tiltalt i en svært alvorlig sak i påvente av rettsak. Jeg har gjeld på nesten 1 million kroner, er uten jobb og uten egen plass å bo. I forbindelse med denne straffesaken så har jeg løyet, bedraget og vært en egoist i 3 år. Ingen har visst hva jeg har holdt på med.
Jeg hadde ingen å fortelle problemene mine til og følte mine foreldre aldri ville forstå hvis jeg fortalte dem det. Da jeg ble hentet hjemmefra med en gråtende mamma som ikke skjønte noen ting, så ble hjertet mitt knust. Ble tatt med inn på glattcellen og avhørt i 5 timer dagen etterpå. I ettertid har mine foreldrene tatt opp lån, betalt masse av gjelden min og hjulpet meg veldig mye..
Nå skal jeg feire julen med personer som har lagt mye penger og sjel inn for å hjelpe meg ut av en dårlig situasjon. Jeg er blakk og vet ikke hvordan jeg kan takke dem.. Det ligger masse gaver til meg under juletreet og jeg får oppriktig dårlig samvittighet når jeg tenker på å åpne dem. Jeg fortjener ikke gaver for det jeg har gjort, har løyet for min egen familie, kolleger og venner og bedraget vanlige folk for min egen vinning. Skammer meg over å i det hele tatt spise julemiddag i morgen. Kanskje vanskelig for andre å forstå men sitter med en klump i magen. Tror jeg har vanskeligere for å tilgi meg selv enn hva ofrene har for å tilgi meg.
Jeg skulle ønske jeg kunne vist min mamma takknemmelighet for det hun har gjort for meg og vært støttende hele veien. Føler ikke at et "Takk" er nok.. Jeg blir på gråten hver gang jeg tenker på at en person har gjort så mye for å hjelpe meg, en ubetydelig liten drittsekk som bare har tenkt på seg selv.
Jeg vet freak ikke er noe helsepersonell, men kanskje noen har følt det på samme måte eller vet hvordan man kan tilgi seg selv om man har gjort noe dumt mot andre personer. Og så ønsker jeg dere freaks en riktig god jul! Spesielt de som sitter ensom på julaften.
