Sitat av
hypAh
Min vurdering av spillet er at det er ALTFOR kort
Det er jo en underdrivelse! Spillet er så kort at alle forsøk på å gjøre det "sandbox" er meningsløse. Man trenger aldri penger, så hele det økonomiske systemet kunne vært droppa. Klær er det eneste jeg kjøpte, og det er så billig at det like gjerne kunne vært gratis. Man trenger aldri spise, så det kunne de fjerna. Jeg fylte heller aldri bensin, jeg ranet ingen butikker, jeg kjørte aldri inn i noen garasjer for å modde bil, og jeg solgte ingen biler utenom i oppdrag. Jeg hadde planer om å gjøre det, men spillet endte jo bare.
Når man spiller et kort og nesten fullstendig lineært spill, så må man kunne forvente høy kvalitetssikring og en spektakulær historie. Særlig på et spill som gis ut på alle plattformer. Det hjelper svært lite med gode voice actors når manuskriptet er en klisjefylt suppe av replikker dratt rett ut fra diverse gangsterfilmer. Iblant måtte jeg bare stoppe opp og riste på hodet, så banal var kontrasten mellom den nærmest perfekte innlevelsen fra skuespillerne og den latterlige dialogen de holdt.
Hva gjelder kvalitetssikring, så er spillet fullt av bugs. Jeg måtte på et punkt google meg frem til hvordan å komme videre i spillet, da jeg kom til en evig loading-skjerm. Et annet problem som jeg vil kategorisere som en slags halvbug, og som jeg ser ofte i lignende spill, er litt vanskelig å forklare. I byen har de et visst antall forskjellige biler. Noen av disse skal være mer sjeldne enn andre, men når en veldig sjelden bil først dukker opp, gjerne kunstig - i sammenheng med historien, så kan gatene plutselig være fulle av dem. Rad på rad med samme bil dukker opp, før du legger deg for natten og aldri ser dem igjen noe sted. Jeg har ingen peiling på koding, men spekulerer i om det kan være en slags tilfeldighetsalgoritme som failer når en bil plasseres på gaten i historiesammenheng. Jeg har opplevd det samme i flere generasjoner GTA og andre "åpne" spill.
Selve historien kunne jeg kanskje levd med hvis de bare la på noen timer. Jeg synes det finnes en alvorlig brist i det ellers typiske hendelsesforløpet, og her kommer en
spoiler:
Man begynner på null og jobber seg opp, men når man først har fått hus og penger går det ikke mer enn ett eller to oppdrag før huset brenner ned sammen med alt man eier. Man rekker ikke en gang å bruke penger før alt blir tatt bort og en er tilbake på null. Herfra begynner man å reise seg opp igjen før spillet "plutselig" ender. Jeg skriver "plutselig" fordi det føltes som om jeg var halvveis i historien, mens jeg selvfølgelig så slutten komme takket være den primitive historieskrivningen. Det føltes helt kunstig når rulleteksten dukket opp, og jeg satt igjen med en følelse av aldri å ha nådd noe klimaks. Det er liksom en klassisk mafiahistorie strippet for spenningstopper.
Spillet er som så mange andre tredjepersons next-gen-spill basert på coversystemet samt regenererende helse. Man dukker bak gjenstander og skyter. Det er to problemer jeg finner ved dette. Det første er at hvert nivå hvor en skyteepisode skal foregå fremstår som en paintball-arena. Det andre er at man i tredjepersons-perspektiv kan se over en hver hindring, så spillets vanskelighetsgrad avhenger av spillerens tålmodighet. Sitt i dekning og "play the waiting game" inntil fienden lener seg tilbake. Så sikter du og skyter når han dukker opp, før du går tilbake i dekning og venter på at helsen skal gå opp igjen. Det er her i skyteepisodene spillet er fullstendig ensformig, mens det ellers byr på en slags variasjon da man egentlig gjør det samme hele veien, men med forskjellig formål.
Et annet problem er lagring. Spillet lagrer automatisk, ofte på frustrerende steder. Hvis du som meg er utålmodig, kan du forvente å dø en del og respawne 10-15 minutter tilbake i tid for å gjøre akkurat det samme igjen og igjen.
Det er selvfølgelig mye lettere å påpeke feilene enn det positive, særlig akkurat nå, da jeg nylig fullførte og er ganske irritert over det bortkastede potensialet.
Enkelte detaljer er rett og slett strålende utført. Jeg slo av noen lys og merket at lysbryteren laget eksakt samme lyd som i det gamle huset til besteforeldrene mine, fra 50-60-tallet. Årstidene er et friskt pust og radioen er gjennomført. Stemningen gjennom hele spillet er upåklagelig. Det er som om halve teamet har utført et venstrehåndsarbeid mens resten har gjort et helhjertet forsøk på å skape noe flott.
TL;DR: 6/10 poeng fra meg.
