Så noen skrev om det i en annen tråd og jeg har blitt sånn selv og snakka med en del venner om det. Som unge var alkohol bare høydare og i værstefall litt fylleangst, men etter vi ble voksne er kroppen helt knust i minst et døgn eller to etterpå noe som jeg forklarer med aldring og dårligere fysikk og forbrenning kanskje. Men hvorfor blir man så trist og deppa plutselig som voksen av alkohol dagen derpå? Egentlig bare et par timer etter jeg har drukket/stoppet å drikke får jeg lyst til å grine og blir så deppa. Flere venner forteller det samme og at skiftet kom etter fylte 25-30. Fins det noe forklaring på det og er det fler som kjenner seg igjen eller ikke?

Tipper at dopamin er viktigere som voksen enn som barn, evnt. har vi mindre "å gå på" av det som voksen.

Og ja jeg kjenner meg veldig igjen, og drikker derfor veldig sjeldent.

Meg du så skrive ? som hadde så vonde drømmer?
Jeg aner ikke. Jeg er voksen og har mange voksne venner og bekjente, godt voksne og, som ikke blir deppa. Jeg fatter det bare ikke. En god kompis har festet i mange år og er i 30- årene. Han har aldri fått fylleangst. Ikke blackout heller, men han kan sette seg ut i solen og ta seg en øl.
Vet om flere som er fulle hver helg, alt fra 25- og oppi 60- åra. Aner ikke hvilke følelser de sitter med, men kan ikke være så ille når de velger å gå på fylla hver helg.
For meg ble det for hardt. Takler det ikke som dårlig fysikk, bare at jeg tåler det ikke like bra.
Jeg vil også ta vare på kroppen min. Alkohol motarbeider jo alt bra du gjør for kroppen ellers.
Føler ikke det er noe urettferdig at jeg «ikke kan» drikke, heller en befrielse. Så har jeg bodd i andre land, der ser man ALDRI drita folk. Ja, alkohol tilbys ofte, men som kos til maten. Og festing er det, men det går ikke så forbanna fort. Ingen drikkeleker heller. Noen har vært i Norge og blitt sjokkert over oppførselen vår om helgene. En en gang spurte hvor jeg var fra, «Norway» sa jeg. Han bare: « in the weekends you drink more than the russians»

En psykolog sa at det er værre for folk som er deprimerte av en eller annen grad "dagen derpå" fordi reseptorene våre allerede sliter. Så når vi drikker og bruker opp alt dopaminet ila lørdagskvelden så sliter vi en stund etterpå.

Lurifaks1: Hm, kilder? En psykolog har vel lite eller ingen kunnskap om nevrobiologi. Jeg er diagnostisert unipolar og blir aldri mer deppa dagen derpå. Samme med MDMA; aldri fått nedtur. Får bare en svak afterglow som varer i et par uker. Det er ingen fasit, men jeg tror neppe at alderen er grunnen til at man blir "mer deppa" dagen derpå.

Håper noen med kunnskap kommer med bedre svar.

wut?

Psykologen min vet veldig mye om det i hvert fall.

Når jeg drikker så kommer rustninga jeg har brukt mange år på å ha på til enhver tid av midlertidig og jeg begynner å tenke veldig på ting og tang. Altså, ikke hver gang men ganske ofte.

Lurifaks1: Det er ganske åpenbart at barn trenger mer søvn enn voksne. Samme med at sjansen for f.eks osteoporose øker med alderen eller at metabolismen fungerer blir lavere med åra. Er enig i at spesielt genetikk, men også alder, spiller en stor rolle når det gjelder alt av fysisk- og psykisk tilstand.

Nå var spørsmålet til TS hvorfor «voksne blir mer deppa» dagen derpå. Ikke hvordvidt hvilken påkjenning en 90-åring vil få av en gåtur kontra en 30-åring..

Hvis vi antar at UiB sin fagplan er representativ så ser vi at ikke mindre enn 60 studiepoeng, tilsvarende et av seks år, er dedikert til biologisk psykologi, nevropsykologi, kognitiv nevrovitenskap osv.
så jo, en psykolog har som regel ganske mye kunnskap om forbindelsene mellom erfaring og biologi.

Flere faktorer, vil jeg tippe:

- Kroppens gradvise svekkede evne til å håndtere alkohol
- Den psykologiske utslitingen av aktviteten å drikke, moroa blir brukt opp

Men hvordan takler dere MDMA dersom alkohol bruker opp dopaminet? Da må Molly være virkelig ille etterpå?
Jeg tror ikke det er bare dopaminet som blir brukt opp, men at hele kroppen må håndtere den. Det er vel det ene rusmiddelet som inneholder kalorier.

Når jeg snakket med en god kompis som liker å ta seg en, så sier han at han aldri får nedtur av alkohol. Men han kan bli ekstra sliten.
Han har prøvd hasj brownies, og sier dette er mye bedre enn alkohol. Grunnen til at han ikke bruker det er fordi det er et forbudt stoff.
Men i motsetning til alkohol som gir nedstemthet eller tretthet dagen derpå, så får du ingen nedtur av hasjbrownies. Selv har jeg ikke prøvd. Han sier det også er en bedre rus å spise de slik enn å røyke det.
Virkningen varer hele dagen og går gradvis ut, altså merker du ingen nedtur.