Hei DonVito, veldig fint innlegg (om enn noe deprimerende).

Jeg har selv vært så dum at jeg prøvde pepper (tror det var en gang jeg jobba på utested, mye freaky folk der) for et par år siden. Jeg ble veldig glad i stoffet, da jeg på en måte var på topp, med uendelige, intense samtaler med den jeg er sammen med, meg selv, eller 100% konsentrert på en oppgave (som 6 timer med kabal-maraton med høylydt techno i bakgrunnen).

Dette holdt jeg på med nesten daglig i et par måneder før jeg ved sommerparaden 2006 presterte å ordne noe som angivelig skulle være pepper på skippergata. Jeg putta det i lomma, stakk tilbake til utestedet, snorta det i meg på dass, og gikk ut igjen. Det tok kanskje 10 minutter før jeg satt utafor utestedet og kasta opp. Veldig ubehagelig opplevelse i forhold til det jeg hadde opplevd før. Vanligvis ville det være en følelse av sult, mens nå var det sult OG intens kvalme. Må ha vært noe dritt i den posen...

Prøvde pepper (ordentlige saker denne gangen) et par ganger etter, men ble umiddelbart kvalm og kastet opp. Det satte på et vis skrekken i meg, og har ikke prøvd det flere ganger. Man kan vel, perplekst nok, si at narkisen på skippergata redda meg fra å bli skikkelig meth-junkie..

Det jeg vil fram til med dette er at de månedene med pepper tror jeg må være noen av de mest... triste jeg har hatt. Jeg ser ikke et eneste lyspunkt på den tiden når jeg titter tilbake, og savner det ikke det minste. Jeg er på et vis glad for at jeg har opplevd det. Det er en lekse jeg håper andre slipper å lære.

Pepper (altså, speed for de som ikke har skjønt det ennå), er ikke et stoff som engang er verdt å prøve. Første dagen derpå er helt forferdelig. High'en er middelmådig, man får en vanvittig høy puls, men stort sett er det ikke noe man blir bedre på. Man blir ikke flinkere til å snakke for seg, selv om det kan virke slik for en selv, snarere tvert imot, når man snakker med andre på pepper legges det fort merke til at noe er galt. Man blir ikke spesielt gladere heller, det er som med alle andre rusmidler, at ditt humør i utgangspunktet forsterkes...


ooook nå har jeg skrevet meg bort. ville bare si takk for innlegget og legge til en stemme som sier "ikke gjør det!!!!" til alle som måtte være nysgjerrige!

og lykke til med avvenninga... kanskje rehab hadde vært en idé? å komme seg gjennom de første 3 ukene helt uten dop er en god start for å gjenvinne livet...

Dette må være den beste posten jeg har lest på nFF på år og dag , fant den ikke faktisk før idag. Men utrolig bra gjort og ikke minst sterkt gjort av deg å slutte med pepper hellvette, fikk faktiskt en klump i halsen av det du skrev på side 2 hvordan livet ditt har utspeilt seg gjennom årene.

Men gratulerer igjen at du har hele tatt greid å sluttet med det For min del så kommer jeg aldri til å prøve dette stoffet igjen, aldri. For jeg fikk et skikkelig støkk i meg når jeg leste denne posten å innser nå hva dette stoffet egentlig gjør.

Edit: Beklager, leste ikke igjennom alle postene før nå. Da må jeg bare få si gratulerer for at du har klart å dra deg ut av det og blitt rusfri Lykke til videre med et rusfritt liv

eeedit: ups feil knapp :P

@Lady88:
Det med at man klarer alt man vil, gjelder også deg! Det må du for all del ikke glemme.

Du sier at du har mistet alt på denne kloden på grunn av amfetamin. Jeg vil si at det er bedre å være overvektig enn å være til den grad ødelagt av amf.